De økonomiske forskjellene øker mer i Spania enn i noe annet land i EU. Det viser en ny rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Dataene som er hentet inn for perioden 2007 til 2012 viser at forskjellene øker i så å si alle land, men at tendensen er sterkest i Spania. Økonomiske nedgangstider og innsparinger får skylden. IMF advarer landene mot utviklingen og kommer med forslag til tiltak som skal utjevne forskjellene.

Færre mennesker i EU lever i dag i fattigdom enn for tyve år siden. Samtidig viser statistikken at forskjellene mellom fattig og rik øker. IMF har tatt for seg perioden 2007 til 2012 og konkluderer med at økonomiske nedgangstider og innsparingstiltak i de forskjellige landene har rammet skjevt. Dårligst plassert på listen er Spania der gapet mellom fattig og rik de siste seks årene har økt mer enn i noe annet land i EU.

De generelle konsekvensene av økonomisk nedgang regnes som hovedårsak til den skjeve utviklingen i EU. Samtidig mener IMF at de forskjellige landenes innsparingstiltak på flere områder har bidratt til å forsterke effekten, fordi man ser at inntektsforskjellene har økt i takt med at tiltakene er innført. IMF advarer landene mot utviklingen og kommer med forslag til tiltak som skal utjevne forskjellene, blant annet økning av eiendomsskatten og økning av inntektskatten for de med høyest inntekt.

IMF har generelt vært opptatt av at landene skal få ned de offentlige underskuddene gjennom reformer og innsparinger, mer enn å fokusere på økonomiske ulikheter. Enkelte reagerer defor på at organisasjonen nå argumenterer for å redusere inntektsforskjeller.

Avisen Huffington Post siterer lederen for Center for Global Development, Nancy Birdsall, som karakteriserer IMFs inntreden i debatten som «noe sen», men samtidig ønsker dem velkommen fordi organisasjonen anses som en viktig aktør i økonomisk politikk som kan påvirke landenes regjeringer. IMF begrunner engasjementet med at inntektsforskjellene har en negativ effekt på økonomisk vekst.

Den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon Cáritas advarte i november om en dramatisk forverring fattigdomsstatistikken i Spania. I følge organisasjonen er det spesielt skjevt fordelt mellom de som har tilgang til velferdsgoder og de som ikke har det. Blant de gruppene som i følge organisasjonen er mest utsatt for fattigdom finner man innvandrere, alenemødre, familier med arbeidsledige og barn som gruppe. Kvinner er generelt høyt representert blant de som mottar hjelp fra organisasjon, det samme gjelder yngre par i alderen 20 til 40 år med barn.

I følge en rapport fra Fundación BBVA og Instituto Valenciano de Investigaciones Económicas (IVIE) fra desember i fjor er hovedårsaken til de økonomiske og sosiale problemene i Spania den høye arbeidsledigheten på 26 prosent. I følge rapporten er husstandene med lavest inntekt de store taperne etter finanskrisen. Tall for hele landet viser at de 20 prosent rikeste kontrollerer rundt 40 prosent av inntektene, mens de 20 prosent fattigste har en andel på under syv prosent.

En rapport fra EUs statistikkontor Eurostat som ble offentliggjort på omtrent samme tid er 13,1 millioner spanjoler på en eller flere måter truet av sosial nød og fattigdom. Det vil si 28,2 prosent av befolkningen. Gjennomsnittet for EU ligger på 24,8 prosent, mens andelen for landene i Skandinavia til sammenlikning er på under 19 prosent.

Drosjestreiken i Elche som har påvirket servicen ved Costa Blanca-flyplassen El Altet er avblåst. Fra og med klokken syv om morgenen fredag 14. mars er drosjesjåførene tilbake på jobb etter 24 timers streik.

Streiken var en protest mot det Elche-sjåførene mener er for dårlig oppsyn og kontroll med ikke-autoriserte taxier ved flyplassen. Taxiforbundet i Elche (Asociación de Auto-Taxis de Elche) har i lengre tid protestert på forholdene og blant annet stilt krav til lokale myndigheter om mer politi på området og opprettelse av et eget kontrollpunkt med bom ved drosjenes innkjøring til flyplassen.

Det reageres også på konkurransebetingelsene mellom taxier fra forskjellige kommuner i Valencia-regionen. Krangelen om kundene ved flyplassen har pågått i lengre tid og har tidvis vært så opphetet at det har kommet til fysiske konfrontasjoner, blant annet for ett år siden da sjåfører fra Elche, Alcoy og Torrevieja barket sammen. Elche-sjåførene har tidligere krevd enerett til passasjerene fordi flyplassen ligger i deres kommune.

Streiken torsdag 13. mars skulle egentlig vart frem til mandag 17. mars, men ble avblåst etter et møte mellom taxiforbundet og regionale samferdselsmyndigheter. Sjåførene skal ha fått et løfte om at myndigheten vil se på muligheten for å imøtegå forbundets krav.

Rafael Blasco fra Partido Popular risikerer 14 års fengsel for millionsvindel med bistandsmidler. Forholdet går tilbake til perioden 2008 til 2010 da den profilerte Valencia-politikeren satt i Francisco Camps regionsregjering. Et svindlernettverk bestående av et tyvetalls personer står tiltalt i saken med påstander om fengsel på mellom fire og fjorten år. Nettverket skal ha lurt til seg offentlige midler for flere millioner euro, penger som skulle gått til utviklingsprosjekter i den tredje verden.

Caso Blasco, eller Caso de la Cooperación som den også heter, regnes som en av Comunidad Valencianas største korrupsjonssaker. Hele 28 personer er involvert.

