Alicante kommune nekter andre byer på Costa Blanca tilgang til høyhastighetstoget (AVE). Allerede før den populære togforbindelsen til Madrid ble åpnet i juni i fjor ønsket Benidorm å forhandle om en bussterminal ved den nye stasjonen. Forslaget ble avvist angivelig fordi Alicante ønsket å beskytte lokale transportinteresser, blant annet byens drosjenæring. Heller ikke Torrevieja eller Santa Pola får adgang til stasjonen.

Nye undersøkelser viser at hele 60 prosent av alle som kommer til Alicante med AVE-toget skal videre til andre kommuner. I dag må passasjerene trille koffertene fra terminalen og videre til trikken (TRAM) eller til Alicantes egen bussterminal. Det oppleves som tungvint og gjør at AVE-tilbudet blir mindre attraktivt enn det kunne ha vært. Alternativet er å sette seg inn i en av byens drosjer som venter rett utenfor terminalen.

Hotellbransjens organisasjon på Costa Blanca (Hosbec) mener situasjonen er uholdbar og påpeker at kommunene nordover langs kysten alene har flere reisende enn mange av provinsene som i dag er utstyrt med AVE-forbindelse. Bransjen håpet i sin tid på å få høyhastighetstoget helt opp til Benidorm-distriktet, men måtte ta til takke med stasjonen i Alicante. Å få etablert en bussterminal ved toget slik at busser kan gå i skytteltrafikk ut til de forskjellige kommunene er nå et minstekrav, mener organisasjonen.

Lederen for Hosbec, Antonio Mayor, sier i et intervju med avisen Información at det er beklagelig at man ikke er kommet til enighet om bedre løsninger. Organisasjonen ønsker et transportsamarbeid der overgangen fra tog til buss skjer uten opphold ved stasjonen og der kundene kjøper kun én billett med endelig destinasjon, av typen Madrid-Benidorm og Madrid-Torrevieja. 

I følge Mayor er det Alicantes ordfører, Sonia Castedo (PP), som sitter med hovedansvaret i saken og som skaper problemene. Mayor hevder overfor lokalavisen at Alicante-ordføreren ikke har vært villig til å samarbeide og komme frem til løsninger. Han er uenig i argumentet om at det vil bli plassmangel og for mye trafikk rundt stasjonen og mener bussene greit kan komme til i området der taxiene står i dag. Det er jo heller ikke snakk om tusen busser hvert femte minutt, sier Hosbec-lederen til avisen og kritiserer ordfører Castedo for manglende vilje til å inngå avtaler.

Alicante kommune holder imidlertid fast på sitt og mener andre kommuner får nøye seg med en midlertidig bussterminal, et sted som i følge dem ligger nære nok stasjonen. Kommunen begrunner sin beslutning med at busser i skytteltrafikk helt inn til AVE-terminalen blir en for stor belastning på trafikken til at det er forsvarlig.

Da Benidorm kommune for ca. et år siden la frem ønsket om bussforbindelse, var det imidlertid Alicante-drosjene som protesterte høyest. Argumentet var da at busser i skytteltrafikk til Benidorm direkte fra togstasjonen i Alicante ville gå utover etterspørselen etter både drosjer og Alicantes egne busser.

Mens diskusjonen fortsetter øker behovet for en løsning for passasjerene som skal videre fra Alicante. Både Benidorm og Torrevieja vurderer nå muligheten for at ekspressbussene i stedet kan gå til den nye AVE-stasjonen i Villena, stasjonen før Alicante. En slik løsning har vært ønsket velkommen av Villena kommune.

Hurtigtogforbindelsen mellom Alicante og Madrid åpnet i juni i fjor og inngår i det nye rutenettet for høyhastighetstog i Spania, Alta Velocidad Española (AVE). Fra Madrid stopper toget i Cuenca, Albacete og Villena før Alicante.

