Spanias statsminister Mariano Rajoy har skiftet mening og åpner likevel for å gjøre endringer i partiet. Etter at Partido Popular søndag 24. mai gjorde et svært dårlig regions- og kommunevalg er det internt i partiet kommet krav om utskiftninger i ledelsen. Rajoy utelukket først at endringer var nødvendig men har nå snudd i spørsmålet og åpnet for fornyelser før parlamentsvalget mot slutten av året.

For få dager siden utelukket Rajoy å gjøre endringer i ledelsen i Partido Popular. På en pressekonferanse dagen etter valget mente han at slike tiltak ikke var nødvendige og at partiet ikke ville la seg avlede av kritikken. Etter det har flere i partiets egen ledelse antydet at noe bør gjøres før parlamentsvalget i november. Enkelte i PP har også antydet at partilederen selv burde ta selvkritikk etter valgnederlaget 24. mai der partiet i enkelte regioner som Comunidad Valenciana gikk tilbake med over tjue prosent.

Ingenting er foreløpig bekreftet men spanske aviser har antydet at partisekretær Maria Dolores Cospedal kan være på vei ut. Det samme gjelder utdanningsminister José Ignacio Wert som med sine kutt i utdanningssektoren og skolereformer lenge har vært en upopulær figur. Hvilke utskiftninger som gjøres vil i følge statsminister og partileder Mariano Rajoy først formidles offentligheten når beslutningene er tatt. Alt tyder imidlertid på at partilederen vil gjøre det som må til for å roe gemyttene i partiet og unngå en intern krise.

Rajoy som er kjent for å formulere seg i generelle ordelag uttalte onsdag 27. mai at partiet vil «litt etter litt ta de beslutninger som vil være best og mest hensiktsmessige for å stille til valg i best mulig form i parlamentsvalget». På spørsmål om hvilke utskiftninger som ville bli gjort svarte han at «endringene vil bli formidlet så snart de er gjort».

Foto: Statsminister og partileder i Partido Popular Mariano Rajoy og partisekretær María Dolores de Cospedal.

Greenpeace gjennomførte tirsdag 26. mai en aksjon under åpningen av energimessen Carbon Expo i Barcelona. I nærvær av Spanias kong Filipe VI og landets miljøminister Isabel García Tejerina (PP) gikk to aktivister frem foran scenen med plakater med påskriften «Redd klimaet. 100 % fornybar energi». Aksjonen var en protest mot regjeringens miljøpolitikk og avtalene som gjøres med de store energiselskapene. I følge organisasjonen må det satses langt mer på fornybar energi dersom klimaendringene skal bremses. De to aktivistene skal ha blitt fjernet umiddelbart etter aksjonen.

Foruten et krav om mer satsing på fornybar energi, mener Greenpeace at alliansene som inngås mellom politikere og store energiselskaper er ødeleggende for utviklingen. I følge organisasjonen gjøres det stadig avtaler med bedrifter på bekostning av miljøet og folkehelsen. Greenpeace i Spania har nylig utformet et dokument kalt «El Monstruo de la Energía» (Energiens monster) som inneholder 12-punkter om hvordan miljøet skal reddes. Dette er informasjon som de store energiselskapene og «enkelte politikere» ikke ønsker at folk skal få vite om, skriver organisasjonen.

Miljøvernminister Isabel García Tejerina fra Partido Popular presenterte energimessen Carbon Expo i Barcelona tirsdag 26. mai som et viktig bidrag til kampen mot klimaendringer. I følge Greenpeace er imidlertid messen kun nok et «skalkeskjul» for regjeringens egentlige energi- og miljøpolitikk.

Fornybar innen 2030

Dersom det er politisk vilje til det, kan Spania i følge Greenpeace komme nær hundre prosent fornybar energi innen 2030. Landets store import av olje og gass er hverken bærekraftig eller nødvendig fordi man allerede har utømmelige ressurser tilgjengelig i blant annet sol og vindkraft.

Satsing på fornybar energi er med andre ord ikke bare avgjørende for miljøet, men også gunstigere økonomisk, mener organisasjonen. På lang sikt vil Spania kunne spare milliarder av euro på en grønnere politikk. Dette gjelder også for den enkelte husstand som vil kunne redusere utgiftene betydelig. I tillegg vil investeringer i miljøteknologi og fornybar energiproduksjon gi økt sysselsetting.

Greenpeace forslag til endringer er presentert i rapporten La recuperación económica con renovables. Creación de empleo y ahorro en los hogares para un modelo sostenible (Gjenoppretting av økonomien med fornybar energi. Økt sysselsetting og lavere forbruk for husstandene i en bærekraftig modell).

Carbon Expo

Carbon Expo, den tolvte i rekken, er i følge arrangøren en internasjonal messe der politiske ledere, entreprenører og finansfolk møtes for å diskutere prosjekter, retningslinjer og forslag til tiltak som kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser og hvor det globale markedet for handel med utslippskvoter analyseres.