De første arrestasjonene ble foretatt i februar 2012. I juni samme år ble også Rafael Blasco siktet i saken. Han var på det tidspunktet parlamentarisk leder for Partido Popular i Valencia-parlamentet, en stilling han er permittert fra på grunn av saken.

Under Blascos ledelse i årene 2008 til 2010 skal offentlige midler for et sted mellom fire og seks millioner euro ha havnet på avveier, penger som det ble sagt skulle gå til utviklingsprosjekter i blant annet Nicaragua og på Haiti, men som aldri nådde frem.

Som leder for regionens utviklingsprogram skal Rafael Blasco ha bevilget penger til en rekke prosjekter i den tredje verden gjennom et firma som angivelig ble drevet av en av hans nære venner, forretningsmannen Augusto César Tauroni. Sistnevnte regnes som lederen for nettverket og er den eneste av de tiltalte som så langt er blitt varetektsfengslet.

Relasjonen mellom Tauroni og Blasco regnes som sentral i saken. Blasco har hevdet at han ikke ble kjent med Tauroni før i 2010. Etterforskningen i saken avslører imidlertid at de to kjente hverandre i hvert fall så tidlig som i 2001 og 2002 da de var involvert i forretninger sammen.

Blasco er tiltalt for misbruk av offentlige midler, korrupsjon og dokumentforfalskning. Han skal ha brutt reglene for tildeling av bistandsmidler i eget departement (Cooperación y Solidaridad) og utøvet press overfor sine ansatte om å godkjenne prosjekter som egentlig ikke oppfylte betingelsene for støtte. I følge tiltalen skal Blasco, sammen med flere aktører i det private næringsliv, ha gjort avtaler på Valencia-administrasjonens vegne der formålet var å kanalisere penger over til private selskaper. Statsadvokatens antikorruspjonsenhet har bedt om 11 års fengsel for Tauroni og 14 års fengsel for Blasco. De andre i saken risikerer dommer på mellom fire og tretten år.

Fem personer er arrestert av spansk politi for forsøk på organhandel. De fem arresterte, som alle er av utenlandsk opprinnelse, skal ha havnet under etterforskning i 2012 etter å ha forsøkt å skaffe en leverdonor blant papirløse immigranter. En privat klinikk i Valencia-regionen skal ha havnet i søkelyset etter å ha gjennomført tester av flere personer. Leveren skulle selges til en velstående politiker fra Libanon som hadde reist til Spania etter tips om at spanske klinikker var gode på denne typen operasjoner. Det skal være første gang en slik sak er avslørt i Spania.

Ti år er gått siden Spania ble offer for ett av historiens verste terrorangrep i europeisk sammenheng. 191 mennesker ble drept og nærmere to tusen ble skadet da bomber gikk av på fire forskjellige lokaltog i Madrid om morgenen den 11. mars 2004. Den baskiske separatistgruppen ETA fikk først skylden for angrepet. Senere ble det klart at en islamistisk terrorcelle med forbindelser til al-Qaida hadde stått bak handlingen.

Terroraksjonen i Madrid var omfattende og svært nøye planlagt. Ti bomber gikk av på fire forskjellige lokaltog under morgenrushet. I tillegg ble tre andre bomber funnet udetonerte, hvorav den siste ble ett av politiets første spor i saken. Angrepene ble sett i sammenheng med Osama Bin Laden som hadde kommet med trusler mot Spania på grunn av landets militære engasjement i Afghanistan og Irak etter terroraksjonen i New York 11. september 2001. Trusselen skal ha blitt formidlet i et opptak som ble sendt på tv-kanalen Al Jazeera bare fem måneder før angrepet i Madrid. Etter hvert ble det avdekket at en islamistisk terrorgruppe med tilknytning til al-Qaida hadde stått bak aksjonen.

«Konspirasjonsteorien»

Etter terrorangrepet gikk regjeringen Aznar (Partido Popular) ut og sa at det var ETA som hadde stått bak handlingen. Uttalelsen førte til at de fleste politiske partier og spanske aviser til å begynne med formidlet det samme. Partido Popular mente ETA hadde sprengt bombene fordi de ønsket å ramme regjeringen foran parlamentsvalget i Spania, et valg som skulle holdes bare tre dager senere. Teorier om at andre personer kunne stå bak angrepet ble avfeid, ansett som uakseptable og villedende.

Parlamentsvalget i 2004 ble holdt den 14. mars. Partido Popular tapte valget og PSOE dannet ny regjering med José Luis Rodríguez Zapatero som statsminister. Enkelte konkluderte med at PP hadde tapt valget på grunn av sin håndtering av tragedien. Kvelden før valgdagen hadde tusenvis av mennesker samlet seg ble utenfor PPs hovedkontor i Madrid for å vise misnøye med at regjeringen fortsatt fremholdt at ETA var hovedmistenkt, selv om politiets etterforskning allerede pekte i en annen retning.

Selv om det i ettertid gjennom politi og rettsvesen er bevist at det ikke var ETA som stod bak angrepet men en gruppe ytterliggående islamister, har enkelte medlemmer av Partido Popular holdt på den såkalte «konspirasjonsteorien». Den 10. mars i år, dagen før tiårsmarkeringen av terrorhandlingene, mente partisekretær i PP, María Dolores de Cospedal, at man fremdeles burde holde døren åpen for nye fakta og at hun ikke ville utelukke noe i saken. Også regionspresidenten i Madrid, Ignacio González (PP), skal ha kommet med liknende uttalelser.

Foto: Stearinlys til minne om ofrene ved togstasjonen Atocha i Madrid, mars 2004 (Wikimedia Commons).