Den spanske politikeren og juristen Adolfo Suárez González er død 81 år gammel. Suárez var statsminister i Spania fra 1976 til 1981. Han spilte en sentral rolle i landets overgang til demokrati og regnes som en av forkjemperne for grunnloven av 1978. Adolfo Suárez døde søndag 23. mars etter lengre tids sykdom.

Suárez startet sin politiske karriere under Francisco Francos regime og var blant annet leder for den statlige radio- og fjernsynskanalen RTVE fra 1969 til 1973. Etter diktatorens død (1975) ble han i 1976 tildelt rollen som regjeringssjef av kong Juan Carlos I. Med sin fortid som medlem av falangistpartiet ble han sett på med skepsis av politikere fra både sentrum og venstresiden i politikken, og overrasket derfor mange da han la seg på en kompromissløs kurs mot frihet og demokrati. Han ledet reformarbeidet som gjorde politiske partier lovlige og ble i 1977 landets første folkevalgte statsminister (det første demokratiske valget i Spania siden 1936). Han ble senere gjenvalgt i 1979, men valgte å trekke seg i 1981 etter mistillit fra opposisjonen og generell politisk uro.

Suárez trakk seg fra det offentlige liv i 2003 som følge av Alzheimers sykdom. Helsetilstanden skal den siste tiden ha blitt betydelig svekket på grunn av sykdommen. Han ble lagt inn på sykehus med lungebetennelse fredag 21. mars og døde to dager senere.

Over 80 personer skal ha blitt skadet etter konfrontasjoner mellom politi og demonstranter i Madrid lørdag 22. mars. Opptøyene startet etter fredelige demonstrasjoner tidligere på dagen der tusenvis av mennesker protesterte mot regjeringens innsparinger og reformer. I følge tall fra politiet skal rundt 50.000 mennesker ha deltatt i demonstrasjonen. En styrke på 1.750 mann fra antiopprørspolitiet skal ha blitt satt til å kontrollere situasjonen. Et tyvetalls personer er arrestert.

Tusenvis av indignerte spanjoler fra forskjellige steder i landet nådde Madrid lørdag ettermiddag etter å ha gått i protestmarsj inn til hovedstaden med krav om en verdig levestandard. Under navnet La Marcha de la Dignidad (verdighetsmarsjen) ble det protestert mot regjeringens sparepolitikk og mot manglende tiltak som kan sikre folk jobb og bolig.

Det ble også protestert mot at folk er blitt gjeldsofre på grunn sviktende politisk styring, eiendomsspekulasjon og korrupsjon. Flere hundre tusen spanjoler er blitt gjeldsofre etter finanskrisen. Mange har ikke klart å betjene sine lån og har derfor måttet se hjemmene sine solgt på tvangsauksjon. Fremdeles blir folk kastet ut fordi de ikke klarer å betale husleie og avdrag på lån.

Protestmarsjen er et uttrykk for et generell misnøye med statsminister Mariano Rajoy og Partido Populars vektlegging av spare- og reformpolitikk, mens det mangeler tiltak som kan sikre at folk ikke havner på gaten. Regjeringen har redusert landets velferdsbudsjett med flere milliarder euro. Samtidig er nærmere seks millioner mennesker arbeidsledige, noe som tilsvarer ca. 26 prosent av den arbeidsføre befolkningen.

Regjeringen fikk nylig kritikk av både Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Sosiale og økonomiske forskjeller i Spania øker. Samtidig er ikke offentlige stønader godt nok orientert mot de som er hardest rammet etter krisen. Man ser en utvikling med stadig skjevere fordeling der forskjellene mellom de som har tilgang til velferdsgoder og de som ikke har det øker og der de fattigste faller utenfor ordningene. Spanias regjering er blitt bedt om å ta konsekvensene av utviklingen og endre kriteriene for stønadene slik at de som virkelig trenger hjelp fanges opp av systemet. OECD kom for få dager siden med en rapport der de mener det haster med nye tiltak.

Demonstrasjonen 22. mars skal ha foregått i fredelige former inntil utpå kvelden da det kom til konfrontasjonen mellom det som omtales som «radikale elementer» og antiopprørspoliti. Det er meldt om 88 skadde fra både politi og demonstranter og 24 personer skal ha blitt arrestert.

Den svært kontroversielle loven som gir private vaktselskaper i Spania økt politimyndighet er vedtatt i Kongressen. I praksis samtlige opposisjonspartier var imot forslaget. Loven ble vedtatt av regjeringspartiet Partido Popular med støtte fra Convergencia y Unión og trer i kraft to måneder etter offentliggjøring i Boletín Oficial del Estado.

