Home Blog Page 596

Økt beredskap etter angrepet i Paris

Spania øker terrorberedskapen etter angrepet på nyhetsredaksjonen til det satiriske ukebladet Charlie Hebdo i Paris onsdag 7. januar. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz understreker at det ikke er oppdaget konkrete trusler i Spania, men at beredskapen likevel økes midlertidig i tråd med standard sikkerhetsrutiner i slike situasjoner. Forrige gang landet hadde økt beredskap var under innsettelsen av kong Felipe VI i juni 2014. 

Redaksjonen i Charlie Hebdo skal ha blitt angrepet av det man antar er islamske fundamentalister som hevn for tidsskriftets tegninger av profeten Mohammed. Minst 12 mennesker har mistet livet og flere er skadet.

Foto: Spanias innenriksminister Jorge Fernández Díaz.

PPs ordfører i Valencia etterforskes

Partido Populars ordfører i Valencia, Rita Barberá, er under etterforskning for korrupsjon. Den 67 år gamle PP-kjempen skal i vervet som ordfører ha tatt imot gaver privat for flere tusen euro. Den anerkjente arrangøren av næringslivsmesser Feria Valencia skal i perioden 2007 til 2009 ha utstyrt ordføreren med blant annet dyre gavekort og eksklusive merkevarer. Barberá som har vært regionshovedstadens ordfører de siste 25 årene har også vært under etterforskning i flere andre korrupsjonssaker, men er i likhet med tidligere regionspresident Francisco Camps foreløpig ikke dømt.

 

Sysselsettingen i Spania endelig opp

For første gang på syv år er det skapt flere jobber enn det er gått tapt i Spania. Ferske tall fra spanske myndigheter viser at sysselsettingen i 2014 økte med over 400.000 stillinger. Forrige gang jobbtallene gikk oppover var i 2007.

Veksten i spansk økonomi har holdt seg i over et år og ledigheten har sagte men sikkert blitt lavere. Riktignok er det fremdeles vanskelig å få innpass på det spanske arbeidsmarkedet og mange spanjoler har i løpet av året som er gått mistet jobben, men ikke like mange som året før. Det gir grunn til optimisme for 2015.

I følge beregningene fra spanske trygde- og arbeidsmyndigheter (Seguridad Social) økte sysselsettingen i Spania med hele 417.574 stillinger i fjor. Samtidig gikk arbeidsledigheten ned med 253.627 personer.

Det er andre år på rad at ledigheten totalt sett går ned, men ikke siden 1998 har den gått raskere ned enn den gjorde i 2014.

Lavere ledighetstall skyldes imidlertid ikke bare at det skapes nye jobber. De siste årene har mange reist til utlandet for å finne seg jobb. At folk slutter å stå registrert som arbeidsledig beror også på at de har nådd pensjonsalder. Det oppfattes derfor som svært positivt at Spania for første gang siden 2007 kan vise til en reell økning i sysselsettingen.

Arbeidsledigheten i Spania økte i årene 2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012. Etter første kvartal i 2013 ble andelen ledige målt til over 27 prosent. Dette året snudde imidlertid den negative trenden. Etter mer enn to år med sammenhengende økonomisk nedgang økte bruttonasjonalprodukt og ledighetstallene begynte å gå ned. Et sted mellom 23 og 24 prosent av arbeidsdyktige i yrkesaktiv alder er i dag uten jobb i Spania.



 

Vil lage hotell av gammelt fyr

Det gamle fyret på øya Tabarca på Costa Blanca kan ende opp som hotell. En lokal utbygger har vist interesse for bygget og de første skrittene er tatt på vei mot en byggetillatelse. Det over hundre og femti år gamle fyret har i dag ingen funksjon, men ligger i et verneverdig naturområde og er ansett som en arkitektonisk skatt på øya. Alle er derfor ikke like begeistret for prosjektet. Motstandere av planene har allerede varslet innsigelser mot utbyggingen.

I følge avisen Información har selskapet Josector Juan Luis SL presentert et byggeprosjekt der Faro de Tabarca skal gjøres om til et ”lite” og ”sjarmerende” hotell med det gamle fyret som en viktig del av attraksjonen. Det skal ikke være aktuelt å endre byggets utforming, noe som begrenser hotellets størrelse og kun gjør det mulig med syv rom, opplyser selskapet.