Foto: Greenpeace aksjonerer under åpningen av Carbon Expo i Barcelona tirsdag 26. mai (Greenpeace España 2015).

Spanias statsminister Mariano Rajoy ser ingen behov for å gjøre endringer i Partido Popular etter partiets nederlag i lokalvalgene 24. mai. På en pressekonferanse dagen etter valget utelukket statsministeren utskiftninger i partiledelsen. I kjent stil avfeide han kritiske spørsmål fra pressen med at partiet ikke lar seg avlede fra det som er viktig – «å sikre økonomisk vekst og økt sysselsetting». Partido Popular er med en oppslutning på 27 prosent fremdeles Spanias største parti etter lokalvalgene, men tapte over en fjerdedel av stemmene.

Les også:

Kraftig tilbakegang for PP

Valgresultatet på Costa Blanca

«Protestpartiet» vant i Barcelona

Los Indignados og Podemos har under felles valgliste (Barcelona en Comú) vunnet lokalvalget i den katalanske hovedstaden. Den nye ordføreren heter etter alt å dømme Ada Colau og tar over for dagens konservative leder Xavier Trias (CiU). Colau blir i så fall den første kvinnelige ordføreren i byens historie og den første fra protestbevegelsen 15-M og indignerte spanjoler til å lede en offentlig administrasjon i Spania. Ada Colau ble først kjent gjennom sitt engasjement for Spanias mange gjeldsofre etter finanskrisen og arbeidet med å stanse husutkastelser.

Valgseieren til den nye partialliansen Barcelona en Comú og partileder Ada Colau er et av de første klare eksemplene på at politiske endringer er underveis i Spania. Veteranene Partido Popular og PSOE kan etter regions- og kommunevalget søndag 24. mai ikke lenger regne med å dominere spansk politikk slik de har gjort siden begynnelsen av 1980-tallet.

Barcelona en Comú (Barcelona i fellesskap) ledes av Ada Colau og består av forskjellige partier på venstresiden i spansk politikk, deriblant det nye partiet Podemos (De andre medlemmene i alliansen er miljøpartiene Equo og Iniciativa per Catalunya Verds (ICV), venstresamarbeidet Esquerra Unida i Alternativa (EuiA) samt det radikale Procés Constituent).

Partiet ble dannet rett før valget og fikk over 25 prosent av stemmene, det klart største partiet i Barcelona. Konservative Convergència i Unió (CiU), som på regionsnivå de siste årene har kjempet for Catalonias uavhengighet fra Spania, tapte terreng og ble nummer to med bare 22 prosent av stemmene. Bak der kom sentrum-høyre-alternativet Ciudadanos (Ciutadans) med 11 prosent av stemmene.

Les også: Sensasjonen Podemos

Foto: Ada Colau og organisasjonen for gjeldsofre Plataforma de Afectados por la Hipoteca (PAH) under en demonstrasjon i Barcelona i 2013.

Valencia regionen har lenge gått for å være Partido Populars sterke «hjemmefront». Valget 24. mai satte slutten for dette. En rekke nye partier utenfor det tradisjonelle to-partisystemet kan ta makten i kommuner som Altea og i Torrevieja tapte PP flertallet. Her er valgresultatet kommune for kommune:

Alfaz del Pi

I Alfaz del Pi vant PSOE valget, dette til tross for anmeldelser om mulig korrupsjon i bystyret. Kommunen har tradisjonelt vært en PSOE-styrt kommune og partiet kan nå fortsette med absolutt flertall. PSOE fikk 12 representanter valg inn i bystyret. PSOE har ført en politikk på å ansette flest mulig i kommunen og slik sikre seg stemmene til de man ansetter og deres familier. De som ikke får kommunal jobb er i stor grad utlendingene, som til tross for å utgjøre flertallet i kommunen i liten grad gjør bruk av stemmeretten. PP fikk en oppslutning på 22.17% og får fem representanter i bystyret, to mindre enn ved valget i 2011.

Altea

PP gikk tilbake i Altea hvor partiet med forrige lokalvalg måtte gå i koalisjon med CIPAL for å styre. Nå er utgangspunktet enda værre for PP som kun fikk syv representanter valg inn med 29.93% av stemmene. De trengte elleve for å oppnå rent flertall. 

«Sensasjonen» i Altea er det nye partiet «Compromís» som kom svært tett på PP med seks representanter og 26.61% av stemmene. «Compromís» vil kunne styre kommunen uten PP om de går i koalisjon med PSOE og et av de mindre partiene.

