Lørdag 9. august ble det for fjerde år på rad arrangert tyrefekting i byen Gandia rett nord for Costa Blanca. Arrangementet som ble gjeninnført av ordføreren Arturo Torró fra Partido Popular i 2011 ble som vanlig møtt med store protester. Grunnet dårlig billettsalg må tyrefektingen hvert år subsidieres av kommunen, penger mange mener burde vært brukt til andre formål. Representanter for den lokale dyrebeskyttelsen og innbyggere i byen gikk samme dag i demonstrasjon mot arrangementet der flere hundre mennesker hadde stilt opp.

Da ordføreren i Gandia, Arturo Torró (PP), gjeninnførte tyrefekting i Ganida i 2011 hadde det gått hele 25 år uten et slikt arrangement i distriktet Safor. Begrunnelsen for å gjeninnføre den omstridte tradisjonen skal ha vært å bringe mer turisme til byen. Kommunen har ingen egen arena men en mobil konstruksjon med tribuner settes hvert år opp ved havnen i byen. Tross store protester fra innbyggerne har PPs kommuneledelse valgt å fortsette med arrangementet.

Det første året skal man ha solgt svært få billetter, noe som førte til at man etter hvert åpnet dørene og slapp inn folk gratis for å fylle tribunene. På grunn av de sviktende billettinntektene har kommunen vært nødt til å subsidiere arrangementet. Dette skaper stor frustrasjon hos mange av innbyggerne i Gandia som vil at man heller skal bruke skattepengene til andre formål.

De siste tre årene har organisasjonen for dyrebeskyttelse og miljø i Safor (Sociedad Protectora de Animales y Medio Ambiente) arrangert demonstrasjoner mot tyrefektingen med en egen Facebook-side, S.P.A.M.A. Safor.

Rundt fem hundre innbyggere fra distriktet stilte lørdag 9. august opp i protest mot arrangementet. En representant for organisasjonen SPAMA sier til avisen El País at det føles som en skam å tilhøre en nasjon som fremdeles tillater at dyr drepes for underholdning. Det påpekes at kommunens budsjett kuttes på flere områder. Samtidig finner PP hvert år penger til tyrefektingen. I følge organisasjonen er det drept rundt tretti okser siden arrangementet ble gjeninnført i 2011.

De første seks meterne fra havet skal ikke okkuperes av solsengutleie men være fri for alle. Det er i hvert fall regelen i den spanske kystloven av 1988. Hvorvidt loven også gjelder for privatpersoner som legger ned håndklær og setter opp parasoller er et annet spørsmål. Nylig måtte politiet tilkalles for å løse en konflikt på stranden i Benidorm.

Langs strendene på Costa Blanca er det ikke uvanlig å se parasoller og stoler som er satt opp allerede klokken syv om morgenen. Strategien er kjent og brukes av folk som vil sikre seg de beste plassene før andre badegjester strømmer til. Det var imidlertid ikke dette som nylig skapte problemer i Benidorm, men spørsmålet om folk i det hele tatt skal ha lov til «å slå seg til» i vannkanten.

I den spanske kystloven (Ley de Costas av 1988) heter det at de første 100 meterne i strandsonen skal være frie for bygg og installasjoner. Unntak gjøres for strandbarer og mindre serveringssteder som settes opp i sommersesongen. I tillegg skal et belte på seks meter inn fra havet være «permanent» åpent slik at folk fritt kan ferdes der og badevakter og redningspersonell kan komme til.

Dersom loven tolkes strengt betyr det at folk skal ha rett til å ferdes der og gå dit for å bade, men ikke oppholde seg der over tid. Det kan imidlertid oppstå tvil om hvordan regelen skal forståes.

I følge avisen Información skal situasjonen i Benidorm ha oppstått etter at ett av strendenes utleiefirmaer hadde besluttet å trekke solsengene tilbake og respektere regelen om fri ferdsel de første seks meterne av stranden.

Når solsengene ble trukket tilbake åpnet det seg en stripe sand som ikke før hadde vært der og som andre raskt benyttet seg av til å legge ut håndklær og sette opp parasoller. Det likte angivelig ikke kundene som hadde leid solsenger på første rad og som plutselig fikk folk rett foran seg på stranden. De som benyttet seg av den frie plassen nektet imidlertid å flytte seg, noe som førte til at enkelte utleiekunder ikke ville betale for sengene sine. Utleiefirmaet ønsket ikke å blande seg inn striden, men var likevel opptatt av å få betalt for sengene og tilkalte derfor politiet.

