De operainteresserte kan notere seg fredag 28. mars i kalenderen. Da er det nemlig klart for operettekonsert i teateret i Torrevieja. Arrangørene lover en fargesprakende konsert med baroner, grevinner og prinsesser.
Rundkjøringen som aldri blir ferdig
Arbeidet med rundkjøringen ved N-332 utenfor sentrum av Alfaz del Pi ble påbegynt for fire år siden men er fremdeles ikke ferdig. Rundkjøringen, som skal løse opp i krysset i kommunen hvor det er flest trafikkulykker, ble vedtatt bygget allerede i 2005. Et «midlertidig» trafikklys ble satt opp i 2007 for å hindre de mange ulykkene på stedet, noe som har ført til lange køer i rushtiden. Kommunen har nå sagt at arbeidet vil stå klart om seks måneder, et løfte mange er skeptiske til fordi prosjektet de siste årene har vært lovet ferdig en rekke ganger.
Det nye kjøremønsteret på N-332 mellom Altea og Benidorm består av to rundkjøringer, en ny avkjørsel inn til Alfaz del Pi sentrum og en bro over toglinjen mellom Benidorm og Dénia. En befaring ble gjennomført på stedet i februar. I følge PSOEs kommuneledelse skal 80 prosent av prosjektet være klart og resten gjøres ferdig innen seks måneder. Fire år med mye frem og tilbake gjør imidlertid at mange er skeptiske til kommunens løfter. De siste månedene har arbeidet stått på stedet hvil. Prosjektet har vært lovet ferdig en rekke ganger, men er hver gang blitt utsatt på nytt.
Hvorfor arbeidet har tatt så lang tid er uklart. Kommunen ga klarsignal til utbyggingen allerede i 2005. I påvente av nytt kjøremønster ble det satt opp trafikklys ved avkjøringen til Alfaz del Pi sentrum i 2007. Lyset skulle bidra til å øke sikkerheten på stedet, en trafikkert strekning som i følge statistikken har hatt høye ulykkestall. Trafikklyset har angivelig hjulpet, men har samtidig ført til svært lange køer store deler av dagen.
Utbedring av veien skal ha vært et statlig krav som ble rettet til Alfaz del Pi i forbindelse med fire nye eiendomsprosjekter i området. Nytt veisystem var imidlertid ikke noe staten selv ville betale for, men ble i sin helhet privat finansiert med midler fra utbyggerne, en investering som skal ha vært på rundt 3 millioner euro. På et tidspunkt skal spanske veimyndigheter ha stilt krav om at prosjektet ble samkjørt med fornying av veinettet i nabokommunen Altea, et krav som senere ble moderert.
Hvorvidt det forklarer fire år med utsettelser er tvilsomt. Prosjektet er i hvert fall nok en gang lovet ferdig. I følge kommunen gjenstår 20 prosent av arbeidet, nærmere bestemt å ferdigstille de to rundkjøringene, lage avkjørsel i retning Benidorm og legge om infrastrukturen for vann i området. Skal man tro nylige uttalelser fra kommunen vil dette ta seks måneder, men det er ikke første gangen man fra kommunens side har sagt at rundkjøringen vil være ferdig «om noen måneder».
IKEA Valencia åpner i juni
Ikeas varehus i Alfafar, like utenfor Valencia, åpner 17. juni. Butikken er den første i Valencia-regionen og blir den nest største i Spania med 37.300 kvadratmeter og 400 ansatte. Det har også vært planer om en butikk i Alicante men prosjektet har blitt utsatt grunnet politisk uenighet og korrupsjonsanklager i kommunen.
I følge avisen El País er Ikeas avdeling i Alfafar nå i full gang med å ansette medarbeidere etter å ha fått inn rundt 100.000 jobbsøknader til 400 stillinger. Det skal være første gang i den svenske møbelkjedens historie at de opplever så stor interesse for jobbene. Investeringene i forbindelse med den nye butikken skal være på rundt 60 millioner euro.
Butikken vil være en del av Alfafar Business park og er utstyrt med 2200 gratis parkeringsplasser.
