Nordmenn som leier hytte har ikke lenger Norge med blant topp tre når de velger reisemål. Nå har Spania overtatt bronseplassen.
PP-politiker må ut med 2,3 millioner
Parlamentsmedlem for Partido Popular i Valencia og tidligere ordfører i Alicante, Luis Díaz Alperi, må ut med 2,3 millioner euro i et foreløpig erstatningskrav til den spanske stat. Alperi står tiltalt for korrupsjon og tre tilfeller av alvorlig skatteunndragelse. Aktoratet i rettsaken mot ham har bedt om ni år og ni måneders fengsel. Han står i tillegg tiltalt i en annen korrupsjonssak sammen med nåværende ordfører i Alicante, Sonia Castedo (PP). De to regionspolitikerne nekter å fratre sine stillinger og trosser dermed partiets uttalte mål om ikke å ha korrupsjonstiltalte politikere i «aktiv tjeneste».
Tidligere ordfører i Alicante, tidligere president i provinsen og nåværende medlem av parlamentet i Valencia, Luis Díaz Alperi (PP), har vært etterforsket for økonomisk kriminalitet mer eller mindre sammenhengende siden 1990-tallet. Han var ordfører i Alicante i tretten år fra 1995 til 2008. Da han tiltrådte som ordfører hadde han allerede en bedragerisak gående mot seg.
Saken som nå kommer opp for retten gjelder årene 2007 til 2010. Anklagen går ut på at Alperi i denne perioden skal ha betalt 682.651 euro for lite i skatt (ca. 5,7 millioner kroner). Skattemyndighetene mener PP-politikeren har latt være å føre opp inntekter på mer enn én og en halv million euro.
Alperi skal blant annet ha kjøpt en katamaran for deler av pengene verdt et sted mellom 800.000 og 900.000 euro. I tillegg til skatteunndragelsene står han tiltalt for bestikkelser i forbindelse med at denne båten i lengre tid har ligget til havn i Alicante uten at avgifter eller leie av båtplass er betalt. Derfor er også sjefen for båthavnen i Alicante på tiltalebenken.
For å sikre at ikke alle pengene er forsvunnet hvis Alperi blir dømt, har dommeren i saken allerede nå avkrevd ham et foreløpig erstatningsbeløp på 2,3 millioner euro. Alperi skal ha fått fem dager på seg til å betale inn beløpet.
I tillegg de de alvorlige beskyldningen om skattejuks er den 68 år gamle regionspolitikeren også innblandet i en annen stor korrupsjonssak, sammen med nåværende ordfører i Alicante, Sonia Castedo (PP). Saken inngår korrupsjonsskandalen kjent som Caso Brugal. De to står tiltalt for å ha lekket informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i Alicante til entreprenøren Enrique Ortiz og skal til gjengjeld ha mottatt bestikkelser i form av kontanter, feriereiser og gaver. Også denne saken er ventet å komme opp for retten snart. Saken skal ha tatt ekstra lang tid blant annet grunnet de mange klagene og brevene fra Castedo som domstolene har måttet ta stilling til. Ordførerens advokater skal det siste året halvannet ha anket tiltalespørsmålet hele fem ganger.
Både Alperi og Castedo er eksempler på PP-politikere i Valencia-regionen som på tross av partiets løfter om opprydning i egne rekker fremdeles velger å stå i sine stillinger. På den måten sikrer de seg inntekt helt frem til dom er avsagt, en praksis partiet lenge er blitt kritisert for. President i Valencia og regionens partileder Alberto Fabra har varslet at PP fra nå av vil operere med strengere regler for korrupsjon. For få dager siden måtte partiets representant Angélica Such som er tiltalt i Gürtel-saken trekke seg. Det samme er er ventet for hennes medtiltalte i saken Milagrosa Martínez som har fått beskjed om at hun utvises av partiet dersom hun ikke sier fra seg plassen sin i regionsparlamentet. Sistnevnte er i tillegg ordfører i Novelda kommune.
Varsler flere og større strandbarer
Strandbarer og strandrestauranter langs Costa Blanca vil i fremtiden kunne bli både flere og større. Regjeringspartiet Partido Popular ønsker mer forretningsvirksomhet langs kysten og har med den nye kystlovreformen gått inn for en oppmyking av dagens reglement. Fra og med juli gis det mest sannsynlig klarsignal for at de såkalte «chiringuitos» kan bli dobbelt så store som i dag og settes opp med mindre avstand mellom seg enn før.
