Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
De 10 prosent rikeste i Spania har knapt nok merket nedgangstidene på økonomien. Det viser en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Organisasjonen advarer om økte forskjeller og mener landets velferdsordninger ikke fanger opp de som har størst behov for hjelp.
Det internasjonale pengefondet (IMF) kom for få dager siden med en rapport som viste at de økonomiske forskjellene de siste årene har økt mer i Spania enn i noe annet land i EU. Rapporten følges nå opp av OECD som advarer landet om store inntektsforskjeller og et sviktende offentlig velferdsapparat.
OECD-rapporten er nedslående, skriver avisen El País. De 10 prosent rikeste har opplevd en reduksjon i inntekten på skarve 1 prosent per år i årene 2007 til 2010, mens de 10 prosent fattigste i samme periode har fått en årlig inntektsreduksjon på hele 14 prosent. Det betyr at mange husstander i løpet av to, tre år har mistet over en tredjedel av inntekten. Videre er gjennomsnittsinntekten for de 10 prosent rikeste 13 ganger høyere en gjennomsnittet for de 10 prosent fattigste. I tillegg mener OECD at Spanias velferdsordninger ikke er god nok til å fange opp de som virkelig trenger hjelp.
Offentlige stønader er ikke orientert mot de som er hardest rammet av krisen heter det i rapporten. Samtidig får familier med relativt god økonomi støtte, en andel som er høyere enn i de fleste andre land i EU. Dermed får man en skjev fordeling, der forskjellene mellom de som har tilgang til velferdsgoder og de som ikke har det øker og der de fattigste faller utenfor ordningene.
Spanias regjeringen blir nå bedt om å ta konsekvensene av utviklingen og endre kriteriene for stønadene slik at de som virkelig trenger hjelp fanges opp av systemet. Oppfordringen fra OECD er svært tydelig. Organisasjonen mener det haster og ber regjeringen om ikke å vente med tiltakene.
Ekstrastønader til langtidsledige og til familier der inntektene er lavest må komme på plass umiddelbart. I følge organisasjonen holder det ikke bare med lovendringer. Man må øke budsjettene og sette det administrative apparatet i sving slik at de som virkelig trenger hjelpen får den nå. Fra tidligere vet man at de gruppene som er mest utsatt for fattigdom blant annet er innvandrere, familier med arbeidsledige, alenemødre og barn generelt.
Boligsalget i Spania skal ha økt med nærmere seksti prosent i januar sammenliknet med januar i fjor. Det viser tall fra landets notarer. Prisene skal i samme periode ha gått opp med 8,9 prosent. Utviklingen forstås som at man nå er i ferd med å se en stabilisering av det spanske boligmarkedet etter at statens subsidiering i form av skattefordeler utgikk i starten av 2013.
I følge det spanske Consejo General del Notariado skal salget i januar ha økt for alle typer boliger. Salget av leiligheter har gått opp med 55 prosent, eneboliger med nærmere 80 prosent, av disse, bruktboliger med nesten 50 prosent og nye boliger med 100 prosent. Alt i alt ble det solgt 23.368 boliger i Spania i januar, noe som tilsvarer en økning på 59,2 prosent sammenliknet med januar i fjor.
Samtidig med økningen i antall solgte boliger, ser man også en økning i prisnivået. Den gjennomsnittlige prisen per kvadratmeter skal i januar ha vært på 1.294 euro, noe som innebærer en økning på 8,9 prosent. Dermed er tendensen til prisnedgang fra de siste ni månedene brutt, noe rådet for notarer mener vitner om en stabilisering av markedet.
Tallene er riktignok i konflikt med tidligere opplysninger fra den nasjonale statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE). INE har allerede lagt frem en analyse som viser at boligsalget gikk ned med over tjue prosent i januar og ikke opp med nærmere seksti prosent slik den nye informasjonen tilsier. Consejo General del Notariado mener imidlertid at INE tar feil. I følge dem opererer det nasjonale statistikkbyrået med tall fra Colegio de Registradores de la Propiedad y Mercantiles som kommer med en forsinkelse på én til to måneder. INEs tall for januar er derfor egentlig fra slutten av 2013, mens notarrådets tall er fra måneden januar.
Den spanske påskefeiringen er noe ganske annet enn hyttekos, påskeegg og marsipan.
I motsetning til påskeuken i Sentral- og Nord-Europa, som fokuserer på selvransakelse og faste, er den spanske påskefeiringen en real religiøs folkefest. Gamle hedenske tradisjoner, som blant annet å feire naturens gjenoppvåkning etter vinteren, blander seg med den kristne fortellingen om gjenoppstandelse. Resultatet er en uforglemmelig oppvisning i lidenskap, sorg og ekstatisk glede.