Utvendig skal bygget være mer eller mindre ferdig, mens det fremdeles jobbes med utformingen innvendig. 350 arbeidere skal være involvert i byggingen. Når alt står ferdig er det anslått at rundt 500 personer har vært med på prosjektet. Varehuset er det femtende i rekken i Spania og blir sammen med butikken i Murcia det nærmeste til Cosa Blanca.
Det så lenge ut til at Alicante skulle bli det første stedet i Valencia-regionen til å få en egen Ikea-butikk. Møbelkjeden har i flere år ønsket å bygge et kjøpesenter i Rabasa-området utenfor sentrum av Alicante by. Prosjektet har imidlertid blitt stoppet av korrupsjon og uenighet blant politikerne i kommunen. Ikea har vært avhengige av et et entreprenørfirma som ikke har klart å få godkjennelse til utbygging og der eieren Enrique Otiz er involvert i flere alvorlig korrupsjonssaker. Ordføreren i Alicante, Sonia Castedo (PP) er en av de som er innblandet i saken. De to står tiltalt for korrupsjon, sammen med tidligere ordfører i Alicante, Luis Díaz Alperi (PP).
Ikea har likevel ikke gitt opp planene i Alicante, men foreløpig virker det langt frem til en utbygging kan komme i gang. Millioninvesteringen varehuskjeden ønsker å gjøre i provinsen er kjærkommen blant de fleste politikere og hos lokalbefolkningen. Utbyggingen møter riktignok motstand hos lokale miljøvernere som mener naturområdene i Rabasa trenger bedre vern enn det er tatt høyde for i prosjektbeskrivelsen. Ved siden av korrupsjon og irregulære forhold i byggeprosjektet, er dette forhold som det må ordnes opp i før en eventuell utbygging kan starte. Da Ikea begynte sine forhandlinger i 2009 så det ut til at Rabasa-prosjektet skulle bli møbelkjedens første butikk i Valencia. I stedet ble det Alfafar ca. 14 mil lenger nord.
Castellón endelig klar for flytrafikk
Aeropuerto de Castellón-Costa Azahar er endelig klar for flytrafikk. Flyplassen skal drives av det kanadiske selskapet SNC-Lavalin som har bundet seg til en avtale på tjue år. Starten på ordinær passasjertrafikk vil dersom alt går etter planen være i 2015. Selskapet skal imidlertid ha satt seg som mål å komme i gang med de første flyvningene allerede innen fem måneder. Den kontroversielle flyplassen har vært regnet som ett av Partido Populars skandaleprosjekter i Valencia-regionen.
Regionale myndigheter i Valencia har gjort en avtale med SNC-Lavalin som i første omgang skal vare i tjue år fremover. De første ti årene vil selskapet få tilført 24,5 millioner euro for å drive flyplassen. Etter 2024 er det meningen at selskapet skal begynne å betale for bruken av anlegget. Når den tid kommer håper man at antallet passasjerer per år skal ha kommet opp i 1,2 millioner.
Det er knyttet store forventninger til selskapet. I følge opplysninger fra regjeringen i Valencia driver SNC-Lavalin allerede 16 andre flyplasser i Europa og skal ha hatt til sammen over 58.000 flyvninger i fjor.
Dersom alt går i boks vil den nye avtalen være som «å våkne fra en dårlig drøm» skriver avisen El País. Flyplassen i Castellón har stått klar til bruk i nærmere tre år, men har til nå kun vært et pengesluk for det offentlige med tap på flere titalls millioner euro. Mangel på både passasjerer og fly har gjort at den kontroversielle investeringen på 150 millioner euro har vært referert til som «spøkelsesflyplassen». Prosjektet har blitt kritisert på grunn av beliggenheten, ca. fire mil fra provinshovedstaden Castellón de la Plana, og at det ikke er behov for en flyplass i dette området.
Den forrige sjefen for Aeropuerto de Castellón, Carlos Fabra (PP), skal de siste årene ha brukt rundt 50 millioner euro bare på å markedsføre flyplassen. Etter at han trakk seg fra stillingen i fjor, uten å ha landet en eneste avtale, skal løpende utgifter ha blitt redusert med over 80 prosent.
Carlos Fabras som regnes som drivkraften bak byggingen av flyplassen ble i november i fjor dømt til fire års fengsel for skatteunndragelse, forhold som går tilbake til perioden da han var president i provinsen (1995-2011). Etter å ha gått av som president i 2011 gikk han over til å bli sjef for flyplassen, et prosjekt han selv hadde drevet frem som politiker.
