I over fem år har Partido Popular og nettverket Gürtel vært under etterforskning for korrupsjon. Saken er av de mer omfattende i spansk demokratis historie og gjelder hele seks regioner i Spania. Lengst i etterforskningen er man kommet i Comunidad Valenciana. Dommeren som instruerer saken forsøker nå å avslutte den innledende prosessen slik at rettsakene kan starte.

For kort tid siden ble Gürtel-nettverkets ledere kalt inn til en siste forklaring av dommeren i Valencia. Saken ser med andre ord ut til å gå mot en avslutning, men som avisen El País skriver, hver gang dommeren ber om mer informasjon dukker det opp nye uklare forhold. Korrupsjonen som har vært under etterforskning siden februar 2009 er svært omfattende og må sannsynligvis deles opp og behandles i flere separate rettssaker.

Gürtel-nettverkets samarbeid med Partido Popular skal ha startet for alvor i Madrid i årene 2004 til 2008. Kontaktene spredte seg til Valencia i samme periode, med selskapet Orange Market som nettverkets hovedaktør i regionen. En egen sak ble opprettet etter at en rekke av PPs medlemmer i Valencia var blitt tiltalt i saken. Deretter skal etterforskningen ha blitt delt inn i seks forskjellige saker som kan oppsummeres slik:

Ulovlig finansiering av PP i Valencia. Partiet skal i perioden 2007 og 2008 ha brukt over tre millioner euro på valgkampanjer, penger som angivelig kan spores tilbake til Orange Market. I denne perioden var Francisco Camps (PP) regionspresident, en mann som senere måtte trekke seg fra stillingen i 2011 på grunn av korrupsjonsanklager. Likningsmyndighetene mener PPs offisielle regnskaper ikke gjenspeiler partiets virkelige økonomiske situasjon for de to årene. Det skal også foreligge anklager om skattesvindel i forhold til manglende innbetaling av merverdiavgift i samme periode.

Brudd på valgloven. Den ulovlig finansieringen skal også ha fått betydning for valget til nasjonalforsamlingen i 2008. Dersom kampanjene var finansiert gjennom korrupsjon, har partiet brutt valgloven og kan bli kjent skyldig i valgfusk.

Den internasjonale reiselivsmessen Fitur. Saken går tilbake til 2005 da Milagrosa Martínez (PP) var ansvarlige for turisme i Valencia. Martínez skal ha påsett at oppdraget om å promotere Valencia som reisemål ved den årlige messen Feria Internacional de Turismo i Madrid (Fitur) gikk til Gürtel-nettverkets firma Orange Market. Avtalen ble opprettholdt i fire år fra 2005 til 2009 og skal ha gitt nettverket inntekter på rundt 5 millioner euro.

Pavebesøket i 2006. Regionspolitikere fra Partido Popular og ledelsen i tv-kanalen Canal Nou, utnevnt av PP, skal ha påsett at kontrakter knyttet til gjennomføringen av besøket av pave Benedikt XVI gikk til nettverkets aktører. Det korrupte nettverkets antatte leder Francisco «Gürtel» Correa skal ha tjent 1,4 millioner euro på arrangementet, mens bandens nestledere Pablo Crespo og Álvaro Pérez «El Bigotes» skal ha tjent henholdsvis rundt 600.000 euro og 500.000 euro.

Forskjellige kontraktinngåelser. Mellom 2004 og 2009 skal forskjellige regionsdepartementer under PPs ledelse ha tilgodesett Gürtel-nettverket med et titalls kontrakter. Normalt ble utvekslingen av tjenester løst ved at PP fikk arrangeringen av sine møter og stevner betalt av nettverket mot at partiet gjennom sine representanter fikset nettverket oppdrag på vegne av det offentlige. Disse oppdragene ble deretter overbetalt med høye kommisjoner som gikk til Gürtel-nettverkets ledere.

Skatteunndragelse. Orange Market, nettverkets firma i Valencia, skal ha unndratt seg betaling av skatt for oppdrag de fikk av PPs partiorganisasjon.

Caso Gürtel er PPs største korrupsjonssak. Samtidig er partiets medlemmer også innblandet en rekke andre korrupsjonssaker i Valencia. Her kan nevnes Caso Cooperación om underslag av offentlige midler som skulle gått til utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, og Caso Emarsa om bedrageri gjennom driften av selskapet Emarsas renseanlegg i Valencia der det antas at minst 25 millioner euro av firmaets penger havnet i lommene på medlemmer av partiet. I tillegg kan nevnes Caso Brugal som handler om uregelmessigheter og korrupsjon i forbindelse med tildeling av kontrakter for tømming av søppel og renholdmed i Vega Baja syd på Costa Blanca. Til sammen står rundt et dusin nåværende og forhenværende politikere fra parlamentet i Valencia på tiltalebenken i tillegg til en rekke provins- og kommunepolitikere.