I utkastet til de nye bestemmelsene som avisen El País har fått tilgang til heter det at det lovlige arealet til serveringsstedene langs Spanias strender skal utvides til 300 kvadratmeter. Til sammenlikning tillot den gamle kystloven (Ley de Costas av 1988) kun 150 kvadratmeter. I tillegg skal avstanden mellom hvert serveringssted reduseres fra 200 til 150 meter og bare 75 meter hvis det dreier seg om to forskjellige typer forretningsvirksomhet.
Det gjøres imidlertid forskjell på bystrender og naturstrender. For sistnevnte kategori er reglene strengere. Her vil det ikke bli anledning til å bygge større enn 70 kvadratmeter og det stilles krav til at hele strandbaren består av deler som kan tas fra hverandre og fjernes. I tillegg må avstanden mellom serveringsstedene være på minst 300 meter.
Vil «redde» den ekte paellaen
Den spanske risretten paella regnes for å ha sin opprinnelse i Valencia-regionen. Det finnes forskjellige varianter av retten, men visse ingredienser må være med. Samtidig finnes det en grense for hva det er «lov» til å putte i risen hvis man ønsker å kalle det paella. Det mener i hvert fall initiativtakerne til den nylanserte internettsiden Wikipaella, et prosjekt som har til formål å bevare og videreføre den tradisjonelle retten i sin opprinnelige form.
Internettprosjektet Wikipaella ble startet opp allerede i 2013, paellaens år. Det var imidlertid først den 20. februar i år at nettsiden ble lansert. I dag kan de som måtte ønske det gå inn på Wikipaella.org og finne ut hva en autentisk oppskrift inneholder og hva som er de mest utbredte variantene.
Primus motor for prosjektet er tre menn fra Valencia, Paco Alonso, Guillermo Navarro og José Maza, som fikk ideen til prosjektet etter å ha sett seg lei på retter som ble presentert som paella, men som i følge dem ikke var det. Med et ønske om å bevare tradisjonen og unngå en utvanning av begrepet, har de tre paella-entusiastene samlet inn oppskrifter fra 170 etablissementer i Valencia-regionen. Oppskriftene er hentet inn fra regionens tre provinser Castellón, Valencia og Alicante og inneholder forskjellige former for paella.
På bakgrunn av informasjonen som er samlet inn er det presentert tre akseptable hovedvarianter av den populære retten. Den ene er den tradisjonelle Paella Valenciana, som regnes for å ha sitt opphav i Albufera like utenfor Valencia by. I tillegg kommer den såkalte Arroz a Banda (Senyoret) og Paella med kanin og snegler.
Det skal være oppgittheten over det som anses som en løssluppen omgang med oppskriften i Valencia-regionen som først og fremst har motivert initiativtagerne til å lage den nye informasjonssiden. «Vi fordømmer offentlig overtredelsene som blir gjort med paellaen. Spesielt mye i Comunidad Valenciana», heter det i manifestet.
Det reageres imidlertid også på hvordan retten presenteres i utlandet. Den ene av de prosjektansvarlige Guillermo Navarro har erfaring med «paellaer» fra både USA og Storbritannia. I et intervju med avisen The Guardian trekker han frem oppskriften til Jamie Oliver som spesielt graverende. Den populære engelske tv-kokken skal ha introdusert spansk chorizo-pølse i risen, noe som er helt utenkelig for Navarro og som gjør at retten ikke lenger kan kalles paella mener han. Slike og andre «overtramp» har motivert etableringen av Wikipaella. Restauranter som respekterer oppskriften og serverer det som betegnes som autentiske paellaer vil bli navngitt og promotert på nettsiden.
Det understrekes på en tydelig måte at den sydlandske risretten opprinnelig kommer fra Valencia og at det kun er oppskriften derfra som gjelder. Skal det være en ekte paella må den lages etter det som er tradisjon i denne regionen. Samtidig blir det fremmehevet at paellaen tilhører «alle» og «ingen» og at retten kan tilberedes hvor som helst i verden. Å ivareta paellaens sosiale verdi som et høytidelig festmåltid blir også ansett som viktig. I følge manifestet bærer en paella-kjenner retten med seg i sitt hjerte og deler den med resten av verden.
