Home Blog Page 622

Albir: Nye fjes i Sjømannskirken

Søndag 24. august var det høytidelige innsettelser av nye medarbeidere i Minnekirken i Villajoyosa. Blant Sjømannskirkens nye medarbeidere finner vi blant andre sjømannsprest Leif Oscar Reiestad, husmor Signe-Lisa Fevang og de to ettåringene Elisabeth Lund og Linn Kari Bruun.

-Det skjer mye ved oppstart av et nytt semester ved Sjømannskirken. I Sjømannskirken i Albir/ Villajoyosa ønskes gamle og nye besøkende hjertelig velkomne av flere nye medarbeidere og programposter allerede i august, forteller sjømannsprest Trine Færevåg. Innsettelser er en viktig begivenhet i kirken vår og vi er glade over at så mange kom og feiret både innsettelsene og gudstjenesten sammen med oss. Med innsettelsen av våre nye medarbeidere er vi nå totalt 19 personer som jobber ved Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa. De 19 ansatte fordeler seg på 13 fast ansatte, fire vikarer og et seniorprestepar.

Spaniaposten tok en prat med to av de nyinnsatte medarbeiderne i Sjømannskirken, Elisabeth Lunde og Leif Oscar Reiestad.
-De første dagene har levd opp til forventningene, sier den sprudlende ettåringen Elisabeth Lunde fra Stjørdal. Jeg har blitt tatt imot av en svært hyggelig stab og har også fått tid til å bli litt kjent i Albir, og, sist men ikke minst, gjøre en del praktisk i forbindelse med flyttingen. I løpet av de siste dagene har medarbeideren som skal jobbe ved Sjømannskirken i ett år møtt mange hyggelige mennesker som har gjort overgangen fra Norge lettere.

Snakker spansk
-Jeg snakker en del spansk og dette har nok hjulpet meg mye i startfasen. Jeg har et nært forhold til Spania etter å ha studert spansk både på ungdomsskolen, videregående og på universitetet. I tillegg deltok jeg på utvekslingsprogrammet Leonardo da Vinci, hvor jeg jobbet i tre måneder i Jerez de la Frontera, en by som ligger nær Cadiz i Andalucia. Dette oppholdet gav mersmak og jeg har lengtet tilbake til Spania siden. Det som i første rekke tiltrekker meg ved Spania er landets rike og levende språk og livsførsel. Når jeg så stillingsannonsen for stillingen som ettåring ved Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa måtte jeg bare søke, sier den lystige trønderjenta.

Elisabeth Lunde har en bachelor-grad i pedagogikk fra NTNU i Trondheim og ser nå fram til å jobbe med norske barn i Spania.
– Hverdagen er også roligere og man har tid til å stoppe opp litt. Hjemme i Norge jobbet jeg på en barneskole, og jobbet både med undervisning og SFO. Barn er barn uansett hvor de er og jeg ønsker å bidra til å gi trygghet, hygge og læring i oppveksten. Hovedoppgavene mine her ved kirkesenteret er barne- og ungdoms- og konfirmasjonsarbeid. Jeg har vokst opp i en kristen familie som har vært aktiv i misjonskirken. Det gjør at jeg brenner for kirkelige aktiviteter, som for eksempel ungdomsklubb, som gir barn og unge trygghet og glede i hverdagen.

Et annet nytt fjes i Sjømannskirken i høst er Leif Oscar Reiestad. Leif Oscar kommer fra Stavanger og er ansatt som sjømannsprest med hovedansvar for trosopplæringen ved kirken.
-Jeg er her sammen med min kone Ellen Merete Reiestad, som skal jobbe som diakonal medarbeider, og våre tre barn, Erle (4), Oline (8) og Liam (10). Vi har lenge sett på det å jobbe i Sjømannskirken som noe vi kunne tenkt oss. Vi identifiserer oss med verdiene til kirka og ser på dette som et familieprosjekt. Heldigvis har vi barn som er sosiale og omgjengelige, og reaksjonen på at pappa var tilbudt stillingen som sjømannsprest i Spania var »YES.» Det gjorde selvfølgelig avgjørelsen mye lettere å ta for oss som foreldre.

