Home Blog Page 623

Ignorerer rødt flagg og badeforbud

Rødt flagg på badestranden i Spania betyr «forbud mot å bade». Likevel er det mange som fristes til å legge på svøm. Nylig måtte 11 personer reddes fra farlige situasjoner ved Playa del Postiguet i Alicante. Samtlige skal ha trosset det røde flagget og måtte senere hentes opp av vannet av redningstjenesten. Alicante kommune vurder nå å innføre bot på 1.500 euro til de som ikke respekterer forbudet.

Sterk vind fra øst skal torsdag 14. august ha skapt store bølger ved Playa del Postiguet i Alicante. Kraftige strømninger i vannet førte til at badevakttjenesten så seg nødt til å innføre forbud mot å bade på et begrenset område. Resten av stranden hadde forsiktighets-varselet gult flagg, en anbefaling som ble opprettholdt hele dagen.

I følge avisen Información skal badegjestene som ble reddet opp av vannet ha blitt trukket mot et steinete område ved land. En badevakt ved stranden sier til avisen at strømningene som forekommer i vannet under slike forhold kan sammenliknes med en «stri elv», en effekt som gjerne oppstår når større bølger når land og vannet trekkes ut mot havet igjen.

Tre badevakter skal ha jobbet kontinuerlig med å holde oversikt. En person satt i vakttårnet på land, en var i vannet og og en sirkulerte områdene lenger ut i havet på vannscooter. I tillegg til den generelt utfordrende situasjonen, skal en rekke mennesker ha trosset badeforbudet som gjaldt for den ene delen av stranden. Alicante kommune har sett seg lei på at reglene ved stranden ikke respekteres og vurderer nå å innføre bot på 1.500 euro for folk som trosser badeforbudet.


Fargekodene på strendene i Spania

Fargekodene som gjelder ved strendene i Spania er grønt, gult og rødt. Grønt flagg betyr at det er lov til å bade og at forholdene er gode for svømming og snorkling. Havet er da rolig, kvaliteten på vannet er bra og det er ikke observert andre farer.

Gult flagg betyr at bading fremdeles er tillatt, men at man anbefaler folk å være spesielt forsiktige. Det gule flagget brukes når det forekommer bølger som er over 1,5 meter høye og gjør det utfordrende å svømme, når det er middels sterke strømninger, når det lyner og tordner eller er andre værforhold som gjør det vanskelig for badevaktene å ha oversikt. Gult flagg brukes også i tilfeller der vannet er uklart, når sanden er i dårlig forfatning, når det er observert brennmaneter eller andre farer i vannet, eller når andre forhold tilsier spesiell forsiktighet ved bading.

Rødt flagg betyr at det er forbudt å bade. Det gjelder all aktivitet i vannet enten det handler om svømming, snorkling eller annen adspredelse. Det røde flagget kommer opp når bølgene er over to meter høye og anses som farlige, når strømningene i vannet er sterke og kan trekke folk under, når havet generelt er urolig, når værforholdene er vanskelige eller ekstreme, når vannet eller sanden er forurenset, når det er observert større mengder brennmaneter eller andre farer i vannet, eller når andre forhold tilsier at bading er farlig.

Utover de tre fargekodene anbefales det at man alltid er forsiktig når man bader, at man følger med på og respektere badevaktenes advarsler og at man alltid har et strengt oppsyn med barn.

Skattelette koster 6 milliarder euro

Regjeringspartiet Partido Populars ønske om å komme tilbake til kjernepolitikken med lavere skatter og avgifter vil redusere statens inntekter med rundt seks milliarder euro de neste to årene. I tillegg er Spanias samlede gjeld tredoblet på seks år og har for første gang kommet over 1000 milliarder euro, et beløp som er på høyde med landets bruttonasjonalprodukt. Målet med den reduserte inntektsskatten er å stimulere til økt privat forbruk og private investeringer som igjen skal bidra til økt økonomisk vekst.