Den offisielle åpningen i 2011 ble av mange sett på som et rent PR-stunt i Partido Populars valgkamp i regionsvalget. Åpningen ble offisielt feiret av Fabra og den gang regionspresident i Valencia, Francisco Camps. Camps som noen måneder senere måtte trekke seg fra vervet som president på grunn av korrupsjonsanklager, proklamerte at åpningen av flyplassen markerte starten på en «sosioøkonomisk transformasjon» av Castellón som provins. Foruten korrupsjonsanklagene har PP blitt kritisert for en urealistisk satsing på provinsen Castellón og provinsens økonomiske potensial som reisemål for spanske og utenlandske turister. Castellón er i dag ett av områdene i Spania der flest hus står tomme. I følge tall fra spanske myndigheter skal provinsen i juni 2012 ha hatt nærmere 120.000 nye boliger til salgs.
PPs nye «ordenslov» i strid med grunnloven
Partido Populars forslag til ny lov om borgersikkerhet er i strid med Spanias grunnlov. Det mener det spanske domstolsrådet og anmoder regjeringen om å endre forslaget eller forkaste det. Også Europarådet har tidligere kommet med kritikk fordi loven anses for å gå på akkord med demokratiske prinsipper.
I det første utkastet til Ley de Protección de la Seguridad Ciudadana ble det foreslått bøter på opptil 600.000 euro (ca. 4,9 millioner kroner) for uanmeldte demonstrasjoner foran nasjonalforsamlingen i Madrid. Dette punktet møtte sterk motstand fra så mange hold at boten raskt ble justert ned til 30.000 euro. Saken handler imidlertid om langt mer enn størrelsen på bøter. I følge kritikerne av loven står fundamentale demokratiske prinsipper på spill, som ytringsfrihet, samlingsrett og demonstrasjonsrett.
Da innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) la frem det nye lovforslaget i november karakteriserte han loven som «helt nødvendig» for å hindre at «antisosiale» handlinger skulle gå ustraffet hen. Innenriksministeren forsvarte behovet for en strengere lov ved å vise til at antallet protester i gatene i Spania de siste årene hadde skutt i været. I følge departementet han styrer ble det gjennomført 14.721 demonstrasjoner i 2012 og 7.300 i 2013 (til og med oktober).
Lovforslaget har imidlertid møtt massiv motstand fra organisasjoner og institusjoner både i og utenfor Spania. Europarådets menneskerettskommissær Nils Muižnieks advarte i desember i fjor Spania mot å begå feilen der skylden for sosiale problemer trigget av den økonomiske krisen ble lagt på landets borgere – underforstått, at det både er legitimt og rimelig å forvente at folk protesterer i krisetider. Muiznieks varslet at han ville følge nøye med på den videre behandlingen av lovforslaget i den spanske kongressen fordi retten til å protestere mot myndighetene «bør respekteres og beskyttes».
Nå har også det øverste rådet for de spanske domstolene, El Consejo General del Poder Judicial, kommet med kritikk av forslaget. I en ny innstilling som rådet skal stemme over i mars heter det at flere av artiklene i loven er «uproporsjonale» i forhold til den spanske grunnloven.
Det reageres blant annet på at politiet skal få en utvidet rett til å bryte opp forsamlinger i det offentlige rom og at folk skal kunne arresteres for forseelser og mindre lovovertredelser som normalt ikke kvalifiserer til annet enn bøter. Politiet skal på samme grunnlag gis rett til å ransake folk, et punkt rådet mener er for løst behandlet fordi det ikke definerer grensene for hvordan slike ransakelser skal foregå.
Det reageres også på forslaget om at vaktselskaper i samarbeid med politiet skal kunne settes inn mot demonstranter. Regjeringen har parallelt med loven om borgersikkerhet også kommet med et forslag til ny lov om privat sikkerhet som gir de private vaktselskapene en utvidet rett til å forfølge, anholde og ransake folk på åpen gate.