Alltid drømt om å jobbe med trosopplæring i Sjømannskirken
-Grunnen til at vi søkte på stillingen som sjømannsprest og diakonal medarbeider var at vi har drømt om og ønsket å jobbe i Sjømannskirken. Spania er i tillegg kun kort vei fra Norge. Stillingsutlysningen spesifiserte dessuten at arbeidet ville være rettet mot trosopplæring for barn og unge, noe som også er noe vi brenner for. Vi liker at det er en aktiv menighet som vi kommer til og at det er mye som skjer.
Vi hadde allerede bestilt ferietur til Alfaz del Pi da jeg fikk tilbudet om stillingen som sjømannsprest. Så vi har vært her på ferie i sommer og rukket å bli kjent med området. Dette gjorde overgangen lettere både for store og små når vi kom nedover lørdag 16. august. Vi har kresne barn, men håper å ta til oss litt av den spanske matkulturen også etterhvert. Dessuten er spanskkurs noe vi har tenkt å melde oss på. Vi vil i alle fall gjøre et forsøk på å lære språket. Men, det er kanskje litt ironisk at vi tenkte, »takk og pris for at det er norsk skole og barnehage der vi flytter,» ler trosopplæringspresten.

Teamarbeid
Som hovedansvarlig for trosopplæringen for de under 18 år vil sjømannsprest Reiestad jobbe tett sammen med flere andre ansatte ved kirkesenteret.
-Jeg skal jobbe i lag med ettåringen Elisabeth Lunde og vil også få masse god hjelp fra kona mi Ellen Merete i de oppgavene jeg nå vil ta fatt på. Ellen Merete er ansatt i stillingen som diakonal medarbeider, som er en romslig stilling som tilpasses hver enkelt. Arbeidsoppgavene hennes vil variere fra sykehusbesøk, barnekor, vertskap og hun vil også bistå i familieaktivitetene ved kirken. Elisabeth, Ellen Merete og meg vil ha ansvaret for trosopplæringen for de under 18 år ved kirkesenteret. I tillegg vil jeg være på turnusen for gudstjenester, vielser og begravelser. Jeg håper å bidra til å være en prest for de unge og gjennom mitt virke formidle en raus gud, avlutter sørlandsgutten.

Rekordmange elever ved DNSR

Mandag 25.august kl.10.00 kunne rektor og ansatte ved Den Norske Skolen i Rojales ønske elevene hjertelig velkomne til første skoledag for skoleåret 2014-2015.

Hetebølge på Costa Blanca

Ankomsten av varm luft fra Sahara har ført til at man mange steder i Alicante-provinsen de siste dagene har registrert temperaturer opp mot 40 grader. I Valencia by ble det tirsdag 26. august målt hele 41,6 grader.

Storstilt «datatreff» i Altea i oktober

Etter fjorårets suksess er det igjen duket for storstilt LAN-party i Altea. Alle som liker datateknologi, online-spill og videospill inviteres til nettverks-treff fem døgn i strekk i oktober. Det er andre år på rad at Altea kommune er vert for arrangementet som finner sted i Ciudad Deportiva i Altea. Kommunen forventer økt interesse i år og har derfor doblet antallet plasser. Arrangementet er det største i sitt slag på Costa Blanca og går av stabelen 8. til 12. oktober. Inngangsbilletten koster 39 euro. Interesserte kan melde seg på via www.altealanparty.com.

Avsaltet vann mot tørken

0

Avsaltet vann fra Torrevieja kan bli redningen for jordbruket syd på Costa Blanca. Lite nedbør har skapt behov for nye vannreserver som kan brukes til vanning dersom tørken vedvarer.

Calpe: Fire skadd i heisulykke

Heisen falt fra tiende etasje på Hotel Europa i byen Calpe, og kun et automatisk bremsesystemet i heisen hindret hendelsen fra å få langt verre konsekvenser for de ansatte som befant seg i heisen. Alle de skadde er kvinner som jobber ved hotellet, og man vet fortsatt ikke årsaken til ulykken.

Båtflyktninger utenfor Torrevieja

0

I alt 19 innvandrere fra Algerie har blitt stanset i tre små båter utenfor kysten av Torrevieja ifølge Guardia Civil og Røde Kors. Båtene ble oppdaget av Guardia Civil rundt klokken ett på morgen natt til lørdag og ble deretter ført i land til tre ulike områder langs kysten av Torrevieja.

Budsjettet vedtatt 8 måneder for sent

0

Torrevieja kommune vedtok tirsdag 19. august budsjettet for 2014, åtte måneder på overtid. Budsjettet er det høyeste i kommunens historie og er på 105 millioner euro. Partido Popular som har ledet kommunen siden 1988 har tross regionale krav om innsparinger vært nødt til å øke budsjettet betraktelig for å kunne betale for ekspropriasjon av eiendom som ble gjort for flere år siden.