Den nye loven om privat sikkerhet åpner for økt bruk av vektere til oppgaver som til nå har vært forbeholdt politiet. Loven er ment å avlaste politiet på en rekke områder blant annet i forbindelse med vakthold på offentlige steder, ved forskjellig typer arrangementer, fengsler og andre institusjoner. Vekteren får også en utvidet rett til å forfølge, anholde og ransake folk på åpen gate. Opposisjonen er redd for at man nå vil få en løsere kontroll med bruk av maktmidler og at sikkerhet generelt skal bli en salgsvare.

Les også: 

PPs nye «ordenslov» i strid med grunnloven

PP forsvarer lovforslaget med at man må utnytte potensialet som ligger i privat sikkerhet og viser til at Spania har rundt 1.800 registrerte vaktselskaper og totalt 80.000 vektere. I følge partiet vil man få en større følelse av «politi-tilstedeværelse» i gatene takket være at private vaktselskaper nå får utvidet sitt virkeområde og i større grad kan opptre som et slags «politi-light». Dog uten samme opplæring eller oversyn.

Opposisjonen frykter utviklingen og mener den vedtatte lovteksten er for generelt formulert, noe som åpner for uklare skiller mellom hva som skal være politiets oppgaver og hva vaktselskapene skal ha lov til å gjøre. Blant annet vil en rekke oppdrag være konsesjonsbaserte uten at det spesifiseres konkret hvor grensen skal gå for hva sikkerhetsselskapene kan bli satt til å gjøre. Opposisjonen mener den generelle ordlyden gjør at man risikere at vektere like godt kan bli gitt oppgaver i forbindelse med konferanser, møter og sportsarrangementer som å bli satt til å passe på demonstranter.

Det reageres også på den utvidete fullmakten vekterne nå vil få til å stanse folk på gaten, identifisere, ransake og anholde personer ved mistanke om kriminelle handlinger. Dette er politiets oppgaver som bør være underlagt statens direkte kontroll mener opposisjonen. I tillegg frykter man en utvikling der sikkerhet blir skjevt fordelt i samfunnet, et kommersielt produkt forbeholdt pengesterke aktører.

Avisen El País oppsummere hva man nå har i vente, med vaktselskaper som etter alt å dømme vil bli langt mer synlige i samfunnet. Den nye loven åpner også for at vektere i større grad kan tas i bruk til vakthold ved landets fengsler, ved asylmottak, i urbanisasjoner, næringsparker og industriområder. I følge lovteksten åpnes det for bruk av privat sikkerhet på steder som er til «felles bruk i avgrensede områder», noe opposisjon mener i praksis betyr en hvilken som helst gate eller offentlig plass.

Spania sender antiopprørspoliti til grensen ved den spanske enklaven Melilla i Marokko. Beslutningen kommer etter at flere hundre immigranter for noen dager siden tok seg over grensegjerdet og inn på spansk territorium. Spanske myndigheter regner med at over 40.000 personer venter på en sjanse til å komme seg over grensen.

Grensegjerdene ved spanske Melilla er seks meter høye, doble og forsterket med knivbladspiraler. Likevel klarer immigrantene å ta seg over, hovedsakelig unge menn fra land syd for Sahara som Mali, Senegal, Guinea og Kamerun – på søken etter jobb og inntekt i Spania og andre EU-land. Regjeringen har gitt uttrykk for at de føler seg handlingslammet. Politiet skal være instruert om ikke å bruke gummikuler etter at 15 immigranter 6. mars druknet under en skyteepisode ved den andre spanske enklaven Ceuta.

Marokkansk politi og grensevakter stopper mange av de som prøver å ta seg inn i Spania, men når rundt ett tusen immigranter bestemmer seg for å storme grensen samtidig, slik tilfellet var tirsdag 18. mars, er det lite politiet kan gjøre. Nærmere 500 personer klarte å komme seg over gjerdene i det som er den største enkeltstående passeringen så langt. Det forrige store inntoget i Melilla skal ha vært i 2005 da 350 personer kom seg over gjerdene. Som følge av situasjonen sender regjeringen nå forsterkninger til grensen i form av antiopprørspoliti og politi fra Guardia Civil, til sammen 120 personer.

Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) har flere ganger bedt EU-kommisjonen om hjelp til å håndtere problemene. Det samme har Italia som hvert år mottar tusenvis av båtflyktninger fra Nord-Afrika. Den spanske innenriksministeren skal om få dager holde møte med marokkanske myndigheter i Tánger for å snakke om grensekontrollen. Mye av problematikken handler om hva som skjer etter at immigrantene har tatt seg over på spansk side.

Internasjonale konvensjoner og lover som Spania er bundet av tilsier at hver immigrant som har tatt seg inn i landet får status som asylsøker med krav på individuell behandling før en eventuell utvisning. Spania skal imidlertid ha hatt en tendens til å returnere immigrantene i puljer umiddelbart etter ankomst. Regjeringen argumenterer med at dette ikke handler om returnering men om ordinær grensekontroll der immigrantene stoppes og avvises på grensen. Innenriksminister Fernández Díaz vil under møtet i Tánger be marokkanske myndigheter om aksept for en slik praksis.