I følge tall fra det spanske finansdepartementet vil lavere inntektsskatt i 2015 og 2016 redusere statens inntekter med over seks milliarder euro. Fordi skattesatsene delvis bestemmes i den enkelte region vil politiske avgjørelser som tas på lokalt nivå kunne påvirke det endelige beløpet.

Skattelettelsene er en del av PPs kjernepolitikk og er ment å stimulere det private forbruket og private investeringer, noe som igjen skal gi økt økonomisk vekst. I følge finansdepartementet er beregningene overens med regjeringens plan for økonomisk stabilitet og avtalen med EU om reduksjon av landets offentlige underskudd.

Samtidig som regjeringen planlegger skattereformen viser nye beregninger at landets offentlige gjeld har økt betraktelig. Avisen El País refererer til tall fra landets sentralbank (Banco de España) der det fremgår at statsgjelden nesten er tredoblet siden starten på finanskrisen.

Ved utgangen av 2007 var gjelden på rundt 380 milliarder euro. I juni i år var den kommet over den historiske terskelen på 1000 milliarder euro. I mellomtiden har landet vært igjennom to perioder med økonomisk resesjon, arbeidsledigheten har gått fra 8 prosent til 25 prosent og regjeringen har tatt imot et EU-lån til spanske banker på over 40 milliarder euro. I slutten av 2007 tilsvarte gjelden rundt 36 prosent av bruttonasjonalprodukt. I dag er den oppe i 100 prosent.

Regjeringen må hvert år sette av mer penger i budsjettet til å betale renter på gjeld. Samtidig har rentenivået gått betraktelig ned fordi risikoen knyttet til spanske obligasjoner ikke lenger er like høy som før. Snuoperasjonen fra nedgangstider til en vekst i økonomien på 0,6 prosent i forrige kvartal har gjenskapt tilliten til markedet med økt interesse for investeringer i Spania.

Klart for oljeleting på Kanariøyene

Spanias regjering ga onsdag 13. august klarsignal til prøveboring på Kanariøyene. Både miljøorganisasjoner og regionale myndigheter på øygruppen er sterkt imot prosjektet.

Regionspresidenten på Kanariøyene Paulino Rivero har truet med å bryte all politisk kontakt med fastlandet dersom regjeringen ikke åpner for ny dialog. Det multinasjonale oljeselskapet Repsol har fått tillatelse til letevirksomhet på to steder (med mulighet for et tredje) i havet ca. seks mil fra kysten av øyene Fuerteventura og Lanzarote. Selskapet regner med å starte boringen til høsten med de første resultatene klare i begynnelsen av 2015.

Får penger til vern av hulemalerier

Altea får regionale midler til å verne hulemaleriene ved fjellet Ermita del Vicari i Sierra de Bernia. Stedet står oppført på UNESCOs verdensarvliste men har i lengre tid manglet vedlikehold. Regionsadministrasjonen i Valencia har i første omgang bevilget 20.000 euro til formålet. Altea kommune sier på sine nettsider at man fremover vil prioritere vern av byens kulturarv og at kommunen har søkt om mer penger til prosjektet i Bernia.

De prehistoriske tegningene som nå skal vernes ligger i en liten hule eller helle i fjellet Ermita del Vicari i fjellformasjonen Sierra de Bernia bak Altea. De 20.000 euroene som er bevilget skal gå til å utbedre adkomsten til stedet, sette opp gjerder og lage et informasjonpunkt der besøkende kan lese om stedet. I neste runde dersom kommunen får søknaden innvilget vil man bruke penger på det krevende arbeidet med å restaurere maleriene. Kommunen ønsker også å lage reproduksjoner av motivene til en fast utstilling i gamlebyen i Altea.