Pengene kommunen skylder beløper seg til nærmer tjue millioner euro og skal delvis dekkes av nye lån. Mange av tomtene som ble ekspropriert er det ikke blitt bruk for, skriver avisen Información.

Foto: Rådhuset i Torrevieja.

.

Homofile har skylden for Spanias gjeld

En senator fra regjeringspartiet Partido Popular beskylder homofile for at landets statsgjeld har økt. Luz Elena Sanín som representerer Ceuta i Senatet sier til media at gjelden er så høy som den er på grunn av alle subsidiene den forrige PSOE-regjeringen ga til organisasjoner for homofile og lesbiske og til tvilsomme utviklingsprosjekter i Afrika og Sør-Amerika. En partikollega i Kongressen skal kort tid etter ha gått ut og dementert beskyldningene og sagt at uttalelsene ikke representerer partiets offisiell ståsted.

Medlem av Senatet i Madrid, Luz Elena Sanín fra Partido Popular, kom med de kontroversielle uttalelsene etter å ha blitt utfordret av pressen om hvorfor den offentlige gjelden i Spania fortsetter å øke under PP. Til det svarte senatoren at PP-regjeringen har vært nødt til å betale for utgiftene den forrige regjeringen skaffet landet da de subsidierte frivillige organisasjoner for homofile og lesbiske og ga penger til utviklingsprosjekter i Afrika og Sør-Amerika.

«Det var den eneste måten å betale gjelden som sosialist-regjeringen etterlot seg, som ble brukt på tilskudd og subsidier til frivillige organisasjoner, sammenslutninger av lesbiske og homofile, til Zimbabwe, til Mexico for å lære folk å spille et sjeldent instrument…, til å ettergi gjeld til Evo Morales (President i Bolivia)… Uten dette ville vi ikke ha hatt dette økonomiske hullet» sa senatoren.

Partiets kongressmedlem Francisco Márquez (PP), også fra Ceuta, så seg senere nødt til å dementere uttalelsene til kollegaen og forsikre om at dette ikke representerte partiets offisielle oppfatning.

Spanias statsgjeld har fra utgangen av 2007 til midten av 2014 gått fra 380 milliarder euro til over 1000 milliarder euro. I mellomtiden har landet vært gjennom to perioder med økonomisk resesjon, arbeidsledigheten har økt fra 8 prosent til 25 prosent og regjeringen har tatt opp et EU-lån til spanske banker på over 40 milliarder euro.

Bøtelagt for å trosse badeforbud

Politiet har gitt en mann 1.000 euro i bot for å trosse rødt flagg og badeforbud ved Playa de la Cala i Benidorm. I følge avisen Información er det første gang boten gis denne sesongen. Mannen skal ikke ha villet høre på badevakten som forsøkte å stoppe ham, noe som førte til at Benidorms eget strandpoliti ble tilkalt. En liknende situasjon oppstod nylig i Alicante, men der har kommunen foreløpig ikke innført bøter. Hendelsen ved La Cala-stranden skal ha skjedd på et sted der man vet det er farlig å bade ved høy sjø. En dødsulykke tidligere i år skal ha skjerpet kontrollen.

Bøter for å trosse det røde flagget ved strendene i Benidorm varierer fra 750 til 1.500 euro. En representant for kommunen sier til avisen Información at man slår ned på slike lovbrudd på grunn av faren forbundet med å svømme når rødt flagg er oppe. Det gjelder de som legger på svøm, men det gjelder også for badevaktene som selv risikerer livet i en eventuell redningsaksjon.

Mannen som ble bøtelagt søndag 17. august skal ha fått boten fordi han ikke bare la seg ut med badevakten men også med politiet, skriver avisen.

Les også: Ignorerer rødt flagg og badeforbud

 

 

 

«Ikke penger» til åpning av massegraver

0

Spania er flere ganger blitt kritisert av FN for ikke å ta et ordentlig oppgjør med fortiden. Arbeidet med å finne forsvunne personer fra borgerkrigen og Franco-diktaturet går for sakte mener organisasjonen. Under Partido Popular er statlige bevilgninger redusert til null. Nedgangstider og partiets forankring i det gamle regimet har gjort at arbeidet ikke prioriteres. Innsats fra frivillige og private donasjoner holder imidlertid liv i prosessen. Nylig ble en av de mange tusen sakene oppklart ved hjelp av midler fra en norsk velgjører.