Hotellplanene møter imidlertid motstand fra politisk hold. Representer fra det sosialistiske partisamarbeidet Esquerra Unida i Alicante kommune har varslet innsigelser mot prosjektet. Det påpekes blant annet at det gamle fyret ligger ved et fuglereservat og verneverdig naturområde og derfor ikke bør åpnes for kommersiell drift. Partiet mener i stedet at fyret burde gjøres om til besøkssted og museum. Utbyggeren argumenterer på sin side med at fyret i dag ikke har noen funksjon og at den planlagte omgjøringen til hotell ikke vil skade den opprinnelige bygningsmassen. På grunn av uenigheten om utbyggingen er det ventet at prosessen frem mot en eventuell byggetillatelse vil ta tid.

Faro de Tabarca ligger på den lille øya Tabarca ca. 8 kilometer ut i havet fra byen Santa Pola på Costa Blanca. Fyret ble bygget i 1854 og skulle varsle skipsfarten om grunner og skjær rundt øya. I 1971 ble det bygget et nytt og moderne fyr ved siden av det opprinnelige bygget. Dette ble imidlertid revet i 1998 for å tilbakeføre stedet til sin opprinnelige form. Tabarca er med sine rundt 60 innbyggere (2013) den minst befolkede øya i Spania. Øya hører inn under Alicante kommunes administrasjon.

MasMovil børsnotert

Den spanske teleoperatøren MasMovil har nylig blitt børsnotert. En av selskapets to gründere er norske Christian Nyborg som sammen med østerrikeren Meinrad Spenger startet selskapet i 2008. Det norske venture-selskapet North Zone og Schibsted var med som tidligere investorer. Senere ble et spansk forsikringsselskap selskapets største aksjonær.  MasMovil er nå børsnotert på den minste listen på Madrid-børsen, Mercado Alternativo Bursatil, med en markedsverdi på ca 170 millioner Euro. MasMovil omstatte i 2014 for 18 millioner Euro.  Christian Nyborg eier i dag 5% av selskapet, ifølge Finansavisen. 

I Alfaz del Pi forhandles MasMovil av Silica

«Året økonomien tar seg opp»

2015 kommer til å bli året der spansk økonomi for alvor tar seg opp. Det mener landets statsminister Mariano Rajoy. Alle er imidlertid ikke like optimistiske som statsministeren. Så sent som i desember fikk han kritikk for å rosemale situasjonen og for å erklære krisetider for over mens millioner av mennesker står uten jobb. Likevel er det grunn til optimisme med en økonomi som har vært i vekst i over ett år og en forsiktig økende sysselsetning.

I sin nyttårsmelding 31. desember ønsker Spanias statsminister Mariano Rajoy folket et godt 2015 og takker de som i 2014 hjalp til i vanskelige tider. I følge de konservatives partileder er Spania ute av krisetider og vil «som alltid» fortsette med styrke fremover. Den spanske statsministeren har tidligere karakterisert 2014 som året der Spania «gjenvant kontroll» og 2015 som året der økonomien «for alvor tar seg opp». Samtidig får statsministeren kritikk for å formidle en overdreven optimisme og for å erklære krisetider for over, mens millioner av mennesker står uten jobb og sliter økonomisk.

Partido Popular har lenge forsøkt å selge budskapet om at de er det rette partiet til å styre landet også etter parlamentsvalget i slutten av 2015. Her er den økonomiske politikken regnet som partiets eneste argument. Senest i desember måtte imidlertid statsminister Rajoy gå ut i media og moderere sine uttalelser og anerkjenne at landets økonomiske oppgang ikke hadde nådd alle lag i samfunnet.

Statsministeren måtte erkjenne at mange fremdeles slet økonomisk etter flere år med nedgangstider og at mye arbeid gjenstod for å få landet på rett kjøl.

Les også: Utelukker ikke regjeringssamarbeid

Likevel er det grunn til optimisme for spanjolene. Spansk økonomi har vært i vekst i over ett år og sysselsetningen har i samme periode gått sakte men sikkert oppover. Nylig kunne landets sentralbank, Banco de España, vise til foreløpige beregninger som tilsa en kvartalsvis økonomisk vekst på 0,6 prosent i de tre siste månedene av 2014. Dersom tallene er riktige innebærer det landets bruttonasjonalprodukt i fjor økte med rundt to prosent.

Resultatene blir oppfattet som oppløftende. Samtidig advarer sentralbanken om usikkerheten knyttet til økonomien i det nye året, blant annet med hensyn til sysselsettingen. Det legges vekt på at arbeidsledigheten fremdeles er svært høy og at økonomien tross et år med økonomisk vekst fremdeles er i en sårbar fase.