Spanjoler er blant de hissigste bilistene i Europa. Det er i hvert fall konklusjonen i en spørreundersøkelse om trafikkvaner foretatt på vegne av det franske veiselskapet Vinci Autoroutes. I undersøkelsen som er gjennomført i syv europeiske land er andelen som innrømmer tuting og kjefting klart høyest blant spanjolene. På en annen side har samtlige bilister en høy oppfatning av egne ferdigheter i trafikken.

Hele 63 prosent av de spanske bilistene innrømmer at de «står på hornet» dersom de mener de har rett i trafikken, mens gjennomsnittet er på 47 prosent. I tillegg svarer 59 prosent av de spurte at de kommer med fornærmelser mot andre bilister. Her er gjennomsnittet 56 prosent.

Mer likt fordelt blant de syv landene (Frankrike, Tyskland, Belgia, Storbritannia, Italia, Sverige og Spania) er folks oppfatning av egne ferdigheter i trafikken. Hele 97 prosent av alle i undersøkelsen snakker positivt om sin egen kjøring, mens gjennomsnittskarakteren de gir seg selv er på mellom 7 og 8 der 10 er best.

Når det gjelder trafikksikkerheten på veiene, der EU har satt seg som mål å halvere antall dødsulykker innen 2020, svarer 61 prosent at de er overbevist om at det er mulig å få ned dødeligheten på veiene i sitt land.

Med sine 78 prosent er Spania her blant de mest optimistiske. Antall dødsfall på spanske veier har gått ned de siste ti årene. I fjor var tallet 1.128 personer, det laveste siden 1960 da statistikken begynte.

I følge avisen El Mundo ble det også spurt om sammenhengen mellom dødsulykker og bruk av alkohol og andre rusmidler. Her svarte 64 prosent av de spanske bilistene at de trodde promillekjøring og rus var hovedårsaken til de fleste dødsulykkene, foran uoppmerksomhet og for høy hastighet. Gjennomsnittet for alle landene var til sammenlikning på 60 prosent.

Popstjernen Shakira og fotballspilleren Gerard Piqué fra Barcelona er Spanias kjendispar nummer én. Det har sin pris skriver avisen El Mundo. På sin nye plate synger den colombianske sangerinnen en sang på språket katalansk, noe som har fått flere «spanske» spanjoler til å surne. Catalonia har planlagt folkeavstemning om uavhengighet i november 2014, en avgjørelse som nylig ble kjent ugyldig av den spanske forfatningsdomstolen. Sangen hun synger heter Boig per tu (Gal etter deg) fra det katalanske bandet Sau og er en av de mest populære sangene blant yngre generasjoner i Catalonia.

Ledelsen i Partido Popular i Valencia ønsker å kvitte seg med korrupsjonstiltalte kandidater før partiet stiller til valg i 2015. De siste årene har minst ti av PPs folkevalgte ved regionsparlamentet stått tiltalt i en eller flere korrupsjonssaker. Flere har valgt å trekke seg men seks representanter er fremdeles igjen.

Problemet med korrupsjon gjelder ikke bare PPs sjanser ved neste års regions- og kommunevalg. Når politikerne bruker tid og ressurser på å forsvare seg i straffesaker istedenfor å drive med politikk, går det også utover administrasjonene i kommunene de leder. Regionspresident Alberto Fabra annonserte nulltoleranse for korrupsjon da han tok over som regionsleder for partiet i 2011. Utsagnet har så langt blitt hengende ved ham som et tomt løfte. De siste månedene har imidlertid ledelsen økt presset.

Da Gürtel-tiltalte Milagrosa Martínez omsider måtte trekke seg torsdag 20. mars skal mange ha pustet lett ut. Martínez som også er ordfører i Novelda står tiltalt for korrupsjon fra tiden da hun hadde ansvaret for turisme i Valencia-regionen. Det samme gjør hennes etterfølger Angelica Such (PP) som trakk seg i februar.