Hver dag fra palmesøndag til første påskedag blir det spanske samfunnets dyptgående spirituelle fundament fullstendig blottlagt. Under påskeuken fremvises en fromhet og en religiøsitet, som ellers sjelden viser seg i det moderne Spania.
For å gjøre opp fjorårets synder, bæres enorme hellige trefigurer og tablåer, som symboliserer hendelsene i påskeuka, gjennom gatene. De mer individualistisk anlagte sleper seg frem med store kors, eller de går barføtte med lenker rundt anklene. Mange segner om av utmattelse underveis.
Det faktum at flere av botsprosesjonene i den spanske påskeuken begynner tidlig om morgenen, skaper en helt spesiell affære. Tunge trommeslag, klagende hornmusikk, lukten av brente mandler, røkelse og levende lys, blander seg med lukten av svette fra gjennomvåte kjortler i de kjølige og litt mystiske morgentimene. Det hele utgjør en opplevelse som ikke glemmes så lett.
Men selv om prosesjonene er preget av alvor og smerte, er også påsken en heidundrende folkefest, hvor det fråtses i det aller meste. Et spansk ordspråk erklærer at den som ikke tar seg råd til å dele ut søtsaker i påskeuken, neppe kan gjøre seg opp forhåpninger og å slippe gjennom Perleporten og inn til St. Peter. Derfor tilbys kaker, slikkerier og andre godsaker ut over alt under den spanske påskefeiringen.
Når påskeprosesjonene er over, er det tradisjon å dele et festmåltid sammen med familie og venner på kveldstid. Deretter er det gjerne fest frem til de tidlige morgentimer, da det atter en gang er tid for å gjøre opp for sine synder i form av botsgang. Søvn er som et fremmedord å regne når spanjolene feirer påske.
På samme måte som den tradisjonelle religiøse julefeiringen, har den tradisjonelle religiøse påskefeiringen mistet mye av sin betydning blant de yngre generasjoner i Spania. Disse benytter isteden gjerne påskeferien til å reise på tur, og da gjerne skiferie. De aller fleste ski-destinasjoner og omkringliggende overnattingssteder på den iberiske halvøy er fullbooket mange måneder før påsken begynner. Akkurat som hjemme i Norge representerer påskeuken en av de siste mulighetene til å kjøre ski i naturlig snø i Spania.
Diverse påsketradisjoner Hver eneste spanske by har sin egen spesielle vri på påskeuken. Her følger noen eksempler på hvordan feiringen kan foregå:
Cuenca Langfredag i Cuenca er en relativt voldsom opplevelse. Da deltar byens innbyggere i et slags ritual hvor de roper ut diverse fornærmelser og besvergelser. Formålet med disse handlingene er å forsøke å gjenskape den atmosfæren Jesus opplevde under sine siste timer blant menneskeheten.
Opptoget i Cuenca er kjent som ”drukkenboltenes prosesjon”, dette gjenspeiler seg blant deltagerne ved at de inntar store mengder Resoli, som best kan beskrives som en slags variant av hjemmebrent.
Dagen etter langfredag gjennomføres en annen prosesjon som står i sterk kontrast til den foregående. Denne kalles ”den lydløse prosesjonen”. Her er det meningen at total stillhet skal fremstille den fortvilelte stemningen som hersket ved frelserens død.
Alonso I Alonso i Huelvaprovinsen i Andalucía, er påskens høydepunkt den såkalte ”Fiesta de Judas”. Her blir et bilde av Jesus´ svikefulle disippel, Judas, brukt som blink for byens skyttere. Når bildet er tilstrekkelig sønderskutt, kommer barna og drar restene av Judasportrettet gjennom byens gater.
Jerez de los Caballeros På skjærtorsdag, rundt klokken to på ettermiddagen, er alle som med god appetitt invitert på et måltid med den lokale retten Cocido Extremeño i Jerez de los Cabballeros i Badajozprovinsen i Estremadura.
En rett man ikke umiddelbart bør prøve å stelle til hjemme på sitt eget kjøkken, fordi det er snakk om en gryterett som ifølge originaloppskriften blant annet består av intet mindre enn 100 kilo bønner, 60 kilo chorizo- og blodpølse, fem kilo beinmarg fra okse og 25 skinnsekker med rødvin.
