Tidligere ordfører i Alicante og folkevalgt til Valencia-parlamentet Luis Díaz Alperi trekker seg fra aktiv politikk. Den 68 år gamle PP-politikeren har lenge vært under press fra både opposisjonen og eget parti på grunn av beskyldninger om bedrageri og skatteunndragelse. I tillegg står han tiltalt i korrupsjonssaken Caso Brugal sammen med partifelle og nåværende ordfører i Alicante, Sonia Castedo. Díaz Alperi skal ha oppgitt personlige motiver og helse som årsak til at han trekker seg.

Luis Díaz Alperi er tiltalt for korrupsjon og skatteunndragelse. Forholdet går tilbake til årene 2007 til 2010, da han skal ha latt være å betale skatt av inntekter på over én og en halv million euro. I følge skattemyndighetene skylder den profilerte regionspolitikeren staten over 682.000 euro i skatt (ca. 5,7 millioner kroner). Alperi ble i mars bedt om å betale inn et foreløpig erstatningsbeløp på 2,3 millioner euro. Dersom han blir kjent skyldig i saken risikerer han over ni års fengsel.

I tillegg til de alvorlige beskyldningen om skattejuks er den gamle PP-strategen også innblandet i en annen korrupsjonssak. Saken inngår i korrupsjonsskandalen kjent som Caso Brugal. Alperi står tiltalt for å ha lekket informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i Alicante til entreprenøren Enrique Ortiz og skal til gjengjeld ha mottatt bestikkelser i form av kontanter, feriereiser og gaver. Nåværende ordfører i Alicante og medlem av regionsparlamentet, Sonia Castedo (PP), er også tiltalt i saken.

Når Díaz Alperi nå trekker seg som parlamentsmedlem for Partido Popular gjenstår det «bare» fem korrupsjonstiltalte representanter fra partiet i Valencia-parlamentet. En av dem er nevnte Alicante-ordfører Sonia Castedo. Presset mot henne og de resterende representantene øker etter hvert som regionsvalget i Valencia nærmer seg.

Partido Populars partileder i Valencia og president i regionen Alberto Fabra har lansert begrepet «den rød streken» som skal markere nulltoleransen for korrupsjon blant de folkevalgte. Partilederen har siden han overtok makten etter den korrupsjonsmistenkte Francisco Camps´ avgang i 2011, snakket om nye tider for PP i Valencia. Når listene for valget i 2015 er klare vil de dersom partiet holder ord være frie for korrupsjonstiltalte politikere.

Presset på for eksempel Alicante-ordfører Sonia Castedo om å si fra seg vervet øker. Den korrupsjonstiltalte ordføreren er som mange andre ordførere i Spania både representant for kommune og folkevalgt til parlamentet.

En annen som lenge nektet å trekke seg som parlamentsmedlem er Gürtel-tiltalte Milagrosa Martínez. Martínez er tiltalt for korrupsjon fra tiden da hun hadde ansvaret for turisme i Valencia-regionen og skal ha vært med på å skaffe kontrakter til det korrupte nettverket Gürtel. Novelda-ordføreren ga omsider etter for presset og trakk seg i slutten av mars. Hun beholder imidlertid ordførervervet, en jobb hun mener må kunne holdes adskilt fra korrupsjonsanklagene på regionalt nivå.

Flere andre i partiet har allerede gitt etter for presset om å trekke seg. Når det gjelder Luis Díaz Alperi, har han ikke selv innrømmet at avgangen skyldes korrupsjonsanklagene, men begrunner beslutningen om å gi seg med helsemessige og personlige årsaker.

(Foto: Luis Díaz Alperi fra Partido Popular, Corts Valencianes 2014)

Nasjonalforsamlingen i Madrid har med 86 prosent av stemmene sagt nei til folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia. Representanter for det katalanske alternativet hadde på forhånd lagt frem en proposisjon som skulle gjøre folkeavstemningen mulig. Etter syv timer med debatt ble lovforslaget forkastet med 299 mot 47 stemmer.

Begrunnelsen for å avvise forslaget er at en slik folkeavstemning strider med den spanske forfatningen, og at en enkelt region alene ikke kan holde valg om et spørsmål som gjelder hele nasjonen. Representantene fra Catalonia mener på sin side at grunnloven ikke står i veien for et referendum, men at det mangler politisk vilje til å godta forslaget.

Presidenten i Catalonia, Artur Mas, kunne i desember i fjor kunngjøre at regionsregjeringen i samarbeid med andre partier hadde besluttet at det skal holdes folkeavstemning om uavhengighet 9. november 2014. Partiene har etter nederlaget i Kongressen 8. april annonsert at de vil gå andre veier for å finne en løsning.

På spørsmål om lovligheten av folkeavstemningen har regionspresidenten tidligere hevdet at det finnes minst fem forskjellige innfallsvinkler som alle like brukbare.

Den spanske forfatningsdomstolen kom i mars med en avgjørelse der en eventuell katalansk uavhengighet fra Spania ble erklært forfatningsstridig. På spørsmålet om en folkeavstemning i seg selv også var i strid med loven var imidlertid domstolen mer utydelig. Motstandere av uavhengighet tolket avgjørelsen som et nei også til dette. I Catalonia ble imidlertid avgjørelsen tatt til inntekt for det motsatte, at loven ikke er til hinder for at folket kan si sin mening.