Den positive utviklingen i spansk økonomi startet i tredje kvartal i 2013 etter mer enn to år med økonomisk nedgang. Tall fra oktober 2014 viser at landets bruttonasjonalprodukt på ett år har vokst med over en og en halv prosent. Det er den bratteste vekstkurven siden starten på finanskrisen i 2008. Landet opplever også en forsiktig bedring innen arbeidsmarkedet med ledighetstall som for første gang siden krisen er kommet under 24 prosent. Arbeidsledigheten var på sitt høyeste i mars i 2013 med hele 27,1 prosent. Tidligere beregninger fra regjeringen tilsier at forbruket og investeringer vil fortsette å øke i tiden fremover og gi en økonomisk vekst på minst to prosent i 2015.

Sjokkerte med reklameavbrekk i nedtellingen til nyttår

Den spanske nyttårstradisjonen med å spise tolv druer, ett for hvert klokkeslag ved midnatt, gikk ikke helt som den skulle for innbyggerne i regionen Andalucia. Tv-kanalen Canal Sur sjokkerte nemlig seere med reklameavbrekk midt i den årlige nedtellingen. Dersom man ikke klarer å spise de tolv druene riktig heter det at året som kommer vil bringe ulykke eller i det minste ikke den lykken man kunne fått ved å spise druene. Da tv-kanalen tilslutt kom tilbake til sendingen var det bare to klokkeslag igjen. Programlederne måtte senere gå ut og beklage hendelsen.

Campanadas de fin de año (Klokkeslagene ved årets slutt) er en spansk tradisjon som angivelig går helt tilbake til 1800-tallet. Nedtellingen har vært tv-sendt siden 1962 og er ved siden av den nasjonale tv-kanalen RTVE også sendt på en rekke regionale kanaler. En drue skal spises for hvert klokkeslag ved midnatt. På den måten tas det farvel med det gamle året og året som kommer kan starte. Druene er nøye talt og tilberedt på forhånd og skal dersom man klarer å spise dem bringe lykke i det nye året. Da Canal Surs sending ble avbrutt med reklame ble også seernes mulighet til å følge klokkeslagene avbrutt.

Viktigere enn myten om lykke eller ulykke for året som kommer er fokuset på bruk av tv-reklame i Spania. Reklameindustrien dominerer i stor grad spansk tv med hyppige avbrekk i så vel serier og filmer som sport, underholdning og overføringer av kulturelle arrangementer som dette. Programlederne i Canal Sur så seg etterpå nødt til å gå ut og beklage hendelsen på sine Twitter-kontoer.

Uber stenger tjenesten i Spania

0

Det kontroversielle selskapet Uber stenger midlertidig sin taxi-tjeneste i Spania. Beslutningen kommer etter at en spansk domstol i begynnelsen av desember la ned forbud mot videre drift. Tjenesten er svært omstridt og anses for å operere på kanten av loven med lavere sikkerhet for passasjerene og lite eller ingen formell opplæring av sjåførene. Taxinæringen i storbyer verden over har lenge protestert mot tilbudet.

Uber er en Internett- og mobilapplikasjonsbasert tjeneste som formidler kontakt mellom privatpersoner med bil og folk som trenger taxi. Selskapet tar deretter 20 prosent i kommisjon på turene som kjøres. Tjenesten er grunnet sin løse organisering normalt langt billigere enn vanlige taxi-tjenester. Selskapet opererer først og fremst i storbyer og er per dags dato representert i 53 land i verden. I Spania har det vært mulig å bruke Uber i byene Madrid, Barcelona og Valencia.

Høyesterett i Madrid kom i begynnelsen av desember 2014 frem til at taxi-tjenesten skal forbys i Spania. Dommen kommer som en følge av en anmeldelse fra drosjenæringen i hovedstaden (Asociación Madrileña del Taxi).

Etter å ha fått oversendt dommen har det USA-baserte selskapet besluttet å stenge tjenesten i Spania. Beslutningen begrunnes med et ønske om ikke å bryte spansk lov. Uber opplyser samtidig at de vil ta rettslige skritt i saken og utforske alternative måter å drive på så de igjen kan åpne tjenesten.

Vil ha et grønnere Torrevieja

0

Miljøpartiet Los Verdes i Torrevieja går inn for en grønnere politikk i kommunen. Partiet mener dagens reguleringsplan for utbygging har åpenbare mangler og bør revideres. Det fokuseres blant annet på byens havneområde, strandpromenade, parker og grønne områder, men også infrastrukturen generelt. Los Verdes inviterer til deltakelse i prosessen og vil på nyåret reise rundt og innhente informasjon om hva folk mener bør gjøres i byens forskjellige distrikter. Målet er å få på plass en best mulig plan foran lokalvalget om fem måneder.