Cartagena I Cartagena i Murciaprovinsen, er det mulig og å se engler gå inn for landing på første påskedag. Små barn, uten høydeskrekk og iført englekostymer, blir firt ned fra kirketårnene akkompagnert av et bilde av Jomfru Maria. Når barna er vel nede, fjernes sløret som dekker ansiktet til den hellige jomfruen. Samtidig slippes et ukjent antall hvite duer løs. ”Mirakelet” utløser en jubel blant tilskuerne, som knapt noen ende vil ta.
San Vincente de Sonisierra I San Vincente de Sonisierra i Rioja, utspiller et blodig ritual seg på kvelden langfredag. Da velger mange av byens mannlige innbyggere å piske seg selv på ryggen. Slik får de gjort opp med sine synder. For at det hele skal bli så blodig som mulig, har masochistene med seg hjelpere som stikker nåler inn i de opphovnede ryggene.
Samtlige deltagere har sine ansikter tildekket under denne prosesjonen. Årsaken til det er at det ansees som en stor skam å skryte eller fremheve sin deltagelse i dette spesielle og utgamle ritualet.
For den som er glad i spansk fiesta, er Murcia byen å besøke i april. Da kan byen by på en av Spanias mest kjente påskefester, og rett etter påske står hele byen på hodet for å feire vårens ankomst i selskap med de før-kristne gudene.
Kommuneledelsen i Alfaz del Pi har fått kritikk for å bruke stadig mindre tid på kommunale anliggender, samtidig som de tar seg godt betalt for oppmøte når sakene vedtas. Tirsdag 18. mars kunne lokalavisen Siete Días melde om ny «Guinness rekord» i kort møtetid, nærmere bestemt 2 minutter og 16 sekunder. Alicante-avisen slo opp samme saken hvor «Ordføreren tjente 117 Euro i minuttet«.
Ordfører Vicente Arques (PSOE) og kommuneledelsen får kritikk i Siete Días for å ta seg godt betalt for lite jobbing. På de få minuttene som tirsdagens møte varte skal kommunens folkevalgte ha tjent intet mindre enn 500 euro hver (ca. 4100 kroner). I følge avisen handlet det heller ikke om en særlig presserende sak, men et anliggende som kunne inngått i neste ordinære plenumsmøte senere i mars eller i april. Da ville imidlertid ikke kommunerepresentantene ha kunnet ta seg ekstra betalt, skriver avisen. Det kan de derimot når det kalles inn til ekstraordinært møte slik ordfører Arques gjorde denne gangen og slik han i følge avisen har for vane å gjøre.
Penger er likevel bare en side av saken. I følge kritikerne har man også et lokaldemokratisk problem i kommunen. Opposisjonspartiet Partido Popular har tidligere klagd på at vedtaksprosedyrene går for raskt og tas uten tilstrekkelig høring og debatt. Et eksempel på dette hadde man i slutten av februar i år da kommuneledelsen skal ha behandlet og vedtatt åtte separate saker på 25 minutter. Det var i raskeste laget for opposisjonen, som kalte tempoet en bevisst strategi fra kommuneledelsen. Med så raske vedtak blir det nemlig ikke mye rom for innspill og diskusjon.
Saken som «måtte» behandles med ekspressfart 18. mars gjaldt i følge Siete Días, kommunens reklameskilt som selskapet Impursa skal ha ønsket å få ned leien på. Selskapet har angivelig konsesjon til å drive reklameskilt i en rekke av kommunene i Marina Baja-distriktet og skal ha presset på for å få ned leieprisene. Siete Días har tidligere kritisert dette og ment at det ikke har vært grunn til å redusere satsene. I følge avisen skal Impursa også flere ganger ha ligget etter med betalingen av leie, noe som i sin tid fikk den forrige ordføreren i byen til å true med å kansellere kontrakten med selskapet. I vedtaket som ble tatt 18. mars fikk selskapet ikke redusert prisen.
Ordfører Vicente Arques (PSOE) i Alfaz del Pi tjener mer enn presidenten i Valencia. Det rapporterer lokalavisen Siete Dias. Ordføreren er blant de femten høyest betalte parlamentsmedlemmene i regionen. En rekke tillegg og ekstrautgifter bidrar til at han blir en «dyr» politiker, blant annet i form av kjøregodtgjørelser fordi han ikke bor i kommunen der han er ordfører men hver dag må pendle frem og tilbake fra Alicante. Ordførerens årlige inntekter fra det offentlige skal totalt sett være på rundt 120.000 euro.
Kilden til den avslørende informasjonen skal være likningsopplysninger fra 2012. Mens regionspresident Alberto Fabra (PP) tjente rundt 55.000 euro netto, tjente Alfaz-ordføreren 67.000 netto. Det tilsvarer ca. 550.000 norske kroner etter skatt, 100.000 mer enn presidenten. Arques er både medlem av regionsparlamentet i Valencia og ordfører i Alfaz del Pi. Etter spansk lov kan han imidlertid bare motta lønn fra ett av stedene og skal ha valgt regionensparlamentet der lønnen er høyest.