Costa Blanca og provinsen Alicante er grunnet lite nedbør blitt ett av de tørreste områdene i verden. I følge en studie ved Universitetet i Alicante finnes det ingen andre bebodde steder på kloden som de siste tolv månedene har hatt mindre nedbør. Folk som bor og er på ferie i provinsen har nærmest vært garantert sol og varme. Samtidig skaper tørken problemer for bøndene i området og øker faren for skogbrann.

I følge målinger gjort ved klimainstituttet ved Universitetet i Alicante finnes det ingen bebodd plass i verden som det siste året har hatt mindre regn enn Alicante-provinsen. De siste tolv månedene har det kun falt 104 millimeter nedbør, 30 prosent mindre enn vanlig og angivelig mindre enn savannebeltet Sahel i Sahara. Tørken gjør i følge klimainstituttet at provinsen nå har de samme karakteristikkene som et ørkenlandskap. Bare i ørkenen mellom Chile og Peru har det regnet mindre, men dette er i motsetning til Alicante og Costa Blanca et sted der det ikke bor mennesker.

Forbruket av vann i byene er foreløpig ikke berørt av tørken grunnet store vannlagre. I enkelte kommuner, som i deler av Altea, har man imidlertid vært nødt til å ta i bruk alternative vannkilder. Verre er det for bøndene som nå må ty til ekstraordinære tiltak for å redde avlingene.

De hardest rammede områdene ligger i følge avisen El País i provinsen Alicante og sydlige deler av Valencia-provinsen rett nord for Costa Blanca. I jordbruk som er basert på naturlig vanning i form av nedbør har avlingene allerede gått tapt mange steder. Men for hovedtyngden av dyrket mark er det ekstra vanning som nå skal redde innhøstingen. Dette gjelder for Alicante, men også for provinsene Valencia og Castellón. Syd i Valencia ble det nylig bestemt at man skulle ta i bruk vannreservene fra elven Júcar.

I følge spansk meteorologisk institutt (Aemet) er våren 2014 den tørreste på 20 år. Foruten problemene i jordbruket, skaper dette også stor skogbrannfare. I juni økte regionale myndigheter i Valencia beredskapsnivået mot skogbrann nord på Costa Blanca og innførte forbud mot all bruk av åpen ild.

Les også:

Ekstrem skogbrannfare på Costa Blanca

Tyr til vannreservene grunnet tørke

Foto: Playa de la Coveta Fumá i El Campello, et av stedene på Costa Blanca med minst nedbør i år.

Den verdenskjente valensianske arkitekten Santiago Calatrava er tiltalt for korrupsjon av en domstol i Castellón. Saken gjelder et oppdrag der Calatrava skal ha fakturert 2,7 millioner euro for et konferansesenter som aldri ble bygget. Allerede i 2011 ba partiet Izquierda Unida i Castellón statsadvokaten om å etterforske saken. Partiet mente tildelingen av oppdraget skjedde utenom vanlige prosedyrer og kun var mulig på grunn av arkitektens private forbindelser til lokale PP-politikere.

Santiago Calatrava er en kritikerrost arkitekt som har vunnet priser i en rekke land, men som samtidig har fått kritikk for sin tendens til å forårsake millionsprekk i budsjettene og for ikke å overholde tidsfrister. Saken i Castellón er bare en av flere der arkitekten står konfrontert med store erstatningskrav.

I 2013 gikk blant annet regionsmyndighetene i Valencia til sak mot Calatrava fordi det kjente bygget hans Palau de les Arts Reina Sofía i Kunst- og vitenskapsbyen (Ciudad de las Artes y las Ciencias) var i ferd med å gå i oppløsning utvendig. Calatrava er fra før dømt til å betale erstatning på 3 millioner euro for feil på kongressenteret i Oviedo i Asturias (Palacio de Congresos de Oviedo).

I tillegg har den kjente arkitekten en rekke saker gående mot seg i utlandet, blant annet i New York der arkitektens World Trade Center Transport Hub er forventet å stå ferdig først i 2015, seks år etter planen til en pris på 4 milliarder dollar, det dobbelte av budsjettet. Calatrava er kalt inn til retten i Castellón 2. september.