Los Verdes (De grønne) i Torrevieja ønsker full revisjon av dagens reguleringsplan for utbygging i kommunen (PGOU). I arbeidet med å ferdigstille forslagene til hva som bør gjøres inviterer partiet innbyggerne i byen til å bli med på å bestemme utviklingen.

Partiet setter fokus på en rekke ting de mener Partido Popular og dagens kommuneledelse har forsømt, slik som forvaltningen av byens havneområde, strandpromenade, parker og grønne områder og ikke minst naturreservatet Parque natural de las Lagunas de La Mata y Torrevieja. Det legges også vekt på prosjekter knyttet til utviklingen av byens infrastruktur med moderne telekommunikasjon, kollektivtransport, skoler, vann- og avløpssystemer. Partiet vil på nyåret besøke alle byens forskjellige nabolag og innhente informasjon om hva folk mener bør gjøres i sitt distrikt. Målet er å få på plass en best mulig plan foran kommunevalget som skal holdes i mai 2015. Los Verdes legger også vekt på temaer som økt sysselsetting og vil fortsette kampen mot sosial marginalisering.

Nesten like populær som paven

0

Felipe VI er på kort tid blitt en godt likt konge i Spania. I følge en ny undersøkelse havner den ferske monarken som nummer to på listen over mest populære personer, kun overgått av pave Frans i Roma. På en tredjeplass kommer landets dronning Letizia, mens Russlands president Valdimir Putin havner nederst på listen.

Felipe VI har vært konge i Spania siden 19. juni i år. Etter seks måneder ved tronen har populariteten til den 46 år gamle monarken bare gått oppover. I følge en ny spørreundersøkelse fra analysebyrået Metroscopia er det kun pave Frans I som har en høyere stjerne hos spanjolene. Spanskekongen er blant annet mer populær en både USAs president Barack Obama og FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Allerede som kronprins var Felipe godt likt av spanjolene, en status som ikke har tapt seg etter at hans far Juan Carlos abdiserte i juni. Som landets øverste leder har Felipe VI vist vilje til å reformere kongehuset, med en mer gjennomsiktig administrasjon og en økonomi som skal underlegges ekstern statlig revisjon. Den nye kongen har også innført egne regler mot korrupsjon med strengere normer for de kongeliges mottakelse av gaver fra private og andre typer privilegia.

Les også: «Korrupsjon må tas ved roten»

I undersøkelsen til Metroscopia får pave Frans karakteren ”godkjent” av 81 prosent, mens spanskekongen får 70 prosent og dronning Letizia på 67 prosent. Til sammen ti offentlige personer er tatt med i undersøkelsen. Pave Frans I havner som nummer én, kong Felipe VI som nummer to, dronning Letizia som nummer tre, Barack Obama som nummer fire og Ban Ki-moon som nummer fem. På de neste plassene kommer presidenten i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker, Italias statsminister Matteo Renzi, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Frankrikes president François Hollande og til slutt den russiske presidenten Vladimir Putin.

Foto: Spanias Felipe VI (som kronprins) i møte med Brasils president Dilma Rousseff (2010)

Utelukker ikke regjeringssamarbeid

0

Spanias statsminister Mariano Rajoy utelukker ikke et regjeringssamarbeid med opposisjonen i 2015. I følge statsministeren er det bare to partier som kan videreføre arbeidet med å få landets økonomi på rett kjøl, hans eget konservative Partido Popular og sosialdemokratiske PSOE. Uttalelsen kommer i forbindelse med spørsmål om neste års parlamentsvalg som regjeringen har bestemt skal holdes i slutten av november. Også andre representanter fra regjeringspartiet har kommet med liknede antydninger, med det for øyet å sikre et «stabilt styre» for Spania de neste fire årene.

Regjeringspartiet Partido Popular, eller Alianza Popular som det het tidligere, har sammen med Partido Socialista Obrero Español (PSOE) vært de to eneste partiene med nok tilslutning til å danne regjering i Spania siden landets overgang til demokrati på slutten av 1970-tallet. De to partiene har byttet på å inneha rollen som landets utøvende makt, noe statsminister Mariano Rajoy i en tv-sendt tale fredag 26. desember mener forsatt er det eneste gangbare alternativet for Spania. Statsministeren unngikk å kommentere det nye radikale partiet Podemos som siden valgsuksessen i EU-valget i mai i år har seilt frem som landets tredje største parti.