Torrevieja

PP tapte front også i saltbyen. PP har her lenge vært ved makten og dagens ordfører har ble nærmest pekt ut av forrgjengeren, den korrupsjonsdømte Hernández Mateo som for tiden tilbringer dagene i fengsel. Det kan neppe ha vært noen fordel for et parti som har vært plaget med systematisk korrupsjon i årtier. PP fikk en oppslutning på 33.98%, noe som gir 11 byråder. For å ha flertall i kommunen trenger man 13 i Torrevieja. Så med mindre PP vil styre i mindretall blir det en koalisjon som skal styre i neste perioden.

Orihuela

Også i Orihuela tapte PP og igjen er det korrupsjon i partiet som nok er hovedårsaken. Orihuelas sittende ordfører Monica Lorente, uttalte før valget at en stemme på PP ville være en stemme på sønnene og døtrene til de samme utbyggerne som alltid har hatt sine folk på rådhuset. Hun gikk ut av partiet like før valgdagen. PP er fortsatt største parti i Orihuela med 36.39% av stemmene og 11 byråder. Man trenger 13 for å oppnå flertall i Orihuela hvor PSOE kom på andreplass med 25.45% av stemmene.

Rojales

PSOE gjorde nesten «rent bord» i Rojales, hvor de med 56.98% av stemmene får rent flertall. PP havnet langt mak med 25.22%.

Polop

PSOE ble her største parti med 43.56% av stemmene. Nest største parti er GDP-COMPROMIS som fikk 23.32%. PP fikk kun 14.68% av stemmene. 

La Nucia

PP har lenge hatt et godt grep om makten i La Nucia. Det har i praksis ikke vært noen effektiv opposisjon her. Partido Popular vant med 56.68% av stemmene.

Valencia

I den regionale hovedstaden Valencia mister PP makten, og etter 24 år som ordfører må Rita Barbara (PP) gi fra seg makten.

Les også:

Kraftig tilbakegang for PP

Alfaz del Pi: Arrestasjoner på rådhuset

Spanias konservative regjeringsparti Partido Popular går kraftig tilbake i regions- og kommunevalgene. Med en gjennomsnittlig oppslutning på 27 prosent er partiet fremdeles størst på landsbasis, men har tapt over en fjerdedel av stemmene. I mange byer og regioner inkludert hovedstaden Madrid taper partiet sitt absolutte flertall og risikerer å måtte vike plassen for et nytt samarbeid på venstresiden mellom det spanske arbeiderpartiet PSOE og det nye Podemos.

I Valencia-regionen var det på forhånd spådd at Partido Popular kom til å tape terreng grunnet partiets mange korrupsjonsskandaler de siste årene og manglende kontroll med økonomien. Allerede valgkvelden søndag 24. mai ble det klart at partiet hadde mistet det absolutte flertallet de har hatt de siste tjue årene. Det nye venstrealternativet Podemos og sentrum-høyre-partiet Ciudadanos går som forventet frem.

På tross av den store tilbakegangen er PP fremdeles størst i mange kommuner på Costa Blanca, deriblant Torrevieja, Orihulea, Elche, Benidorm og Altea. PSOE har med 34 prosent av stemmene fremdeles størst oppslutning i Alfaz del Pi.

Alt i alt viser resultatene at Partido Popular ble den store taperen i årets lokalvalg. I sin tale på valgnatten påpekte regionspresident Alberto Fabra (PP) at partiet hans fremdeles var størst i Comunidad Valenciana. Samtidig innrømmet han at de hadde gjort et dårlig valg med en betydelig tilbakegang i de fleste kommuner. Dersom Fabra ønsker å fortsette som regionspresident vil han måtte innlede et samarbeid med andre partier som Ciudadanos.

Foto: Regionspresident i Valencia, Alberto Fabra (PP).

Forskjellen mellom fattig og rik i Spania har økt betraktelig etter finanskrisen. Det er konklusjonen i en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I perioden 2007 til 2011 er antallet fattige fordoblet og utgjør hele 18 prosent av befolkningen, eller hver femte spanjol. I 2012 skal forholdene ha bedret seg noe. Likevel er situasjonen betydelig forverret sammenliknet med tiden før de økonomiske nedgangstidene.

Rapporten fra OECD som ble presentert i Paris torsdag 21. mai viser at forskjellen mellom fattig og rik øker i så å si alle de 34 medlemslandene. På fire år har de ti prosent rikeste fått økt velstanden ti ganger mer enn de ti prosent fattigste, en utvikling som har gått i samme retning siden 1970-tallet.

For spanjolene har denne utviklingen vært spesielt tydelig de siste årene. I følge rapporten har de økonomiske nedgangstidene i Spania rammet andelen lavtlønnede langt mer enn den velstående delen av befolkningen. I perioden 2007 til 2011 gikk lønningene for de fattigste i landet i gjennomsnitt ned med 13 prosent i året. For de rikeste var tallet til sammenlikning bare 1,4 prosent.

