Stadig flere unge i Spania venter med å flytte hjemmefra. En ny undersøkelse viser at hele 8 av 10 fremdeles bor hjemme ved fylte 30 år. Høy ungdomsledighet, usikre jobber og økt bruk av midlertidige kontrakter får skylden for utviklingen. Samtidig øker antallet nyutdannede som reiser til utlandet for å finne seg jobb.

En ny undersøkelse fra det spanske rådet for ungdom, Consejo de la joventud de España (CJE), viser at stadig flere unge i Spania i dag venter med å flytte hjemmefra. Kun 22 prosent er ute av foreldrehjemmet ved fylte 30 år, eller sagt på en annen måte 8 av 10 bor fremdeles hjemme. Etter det flytter mange ut, men selv ved 34 år bor fremdeles over 25 prosent hos mor og far. I Norge har til sammenlikning de fleste unge flyttet ut før fylte 25 år.

Alderen for selvstendiggjøring eller frigjøring som det gjerne kalles på spansk har tradisjonelt ligget høyt. At flere unge i Spania i dag fremdeles velger å bo hjemme etter fylte 30 år forklares imidlertid med situasjonen på det spanske arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har de siste årene ligget på godt over 25 prosent og blant ungdom har ledigheten vært nærmere 50 prosent.

Det siste året har situasjonen på arbeidsmarkedet bedret seg noe. Avisen El Mundo som viser til den nye undersøkelsen påpeker at ungdomsledigheten fra i fjor til i år har gått ned fra 46 prosent til rundt 42 prosent. Men dette ser ikke ut til å ha gjort noe forskjell. Billigere priser på boligmarkedet skulle også tilsi større mulighet for de unge til å flytte ut. Likevel viser statistikken at stadig flere fortsetter å bo hjemme.

Den alarmerende tendensen skyldes i følge ekspertene økt usikkerhet i jobbmarkedet. Jobbene som tilbys unge i dag er blitt mindre trygge og midlertidige kontrakter dominerer. Dersom man mister inntektskilden vil faste utgifter forbundet med et eventuelt boliglån ikke kunne betjenes. Tilsvarende vil det å trekke seg fra en husleiekontrakt før avtalt tid kunne føre til at depositumet på tusen euro eller mer går tapt. De færreste tar derfor sjansen på å flytte ut, forklarer ekspertene.

CJEs undersøkelse viser også at det er forskjell mellom kjønnene. Nærmere dobbelt så mange jenter som gutter har så langt i 2014 flyttet hjemmefra.

Unge kvinner i Spania har tradisjonelt vært tidligere ute med å flytte ut. Mønsteret er med andre ord kjent fra tidligere, men årsaken til forskjellene har endret seg. Tidligere ventet mange unge kvinner med å flytte hjemmefra til de skulle gifte seg. Slik er det ikke lenger i samme grad. For å finne svar på forskjellen mellom kjønnene må man i følge undersøkelsen igjen se på endringene i arbeidsmarkedet.

Økt arbeidsledighet innen tradisjonelle mannsyrker skaper forskjeller. Før finanskrisen og sammenbruddet i det spanske eiendomsmarkedet kunne unge menn med lav utdannelse enkelt få seg jobb i bygge- og anleggsbransjen. I dag er situasjonen en annen.

Generelt viser undersøkelsen at ledigheten er størst blant de med lavest utdannelse. Samtidig har mange av de som er i arbeid måttet ta til takke med jobber de er overkvalifisert for. Mer enn halvparten av de unge jobber i dag med noe annet enn det de er utdannet til og med lavere lønn enn utdanningen skulle tilsi.

Mange unge velger også å dra til utlandet for å finne jobb. I første kvartal av 2014 dro det 10.000 flere unge ut av Spania enn det kom inn, et problem som har vokst med økonomiske nedgangstider i 2012 og 2013. I følge EUs statistikkbyrå Eurostat er Spania i dag blant de landene i Europa som opplever størst «brain drain» (hjerneflukt).