Domstolsrådet har i sin innstilling konkludert med at flere av artiklene i det nye lovforslaget ikke er i harmoni med grunnloven. Dersom innstillingen blir vedtatt vil PP-regjeringen bli forelagt en formell anmodning om å endre eventuelt forkaste forslaget.
Skolen i Rojales utvider
Den Norske skolen i Rojales får utvidet elevtallet i grunnskolen. 35 nye elever ekstra får nå plass fra kommende skoleår av. Bakgrunnen for ønsket om å ta inn flere elever, kommer blant annet av at det er stor pågang. De andre norske skolene på Costa Blanca opplyser også til SpaniaPosten at det er rekordstor interesse for skoleplass for kommende skoleår.
122 nye bedrifter i Alfaz del Pi
Stadig flere ønsker å starte forretningsvirksomhet i Alfaz del Pi. I løpet av 2013 skal kommunen ha gitt konsesjon til 122 nye firmaer. I tillegg er et tilsvarende antall søknader til behandling.
Kommunerepresentant Vicente Soler sier til avisen Información at de fleste bedriftene velger å etablere seg i Albir. I følge ham er dette ikke rart fordi det handler om et område med høy aktivitet gjennom hele året, med kafeer og restauranter, butikker og kulturtilbud av forskjellige slag. I tillegg er Albir den delen av Alfaz del Pi kommune som har størst antall innbyggere, i overkant av ti tusen.
Kommunen stod ved utgangen av 2013 registrert med 21.969 innbyggere. Nærmere 57 prosent har annen nasjonalitet enn spansk.
Massive Attack til Low-festivalen
Legendariske Massive Attack har bekreftet deltagelse på musikkfestivalen «Low festival» i Benidorm. Det samme har det britiske indiepop- og rockbandet Kaiser Chiefs. De to musikkgruppene utgjør hovedattraksjonen på festivalen som går av stabelen 25. til 27. juli. Full oversikt alle band finnes på nettsiden www.lowfestival.es
Ikke lenger blant «verstingene» i EU
Spania er ikke lenger blant landene med størst økonomiske problemer i EU. Det konkluderer Europakommisjonen som plasserer landet utenfor gruppen av mest bekymringsverdige medlemsland. I følge kommisjonen er Italia den nye verstingen med foruroligende høy offentlig og privat gjeld og svak konkurranseevne. Samtidig understrekes det at også Spania har for høy gjeld og fremdeles befinner seg blant landene som trenger å gjøre endringer. Kommisjonen trekker frem arbeidsledigheten på 26 prosent som spesielt urovekkende og utelukker ikke behovet for nye arbeidsreformer.
EU-kommisjonens visepresident Olli Rehn (bilde) kunne onsdag 5. mars presentere en ny rapport der Spania ikke lenger er på listen over land med «eksessiv økonomisk ubalanse». Visepresidenten mener reformene har hjulpet og at landet nå opplever forbedringer på en rekke områder. Spania er fremdeles ansett for å være i økonomisk ubalanse, men ikke lenger på samme nivå som for eksempel Italia, Slovenia og Kroatia.
Begynnende økonomisk vekst og en sterk eksportindustri trekkes frem som viktige områder med fremgang, mens offentlig og privat gjeld samt den høye arbeidsledigheten anses som bekymringsverdig. Den økonomiske veksten gir forhåpninger, men er foreløpig ikke sterk nok til å skape store endringer i den høye gjelden og de høye ledighetstallene.
Det påpekes likevel at økonomien ser ut til å gå i riktig retning med landets økende eksport som en viktig faktor. Det legges også vekt på utviklingen i arbeidsmarkedet den siste tiden med tendenser til økt sysselsetting. Også banksektoren betegnes som et lyspunkt, med den positive effekten av støtten fra EU til kriserammede banker og svake banker som nå er ute av faresonen.
Nivået på både offentlig og privat gjeld betraktes imidlertid som ett problem. Olli Rehn understreker behovet for å fortsette med de økonomiske reformene for å sikre en positiv utvikling, en oppfatning som støttes av Det internasjonale pengefondet (IMF). EU-kommisjonen anser det høye gjeldsnivået blant spanske familier som spesielt urovekkende, noe som i all hovedsak tilskrives boliglånene og prisfallet i eiendomsmarkedet de siste seks årene. Mange har kjøpt hus til priser som i dag er langt over markedsverdi. I tillegg gjør den høye arbeidsledigheten at inntektene i mange husstander er forholdsvis lav, noe som fører til at nedbetalingen av gjeld går saktere enn ønsket. Både EU-kommisjonen og IMF mener Spania bør innføre nye reformer som kan stimulere til økt sysselsetting og redusere arbeidsledigheten.