Ønsket om å returnere folk umiddelbart har sammenheng med begrensningene ved mottaket på grensen. Mange trenger imidlertid hjelp og assistanse etter ankomst. Blant annet har flere av de som kommer seg over til Spania store kuttskader etter møtet med de voldsomme grensegjerdene. I følge avisen El Pais har antallet skadde den siste tiden vært så høyt at Røde Kors har sett seg nødt til å sette opp et eget sykehustelt på stedet.

Enkelte immigranter skal i forbindelse med grensepasseringen også har opptrådt voldelig og kastet stein mot grensevaktene. Det skal ikke være meldt om skader hos Guardia Civil, men blant de marokkanske grensevaktene skal flere være truffet av gjenstander. Mange av immigrantene som kom seg inn i Spania 18. mars er sendt videre til Den iberiske halvøy fordi kapasiteten ved mottaket i Melilla er sprengt. Mottaket har angivelig over 1.500 personer innlosjert, mens begrensningen er på 480.

Presset ved de spanske landegrensene i Afrika har økt det siste året. Bare ved grensen til Melilla skal mer enn 1.600 personer hittil i år ha kommet seg over gjerdene. Det er allerede mer enn i hele fjor da tallet var på 1074. Spanske myndigheter regner med at et sted mellom 40.000 og 50.000 immigranter oppholder seg i Marokko med det for øye å ta seg over til spansk territorium enten via Ceuta eller Melilla. Onsdag 26. mars vil den spanske innenriksministeren diskutere situasjonen med marokkanske myndigheter. Dagen etter møtes regjeringene fra de to autonome byene.

Uvanlig tykk tåke har de siste dagene lagt seg mange steder langs kysten av Costa Blanca. Steder som Torrevieja i syd og Altea, Benidorm, Villajoyosa og Finestrat i nord har fått oppleve fenomenet. 

Tåken som har skapt forundring mange steder er lokal og skyldes angivelig møtet mellom varm luft og den ennå relativt kalde vannoverflaten i Middelhavet. En meteorolog fra universitet i Alicante forklarer til avisen La Marina Plaza at når den varme og fuktige luften møter det kalde havet avkjøles den slik at det dannes tåke, såkalt adveksjonståke. I følge ekspertene vil fenomenet kunne gjenta seg i dagene frem til helgen 22. og 23. mars.

De 10 prosent rikeste i Spania har knapt nok merket nedgangstidene på økonomien. Det viser en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Organisasjonen advarer om økte forskjeller og mener landets velferdsordninger ikke fanger opp de som har størst behov for hjelp.

Det internasjonale pengefondet (IMF) kom for få dager siden med en rapport som viste at de økonomiske forskjellene de siste årene har økt mer i Spania enn i noe annet land i EU. Rapporten følges nå opp av OECD som advarer landet om store inntektsforskjeller og et sviktende offentlig velferdsapparat.

OECD-rapporten er nedslående, skriver avisen El País. De 10 prosent rikeste har opplevd en reduksjon i inntekten på skarve 1 prosent per år i årene 2007 til 2010, mens de 10 prosent fattigste i samme periode har fått en årlig inntektsreduksjon på hele 14 prosent. Det betyr at mange husstander i løpet av to, tre år har mistet over en tredjedel av inntekten. Videre er gjennomsnittsinntekten for de 10 prosent rikeste 13 ganger høyere en gjennomsnittet for de 10 prosent fattigste. I tillegg mener OECD at Spanias velferdsordninger ikke er god nok til å fange opp de som virkelig trenger hjelp.

Offentlige stønader er ikke orientert mot de som er hardest rammet av krisen heter det i rapporten. Samtidig får familier med relativt god økonomi støtte, en andel som er høyere enn i de fleste andre land i EU. Dermed får man en skjev fordeling, der forskjellene mellom de som har tilgang til velferdsgoder og de som ikke har det øker og der de fattigste faller utenfor ordningene.

Spanias regjeringen blir nå bedt om å ta konsekvensene av utviklingen og endre kriteriene for stønadene slik at de som virkelig trenger hjelp fanges opp av systemet. Oppfordringen fra OECD er svært tydelig. Organisasjonen mener det haster og ber regjeringen om ikke å vente med tiltakene.

Ekstrastønader til langtidsledige og til familier der inntektene er lavest må komme på plass umiddelbart. I følge organisasjonen holder det ikke bare med lovendringer. Man må øke budsjettene og sette det administrative apparatet i sving slik at de som virkelig trenger hjelpen får den nå. Fra tidligere vet man at de gruppene som er mest utsatt for fattigdom blant annet er innvandrere, familier med arbeidsledige, alenemødre og barn generelt.