Man regner med at rundt 140.000 mennesker i Spania ble bortført og drept av Francos menn under borgerkrigen og det påfølgende regimet. Oppklaringsgraden på slike saker er foreløpig dyster statistikk. I følge flere rapporter er Spania nummer to i verden på listen over land der færrest ofre for bortføring og drap er blitt gravet opp og identifisert. Bare Kambodsja har en dårligere statistikk.

Regjeringspartiet Partido Popular har ikke villet prioritere arbeidet. Med begrunnelse i nedgangstider og innsparinger har partiet de siste årene fjernet støtten til prosjektene.

Allerede i opptakten til det forrige valget lovet den gang leder av opposisjonen Mariano Rajoy (PP) at det ikke ville bli gitt en eneste euro av offentlige midler til å følge opp PSOEs historieminnelov fra 2007.

Etter at PP tok over regjeringsmakten i slutten av 2011 og Rajoy ble landets statsminister ble budsjettet fra den forrige regjeringen kuttet med 60 prosent. PSOE og regjeringen Zapatero hadde satt av 6,5 millioner euro til formålet for 2012, bevilgninger som PP reduserte til 2,5 millioner euro. Året etter var beløpet null og posten ble fjernet fra statsbudsjettet. I 2012 ble også kontoret som ga hjelp til familiene stengt.


Vil ikke åpne massegraver

At regjeringen får kritikk fra FN for ikke å gjøre noe, ser foreløpig ikke ut til å ha gjort noen nevneverdig forskjell. Som avisen El País skriver «å åpne massegraver etter krigen og diktaturet står ikke på regjeringens agenda».

Partiet har hele tiden vært motstander av at gravene fra Franco-tiden skal åpnes. Begrunnelsen har vært at slike prosjekter bare gjør vondt verre. PP følger et kjent mønster og unngår konsekvent vanskelige temaer om borgerkrig og diktatur. Samtidig har partiet en fortid med forankring i det gamle regimet som det er vanskelig å komme rundt. Partido Popular startet som en sammenslåing av syv mindre partier, alle ledet av forskjellige ministere fra det gamle regimet.

Samtidig har den spanske loven om amnesti fra 1977 stått i veien for etterforskning av mange saker. Loven som ga amnesti til alle handlinger som ble gjort før 1976 skulle forhindre at det oppstod problemer under overgangen til demokrati. Politiske fanger fra regimets dager slapp fri. Samtidig ble det lagt lokk på alle ugjeringene fra krigen og diktaturet med fengslinger uten lov og dom, tortur og likvideringer. 


Kritikk fra FN

I slutten av juli kom rapporten fra FN der Spania kritiseres for ikke å gjøre nok for å hjelpe familiene som i dag leter etter savnede fra krigen og diktaturet. FNs arbeidsgruppe for bortføringer (Working Group on Enforced or Involuntary Disappearances) har på bakgrunn intervjuer og undersøkelser i Spania i september i fjor kommet med en rapport der de foreslår en rekke tiltak for å gjenopprette historien, blant annet å opprette en egen «sannhetskommisjon» av uavhengige eksperter til å kartlegge omfanget av menneskerettsbruddene.

FN mener også at arbeidet med å åpne de mange gravene og identifisere bortførte og forsvunne etter krigen bør overvåkes av det spanske rettsvesenet og at alle forsvinningssaker der familier formelt har meldt om savnede skal etterforskes.

En rekke anonyme fellesgraver i Spania er de siste ti, femten årene blitt åpnet og døde er identifisert, men flere tusen saker står fremdeles uoppklarte. Av 2.382 registrerte graver i statens register er bare 400 så langt blitt åpnet.

Les også: FN ber Spania flytte Francos grav


De frivilliges arbeid

Foreningen for gjenoppretting av historien, Asociación para la Recuperación de la Memoria Histórica (ARMH) har flere titalls graver på sin liste som skal åpnes, men der det mangler midler.

Organisasjonen ble til etter at en massegrav ble åpnet i 2000 hvor restene av 13 sivile republikanere som var blitt drept av en gruppe falangister 16. oktober 1936 ble funnet. Mens arbeidet ved graven i byen Priaranza del Bierzo i León pågikk, stormet det til med folk som ba om hjelp til å finne familiemedlemmer som hadde forsvunnet under krigen. En gruppe mennesker engasjert i utgravningen besluttet derfor å opprette foreningen for å bistå familiene. Etter det er antallet oppklarte saker blitt mange.