I følge Wikipaella har de tre hovedkategoriene av paellaer kun fem ingredienser felles, nemlig ris, vann, olivenolje, tomat og salt. Derfra og ut varierer oppskriftene. Skal man lage den tradisjonelle valensianske paellaen må den foruten disse fem bestanddelene inneholde bønner (phaseolus vulgaris), johannesbrød (ceratonia siliqua), kylling, kanin og safran. Dette er i følge nettsiden ufravikelige ingredienser i en valensiansk paella. Deretter kan man eksperimentere og ta med andre råvarer som også er utbredt i Valencia-regionen. Kun ingredienser som brukes i mer enn fem prosent av oppskriftene er tatt med. Av de mer sjeldne råvarene kan nevnes and, svineribbe, kikerter, timian og kryddernellik.
Dansk Korbesøk på Costa Blanca den siste uken i mars
Det danske sangkor ”Lyngby Kammerkor” kommer på besøk og gir 3 konserter i Torrevieja-området. Koret består av godt 20 dyktige amatørsangere – og Lyngby ligger like utenfor København.
Flere svensker og nordmenn kjøper eiendom
Interessen for å kjøpe eiendom i Spania økte også i fjor blant utlendinger. Totalt var det 11,2 prosent flere eiendomsoverdragelser til uttlendingeri 2013 sammenlignet med året før. Skandinaver er den nest største kjøpegruppen og de står for 12 prosent av alle utenlandske eiendomskjøp.
Stortrives i Albir
Den gjennomgående tilbakemeldingen blant folk om Albir, er at byen er helt topp og at de trives. Langtidsferierende drømmer om å bo i Albir deler av året. Andre har gjort alvor av planene, og har byttet ut vinter og snø med sol og behagelig temperatur.
Det er slutten av februar og sommertemperaturer. Langs strandpromenaden rusler folk for å nyte duften og synet av Middelhavet. Utekaféene er fulle av folk som koser seg i sola.
Familien Poulsen fra Asker nyter strandlivet i en levegg. I Norge er det vinterferie. Barna Tobias (16), Kristoffer (14) og Lea (12) har ingenting imot å bytte ut skiferie mot strand og palmer.
⁃ Vi har feriert i Albir hvert eneste år siden 2000, forteller Harald Poulsen.
⁃ Vi trives så godt, legger han til.
Familien Poulsen har blitt kjent med andre nordmenn som har jevnaldrende barn.
⁃ Slik har de fått venner her, skyter mor Camilla inn.
Barna har kost seg på Terra Mitica og i Aqualandia. De er enige om at det har vært ei kort, men flott uke. Og neste år er familien her igjen.
Ved en av uterestaurantene sitter Silvia Sæther og Mona Randem fra Oslo. De to er barndomsvenninner og på langtidsferie.
-Hva bruker dere tiden til?
-Først og fremst nyter vi det gode liv, smiler Mona mellom en munnfull lunsj.
-Vi spiser ute hver dag og koser oss i finværet!
Venninnen Silvia legger til at de to også drar på turer i området.
-Vi har vært i Guadalest, i Calpe og i småbyene rundt her. Det er helt fantastisk natur som byr på allsidige opplevelser. Og så er det så er det så rent og pent her i Albir, sier Silvia entusiastisk.
De to har også vært på Benidorm Palace og Silvia legger begeistret ut om underholdningen. Venninneparet er skjønt enige om at de kommer tilbake.
I hovedgata har Harald Pedersen fra Trondheim slått seg ned med noe kaldt å drikke.
Han og kona har vært langtidsferierende siden 1984.
-Vi trives så godt her i Albir. Det er sosialt og vi treffer alltid noen vi kan slå av en prat med, sier han.
-Etter hvert har vi jo blitt kjent med andre nordmenn. Vi har vært her i så mange år at vi har sett det meste. Nå nyter vi bare pensjonisttilværelsen. Vi skal til Norge i mai, men returnerer når vinteren nærmer seg, sier Pedersen.
Ragnar Andersen fra Moss sitter ved bokkaféen og forteller at han stortrives i Albir. Det er første året han og hans kone leier i Albir. Andersen har vært i Benidorm tidligere og i fjor var ekteparet i Santa Pola.
-Jeg liker at det er rent og pent her, og at det er moderne. Vi kommer garantert tilbake hit neste år.
-Hva bruker du tiden til?