Spania er blant landene i Europa som advares om klimaendringer i den nye rapporten til FNs klimapanel. Med lang kystlinje både ved Middelhavet og Atlanterhavet anses landet som spesielt utsatt for flomskader og erosjon. I tillegg vil høyere temperaturer kunne bli en utfordring i forhold til økt fare for skogbranner og tørke. Allerede fra 2050 vil man kunne merke betydelige endringer. Spania og flere andre EU-land oppfordres nå til å ta forholdsregler, planlegge og igangsette tiltak for å unngå fremtidig skade spesielt i kystområder.

Det er andre del av FNs internasjonale klimarapport, presentert i Japan i slutten av mars, som nå advarer om konsekvensene av klimaendringene og oppfordrer landene til å ta affære. Rapporten handler om hvordan man best kan tilpasse seg klimaendringene med blant annet tørke, skogbrann, økt vannstand og flom. Med sin lange kystlinje er Spania ett av landene i Europa som er mest utsatt for økte temperaturer og høyere vannstand.

Advarselen om hva man kan vente seg innen dette århundret er over gjelder både for landene i nord og i syd. Mens landene rundt Nordsjøen vil være mest utsatt for flom er det varmen og tørken som betegnes som mest truende for landene lenger syd. Endringene gjelder imidlertid globalt slik at land som Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Spania og Italia alle oppfordres til å forberede seg på det som kommer og iverksette tiltak for blant annet å beskytte kyststrøkene.

Når det gjelder Spania vil man i tillegg merke større utfordringer i forhold til varmen. Høyere temperaturer vil øke faren for skogbranner og tørke. Dette er problemer Spania allerede kjenner til og som det jobbes med, men der man regner med at langt mer må gjøres i årene fremover dersom man skal klare å stå imot endringene.

Den spanske avisen El País oppsummerer noe av det spanjolene kan vente seg med blant annet flere og større stormer, flom, erosjon, økt skogbrannfare og tørke. Det påpekes at det ikke er snakk om mye tid, men om endringer som vil gjøre seg gjeldene allerede fra 2050 og utover. Inne århundret er omme er det ventet at vannstanden i havet kan ha økt med opptil én meter. Det er sannsynlig at økningen vil være mindre men dette er rammene man ser seg nødt til å operere med. Og som det påpekes, selv med en økning av havnivået på rundt 40 centimeter vil man få store problemer mange steder.

Når det gjelder å beskytte kystområdene i Spania har man allerede den nye Kystloven der det er tatt høyde for enkelte endringer. Den nye loven er imidlertid ikke på langt nær god nok til å møte kravene som nå stilles fra klimapanelet, heter det.

For Spania regner man med at utfordringene vil være størst ved Atlanterhavet i nord og nordvest. Likevel vil hele spanskekysten være utsatt, også langs Middelhavet. Konklusjonen er derfor at tiltakene bør gjelde overalt og at de må på plass allerede nå.

Kystmiljøene må gjøres mindre sårbare og utsatte for endringer. Det anbefales at man foretar et bredt spekter av tiltak. Å bygge moloer og andre forsterkninger er bare ett av flere virkemidler. Like viktig er det at man tar vare på og gjenoppbygger landskap og vegetasjon som beskytter mot havet slik som våtmarksområder, siv, gress og sanddyner. I tillegg må man vurdere hvilket regelverk som må plass i forhold til hva som skal være påbudt langs kysten, samt regler for finansiering av tiltak og forsikring når skader oppstår. Det påminnes om at strendene er den beste beskyttelsen man har langs kysten. Der flates bølgene ut og der hindrer man at vannet går videre og skaper flom. Det er derfor viktig å vedlikeholde strandområdene slik at man er rustet når stormen setter inn. I februar gjorde vinterstormen seg gjeldene i Nord-Spania med betydelige ødeleggelser mange steder. Noe av årsaken til at skadene var store var nettopp at kystområdene generelt er nedslitt grunnet erosjon.

Kystområdene er heller ikke de enste stedene man vil se endringer. For Spania og andre land syd i Europa er det ventet at varmen i sommerhalvåret vil gi flere hetebølger enn i dag. En økning i temperaturene vil kunne få en negativ innvirkning på nær sagt alle områder som helse, jordbruk, skog, energiproduksjon, energiforbruk, transport, turisme og miljøet generelt. I Spania har man allerede sett tegn på at slike krefter er i sving, blant annet nordvest i landet der økt vannmangel og tørke siden 1970-tallet blant annet har gjort at mengden innhøsting av druer har gått jevnt nedover. Ikke bare Spania med alle landene i EU advares nå om konsekvensene av en feilet politikk. Uten tiltak vil man i følge FN-panelets prediksjoner om seksti, sytti års tid kunne oppleve flomskader som hvert år går utover mellom 775.000 og 5,5 millioner av landenes innbyggere. Den foreløpige konklusjonen i FNs klimarapport er klar. Dersom man ikke forbereder seg på det som kommer, vil man kunne se langt større ødeleggelser i fremtiden.