Vernet av hulemaleriene i Sierra de Bernia er bare ett av flere prosjekter som kommunen i Altea har tatt for seg de siste årene. Kommunen sier på sine nettsider at man ønsker å prioritere byens kulturarv og nevner andre restaureringsprosjekter som «Nou Portal», en av de opprinnelige byportene inn til Altea, vindmøllen «Moli dels Moros» fra epoken med maurere samt renessansearkitekturen som er å se i gamlebyen.

Hulemaleriene «L´abric de L´ermita del Vicari» inngår i den såkalte Arco Mediterráneo erklært som verdensarv av UNESCO i 1998. Langs Middelhavet i Spania er det gjort funn av hulemalerier en rekke forskjellige steder. I følge UNESCOs liste er det snakk om totalt 758 fredede steder, fordelt på 16 provinser og 6 forskjellige regioner. I Valencia-regionen alene finnes det over tre hundre slike huler og heller i fjellet, de fleste i Alicante-provinsen.

Ber om hjelp mot immigrantstrøm

Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) «forventer» en klar politikk fra EU for å takle den pågående immigrantstrømmen fra Afrika. Den spanske statsministeren frir til Italia, en av de andre inngangsportene til Europa, og ber om at landet tar tak i problemet. Italia har formannskapet i Rådet for Den europeiske union dette halvåret og kan slik sett øve innflytelse på prosessen.

I sin uttalelse torsdag 14. august var Mariano Rajoy klar på at handling må til og at Italia som sitter med formannskapet i EU var forventet å ta føringen. I følge den spanske statsministeren er det nå helt nødvendig at noe gjøres med situasjonen slik at man får bremset den «illegale innvandringen». «Dette er et problem som gjentar seg fra år til år» påpekte Rajoy og var samtidig nøye med å understreke at det også handlet om å hjelpe de som «virkelig trenger det» og som «ikke kan leve verdige liv i sine hjemland».

Spania har de siste dagene tatt imot over tusen immigranter som har kommet i småbåter og oppblåsbare gummibåter over Gibraltarstredet. I tillegg har de to spanske enklavene i Marokko, Ceuta og Melilla, stadig utfordringer med å holde menneskestrømmen under kontroll. Både Spania og Italia har flere ganger tidligere bedt EU om hjelp til å få kontroll på situasjonen.

Les også: Immigrant-trafikken over Gibraltarstredet øker

Foto: Spanias statsminister Mariano Rajoy under et møte med partifeller i Galicia 14. august 2014, El Mundo TV.

Spania i større vekst enn Tyskland

Veksten i spansk økonomi er for øyeblikket større enn for den ledende EU-økonomien Tyskland. Mens Spania hadde vekst i bruttonasjonalprodukt på 0,6 prosent i andre kvartal, gikk tysk økonomi tilbake med -0,2 prosent. Nye tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser at Spania også ligger over gjennomsnittet for alle medlemslandene i unionen.

Mens den økonomiske veksten i Eurosonen har stagnert i andre kvartal i år går kurven stadig oppover for spansk økonomi. Allerede i 2013 mente økonomiske eksperter at Spania var det nye landet å investere i. Etter mer enn to år med nedgangstider kom overgangen til vekst i tredje kvartal i fjor med en beskjeden økning i bruttonasjonalprodukt på 0,1 prosent. Etter det har pilen pekt oppover med gradvis større vekst.

I siste kvartal i år hadde Spania en vekst på 0,6 prosent, det høyeste tallet så langt. Til sammenlikning lå gjennomsnittet for EUs 28 medlemsstater på 0,2 prosent.

Bare de fire EU-landene Latvia, Ungarn, Storbritannia og Litauen kan vise til høyere økning enn Spania i andre kvartal, med henholdsvis 1,0 prosent, 0,8 prosent, 0,7 prosent og 0,7 prosent. Samtidig opplever de to store EU-landene Tyskland og Frankrike begge stagnasjon i økonomien, tysk økonomi med en nedgang på – 0,2 prosent og fransk økonomi med 0,0 prosent. Veksten i spansk økonomi ligger dobbelt så høyt som gjennomsnittet for Eurosonen, av Eurostat beregnet til 0,0 prosent.

