«Spania er ikke korrupt. La oss ikke generalisere». Det var budskapet statsministrer Mariano Rajoy kom med i Kongressen dagen etter at landets helseminister Ana Mato trakk seg på grunn av korrupsjonsanklager. Helseministeren er den tredje av Partido Populars toppolitikere som på kort tid felles av korrupsjon. Regjeringspartiet har lagt frem forslag til to nye lover som skal gjøre slutt på landets korrrupsjonsproblemer, men sliter med troverdigheten grunnet partiets egen fortid.

Mariano Rajoy har siden Partido Popular vant parlamentsvalget i slutten av 2011 vært hjemsøkt av partiets egne korrupsjonsskandaler. Avsløringene om ulovlig finansiering, doble regnskaper, bestikkelser og svarte bonusutbetalinger til partiledelsen har gitt partiet et tvilsomt rykte og gjort at oppslutningen de hadde for tre år siden i følge meningsmålingene er redusert til nær det halve. Listen over tidligere ministere, provinspresidenter, ordfører og andre folkevalgte fra partiet som i dag enten står tiltalt i en sak eller allerede er dømt for korrupsjon er lang. Sist ut til å rammes av partiets tvilsomme fortid er helseminister Ana Mato som onsdag 26. november trakk seg på grunn av sin rolle i den såkalte Gürtel-saken.

Les også: Helseministeren går av etter korrupsjonsanklager

Samtidig forsøker statsministeren å fronte en anti-korrupsjonskampanje i Kongressen der det blant annet er fremmet en ny lov om gjennomsiktighet i landets politiske system og forvaltning. At partiet må ta ansvar og gjøre noe med problemet korrupsjon har også regjeringen forstått. Statsministerens troverdighet settes imidlertid til stadighet på prøve, ettersom den ene sentrale personen i partiet etter den andre settes ut av spill på grunn av nettopp korrupsjon.

Tre av partiets regnskapsførere står i dag tiltalt for forskjellige forhold i Gürtel-saken. Det gjør også partiets tidligere partisekretær Ángel Acebes og minister i regjeringen Aznar på 1990- og 2000-tallet. I tillegg står Rodrigo Rato som ikke bare var finansminister i samme regjering men som også har vært sjef for Det internasjonale pengefondet tiltalt i to andre bedragerisaker knyttet til det spanske bankvesenet der han de siste årene har hatt en sentral rolle. Disse to får nå følge av eks-helseminister Ana Mato, mens partiets tidligere miljøminister Jaume Matas allerede er dømt og fengslet.

De to siste dagene har regjeringen debattert sine anti-korrupsjonstiltak i Kongressen. Dagen etter helseministerens avgang åpnet statsminister Rajoy sitt innlegg med en oppfordring om ikke å generalisere problemet. Men som ved tidligere anledninger blir debatten gjerne preget av regjeringpartiets egne skandaler. Når partiet fremdeles ikke har tatt et oppgjør med egen korrupsjon forblir partiets troverdighet svekket. Torsdag 27. november ble det vanskelig å komme rundt helseministerens ferske avgang. Lederen for opposisjonen, sosialdemokratenes Pedro Sánchez (PSOE), sin åpningsreplikk til statsministeren var da også som forventet: «Det er kanskje ikke den beste dagen for dem til å snakke om korrupsjon».

Ana Mato fra Partido Popular går av som helseminister etter anklager om korrupsjon. Forholdet inngår i den såkalte Gürtel-saken der hennes ektemann og partikollega lenge har hatt status som tiltalt. Saken er en av de største korrupsjonsskandalene i Spania og har lenge vært en verkebyll for regjeringspartiet. Mato går av etter at dommeren som leder etterforskningen i saken har konkludert med at hun gjennom ektemann en har beriket seg på penger fra det korrupte nettverket Gürtel. Ministeren begrunner avgjørelsen med at hun ikke ønsker at saken skal ramme regjeringen og partiet.

Ana Mato er den første i Partido Populars regjering til å trekke seg som følge av korrupsjonsanklager. Fra før av står en rekke av partiets regions- og kommunepolitikere tiltalt i saken. En av de hovedtiltalte er partiets eks-kasserer Luis Bárcenas som har sittet varetektsfengslet siden juni i fjor.

Det skal ikke være tatt ut tiltale mot Mato. Helseministeren som på grunn av ektemannens rolle har hatt Gürtel-saken hengende over seg i lengre tid velger likevel å trekke seg. Avgjørelsen ble offentliggjort onsdag 26. november og begrunnes med ønsket om ikke å ramme regjering eller partiet. Hvem som skal ta over som ny helseminister er foreløpig ikke kjent.

Ana Mato har vært helseminister i Spania siden Partido Popular vant valget i 2011. I lengre tid har hun vært under press på grunn av korrupsjonsanklager. I tillegg ble hun tidligere i år anklaget for ikke å ha påsett at sikkerhetstiltakene i forbindelse med behandling av ebola-pasienter i Spania var gode nok. Sistnevnte kritikk kom i forbindelse med at en sykepleier ved sykehuset Carlos III i Madrid i oktober ble smittet av viruset under behandlingen av en pasient, en sak som fremdeles pågår i det sykepleieren har gått til sak mot staten med krav om erstatning. Det skal imidlertid være de nye mistankene om hennes rolle i Gürtel-saken som gjør at hun trekker seg, en korrupsjonssak der ektemannen Jesús Sepúlveda har stått tiltalt siden 2009.