 

Sak oppklart med norske midler

Samtidig som det kjempes en politisk kamp for anerkjennelse av arbeidet som gjøres, opplever stadig nye familier å få sin sak oppklart. Takket være frivillige som jobber på de forskjellige stedene og private donasjoner blir hvert år nye saker oppklart.

En av disse tilhører 83 år gamle Camilo de Dios som med penger fra en norsk giver fikk hjelp å finne levningene etter broren. Saken har fått oppmerksomhet både i spanske og norske media ettersom midlene til å oppklare saken kom fra det norske EL og IT Forbundet.

Perfecto de Dios var 19 år da han ble skutt av fascistene i 1950 og lagt i en massegrav utenfor byen Ávila i Castilla y León.

I et intervju med avisen El País i juli forteller broren Camilo at han selv satt i fengsel da han fikk beskjeden om at storebroren var død. «Jeg var 16 år og var fange i El Dueso (Cantabria). Jeg fikk vite om det som hadde skjedd gjennom et brev fra min mor» forklarer Camilo.

Storebroren skal ha vært sammen med moren da han ble skutt. De to var på flukt sammen med to andre anti-fascister fra fjellene i Galicia på vei til hovedstaden Madrid da de ble oppdaget av regimets militære politi Guardia Civil. Det ble åpnet ild mot dem og broren ble truffet.

EL og IT Forbundet skal etter en tur til Spania ha donert 50.000 kroner til ARMH, som hjalp Camilo de Dios med å finne broren. Broren blir nå flyttet til familiegraven der moren og faren ligger begravet. Moren døde i 1999, 93 år gammel.

 

Den spanske historieminneloven av 2007

Den forrige PSOE-regjeringen fikk i 2007 vedtatt Historieminneloven (Ley de Memoria Historica) som har som formål å gi anerkjennelse og oppreisning til ofrene etter den spanske borgekrigen og det påfølgende diktaturet. PP stemte imot loven og har motarbeidet gjennomføringen av den. Rajoy sa i 2008 at partiet kom til å endre paragrafene om at offentlige midler skulle brukes til formålet.

Foto: En massegrav i Tejedo del Sil (El Bierzo) åpnes av ARMH, Foro Cultural Provincia de El Bierzo (FCPB).

 

 

 

 

 

 

 

 

Guide om Altea på engelsk

En helt nye guide om Alteas kulturarv ble nylig presentert av kommunen. Guiden er skrevet av den lokale arkitekten og forfatteren Miguel del Rey Aynat og er på både spansk og engelsk. I følge Altea kommune er det snakk om en unik samling informasjon om områdets kultur og historie med anbefalte turer ved havet, på landet og i fjellene bak byen. Foruten å være en guide for folk på besøk i Altea, er boken også ment å gi et større innblikk i byens historie for kommunens egne innbyggere.

Utgivelsen Guía de Altea er en guide der besøkende og innbyggere i Altea kan få detaljert kunnskap om det meste av byens kulturarv, heter det på Altea kommunes hjemmeside. Forfatteren Miguel del Rey Aynat forteller at boken er blitt til gjennom en lengre prosess med utgangspunkt i et tidligere prosjekt om katalogisering av Alteas kulturverdier.

Guiden inneholder en rekke turer gjennom Alteas landskap, med dyrket mark, hav og fjell. Det fortelles om de forskjellige kulturene som har holdt til i dette området, deres religion, landbrukstradisjoner og arkitektur.

Forfatteren påpeker at Altea er et internasjonalt kjent sted og kan tilby matkultur på høyt nivå, men burde på grunn av sin unike historie også tilby noe mer.

Både iberere, grekere, fønikere, romere og maurere har holdt til i byen og vært med på å forme dens historie. Man regner med at den første iberiske bosetningen i området går tilbake til år tre hundre før vår tidsregning og holdt til ved utløpet av elven Algar. Det er også gjort viktige prehistoriske funn av hulemalerier i fjellene bak byen.

Les også:

Får penger til vern av hulemalerier

Altea – Middelhavets juvel

 

Foto: Kommunerepresentant Jesús Ballester (t.v.) og arkitekt og forfatter Miguel del Rey Aynat, Altea kommune, august 2014.