Les også: Nytt kvartal med økonomisk vekst

To skogbranner på to dager i Alcoy

Alcoy kommune har de siste dagene fått merke hvor brannfarlig naturen på Costa Blanca er for øyeblikket. Den første skogbrannen ble oppdaget i morgentimene mandag 11. august. Brannen var allerede under kontroll senere på ettermiddagen, men rundt to hundre dekar skal ha blitt brent. I følge politi og brannvesen ble brannen forårsaket av et lynnedslag. Dagen etter brant det imidlertid på nytt ikke langt fra det første stedet. Nye 300 dekar gikk tapt. Også denne gangen kom situasjonen raskt under kontroll. Etterforskning tyder på at den siste brannen var påsatt.

Les også: Ekstrem skogbrannfare på Costa Blanca

Foto: Skogbrannen i Alcoy tirsdag 12. august, Información TV.

 

Norsk hallik tatt på Costa Blanca

En nordmann og to bulgarere er tatt for menneskehandel i byen Elche på Costa Blanca. De tre skal ha hatt fire kvinner arbeidende for seg som prostituerte. Kvinnene var hentet fra Bulgaria og skal ha blitt satt til å jobbe langs veiene i Elche og Crevillent. Under pågripelsen skal politiet ha beslaglagt penger, mobiltelefoner og to sportsbiler. De tre arresterte som er i alderen 32 til 48 år er siktet for hallikvirksomhet, menneskehandel og organisert kriminalitet, skriver avisen El País.

 

Fikk sparken på grunn av sin legning

En religionslærer på Lanzarote har fått sparken på grunn av sin seksuelle legning. Luis Alberto González skal ha mistet jobben etter å ha informert arbeidsgiveren om sitt ekteskap til en annen mann. I Spania er det bispedømmerådene som bestemmer hvilke lærere som er egnet til å undervise i religion. Avskjedigelsen begrunnes med «moralske hensyn» og henvisning til regler i Den katolske kirke om at religionslærere ikke skal være homofile.

Luis Alberto González som tidligere har vært prest i den spanske kirke får oppsigelsen etter 15 år som religionslærer på to forskjellige skoler. González skal selv ha opplyst om sin seksuelle legning da han giftet seg med en annen mann i 2012. Det spanske bispedømmerådet på Kanariøyene har imidlertid ikke svart på henvendelsen før nå.

Religionslæreren sier i et intervju med avisen El País at han betrakter sin sivile status som en privatsak. Likevel valgte han å informere arbeidsgiveren om giftemålet fordi han visste hvilke regler som gjaldt for Den katolske kirke. Selv har han endret sitt syn på mye av det kirken står for i dag. «Det er vanskelig å fortsette innen en kirke der talspersoner for gud legger seg opp folks liv på nær sagt alle områder», sier han til avisen og mener at enkelte av idealene som forfektes i dag forlengst er foreldet.

Årsaken til at oppsigelsen kommer nå skal ha sammenheng med et innlegg González skrev i avisen El Pais mandag 11. august der han forteller om sin situasjon. I kronikken som ble trykket før han hadde fått oppsigelsen utfordrer González biskopen på Kanariøyene og etterspør en avklaring om arbeidssituasjonen. I følge rådets regler skulle han ha mistet jobben den dagen han redegjorde om sin legning og sivile status. Han ba derfor om biskopens svar og lurte på om de to årene med taushet skyldtes at kirken ikke lenger la vekt på slike saker, eller om man hadde endret holdning til spørsmålet. Kort tid etter publikasjonen mottok han en faks fra rådet der det het at han ikke lenger var regnet som «egnet» til jobben.

Regler innen Den katolske kirke tilsier at religionslærere ikke kan være homofile. I kirkens katekisme nummer 2357 (Catecismo de la Iglesia Católica) karakteriseres homofili som en psykisk betinget tilstand som i all hovedsak ikke lar seg forklare.