Partido Popular i Madrid hedrer ett av sine politiske forbilder ved å trumfe igjennom et svært kontroversielt navnevalg. Mandag 15. september ble en plass i hjertet av byen oppkalt etter Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher. Da oppkallingen ble vedtatt i kommunestyret i fjor, stemte opposisjonen imot. Motstandere av navnevalget etterspør en relevant sammenheng mellom den avdøde politikeren og den spanske hovedstaden.

Plaza de Margaret Thatcher er det nye navnet på en plass som ligger i hjertet av Madrid ikke langt fra Columbus-plassen. Avdukingen av navneskiltet fant sted mandag 15. september. Tilstede under seremonien var Madrids ordfører Ana Botella (PP), Storbritannias ambassadør i Spania, Simon Manley, og Thatchers sønn Mark Thatcher.

Oppkallingen kommer som følge av et ensidig ønske fra Partido Popular i Madrid. Ingen andre partier ga støtte til navnevalget da det ble vedtatt i fjor. På grunn av PPs absolutte majoritet i kommunestyret ble forslaget likevel vedtatt.

Med oppkallingen har PP trukket frem ett av sine politiske forbilder og trumfet igjennom et svært kontroversielt navnevalg. Mens byens ordfører Ana Botella (PP) hyller Margaret Thatcher som en stor leder, er responsen fra opposisjonen mindre entusiastisk.

Da navnet ble vedtatt i Madrids kommunestyre i 2013 etterlyste opposisjonen en sammenheng mellom Margaret Thatcher og den spanske hovedstaden. En representant for venstresiden skal ha kalt oppkallingen respektløs fordi man indirekte hedret omfavnelse av en økonomisk politikk som gikk på bekostning av levestandarden og de sosiale vilkårene til tusenvis av gruvearbeidere og folk fra arbeiderklassen i Storbritannia.

PP har på sin side avfeid at oppkallingen er politisk med henvisning til at det handler om å hedre en av det tyvende århundrets store politikere, en «kvinne blant mange menn».

Også tidligere i år brukte PP sitt flertall til å fremheve politiske forbilder da regjeringen omdøpte landets hovedflyplass til Aeropuerto Adolfo Suárez Madrid-Barajas. Adolfo Suárez er blitt sett på som en viktig politiker som kjempet for frihet og demokrati i årene etter Francos død. Likevel er det ikke alle som holder ham like høyt som regjeringspartiet Partido Popular. Suárez som døde 23. mars i år gjorde blant annet karriere under det gamle Franco-regimet og hadde en forhistorie som medlem av diktator Francisco Francos politiske parti Falange Española. PP skal allerede i 2009 ha ønsket å gi flyplassen navnet etter Suárez, men var da i opposisjon og fikk ikke gjennomslag for endringen.

Margaret Thatcher (1925-2013):
Storbritannias statsminister fra 1979 til 1990 og leder for de konservative (Conservative Party) fra 1975 til 1990. Thatcher ble kalt «The Iron Lady» (Jernkvinnen) for sin harde og kompromissløse linje i politikken og stod for en ultraliberalistisk økonomisk politikk, senere kjent som Thatcherism, der markedet fikk frie tøyler, statlige selskaper ble privatisert og arbeiderklassen og fagforeningene fratatt innflytelse. Under de første årene ved makten dalte populariteten, men da Thatcher valgte å gå til krig mot Argentina over råderetten over Falklandsøyene i 1982 økte oppslutningen på nytt. Hun ble gjenvalgt som statsminister i 1983 og senere i 1987. Thatcher regnes som en svært kontroversiell politiker i moderne tid. I sine senere år ble hun på nytt kontroversiell da hun i 1998 åpent ga støtte til Chiles tidligere president Augusto Pinochet som på tidspunktet stod tiltalt for tortur og drap på opposisjonelle i hjemlandet. Chile var offisielt nøytralt under Falklandskrigen, men ga utstrakt støtte til Storbritannia og hjalp Thatcher vinne krigen. Thatcher trakk seg fra offentlighetens lys i 2002 av helsemessige årsaker og døde 8. april 2013, 87 år gammel.