Styreformannen i Santander, eurosonens største bank, er død. Emilio Botin døde av et hjerteinfarkt onsdag 10. september i Madrid.

Ryktene om ekteskapsbrudd mellom Spanias tidligere konge Juan Carlos og dronning Sofía tilbakevises. Den italienske avisen La Repubblica skrev nylig at en skilsmisse var nært forestående. Kongens abdikasjon i juli skal ha gjort det enklere for ekteparet å gjøre det de lenge har ønsket – å skille lag, skrev avisen. Dette benektes fra spansk hold. I følge avisen El Mundo stemmer det at den tidligere kongen og dronningen av Spania ser lite til hverandre. Avisen avviser imidlertid ryktene om skilsmisse og viser til kilder nære slottet.

I begynnelsen av september i år skrev den italienske dagsavisen La Repubblica at en skilsmisse mellom Juan Carlos av Borbón og Sofía av Grekenland og Danmark var nært forestående. Ryktene var basert på at paret ikke var blitt sett sammen siden sønnen Felipe VI tok over som konge av Spania i midten av juli. Spanske aviser gjenga ryktene, noe som førte til at saken vokste i omfang.

Spekulasjonene ble ikke avvist av det spanske kongehuset. Men det skyldes angivelig ikke annet enn en protokoll om at «skriverier» om kongefamilien konsekvent ikke kommenteres. I følge avisen El Mundo avvises i tillegg ryktene av kilder nære slottet.

Avisen bekrefter at den tidligere kongen og dronningen ser lite til hverandre, men tilbakeviser spekulasjonene om skilsmisse. Dersom det skulle vært hold i ryktene, ville det vært første gang i europeisk historie at en konge og dronning (abdisert eller ikke) formelt skiller lag. Det nærmeste man kommer en slik situasjon i spansk sammenheng var da kong Felipe VI´s storesøster prinsesse Elena skilte seg fra Jaime de Marichalar i 2010.

Den spanske regjeringen har i sommer handlet inn opprørsutstyr til politiet for 1.1 millioner euro. Det er ventet omfattende protester mot den sittende regjeringen når kontroversielle reformer skal vedtas senere i høst. I fjor ble det arrangert hele 1628 demonstrasjoner i Madrid kun i løpet av årets første fire måneder.

Ulovlig jakt på villgeit er blitt et økende problem på Costa Blanca. Dyret er av typen mankesau og lever i fjellene langs kysten i Alicante-provinsen. Bestanden reguleres av regionale myndigheter som hvert år fastsetter kvoter for jakt med svært strenge regler for felling. Enkelte lisensbærere velger imidlertid å skyte dyr i smug for å holde på kvotene sine og på den måten sikre seg større utbytte. Den siste tiden skal flere personer ha blitt tatt på fersken, blant annet ved fjellet Puig Campana i Finestrat.

De siste ti årene har man opplevd en økning i bestanden av mankesau i provinsen Alicante. I følge avisen Información anses økningen som viktig fordi denne arten i Spania kun finnes i Almeria, Murcia og Alicante. Det er regionale myndigheter i Comunidad Valenciana som påser at bestanden holdes ved like og som hvert år fastsetter jaktkvotene på grunnlag av tellinger. Derfor er den ulovlig jakten som ikke registreres svært ødeleggende. Når dyrene ikke meldes inn mister man kontrollen på hvor stor bestanden er.

Reglene for felling er strenge. Hvert dyr som skytes skal merkes, avfotograferes på stedet og fellingen skal meldes inn for registrering.

Problemet skal den siste tiden ha øket i omfang. Oppsynsmannen for Polop kommune, José Gabriel Fernández, sier til Información at flere er tatt på fersken med døde dyr. Det har også kommet inn anmeldelser fra andre hold.

Unnskyldningene man får høre fra jegerne som blir tatt er mange. Enkelte hevder de ikke hadde kjennskap til reglene for felling, andre sier de ikke har meldt inn byttet grunnet manglende dekning på mobilen, forklarer Fernández. Et av de siste tilfellene man hadde var en jaktgruppe i fjellet Puig Campana i Finestrat kommune, som hadde forsøkt å gjemme byttet da inspektørene kom.

Brudd på reglene innebærer bøter på mellom 300 og 1000 euro (mellom 1.600 og 8.200 kroner). Blir man tatt flere ganger blir lisensen inndratt. Jakt uten lisens anses som en kriminell handling og behandles av domstolene.

Den spanske arve- og gavelovgivningen er ikke i samsvare med EUs lovverk. Dette slås fast i en avgjørelse i EU-domstolen den 4. september. Domstolen mener spansk lovgivning forskjellsbehandler utlendinger, ikke bosatt i Spania, som arver f.eks. eiendom her. Avgjørelsen gjør det billigere for nordmenn som arver bolig i Spania. Arveskatten man blir ilagt vil bli lavere.

Den europeiske domstol mener skattefordelene som nasjonale borgere har i visse selvstyrte regioner representerer et brudd på prinsippet om fri bevegelse for kapital som er nedfelt i EU-traktatene. Domstolen beordrer Spania å tilbakebetale pengene landet har krevd inn for mye i arveavgift.