-Jeg går turer, blant annet til fyret. Ellers drar vi gjerne til nabobyene Alfaz og Altea. Vi har også tenkt oss på Benidorm Palace. I dag har vi vært på marked i Alfaz, sier han og nikker i retning ryggsekken som inneholder nye klær, frukt og grønt.
Artikkelen er skrevet av Inger Kristin Wessel
Finestrat på gjeldstoppen i Spania
Finestrat kommune nord på Costa Blanca får ikke orden på økonomien. Kommunens kontroll med regnskapene for 2009, 2010 og 2011 betegnes som «inadekvat» av spanske skattemyndigheter. Partido Popular som sitter med styringen har de siste årene forsøkt å rette på problemene ved å sette opp så å si alle kommunale avgifter inkludert eiendomsskatten. Likevel ender kommunen opp med landets nest høyeste gjeld per innbygger. Myndighetene i Madrid har nå varslet at de kommer til å gripe inn dersom kommunen ikke får kontroll på økonomien.
Finestrat kommune har de siste tolv årene vokst til det tredobbelte og teller i dag rundt syv tusen innbyggere. Næringsgrunnlaget var opprinnelig jordbruk, med dyrking av mandler, oliven og appelsiner. Fra rundt 1980 og fremover har økonomien blitt gradvis mer kommersialisert og sentrert rundt turisme. De siste ti, femten årene har det vært satset stort på boligutbygging og nye urbanisasjoner. Kommunen er også blitt base for en rekke bedrifter i provinsen, noe som har bidratt til å øke innbyggertallet.
Befolkningsvekst og utbygging har satt fart på økonomien, men har de siste årene ikke resultert i et økonomisk overskudd for kommunen. I likhet med mange andre kommuner har lokaløkonomien vært preget av sammenbruddet i boligmarkedet og de økonomiske nedgangstidene. En rapport fra spanske likningsmyndigheter viser at gjelden per innbygger i dag er på 1.841 euro, det nest høyeste i landet etter Madrid-kommunen Parla.
I rapporten som nylig ble lagt frem av opposisjonen fremgår det at PP ikke klarte å få regnskapet til å gå opp hverken i 2009, 2010 eller 2011. I 2012 skal kommuneledelsen ha forsøkt å øke inntektene ved å sette opp satsene på kommunale avgifter. Likevel endte Finestrat opp som landets nest mest gjeldstyngede kommune. Likningsmyndighetene har nå varslet at dersom gjelden fortsetter å øke og kommunen ikke klare å betjene løpende utgifter vil sentraladministrasjonen intervenere og øke kontrollen med midlene kommunen mottar fra Madrid. Finestrat har tradisjonelt vært en PSOE-ledet administrasjon, men har siden 2007 vært styrt av PP.
Regnskapsrot og manglende innsyn
Partido Popular mener vedtakene i Alfaz del Pi kommune går for raskt og tas uten tilstrekkelig høring og debatt. Det reageres også på at ledelsen har presentert ubetalte regninger for rundt 250.000 euro som verken var utgiftsført i fjorårets regnskap eller lagt inn i årets budsjett. I følge PP er det ikke bare uklart hva pengene ble brukt til, de skal også være overført til årets regnskap for å slippe unna kontroll fra sentrale myndigheter.
Enkelte kommuner kritiseres for treg saksbehandling. Det er øyensynlig ikke problemet i Alfaz del Pi. I forrige kommunestyremøte skal åtte separate saker ha blitt behandlet og vedtatt på 25 minutter. Det er i raskeste laget mener opposisjonen og kaller det en bevisst strategi fra kommuneledelsen. PSOE blir kritisert for mangel på innsyn og uklar økonomisk styring.
Lengst i kritikken som nå kommer går kommunerepresentant Maite Huerta fra Partido Popular (bilde). I følge den lokale opposisjonlederen omgår ordfører Vicente Arques de nye kravene til innsyn og kontroll fra myndighetene i Madrid. Hun mener kommuneledelsen har overført regninger for 250.000 euro fra 2013 til årets regnskap for å omgå kontrollen. Regningene skal ha blitt godkjent i form av et hastevedtak, der PP avstod fra å stemme i protest. Huerta hevder at ordfører Arques unngår kontroll av kommunen og motsetter seg Madrids krav til innsparinger for at de 14 medlemmene av kommuneledelsen skal kunne fortsette i sine betalte stillinger og ha 15 rådgivere på lønningslisten.