Foto: Palau de les Arts Reina Sofía i Valencia og arkitekten Santiago Calatrava

Så langt denne sommeren har 16 personer omkommet i drukningsulykker ved strender og bassenger på Costa Blanca. Den siste ulykken skjedde søndag 3. august da en tre år gammel gutt omkom i et privat svømmebasseng i Altea. Den tragiske hendelsen har gjenåpnet debatten om kontroll ved bassengene. Organisasjonen for livredning i regionen Comunidad Valenciana, Federación de Salvamento y Socorrismo (FSSCV), skal tidligere ha advart om at oppsynet mange steder er for dårlig.

Dagens lovverk tilsier at badevakter er påkrevet dersom svømmebassenget er til felles bruk og er større enn 200 kvadratmeter. Organisasjonen FSSCV mener imidlertid at også mindre bassenger bør ha fast oppsyn, også når det gjelder private boligområder og urbanisasjoner. I følge avisen Información har organisasjonen tidligere advart mot mangelen på kontroll og det de mener er en manglende bevissthet rundt farene involvert med bading både i bassenger og i havet.

Ulykken 3. august skal ha skjedd i urbanisasjonen Sierra de Altea i Altea kommune der en fransk familie var på ferie. Etter det man vet skal den tre år gamle gutten ha vært alene ved bassenget da han falt uti.

Til sammen 16 personer har denne sommeren omkommet ved strender og badebassenger på Costa Blanca (Alicante-provinsen). Halvparten av ulykkene har skjedd i Marina Baixa-distriktet der Altea er en av 18 kommuner, den største andelen drukningsulykker i provinsen.

Tilbudet om ekspressbuss fra Benidorm og Torrevieja til AVE-toget til Madrid blir endelig en realitet. Fra og med fredag 8. august skal busser gå i skytteltrafikk fra de to byene og inn til togstasjonen i Villena. Derfra fraktes reisende videre til Madrid med den nye høyhastighetstoget, en reise som til sammen er beregnet til rundt tre timer. Tilbudet er ment å gi garanterte rutetider, faste priser og kun én billett for hele reisen. Bussene vil i første omgang gå frem til oktober.

Busselskapet Alsa og jernbaneselskapet Renfe har blitt enige om et samarbeid som gir direkte forbindelse mellom Torrevieja og Benidorm og den spanske hovedstaden. Ønsker man for eksempel å reise fra Torrevieja til Madrid kan man fra og med 8. august kjøpe hele reisen på Renfes nettsider. Turen går med buss til Villena der høyhastighetstoget AVE tar en videre til Madrid. Reisen fra Villena til Madrid skal gå på rundt to timer. Sammen med bussturen og overgangen til toget innebærer det en reisetid fra Torrevieja til Madrid på rundt tre timer.

Hurtigtogforbindelsen mellom Alicante og Madrid åpnet i juni i fjor og inngår i det nye rutenettet for høyhastighetstog i Spania, Alta Velocidad Española (AVE). Villena er første stopp etter Alicante. Toget stopper også i Albacete og Cuenca før Madrid. Egentlig ønsket både Torrevieja og Benidorm at bussforbindelsen skulle gå til AVE-stasjonen i Alicante som ligger nærmere. Alicante kommune har imidlertid så langt nektet andre kommuner tilgang til stasjonen.

Les: Vil ha toget for seg selv

Striden om bussforbindelsen til AVE-toget i Alicante har pågått i over ett år. Allerede før den populære togforbindelsen til Madrid ble åpnet ønsket Benidorm å forhandle om en avtale. En representant for kommunen sier til avisen Información at de ikke har gitt opp å få innpass ved stasjonen i Alicante, men at de samtidig er fornøyd med avtalen med Villena.

Avtalen mellom Renfe og Alsa innebærer at reisende fra Benidorm og Torrevieja kun trenger ett reisedokument på turen. Tilbudet vil i første omgang gjelde for resten av sommersesongen – frem til 8. oktober. De to selskapene har fra før blitt enige om liknende løsninger i flere andre byer, blant annet i Xàbia og Denia rett nord for Costa Blanca.

Alicante-provinsen med Costa Blanca er mest populær blant utenlandske kjøpere i Spania. Det skirver avisen Información. Selv ikke Solkysten lenger syd kan vise til like høye salgstall så langt i år. I løpet av årets seks første måneder skal 40 prosent av alle salg av hus og leiligheter til utlendinger ha skjedd i Alicante-provinsen, det dobbelte av naboprovinsen Malaga. Også i fjor havnet Alicante og Costa Blanca på salgstoppen. Nærmere 900.000 utlendinger står i dag registrert med boligadresse i Comunidad Valenciana (empadronamiento) der Alicante er en av tre provinser.

Foto: Utsikt over Xàbia nord på Costa Blanca