Rettsaken mot de to som starter i slutten av mars handler om hvordan en anbudskonkurranse i 2005 ble manipulert slik at oppdraget om å promotere Valencia som reisemål ved den årlige turistmessen i Madrid (FITUR) i 2005 kunne gå til Gürtel-nettverkets firma Orange Market. Avtalen ble opprettholdt i fire år fra 2005 til 2009 og skal ha gitt det korrupte nettverket inntekter på rundt 5 millioner euro.

Da de to politikerne trakk seg skal antallet korrupsjonstiltalte PP-representanter i regionsparlamentet ha gått ned til seks personer. En av de som nå sitter igjen og som konsekvent har nektet for alt hun er beskyldt for er ordføreren i Alicante, Sonia Castedo. Castedo er mistenkt for å ha lekket informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i Alicante til entreprenør Enrique Ortíz, en forretningsmann som selv er involvert i en rekke korrupsjonssaker. Mens mange av partiets representanter åpent er blitt bedt om å trekke seg, er Castedo så langt blitt skånet – angivelig fordi hun for tiden er gravid. Regionsleder Alberto Fabra brukte i hvert fall dette som argument da han tidligere i år skulle forsvare hvorfor hun fremdeles opptok en plass i parlamentet.

Alberto Fabra er på mange måter blitt sett på som mannen som skulle rydde opp i PPs korrupsjonsproblemer i Valencia. Den tidligere ordføreren fra Castellón tok over vervet som regionspresident i 2011 da hans forgjenger Francisco Camps (PP) måtte trekke seg på grunn av korrupsjonsanklager. Siden det har en rekke av partiets representanter i Valencia-parlamentet havnet på tiltalebenken for korrupsjon, og Fabra har fått slite med å holde løftet om opprydning i egne rekker. I tillegg til de mange korrupsjonstiltalte politikerne i partiet, leder han en regionsadministrasjon der et tjuetalls ledere og ansatte også er involvert i forskjellige korrupsjonssaker.

Den største av disse sakene gjelder det såkalte Gürtel-nettverket som i en årrekke hadde ansvaret for alle Partido Populars møter og arrangementer i Valencia-regionen. De forskjellige firmaene i nettverket ble sikret kontrakter og oppdrag med PPs regionsregjering da Camps var president og ledere innen offentlig administrasjon. Deler av inntektene fra disse kontraktene skal ha blitt brukt til å betale for arrangementene til PP i bytte mot saftige honorarer til nettverkets frontfigurer.

(Foto: Fra venstre Esteban González Pons, Alberto Fabra, Francisco Camps og Carlos Fabra, september 2011, Wikimedia Commons)

Partido Popular har bestemt at landets hovedflyplass skal bytte navn til Aeropuerto Adolfo Suárez Madrid-Barajas. Adolfo Suárez var statsminister i Spania fra 1976 til 1981 og spilte en viktig rolle i landets overgang til demokrati. På tross av sin fortid som medlem av Francos gamle parti er han i dag høyt ansett av de fleste spanjoler. Suárez døde søndag 23. mars etter lengre tids sykdom.

Det skal være den andre offisielle oppkallingen av en flyplass i Spania. I 2006 fikk flyplassen Granada-Jaén i Andalucia navnet Federico García Lorca etter den kjente poeten som ble drept av fascistene i 1936. I tillegg har man flyplassene Pablo Ruiz Picasso Málaga og La Reina Sofía Tenerife Sur, men disse er ikke offisielt oppkalt skriver avisen El País.

De fleste spanjoler ser på Adolfo Suárez som en viktig politiker som kjempet for frihet og demokrati i årene etter Francos død, men ikke alle holder ham like høyt som regjeringspartiet Partido Popular. Nylig avdøde Suárez gjorde karriere under det gamle regimet og har en forhistorie som medlem av diktator Francisco Francos politiske parti Falange Española, fascistenes parti under borgerkrigen.

