Et medlem av Den norske klubben i Alfaz del Pi går til sak mot klubbens ledelse. I følge anklageren har ledelsen ført medlemmene bak lyset ved blant annet å bruke 270.000 euro mer enn avtalt på klubbens nye lokaler. Også ordfører Vicente Arques og PSOEs kommuneledelse i Alfaz er blant de anklagede. Kommunen og klubbledelsen beskyldes for å ha lurt medlemmene til å tro at de hadde kjøpt tomten der klubbhuset står, mens det i realiteten handler om en leieavtale av 25 års varighet.

Striden som har pågått lenge ble torsdag 13. november formelt gjort til sak i det spanske rettsvesenet.

Den spanske hertuginnen Cayetana Fitz-James Stuart er død 88 år gammel. Hertuginnen som var den 18. i rekken til å inneha tittelen som overhode av Casa de Alba ble innlagt på sykehus søndag 16. november med lungebetennelse og hjerteproblemer. Den folkekjære adelskvinnen skal de siste årene ha fått helsetilstanden forverret og har bare ved få anledninger vist seg offentlig. Ved siden av å være en svært populær person blant spanjoler var hun også den aristokraten i Spania som hadde flest adelstitler. Hertuginnen døde hjemme i sitt palass i Sevilla omgitt av sine nærmeste.

Hertuginnen av Alba ble født i Liria-palasset i Madrid den 28. mars 1926. Hun var datter av Don Jacobo Fitz-James Stuart y Falcó, hertug av Alba og Berwick, og María del Rosario de Silva y Gurtabay, markise av San Vicente del Barco. Hertuginnens gudfedre var ingen ringere enn spanskekongen Alfonso XIII og dronning Victoria Eugenia.

Tittelen Duquesa de Alba fikk doña Cayetana i 1953 da faren hennes døde. Moren hadde tidligere gått bort som følge av tuberkulose i en alder av kun 33 år. I tillegg til å overta posisjonen som overhode av Casa de Alba fikk Cayetana overført både morens og farens adelstitler, noe som gjorde henne til den høyeste adelige personen i Spania med til sammen femti titler.

I 2011 skal hertuginnen i forbindelse med sitt giftemål med Alfonso Díez ha overført formuen til sine seks barn, verdsatt til rundt én milliard euro. Barna skal ha arvet 110 millioner euro hver. Eldste sønn Carlos Fitz-James Stuart overtar tittelen som hertug av Alba og ansvaret for familiens tre palasser, Liria i Madrid, Monterrey i Salamanca og Dueñas i Sevilla.

Hertuginnen av Alba døde 20. november i sitt hjem i Palacio de las Dueñas i Sevilla omgitt av sine nærmeste.

Les også:

Frykter for helsen til spansk hertuginne

Hertuginnen av Alba (85) er nå endelig nygift

Foto: Bilde av hertuginnen sammen med sin mor doña Rosario.

Helsetilstanden til spanske Cayetana Fitz-James Stuart, kjent som La duquesa de Alba, skal være alvorlig. Den 88 år gamle hertuginnen har ligget på sykehus med lungebetennelse siden søndag 16. november og er for øyeblikket ikke ved bevissthet, skriver avisen El País. Tirsdag 18. november ble hun etter familiens ønske fraktet hjem til sin bolig i slottet Palacio de las Dueñas i Sevilla der hun fortsetter å få medisinsk behandling.

Bekymringen for helsen til den populære hertuginnen deles av familien og alle hennes fans i Spania. Utenfor slottet i Sevilla skal en gruppe mennesker har samlet seg i påvente av ny informasjon om helsetilstanden.

Legeteamet som hjalp hertuginnen på sykehuset i Sevilla ser i følge avisen El País alvorlig på situasjonen og oppgir pusteproblemer, hjerte og høy alder som risikofaktorer.

Den 88 år gamle Cayetana Fitz-James Stuart ble etter familiens ønske tirsdag 18. november fraktet hjem til sin bolig i slottet Palacio de las Dueñas der hun fortsetter å få medisinsk behandling. Hertuginnen skal være omgitt av sine barn og ektemannen Alfonso Díez. De siste to årene skal hertuginnens helse ha forverret seg betraktelig og hun har angivelig kun ved sjeldne anledninger forlatt slottet i Sevilla, et sted hun flyttet til etter å ha giftet seg for tre år siden.

Les også: Hertuginnen av Alba (85) er nå endelig nygift

Spania ble tirsdag 18. november det tredje landet i Europa som på kort tid sier ja til å anerkjenne staten Palestina. Med overveldende flertall i Kongressen ble resolusjonen vedtatt, en beslutning som ikke er i lovs form men som inneholder en oppfordring til statsminister Mariano Rajoy (PP) og landets regjering om en formell anerkjennelse.

Med sitt vedtak i Kongressen føyer Spania seg inn i rekken av EU-land som nå går i retning av en formell anerkjennelse av Palestina. I oktober kom parlamentene i Storbritannia og Irland med liknede resolusjoner, mens Sverige allerede har anerkjent staten.

Også Island er blant landene i Europa som formelt godkjenner landet. I Norge er et forslag om det samme blitt fremmet i Stortinget, men en beslutning er ennå ikke tatt.

Til sammen 135 land i verden har til nå gitt sin anerkejnnelse til staten Palestina. Det tilsvarer ca. 70 prosent av medlemslandene i De forente nasjoner (FN).

Les også:  Vil anerkjenne Palestina som stat

Foto: Oversikt over land som allerede har anerkjent Palestina (Wikimedia Commons).