I følge statsministeren var det også for tidlig å snakke om et konkret samarbeid med PSOE. Han fremholdt likevel at topartiløsningen var den riktige løsningen for Spania og omtalte PSOE som et «stort parti» og en politisk motstander han tross uengihet på mange områder hadde respekt for. Deretter tegnet han sitt «eget bilde» av det politiske landskapet i Spania, med PP som sentrum-høyre og PSOE som sentrum-venstre. Han sammenliknet også Spania med land som USA, Tyskland, Frankrike og Australia og mente at folk levde relativt godt i disse landene med liknende topartidominans i politikken – en løsning han derfor håper vil fortsette å gjelde for Spania etter valget til neste år.

Regjeringspartiet Partido Popular har også tidligere flørtet åpnelyst med ideen om et regjeringssamarebeid med PSOE. Blant annet kom partiets genralsekretær María Dolores de Cospedal nylig med liknende uttalelser. Sosialdemokratene har imidlertid så langt utelukket muligheten. PSOEs nye leder Pedro Sánchez uttalte så sent som i november at en koalisjon ikke var interessant og at partiet heller ville styre alene i en mindretallsregjering.

Til neste år er det både kommunevalg og parlamentsvalg i Spania. Oppslutningen til landets tre største partier, PP, PSOE og Podemos følges derfor tett gjennom meningsmålinger. Mens både PP og PSOE har gått tilbake har det nye «protest-partiet» Podemos skutt i været.

Hva som eventuelt vil skje etter parlamentsvalget i 2015, var noe statsminister Rajoy (PP) under talen 26. desember mente måtte ligge inntil videre. «Innen et år, når vi vet valgresultatet, kan vi begynne å snakke om dette» var det nærmeste han kom et konkret svar på spørsmålet. Statsministeren ønsket i stedet å fokusere på landets økonomiske utvikling og karakteriserte 2014 som året der Spania «gjenvant kontroll» og 2015 som året der økonomien for alvor vil «ta seg opp».

Parlamentsvalget skal etter planen holdes i slutten av november 2015. Før det, i mai, er det kommunevalg i 13 av landets 17 regioner.

 

Hulemalerier skal vises til publikum

Arbeidet med å restaurere og klargjøre hulemaleriene i Bernia-fjellene i Altea er godt i gang. Dersom alt går etter planen vil de over to tusen år gamle maleriene være tilgjengelige for publikum allerede i mars 2015. I tillegg til restaureringen vil kommunen lage en permanent utstilling av maleriene i gamlebyen i Altea. De prehistoriske bildene ble oppdaget i 1993 og står i dag på UNESCOs kulturarvliste.

I august i år ble det klart at funnet av de sjeldne hulemaleriene i Sierra de Bernia i Altea ville få regionale og statlige midler til restaurering. I følge avisen Información er første fase av arbeidet nå godt i gang og stedet vil kunne åpnes for publikum allerede i mars neste år. Arbeidet som gjøres skal være første fase i prosjektet og består foruten restaureringen av å utbedre adkomsten til stedet, sette opp gjerder og lage et informasjonpunkt der besøkende kan lese om funnene. Til dette arbeidet skal det være bevilget rundt 35.000 euro fra den spanske stat og regionsadministrasjonen i Comunidad Valenciana.

I neste omgang ønsker Altea kommune å lage en permanent utstilling med en 3D-presentasjon av stedet. Fordi hulemaleriene ligger i et området høyt opp i Bernia-fjellene er tilgjeneligheten ikke like god for alle. Den faste utstillingen som skal være i gamlebyen i Altea vil slik sett være et tilbud til de som ikke har anledning til å ta seg opp dit for å se originalene.

De prehistoriske bildene er datert til mellom hundre og fire hundre år før vår tidsregning og befinner seg ved Ermita del Vicari i fjellformasjonen Sierra de Bernia. I forbindelse med restaureringen skal det også være oppdaget nye tegninger som utvider funnet fra 1993.

Hulemaleriene i Altea inngår i den såkalte Arco Mediterráneo som ble erklært som verdensarv av UNESCO i 1998. Langs Middelhavet i Spania er det gjort funn av slike tegninger en rekke steder. I følge UNESCOs liste er det snakk om totalt 758 fredede områder, fordelt på 16 provinser og 6 forskjellige regioner. I Valencia-regionen alene finnes det over tre hundre, de fleste i Alicante-provinsen.