Det settes også spørsmålstegn ved kommuneledelsen forslag til ny reguleringsplan for utbygging. Ordføreren skal ha bestemt at planen skal vedtas så raskt som mulig, men uten å forklare hvorfor. I følge PP går kommuneledelsen på akkord med normal saksbehandling og lar ikke opposisjonen komme til med innsigelser eller spørsmål.
Partiet er kritiske til hvorfor arbeidet med reguleringsplanen ikke blir gitt mer tid. Langt på vei antydes det at ordføreren kan ha gjort avtaler med utbyggere og eiendomsfirmaer som opposisjonen ikke har fått innsyn i. I tillegg mener partiet at den nye planen er lovstridig. Partiet har engasjert et advokatfirma til å se på saken. Juridiske eksperter på miljø mener det er fare for at Alfaz kommune er i ferd med å bryte både spanske miljøvernlover og EUs normer for naturforvaltning.
Kommuneledelsen er tidligere også blitt kritisert for ikke å gripe inn når private aktører har brutt miljøbestemmelser og byggeforskrifter. Irregulære forhold i forbindelse med påbygg på eiendommer, bygging av gjerder, bygging av private veier, montering av belysning, bygging i strandsonen og ulovlig felling av trær er noe av det som er blitt nevnt. Disse forholdene skal være anmeldt uten av kommuneledelsen har fulgt opp saken.
Den siste tiden har det også kommet spørsmål rundt anleggsarbeider som forgår på et område ved foten av Sierra Helada. Arbeidene skjer angivelig på vernet grunn, innenfor grensen til naturreservatet. I følge en en journalist fra lokalavisen Siete Dias er det ingen som har svar på hva som foregår på tomten, hvorfor det står en gravemaskin der og hvorfor tonnevis med stein er samlet i hauger.
Endrer loven for å unngå konflikt
Spanias universelle jurisdiksjon er snart historie. Regjeringspartiet Partido Popular er imot at landet skal ha mulighet til å påtale og dømme forbrytelser der de selv ikke er direkte berørt. Med absolutt flertall trosser partiet nå en samlet opposisjon og vedtar en lov som skal gjøre at nasjonen slipper å havne i ubehagelige konflikter med andre land. Beslutningen kommer etter at en spansk dommer i begynnelsen av februar utstedte arrestordre på Kinas tidligere president Jiang Zemin for tortur og folkemord i Tibet.
En dommer ved den nasjonale domstolen i Madrid utstedte 10. februar arrestordre på tidligere president i Kina, Jiang Zemin (bilde), tidligere statsminister Li Peng og tre andre politikere fra landets kommunistparti. De fem er tiltalt for folkemord, tortur og forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med konflikten med Tibet på 1980 og 1990 tallet. Beslutningen kom etter at Foreningen for støtte til Tibet i Spania benyttet seg av regelen om universal jurisdiksjon og anmeldte forholdet i 2008.
Kravet om utlevering av den tidligere presidenten ble ikke godt mottatt i Beijing. Kinas utenriksdepartementet reagerte umiddelbart og anmodet spanske myndigheter om å ordne opp i problemet. Få dager senere annonserte Partido Popular at de var i gang med å utarbeide et forslag til endring av loven.
Ønsket om ikke å skade relasjonen mellom de to landene skal ha vært avgjørende for beslutningen. Spanias handelsforbindelser til Kina er viktig for spansk økonomi med eksport og import for flere milliarder euro.
Partido Populars innsats for å få på plass en lovendring har etter at konflikten oppstod gått fort, så fort at opposisjonen nå beskylder partiet for å kutte hjørner og gå på akkord med demokratiske prinsipper.
Torsdag 27. februar fikk partiet vedtatt det nye lovforslaget som skal forhindre at landet i fremtiden havner i diplomatisk knipe. Forslaget går nå videre til overhuset der det etter alt å dømme blir vedtatt som lov og gitt tilbakevirkende kraft slik at konflikten med Kina kan unngås. Det samme vil gjelde flere andre saker, blant annet Spanias påtale av folkemord i Rwanda og tortur ved USAs fangeleir i Guantánamo, Cuba.
Partido Populars begrunnelse for å gjøre slutt på landets internasjonale domsmyndighet skal være å unngå konflikter med andre land som de mener ikke har noen hensikt. Partiet har tidligere betegnet de internasjonale sakene som «uhensiktsmessige disputter som kun genererer diplomatiske konflikter».