Les også:

Kristne i Spania uenige med kirken

Kardinal anmeldes for homohets


Ebola-smittet prest død i Spania

Spanske Miguel Pajares som ble smittet av ebola i Afrika er død. Den 75 år gamle presten skal ha fått viruset da han jobbet på et sykehus i Liberia. Kort tid etter ble han under strenge sikkerhetstiltak fraktet hjem til Spania og innlagt på Hospital Carlos III i Madrid der han døde tirsdag 12. august. Totalt 1.013 mennesker skal være meldt døde som følge av virusutbruddet i Vest-Afrika.

Pajares ble behandlet med den nye ebola-medisinen som testes ut på pasienter i USA og tilstanden hans skal en stund ha virket stabil, skriver avisen El Mundo. I morgentimene tirsdag 12. august kom imidlertid beskjeden om dødsfallet.

Virusutbruddet i Vest-Afrika skal ha startet i Republikken Guinea i desember 2013 og senere spredd seg til Liberia, Nigeria og Sierra Leone. Helsepersonell ved flere sykehus har den siste tiden omkommet. Totalt 1.013 mennesker skal være meldt døde som følge av utbruddet.

Foto: Miguel Pajares, El Mundo TV.

 

Immigrant-trafikken over Gibraltarstredet øker

Trafikken av immigranter mellom Marokko og det spanske fastlandet har de siste dagene økt betraktelig. Spansk grensepoliti skal på ett døgn ha tatt imot et tredvetalls båter med til sammen nærmere 300 menn, kvinner og barn. Dagen etter kom ytterligere 23 båter med over to hundre personer. Rolig sjø og pent vær skal ha gjort det enklere å ta seg over Gibraltarstredet i småbåter.

I følge avisen El País har det ikke siden det store rushet til Kanariøyene i 2006 (512 personer) kommet flere båt-immigranter til Spania på ett døgn. Det spanske grensepolitiet Guardia Civil skal fra søndag 10. august til mandag 11. august ha tatt imot hele 31 båter med til sammen 299 personer (253 menn, 42 kvinner og 4 mindreårige). Dagen etter skal det ha kommet 23 nye båter med 232 personer, også der både menn, kvinner og barn.

I Gibraltarstredet er avstanden mellom Afrika og Europa ikke mer enn 15 kilometer på det smaleste. Det gjør at afrikanere på søken etter jobb og et bedre liv kan ta seg over til det europeiske kontinentet i småbåter. Pent vær og rolig sjø skal ha gjort seilasen enklere. Spansk politi mistenker også at båtene kan ha blitt satt ut i havet av en større båt. Flere av båtene som nådde Cádiz 10. og 11. august skal ha vært enkle gummibåter. Også Costa Blanca har de siste dagene fått merke trafikken, blant annet i Torrevieja der politiet lørdag 9. august tok imot 19 båt-immigranter, angivelig fra Marokko og Algerie.

Foto: Afrika (Marokko) sett fra utsiktspunktet Mirador del Estrecho nordøst for Tarifa.

Skogbrann ved Alcoy endelig under kontroll

Skogbrannen som ble oppdaget i nasjonalparken Sierra Mariola i morgentimene mandag 11. august skal være under kontroll. Parken ligger inn i landet på Costa Blanca ikke langt fra Alcoy er i likhet med resten av Alicante-provinsen sterkt preget av tørken. Rundt 220 dekar er brent, men effektivt slukkearbeid både fra bakken og med helikopter skal ha hindret videre spredning. Lite regn kombinert med høye temperaturer har gjort naturen langs Middelhavet spesielt utsatt for branner denne sommeren. I følge spansk meteorologisk institutt AEMET har man ikke opplevd mindre nedbør på 20 år.

Foto: Barranco del Cinc (Cinc-juvet) i Parque natural de la Sierra de Mariola.