For ni måneder siden sendte regjeringspartiet Partido Popular (PP) sjokkbølger gjennom det spanske samfunnet når det foreslo å frata kvinner retten til selvbestemt abort. Spanias storavis El Mundo melder nå at statsminister Rajoy angivelig har bestemt seg for å trekke tilbake det omstridte lovforslaget.

Sommerværet på Costa Blanca ser ikke ut til å gi seg. Med temperaturer på rundt tretti varmegrader i luften og langt over tjue i havet fortsetter badesesongen for fullt. I følge målinger fra spansk meteorologisk institutt (Aemet) for hele Valencia-regionen er september måned så langt den varmeste siden 1950. Den høyeste temperaturen ble målt onsdag 10. september i Xativa med 36,5 varmegrader. Også temperaturene på natten har de ti første dagene i september holdt seg høyere enn normalt.

Den europeiske sentralbank (ESB) har kommet med en ny 10-euroseddel som skal gi bedre sikkerhet mot forfalskninger. Den nye pengeseddelen er mindre enn den forrige og er utstyrt med nye kjennetegn som vanskeliggjør kopiering. Behovet for å bytte ut de gamle sedlene har økt etter at det i fjor ble oppdaget betydelig flere falske sedler i omløp i eurolandene, også i Spania. Utskiftningen av eurosedlene startet med 5-euroen i mai i fjor og fortsetter nå med 10-euroen.

Senest i januar i år ble det avdekket falske pengesedler i Spania. En person med tilhold i byen Elche på Costa Blanca ble tatt med avansert kopieringsutstyr og flere tusen euro i 20- og 50-eurosedler. Eksempler på liknende forfalskninger er også funnet i andre euroland.

Totalt skal det i fjor ha blitt oppdaget rundt 670.000 falske eurosedler i EU, 26 prosent mer enn året før. Det er først og fremst 20- og 50-eurosedlene som forfalskes, etterfulgt av 100-euroseddelen. Det er imidlertid også registrert en økning i forfalsking av 10-eurosedler.

Den nye 10-euroseddelen er en oppfølging av 5-euroen fra mai i fjor og vil være i sirkulasjon fra og med 23. september.

Foto: Den nye 10-euroen, Den europeiske sentralbank 2014.

Tidligere president i provinsen Castellón, Carlos Fabra fra Partio Popular, føyer seg inn i rekken av bedrageridømte politikere som søker Spanias regjering om benådning. Fabra ble i fjor dømt til fire års fengsel for omfattende skattejuks. Den tidligere PP-politikeren, som allerede har trenert rettsaken mot seg i årevis, slipper å starte soning til benådningssøknaden er behandlet. Som politiker er Fabra kanskje mest kjent for det famøse flyplassprosjektet Aeroport Castello, en tapsmaskin der flere titalls millioner er gått til spille.

Fabra var president i Castellón i femten år. I slutten av 2013 ble han funnet skyldig i fire tilfeller av skatteunndragelser på til sammen nærmere 700.000 euro (ca. 5,7 millioner kroner). I perioden 1999 til 2003 skal rundt to millioner euro ha gått inn på PP-politikerens kontoer uten at han i ettertid kan redegjøre for hvor pengene kommer fra. I tillegg til en fengselsstraff på fire år må Fabra betale erstatning på rundt 1,4 millioner euro. Fabra anket dommen til høyesterett, med tapte saken i juli i år.

Fabra har vært under etterforskning for korrupsjon og skatteunndragelse i nærmere ti år, men har frem til nå klart å trenere rettsprosessen. Saken hans har vært behandlet av fire forskjellige statsadvokater og ni forskjellige dommere. Den 25. november i fjor ble han omsider dømt til fire års fengsel for skatteunndragelse, men ble frikjent for korrupsjon.

Den tidligere regionspolitikeren sa før dommen at han ikke var redd for å gå i fengsel og at han ikke kom til å søke om benådning. Da dommen ble kjent valgte han likevel å søke. Fabra føyer seg dermed inn i rekken av korrupsjons- og bedrageridømte PP-politikere som velger å søke om benådning, tross Madrid-regjeringens klare beskjed om at slike søknader vil bli avvist. Tidligere i år ble søknaden til Pedro Hernández Mateo (eks-ordfører i Torrevieja) og Jaume Matas (tidligere regionspresident på Balearne) avvist.

Carlos Fabra var president i provinsen Castellón fra 1995 til 2011. Etter det gikk han over til å bli sjef for flyplassen i samme provins, et prosjekt han selv stod bak og som i dag er blitt én av Valencia-regionens største tapsmaskiner. Anlegget skal i sin tid ha kostet rundt 150 millioner euro å bygge. Etter det er det påløpt store kostnader til utbedring og vedlikehold. Da Fabra trakk seg som flyplassjef i mars i fjor, var det opparbeidet en gjeld på flere titalls millioner euro – uten at man hadde klart å få i gang drift. Fabra gikk da over til å bli sjef for handelskammeret i Castellón, en stilling han senere ble tvunget til å si fra seg.

Foto: Carlos Fabra og tidligere regionspresident i Valencia, Francisco Camps, ved åpningen av skandaleprosjektet Aeroport Castello i 2011.