Det finnes imidlertid eksempler på det motsatte. Hvorvidt arrestasjonen av Augusto Pinochet på slutten av 1990-tallet omfattes av partiets syn på saken er usikkert. Den tidligere chilenske diktatoren ble i 1998 arrestert i London tiltalt for tortur og drap i hjemlandet. Pågripelsen kom som følge av en internasjonal arrestordre fra den spanske dommeren Baltasar Garzón og ble betraktet som et gjennombrudd for prinsippet om universell jurisdiksjon i europeisk sammenheng.
Linje 9 Benidorm-Alfaz gjenåpnet
Trikkeforbindelsen mellom Benidorm og Alfaz del Pi er gjenåpnet. Strekningen har vært stengt i over tre måneder på grunn av vedlikehold og fornying av spor mellom stasjonene Benidorm og Disco Benidorm. Reisende har i denne perioden måttet ta buss for tog. Arbeidet har hatt ett budsjett på 3,3 millioner euro og inngår i oppgraderingen av TRAM Linje 9 mellom de to kommunene. Det resterende arbeidet er ventet ferdig i april.
Bensinavgift kjent ulovlig av EU
Ekstraavgiften som de fleste regioner i Spania har hatt på drivstoff er kjent ulovlig av Den europeiske unions domstol i Luxembourg. Avgiften har vært pålagt forbrukerne på toppen av andre bensinavgifter og ble kalt «helse-centen» fordi inntektene gikk til finansiering av regionale helsetilbud. EU-domstolen har nå slått fast at avgiften var ulovlig fordi den ikke hadde et klart definert formål knyttet til samfunnsøkonomiske konsekvenser av bensinforbruk og forurensning. Dersom spanske myndigheter skal tilbakebetale det de har tjent på avgiften, må de ut med 13 milliarder euro.
Dommen fra EU ble ikke slik spanske myndigheter hadde håpet på. Den delikate saken startet med at et katalansk transportbyrå klaget regionale myndigheter i Catalonia inn for EU med krav om å få tilbakebetalt rundt 45.600 euro for perioden 2005 til 2008. Firmaet hevdet at helse-centen (céntimo sanitario) var i strid med EUs regler.
Selskapet har nå fått medhold og kan gjøre alvor av kravet sitt. Det kan i teorien også alle andre i Spania som i perioden 2002-2011 har måttet betale avgiften. Til sammen handler det om et totalbeløp på 13 milliarder euro, penger regionene eventuelt staten skylder bilistene.
I Valencia-regionen skal helse-centen ha vært viktig for økonomien. Avgiften skal ha gitt myndighetene en ekstrainntekt på 200 millioner euro i året. Beløpet som Comunidad Valenciana potensielt skal tilbakebetale er på 1,3 milliarder euro. Regionsregjeringen har tidligere sagt at den spanske stat må ta regningen.
EU-domstolens avgjørelse gjelder i utgangspunktet bare for det katalanske firmaet som gikk til sak, og ikke noe om det totale erstatningskravet som eventuelt kan rettes mot den spanske stat. Dommen vil likevel anses som gjeldende rettspraksis og fungere som rettesnor dersom det skulle komme flere søksmål.
I teorien kan enhver bilist som har vært berørt av avgiften nå gå til sak. Muligheten for at det skjer regnes imidlertid som liten. Det antas at folk flest ikke vil kunne dokumentere utgiftene de har hatt til drivstoff, som igjen vanskeliggjør et eventuelt erstatningssøksmål. En annen løsning er at regjeringen kommer frem til en generell erstatning som gis til alle som har vært berørt av avgiften.
Hva Spania skal foreta seg er foreløpig et åpent spørsmål. Dommen som ble avsagt torsdag 27. februar slår fast at staten har et erstatningsansvar og begrunner det blant annet med at regjeringen ikke har vært i god tro i de årene avgiften er blitt krevd inn. EU-domstolen skal allerede i 2000, i en liknende sak, ha kommet med en avgjørelse om at slike avgifter ikke er lovlige. I tillegg har EU-kommisjonen tidligere antydet at helse-centen kunne være i strid med unionens vedtekter. Likevel ble ikke avgiften endret før i januar 2013.
+34 69 444 1084