Vicente Arques gjør ingenting gratis, skriver Siete Dias. I følge lokalavisen tar han seg ekstra betalt for hvert eneste kommunestyremøte, rådsmøte og komitemøte han stiller opp i. Det gir inntekter fra Alfaz del Pi på rundt 1.500 euro i måneden. I tillegg har han et fast årlig tillegg på 35.000 fra kommunen for representasjonsutgifter som ordfører. Beregningene som er gjort tilsier at ordføreren totalt sett koster det offentlige mer enn 120.000 euro i året (ca. én million norske kroner).
Siete Días har tidligere gitt uttrykk for at de mener at både ordføreren og kommuneledelsen lever for godt på skattebetalernes penger. Ordfører Arques er blant annet blitt kritisert for å ha en person ansatt hos seg som ikke har andre oppgaver enn å være ordførerens egen privatsjåfør. Avisen har også kritisert ordføreren for å pålegge innbyggerne i Alfaz del Pi skatter og avgifter som han selv ikke trenger å betale fordi han bor i en annen kommune. Arques som har vært ordfører i Alfaz siden 2007 bor i Alicante og betaler derfor hverken eiendomsskatt eller andre avgifter til kommunen. Han påvirkes dermed ikke av avgiftsøkningene han selv har gått inn for. Ordføreren skal ha hevdet at han ikke mottar lønn fra kommunen fordi han som folkevalgt til parlamentet i Valencia får sitt honorar derfra. Dette er misvisende mener Siete Días som hevder ordføreren får utbetalt minst 50.000 euro i året bare i representasjon og møtetillegg.
Den norske direktøren i sikkerhetsselskapet ABP World Group er pågrepet av politiet i Alicante. Pågripelsen skjer i forbindelse med en aksjon for å hente et bortført barn til Italia. Arrestasjonen skjedde uten dramatikk.
Mesterfagskolen kan i år feire10 årsjubileum i Spania. I løpet av disse ti årene har over 200 fagfolk tatt mesterbrev. Nå inviterer skolen både tidligere og nåværende elever, samt en rekke andre personer, til stor jubileumsfest i Albir 28. mars. Jubileumsfesten avvikles på Hotel Sol Palace.
Den berømte arkitekten Antoni Gaudì er i fokus i Sjømannskirken i Torrevieja tirsdag 18. mars.I serien historie- og kulturforedrag, er det Berit Aarvold og Per Arne Skramstad som skal ta for seg mannen som har satt sitt tydelige preg på Barcelona
Antoni Gaudì sto bak byggverk som vekker stor oppsikt selv i dag – mer enn hundre år etter at de fleste av dem ble oppført. Arkitekturen er så ekstrem at den er nærmest uten sidestykke. Hvordan fikk Gaudì bygget så mange helt spesielle prosjekter? Hvem var det so finansierte byggingen, som må ha koster store summer i sin tid.
Antoni Gaudì er verdensberømt for sine arbeider. Sju av hans verk er på UNESCOs verdensarvliste. Hens helt særegne stil er ofte lett å identifisere, selv etter flere generasjoner har ingen annen arkitekt skapt noe lignende.
Det meste av det Gaudì skapte finner vi i Barcelona, men han sto også for prosjekter utenfor Catalonia.
Mannen selv var like uvanlig som det han skapte. Han var sykelig og svak, men samtidig utrolig sta og pågående. På slutten av sitt liv ble han mer og mer en religiøs og tilbaketrukket mann.Hans liv endte tragisk – men etter sin død ble han hyllet som en nasjonal helt.
Alt dette er temaet for foredraget i Sjømannskirken tirsdag 18. mars om kvelden.
Leger burde gi resept på spaserturer i Altea til lindring av stress. Det er rådet som følger et fotografi av en gate i byen som skal ha satt nye rekord i antall «likes» på Facebook-siden See Spain. Bildet inngår i en reklame for reisemål i Spania fra det statlige Instituto de Turismo de España (Turespaña).
Et fotografi av en idyllisk gågate i gamlebyen i Altea nord på Costa Blanca får uventet mye oppmerksomhet på sosiale medier. Nærmere syv tusen personer på Facebook sier de liker bildet og over tusen skal ha delt det med andre på sosiale medier. Ansvarlig for turisme i kommunen, Vigela Lloret, sier til avisen Información at interessen for Altea-bildet er et bevis på hvor viktig det er å satse på ny informasjonsteknologi i promoteringen av byen. Altea har de siste årene ønsket å utvikle sin digitale profil og gi folk tilgang til informasjon om byen via Internett, blant annet gjennom prosjektet «Visit Altea».