Ingen av saken er imidlertid så omfattene som Gürtel-saken. Partiets samarbeid med nettverket strekker seg over hele seks regioner i Spania og består foreløpig av 22 separate saker. Foruten Comunidad Valenciana er medlemmer av partiets kommune- og regionsadministrasjon under etterforskning i Andalucia, Castilla-La Mancha, Rioja, Galicia og Madrid.

Caso Bárcenas

En av de som har spilt en sentral rolle i Gürtel-saken er PPs tidligere kasserer og medlem av nasjonalforsamlingen Luis Bárcenas. Den tidligere regnskapsføreren skal ha spilt en nøkkelrolle i organiseringen av partiets relasjon til Gürtel og forvaltningen av «donasjoner» til partiet. I tillegg skal han selv ha forsynt seg av partiets penger. Det hele skal ha vært mulig ved at Partido Popular i årevis hadde et skjult regnskap gående ved siden av offisielle regnskaper. Bárcenas har bekreftet at partiet opererte med et slikt «regnskap B» som de kalles i Spania, noe han innrømmet etter å ha blitt varetektsfengslet i juni i fjor. I regnskapet står det oppført donasjoner fra en rekke firmaer uten at disse pengene er tatt med i partiets likningsopplysninger. Mange av donasjonene skal også ha vært langt høyere enn det reglene for partifinansiering tillater.

Samtidig skal medlemmer av PPs ledelse ha mottatt bonusutbetalinger, på toppen av lønningen de fikk som folkevalgte, penger som angivelig er blitt delt ut i månedlige betalinger, kontant, i konvolutter. Saken kom først ut i avisen El Mundo i januar i fjor. Samme måned fulgte El País opp med en offentliggjøring av kopier av regnskapsbøkene til partiet som viste at de svarte betalingen har pågått helt fra 1990 og frem til 2008. Ingen i PP, bortsett fra Bárcenas, har villet vedkjenne seg regnskapet, på tross av at navnene på flere av partiets ledere står oppført i regnskapet, statsminister Mariano Rajoy inkludert.

Den tidligere kassereren og hans kone skal ha falt for fristelsen å ta seg «ekstra betalt» for å drive partiets doble økonomi. De to er nå bedt om å avlegge en siste forklaring før dommeren tar saken videre til rettsforhandlinger. Ekteparet står tiltalt for å ha underslått til sammen over 11,5 millioner euro av PPs antatt svarte pengebeholdning i perioden 2000 til 2011.

En bareier i Granada i Andalucia er dømt til seks års fengsel for å ha forstyrret allmenn ro og orden. Støyen fra mannens serveringssted skal ha vært så sjenerende at naboene fikk søvnproblemer og slet med angst. Eieren av baren som ligger i byen Atarfe skal ha brutt praktisk talt alle regler for uteservering og holdt stedet gående i syv år tross protester fra både naboer og kommunen. Ved siden av fengselsstraffen er eieren idømt en bot på nærmere 7.000 euro. Han må også ut med erstatning på 6.000 euro til hver av de fornærmede.

Spania er blant landene i EU som har størst fattigdom blant barn. I en ny rapport fra nødhjelps-organisasjonen Cáritas om konsekvensene av finanskrisen og innsparingene er det bare Romania som kommer dårligere ut. Situasjonen er uholdbar mener organisasjonen og minner om at EU-landene i sin 2020-strategi forpliktet seg til å redusere fattigdomstallene.

Rapporten som nå er lagt frem fokuserer spesielt på de fem landene Hellas, Irland, Italia, Portugal og Spania. Funnene i undersøkelsen viser at innsparingstiltakene i de forskjellige landene i forbindelse med finanskrisen de siste årene «uten tvil» har hatt en negativ effekt på folk som lever i fattigdom, og i tillegg bidratt til å øke antallet fattige. Cáritas oppfordrer nå EU og medlemslandenes regjeringer til å finne mer effektive og sosialt rettferdige løsninger for hvordan økonomiene kan vokse fremover. I følge organisasjonen legges det for stor vekt på økonomiske kriterier og for lite vekt på andre forhold. Organisasjonen oppfordrer landenes regjeringer til å sette sosiale hensyn foran økonomiske og bruke mer penger på tiltak som kan øke sysselsettingen.

184 utkastelser per dag

Familier som har måttet forlate sine hjem fordi de ikke lenger har økonomi til å betale lån eller husleie, har vært ett av de mest dramatiske utslagene av nedgangstider og høy arbeidsledighet i Spania. En ny oversikt fra spanske domstoler viser at antall utkastelser i fjor var på 67.189, det vil si 184 per dag (leiligheter, hus, forretningslokaler, garasjer inkludert). Lovene som regulerer bankenes rett til innkreving av penger gir ikke god nok beskyttelse til forbrukerne. I fjor slo EU-domstolen i Luxemburg fast at spansk lov på dette området er strid med EUs direktiver om forbrukervern. Catalonia, Andalucia, Valencia og Madrid er regionene med flest utkastelser som følge av betalingsproblemer.