Kjennelsen er et resultat av appeller fra EU-kommisjonen, som to ganger har bedt Spania om å endre den nasjonale lovgivningen. PSOE-regjeringen til Jose Luis Rodriguez Zapatero ignorerte anmodninger i 2010 og i 2011, og dermed startet EU-kommisjonen rettslige prosesser mot Spania i mars 2012.

Den spanske lovgivningen gir selvstyreregionene rett til å forvalte arveavgift og skatt på gaver. Problemet for EU er at utlendinger bosatt i Spania må betale en høyere arveavgiftssats enn nasjonale borgere.

Spania har ikke anledning til å anke dommen og dersom loven for arv og gaver ikke endres vil den spanske regjeringen bli ilagt bøter.

Benidorm kommune er valgt ut til et prøveprosjekt som skal gi bedre varsling av brennmaneter ved byens strender. Ved hjelp av ny teknologi og forskjellige data om forholdene i havet skal en simuleringsmodell utvikles for smarttelefoner til bruk for badevaktene ved strendene. Dersom finansieringen kommer på plass vil prosjektet startes parallelt i Benidorm og i Biarritz i Frankrike. Formålet med det nye systemet er å hjelpe strandpersonalet med å gi en bedre varsling om brennmaneter til publikum.

Den siste tiden er flere hundre badegjester i Benidorm blitt brent av maneter. Endringer i økosystemet og høye temperaturer skal ha gjort at denne typen nesledyr trekker mot land. Å forutsi ankomsten av maneter er ingen lett oppgave. Ofte er det folks smertefulle opplevelse av å bli brent som er det første varselet. I følge avsisen Información har de internasjonale firmaene Aquelogy og Starlab tatt initiativ til et prøveprosjekt som skal gjøre noe med problemet.

Les også: http://spaniaposten.no/benidorm-700-brent-av-brennmaneter

I dag er varslingen ved strendene i Benidorm basert på rapporter om forholdene i havet fra det regionale forskningsinstituttet Instituto de Ecología Litoral de la Comunidad Valenciana. Denne informasjonen skal nå tas i bruk i et nytt system og kombineres med andre data, blant annet daglige oppdateringer fra badevakter og badegjester via en egen applikasjon for smarttelefoner. Et sett av forskjellige variabler skal på denne måten danne grunnlaget for en mer forutsigbar modell som skal kunne gi varsel om brennmaneter opptil tre dager i forveien.

I følge lokalavisen har Benidorm kommune allerede bidratt med data og statistikk om forholdene ved byens strender. Det må imidlertid mer finansiering til for at prosjektet skal kunne komme i gang. Aquelogy og Starlab skal ha søkt om midler hos Den europeiske romfartsorganisasjon ESA som blant annet gir støtte til prosjekter knyttet til forskning om jordens overflate og miljø. Dersom firmaene får bevilget midler, vil det startes opp et prøveprosjekt parallelt i Benidorm i Spania og Biarritz i Frankrike.

Tidligere regionspresident i Madrid og en av Partido Populars store partistrateger Esperanza Aguirre risikerer tiltale for å ha stukket av fra politiet. Hendelsen skjedde i april i år da politiet ville gi den profilerte politikeren bot for å ha parkert i en bussfil midt i sentrum av Madrid. Aktoratet i saken har nå bedt om at forholdet behandles som en kriminell handling og ikke bare som en forseelse. Hendelsen med Esperanza Aguirre har fått mye oppmerksomhet i media og er blitt omtalt som en «hit and run»-sak.

Årsaken er at den kjente PP-politikeren som var kulturminister under regjeringen Aznar kjørte borti en av politiets motorsykler da hun stakk fra stedet. Ingen kom til skade, men forholdet og måten hun gikk frem på er blitt sett på som svært arrogant fra en av landets ledende politikere. Aguirre skal ha parkert i en bussfil i Gran Via, en av Madrids mest trafikkerte gater, for å ta ut penger i en minibank. Da politiet kom til for å gi henne bot skal hun ha spurt om de virkelig mente at hun burde bøtelegges eller om de bare var ute etter henne fordi hun var «kjent».

I følge henne selv skal hun ha forlatt stedet for å unngå å bli avfotografert med politiet og bli hengt ut offentlig. Da politiet ba om dokumentasjon for å skrive ut en bot på 200 euro satt Aguirre seg inn i bilen og kjørte. «Dere har nummerskiltet mitt. Anmeld meg hvis dere vil» skal hun ha sagt før hun dro avgårde. Grunnet Aguirres opptreden har aktoratet i saken bedt om at forholdet behandles som en kriminell handling og ikke bare som en forseelse.

Dermed risikerer Aguirre å bli dømt for først å ha brutt trafikkreglene og deretter for å forlatt politiet uten tillatelse. Det legges spesiell vekt på at hendelsen skjedde i en svært travel gate med mye mennesker, noe som i følge aktor forsterker betydningen av den manglende respekten for politiet. Saken kommer på et uheldig tidspunkt for den kjente politikeren som har meldt seg på i kampen om å bli Madrids neste ordfører. Dersom det opprettes straffesak vil Aguirres kandidatur annulleres. Esperanza Aguirre var regionspresident for Partido Popular i Madrid fra 2003 til 2012 og er i dag fremdeles partileder i regionen. Tidligere har hun vært president i Senatet (1999 til 2002) og utdannings- og kulturminister i regjeringen Aznar (1996 til 1999).