Vektleggingen av informasjonsteknologi er basert på undersøkelser som tilsier at rundt 70 prosent av alle feriereiser i dag blir valgt ut fra internettsøk og informasjon fra sosiale medier. Kommunen lanserte en helt ny hjemmeside for Altea i fjor. Dette følges opp i år med et nytt applikasjonsprogram for smarttelefoner som skal gi besøkende og andre informasjon om det som skjer i kommunen og hvilke tilbud som finnes.
Hun mener også at konseptet «Slow City» har vært en riktig måte å presentere byen på. Kommunen har vært opptatt av å markedsføre byen som stedet for historie, kultur og det gode liv. Med navnet Slow City ønsker man å fremheve Altea som et feriested der folk kan nyte de små tingene og oppleve livskvalitet. Den særegne stilen anses for å være byens varemerke og noe man ønsker å ta vare på og satse mer på i årene fremover.
Korset på fjellet ved Benidorm skal ryddes for blomster, lys, navn og private minneord som folk har hengt opp eller lagt der gjennom årene. Lokalbefolkningen og politikere i kommunen har lenge ønsket å fjerne gjenstandene og begrunner det med at stedet aldri har vært ment som et gravsted.
I en uttalelse fra kommunen heter det at man er klar over den sentimentale verdien plassen har hatt for mange, men at korset likevel nå skal tilbakeføres til sin opprinnelige form. De berørte har fått resten av mars måned på seg til å fjerne minnegjenstandene. Det som ikke hentes vil bli tatt ned av kommunen og kastet.
Korset i Benidorm er plassert på ett av høydepunktene i naturreservatet Sierra Helada rett opp fra byen. Det skal ha vært en gruppe religiøse menn på begynnelsen av 1960-tallet som fraktet det første korset opp dit, et trekors fra kirken San Jaime. Dette skjedde parallelt med at man hadde fått en begynnende turisme til byen. Handlingen skal ha vært motivert av en kristen misjon fra munkene på stedet om å markere avstand til det ryktet Benidorm allerede hadde fått på seg for å være et syndens sted. Etter dette har korset blitt byttet ut flere ganger. Tradisjonen med å strø asken til sine nærmeste på fjellet, eller henge opp navn- og minneplater på korset skal være av relativt nye dato. De siste årene har stadig flere ønsket å gjøre det samme, noe som har ført til at korset og området rundt i dag er full av minnegjenstander som foto, plaketter med navn og dato, blomster, stearinlys og tomme urner som folk har satt igjen. Fra og med april vil alle gjenstander bli fjernet og stedet vil bli pusset opp. I følge avisen Información vurderer kommunen å sette opp en sperring rundt selve korset som skal hindre folk i å henge opp ting
Altea kommune ønsker å legge til rette for etablering av et nytt handelssenter i byen. Det understrekes at man ikke ønsker et stort kjøpesenter av typen som er planlagt i omkringliggende kommuner, men et sted som er tilpasset Altea og som tar vare på lokal og tradisjonell handel. Målet med senteret er å skape økonomisk vekst og økt sysselsetting i kommunen.
Kommuneledelsen i Altea mener det er viktig å planlegge en utvidelse av butikktilbudet i byen før de store kommersielle senterne kommer på plass i nabokommunene. Ordfører Miguel Ortiz (PP) understreker at det handler om et handelssted som skal stå i forhold til det som kjennetegner byen og dens «særegne identitet». Ordføreren nevner eksisterende kjøpesentere i Ondara og Finestrat som eksempler på hva man ikke ønsker. Han understreker samtidig at det ikke er snakk om at en kommune er bedre eller dårligere enn andre, men at hver by har sine individuelle behov.
For Alteas del handler dette om å etablere et handelssenter som i følge ordføreren står i forhold til byens «egne karakteristikker og merke av identitet». Ordføreren minner om at kommunen de siste tre årene har jobbet med konseptet «Slow City» som handler om de små tingene og det å få frem livskvalitet som det viktigste for byen.
Kommunen ønsker å tiltrekke seg besøkende fra områdene rundt og håper at de som besøker byen benytter anledningen til å handle i butikkene. Det understrekes at man ønsker å satse på tradisjonell handel og forvandle Alteas eksisterende handelsområder til hyggelige og attraktive steder. Målet med et nytt kjøpesenter er å stimulere økonomien og skape flere arbeidsplasser i kommunen.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