PP skal allerede i 2009 ha ønsket å gi flyplassen navnet etter den kjente politikeren, men partiet var da i opposisjon og fikk ikke gjennomslag for endringen. Nå er navnebyttet vedtatt og vil koste et sted mellom 500.000 og 1 million euro.

I 2013 hadde Aeropuerto de Madrid-Barajas 39,7 millioner reisende, noe som gjør flyplassen til den fjerde største i Europa. Anlegget har båret stedsnavnet Barajas siden det stod ferdig til bruk i 1931.

Nesten ti år etter at Spania fikk en egen lov mot kjønnsrelatert vold er voldsstatistikken omtrent på samme nivå som før. De siste ti årene har over 650 kvinner blitt drept av partneren eller ekspartneren sin. Hittil i år har 17 kvinner lidd samme skjebne, det høyeste tallet siden 2008. Interesseorganisasjoner og andre som jobber med kvinner som er utsatt for vold advarer nå mot utviklingen.

Antallet kvinner som hvert år blir drept av partneren eller ekspartneren har vært på samme nivå siden 2004. Selv om antallet varierer noe fra år til år er tendensen klar, 71 kvinner i 2004, 76 i 2008 og 73 i 2010 vitner om en dyster statistikk. De siste årene har antallet sunket noe og var på 54 i fjor. At 17 kvinner er drept så langt i år anses imidlertid som urovekkende, et antall som er det høyeste for mars måned siden 2008. Alt i alt er 658 kvinner blitt drept av mannen de siste ti årene.

Økonomiske nedgangstider har gjort situasjonen verre for mange kvinner mener ekspertene. Ikke bare fordi mange kvinner er økonomisk avhengige og av den grunn ikke kommer seg ut av forholdet, men også fordi det finnes mindre ressurser til organisasjonene som hjelper kvinner. I følge avisen El País har regjeringen de siste tre årene i praksis kuttet budsjettene med hele 30 prosent. I tillegg har regionene fått mindre penger, noe som skal ha ført til en reduksjon i antall plasser på kvinnemottakene og spesielle programmer med juridisk hjelp og oppfølging av psykolog har fått mindre penger.

I følge ekspertene har innsparingene gjort at hjelpeapparatet svikter og skaper en følelse av avmakt og mistro til systemet blant kvinner. Mange opplever at det ikke nytter å ta kontakt. Blant annet skal antallet anmeldelser for vold de siste årene ha gått ned med 9 prosent. Utviklingen skyldes ikke at det forekommer mindre vold enn før, men at antallet kvinner som velger å si fra om problemene har gått ned.

En undersøkelse foretatt blant landene i Europa gir støtte til denne teorien. Hele 22 prosent av alle spanjoler svarer ja på at de en eller flere ganger har opplevde kjønnsrelatert vold eller vold i hjemmet. Til sammenlikning er antallet kvinner som årlig anmelder vold i Spania på rundt 130.000 personer, en brøkdel av andelen i undersøkelsen.

I tillegg til ønsket om å kunne gjøre noe med underrapporteringen og mangelen på ressurser til organisasjonene, jobbes det for en mer målrettet satsing på å synliggjøre problemet og tydeliggjøre at vold mot kvinner ikke kan aksepteres. Dersom man skal få til forbedringer er man i følge ekspertene avhengig av en sterk og entydig fordømmelse av volden. En viktig del av dette arbeidet handler om å spre kunnskap om problemet. For eksempel ser man at andelen er for lav av spanjoler som vet at landet har en egen lov mot kjønnsrelatert vold. Mange kjenner ikke til arbeidet som gjøres på dette området og at det for eksempel finnes en gratislinje (016) til hjelp for voldsofre. På grunn av de siste tre årene med budsjettkutt er det blitt mindre penger til holdningskampanjer. Departementet for sosiale tjenester, helse og likestilling forsøker nå å kartlegge hvilke virkemidler som er mest effektive med tanke på å iverksette nye tiltak.