«La Nucía» reddet av ny avtale
Det tradisjonsrike supermarkedet i La Nucía har det siste året vært truet av nedleggelse på grunn av økonomiske problemer og interne stridigheter. Uenighet på eiersiden har stått i veien for en løsning, men nå ser situasjonen ut til å være avklart. Supermarkedet skal overtas av den ene av de to brødrene som i sin tid startet butikken. I følge lokale kilder gjenstår det en del papirarbeid, men avtalen om overtagelse skal være klar.
La Nucía ble etablert av brødrene Enrique og Juan Bautista Mendoza på begynnelsen av 1980-tallet og var lenge en av de ledende matvarebutikkene i Marina Baixa-distriktet. Nedgangstider og økt konkurranse har imidlertid ført til tap av kunder. I oktober i fjor kom det frem at bedriften hadde gått fra nærmere en halv million kunder i 2009 til under fire hundre tusen i 2012. De ansatte har hele tiden ment at uenighet og dårlig ledelse var årsaken til problemene. Dette ser nå ut til å ha fått en løsning.
Den ene av brødrene som startet butikken, Enrique Mendoza, og hans sønn skal nå overta bedriften. Personalet har de siste årene blitt redusert fra en stab på rundt seksti til kun et tredvetalls ansatte. Mange av de som jobber der i dag har flere måneder med lønn utestående hos eierne. En del av den nye avtalen går ut på at denne lønnen skal betales og at all annen gjeld skal gjøres opp.
I følge kilder til avisen Información skal butikken kjøpes for litt over 2,2 millioner euro (ca. 18,2 millioner kroner) pluss gjeld til kreditorer for 1,5 millioner euro. De to brødrene har vært uenige om bedriftens fremtid og situasjonen skal ha vært usikker helt frem til det siste. I slutten av januar i år skal imidlertid butikken ha blitt lagt ut for salg, angivelig med kun en interessert kjøper, firmaet Aelia Invierte som eies av Enrique Mendoza og hans familie. Sønnen Julián Mendoza som driver selskapet sier til lokalavisen at arbeidet med det nye La Nucía kommer i gang så snart overtagelsen er klar.
Nå kan du surfe med 4G i Spania
NetCom har nå åpnet for at norske og svenske kunder kan benytte LTE 4G-nettet til såkalt roaming i Spania, men vær oppmerksom på at den nye tjenesten kan koste deg dyrt.
Ny politistasjon skal hindre grøftefyll
Torrevieja kommune vil opprette en ny politistasjon i byens havneområde. Poenget med enheten skal være å hindre såkalte «botellones», samlinger av ungdom og mindreårige som drikker på åpen gate. I tillegg skal det være behov for politi i området til å kontrollere trafikk, gi bøter og generelt opprettholde orden og sikkerhet. Den nye basen skal samkjøres med politistasjonen som for noen måneder siden ble opprettet ved Plaza de Capdepont ved Paseo de la Libertad.
Det har også blitt spekulert i om kommunen på nytt vil gå inn for en kommersialisering av havneområdet, noe den politiske ledelsen avviser. Den forrige PP-ledelsen i Torrevieja skal i følge avisen Información ha foreslått et slikt prosjekt, som endte opp med å bli skrinlagt grunnet manglende interesse fra kommersielle aktører. Prosjektet skal dessuten ha blitt ansett som altfor kostbart, med en prislapp på rundt 70 millioner euro.
Etter alt å dømme vil det ta noe tid før den nye politistasjonen kommer på plass. Havnen i Torrevieja er underlagt regionale myndigheter, noe som betyr at kommunen først må få planene godkjent av Generalitat Valenciana. Det nye politikontoret er tenkt lagt til bygningen der tollvesenet (Aduana) holder til i dag. Også det nasjonale politiet Guardia Civil er fra før av representert i havnen.
+34 69 444 1084