Tiltakene som den spanske regjeringen har iverksatt for å spare penger etter finanskrisen har bidratt til å øke forskjellene. Perioden OECD har kartlagt viser at det ble gjort store kutt i sosiale stønader, samtidig som skatter og avgifter ble satt opp. Arbeidsledigheten gikk opp fra rundt åtte prosent til langt over tjue prosent. I begynnelsen av 2013 var ledigheten på over 27 prosent (I dag er tallet gått ned til mellom 23 og 24 prosent). Rapporten konkluderer med at hele 43 prosent av all velstand i Spania har gått til de ti prosent rikeste.

Les også: Spanias fremgang ikke for alle

Spanske myndigheter har nedlagt forbud mot protestbevegelsen 15-M´s markering i Madrid dagen før lokalvalgene. I følge hovedstadens valgkomite er det i strid med valgloven å holde politiske markeringer så nære valget. Arrangementet var planlagt å finne sted ved Puerta del Sol-plassen i sentrum av Madrid lørdag 23. mai. Dersom forbudet ikke respekteres vil politiet få ordre om å bryte opp forsamlingen.

Dagen før valgdagen kalles Dagen for refleksjon i Spania (La jornada de reflexión). Denne dagen skal etter spansk valglov være fri for politiske markeringer. Partido Populars regjeringsdelegasjon i Madrid opplyser at de derfor ikke kan tillate arrangementet til protestbevegelsen 15-M. I begrunnelsen for forbudet påpekes det blant annet at det nye partiet Podemos har sitt utspring i rørelsen, et parti som deltar i regions- og kommunevalgene 24. mai. Dersom forbudet ikke overholdes vil politiet settes inn mot demonstrantene.

Også innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) har indirekte truet med å ta i bruk politiet. I en uttalelse for noen dager tilbake slo PP-ministeren fast at loven «skal overholdes» og at Dagen for refleksjon er en «spesielt beskyttet» dag etter spansk lov.

Organisasjonen bak markeringen, Mayo Global 2015M, mener på sin side at man ikke kommer i konflikt med loven fordi arrangementet hverken er relatert til valget eller til et bestemt politisk parti. Bevegelsen 15-M (Movimiento de los indignados) har siden dannelsen for fire år siden hatt markeringer året rundt og ser ikke at dette skal være annerledes for lørdag 23. mai.

Les også:

Ettårsdagen for 15-M

Sensasjonen Podemos

Foto: Indignerte spanjoler ved Puerta del Sol-plassen i Madrid 22. mai 2011.

Partido Populars tidligere kommuneledelse i Alicante er under etterforskning for korrupsjon, bedrageri og hvitvasking av penger. Forholdet gjelder partiets valgkampanje foran lokalvalget i 2007 som daværende leder for byutvikling Sonia Castedo var ansvarlig for. Castedo gikk senere hen og ble ordfører i provinshovedstaden, men ble tvunget til å trekke seg i desember i fjor på grunn av anklager om korrupsjon. De nye avsløringene kommer på et svært uheldig tidspunkt for partiet som allerede sliter på meningsmålingene foran regions- og kommunevalget 24. mai.

Etterforskningen av PP i Alicante ledes av statsadvokatens enhet for antikorrupsjon og gjelder flere mulige straffbare forhold. Et av spørsmålene i saken er om partiets kampanje i 2007 holdt seg innenfor grensen for hva det er lov til å bruke av penger på kandidater, eller om denne ble overskredet. Et annet er om regningen for partiets markedsføring ble betalt svart.

Det foreligger også mistanke om at deler av finansieringen kom fra entreprenøren Enrique Ortiz, en lokal forretningsmann som sammen med Sonia Castedo allerede står tiltalt for korrupsjon i to andre saker.

Les også: Hver femte euro går til korrupsjonstiltalt utbygger

I tillegg skal det etterforskes om PP «på papiret» fordelte utgiftene til kampanjen på flere kandidater for på den måten å unngå å overstige det lovbestemte maksimumsbeløpet.

De nye avsløringene kommer etter at avisen El País i november i fjor gjorde et intervju med mannen som ledet kampanjen til Partido Popular i 2007 og som i dag har status som tiltalt i saken. I intervjuet forteller Enrique Ruiz Córcoles, eier av PR-byrået ER Backspin, om hvordan han fikk deler av honoraret betalt ut svart i 500-eurosedler. Kampanjen han ledet skal ha vært svært offensiv og kostet partiet mer enn 450.000 euro (nærmere 4 millioner kroner). Det hele endte med en overbevisende seier til PP og Luis Díaz Alperi ble ordfører. Díaz er fra før tiltalt for korrupsjon, sammen med etterfølgeren Sonia Castedo og entreprenøren Enrique Ortiz.

Foto: Tidligere ordfører i Alicante, Sonia Castedo.