Regjeringspartiet Partido Popular ønsker ikke å endre loven som gir spanske grunneiere rett til å jakte i landets nasjonalparker. Opposisjonen og naturvernorganisasjoner har bedt om at de kontroversielle jaktrettighetene trekkes tilbake i det de truer dyrelivet i vernede områder og dessuten strider med landets lov om nasjonalparker. Ved hjelp av PPs stemmer i Senatet er imidlertid loven stemt igjennom uendret og vil dersom den passerer i Kongressen forlenge jaktrettighetene frem til 2020. Samtlige av opposisjonspartiene i nasjonalforsamlingen var imot avgjørelsen.

På forhånd var man langt på vei kommet frem til enighet om at den nye loven skulle endres slik at det kunne bli en endelig slutt på jakting for sport i spanske nasjonalparker. Partido Populars gruppe i parlamentet hadde før forhandlingene gitt uttrykk for at de ville bøye seg for en endring dersom opposisjonen enstemmig gikk inn for det. Etter lovbehandlingen i Senatet ble det imidlertid blitt klart at PP sentralt likevel ikke vil være med på endringsforslaget, skriver avisen El País.

I følge uttalelser fra representanter for spanske naturvernorganisasjoner handler det om en lov som tilgodeser et fåtall landeiere med jaktrettigheter på bekostning av den sårbare faunaen i nasjonalparkene. Jaktingen skal i tillegg være i strid med landets lov om nasjonalparker.

Representanter for Seo/ Birldlife, Ecologistas en Acción og World Wide Fund for Nature (WWF) hadde på forhånd lagt frem et forslag til et kompromiss der jaktretten kun skulle forlenges med fire nye år i påvente av et permanent forbud. Forslaget ble imidlertid tilslutt avvist, noe som betyr at jakten mest sannsynlig vil fortsette frem til 2020.

Det kontroversielle ved saken forsterkes av at det angivelig har vært private forbindelser mellom PP-politikere og enkelte av de som sitter på jaktrettigheter. Sentralt i diskusjonen står nasjonalparken Parque Nacional de Cabañeros i regionen Castilla-La Mancha der regjeringspartiets generalsekretær María Dolores de Cospedal er regionspresident. I følge El País har forretningsfolk i denne naturparken blant annet invitert med seg på jakt den nåværende sjefen for forvaltning av nasjonalparkene i Spania, Basilio Rada. Basilio leder Organismo Autónomo Parques Nacionales (OAPN) som hører inn under det spanske departementet for landbruk, næring og miljø.

Et forslag om å anerkjenne Palestina som stat vil trolig bli stemt frem i den spanske nasjonalforsamlingen. Forslaget er fremmet av regjeringspartiet Partido Popular etter et initiativ fra opposisjonspartiet PSOE. Dersom forslaget blir vedtatt vil Spania anerkjenne Den palestinske stat uavhengig av om en fredsavtale med Israel er kommet på plass. Hensikten med ordlyden er å legge press på partene i konflikten til å gjenoppta forhandlinger. Det skal være bred politisk enighet om forslaget. Flere andre EU-land har vedtatt liknende resolusjoner.

I følge avisen El País inneholder det nye resolusjonsforslaget som skal stemmes over om få dager en ubetinget anerkjennelse av staten Palestina. Det spanske underhuset (Congreso de los Diputados) oppfordrer landets regjering til å fremme anerkjennelse av Palestina som stat i henhold til folkeretten under overbevisningen om at den eneste løsningen på konflikten er «sameksistensen av to stater, Israel og Palestina».

Videre heter det at en slik løsning «bør være resultat av en forhandlingsprosess mellom partene» for å skape fred og stabilitet i regionen og der begge landenes sikkerhet er ivaretatt. Det understrekes imidlertid, i det som betegnes som resolusjonens viktigste punkt, at staten Palestina vil anerkjennes selv om en slik fredsprosess uteblir eller utsettes over urimelig lang tid. Hensikten med ordlyden skal være å legge press på partene i konflikten til å gjenoppta forhandlinger.

Her vises det til en tidligere enighet oppnådd i Den europeiske union om at veien frem i konflikten er og blir en to-stats-løsning. Både Storbritannia og Irland har allerede vedtatt liknende resolusjoner og Frankrike er ventet å gjøre det samme.

Selv om medlemslandene beveger seg i samme retning skal spørsmålet imidlertid ikke være betinget av et enstemmig vedtak i EU. Som eksempel trekker avisen El País frem Sverige som unilateralt allerede har anerkjent Den palestinske stat. Det gjøres også til et poeng i det spanske resolusjonsforslaget at dette standpunktet også vil bli fremmet under landets forestående periode som medlem av FNs sikkerhetsråd (2015 til 2016).

Snø, is og brøytebiler er kanskje ikke det første man forbinder med solfylte Costa Blanca. Men selv om klimaet er mildt langs Middelhavskysten kan det midtvinters fort komme ned i flere minusgrader inn i landet. Det skaper vanskelige kjøreforhold mellom byene mange steder med behov for ekstra beredskap. Provinsen Alicante er derfor denne vinteren utstyrt med 17 brøytebiler som skal holde snø og is unna samt fire mannskaper til salting av veiene.

Når vinteren kommer til Costa Blanca vil av erfaring de mest utsatte strekningene være motorvei A-31 ved Sax og Villena og A-7 mellom kommunene Ibi, Alcoy, Cocentaina og Albaida. I tillegg til Alicante vil det bli brøytet og saltet i regionens to andre provinser Valencia og Castellón.

For hele Comunidad Valenciana vil et personal på 850 personer, 54 brøytebiler og 17 mannskaper for avising være dedikert til vedlikehold av veiene. Det spanske departementet for samferdsel har til sammen bevilget 6,5 millioner euro til formålet. Brøytemannskapene er beregnet å være i beredskap frem til april, melder det spanske nyhetsbyrået Europa Press.