Gürtel-saken:

Caso Gürtel ble innledet i 2009 og handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer har finansiert Partido Populars valgkampanjer og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter, oppnådd kontrakter og oppdragsvirksomhet i forskjellige provinser og kommuner. Ved siden av lederne i nettverket, står en rekke medlemmer av Partido Popular tiltalt i saken. Partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas, som i fjor ble avslørt med millionbeløp på konto i Sveits, er en av dem.

Nok en person har stått frem og fortalt om overgrep blant prester i et katolsk kirkesamfunn i Granada i Andalucia. Begge ofrene skal ha blitt utsatt for overgrepene da de var mindreårige og fungerte som altergutter i menigheten. Til nå er tre prester og en religionslærer arrestert og til sammen tolv personer er under mistanke. Etterforskningen skal ha startet etter at pave Frans i Roma personlig engasjerte seg i saken. Paven fikk kjennskap til overgrepene etter å ha mottatt et brev fra det første offeret.

Les også: Nye overgrep i den spanske kirke

Hver femte euro i Alicante kommunes budsjett for 2015 går til den korrupsjonstiltalte forretningsmannen og utbyggeren Enrique Ortiz. Bak budsjettet står Partido Popular og ordfører Sonia Castedo som er tiltalt i samme sak. At flere år med korrupsjonsskandaler ikke får konsekvenser for kommunens prioriteringer skaper sterke reaksjoner. Det ser imidlertid ikke ut til å påvirke relasjonen mellom de to som forsetter som «business as usual».

Enrique Ortiz eier rundt 70 prosent av all utbyggbar tomt i Alicante og er gjennom sine firmaer kommunens største samarbeidspartner. I følge beregninger fra opposisjonspartiet PSOE i 2013 utgjorde kontraktene Alicante hadde med selskapene til Ortiz ca. en tredjedel av kommunens budsjett. I 2012 fikk han fornyet kontrakten for rengjøring og vedlikehold av kommunens gravlunder, skoler og administrasjonsbygg. Oppdraget skal ha gått til Ortiz´ selv om tilbudet han kom med var det dyreste i anbudskonkurransen. Utbyggeren fikk også fornyet kontrakten for renovasjon og tømming av søppel i byen, en avtale som ved kontraktinngåelsen ble gitt en varighet på tolv år med en verdi på rundt 435 millioner euro.

I løpet av de siste årene har Ortiz blitt tiltalt i minst tre forskjellige korrupsjonssaker. Den første saken, den såkalte Caso Brugal, handler om hvordan Ortiz´ renovasjonsselskap på irregulært vis kapret offentlige kontrakter for avfallshåndtering i Vega Baja. Blant de tiltalte i saken er den tidligere presidenten i provinsen Alicante, José Joaquín Ripoll (PP), mistenkt for å ha tatt imot bestikkelser under tildelingen av kontrakten.

Etter dette er den kontroversielle forretningsmannen involvert i to andre korrupsjsonsaker i Alicante kommune. I begge disse sakene er ordfører Sonia Castedo medtiltalt. Ortiz anklages for å ha bestukket Castedo og hennes forgjenger i ordførerjobben, Luis Díaz Alperi (PP) med penger, gaver og feriereiser i bytte mot informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i kommunen. Dette skal ha skjedd på et tidspunkt da planen ennå ikke var godkjent. Reguleringsplanen, som gjelder for en periode på tjue år, skal også ha blitt endret for å imøtegå entreprenørens behov.

Den siste tiltalen gjelder en stor utbyggingssak i kommunen, kjent som Rabasa-prosjektet. Saken handler hvordan Enrique Ortiz´ angivelig er blitt favorisert som entreprenør i forbindelse med en planlagt utbygging bestående av 13.500 boliger, et shoppingsenter samt etableringen av IKEA i et naturområde utenfor sentrum av Alicante. Saken som har pågått i flere år tok en ny vending i september i år da ordfører Castedo fikk status som medtiltalt.

De mange anklagene mot entreprenøren og ordføreren ser imidlertid ikke ut til å påvirke relasjonen. Nylig vedtok kommunen budsjettet for neste år der Ortiz forsetter som Alicantes største leverandør av tjenester. I følge avisen Información går hver femte euro i budsjettet til entreprenørens selskaper.

Sonia Castedo har på sin side vært under press fra opposisjonen om å trekke seg som ordfører siden før den første tiltalen ble tatt ut i 2012. Etter tiltale nummer to i september har hennes eget parti Partido Popular også antydet at hun bør trekke seg. Foreløpig holder den hardt pressede Alicante-politikeren fremdeles på vervet som ordfører. Tildigere i år ga hun imidlertid etter for press og trakk seg som representant ved regionsparlamentet i Valencia. For få dager siden gjorde hun det også klart at hun ikke stiller til gjenvalg som ordfører i Alicante i 2015.

Partido Popular har i tillegg innledet en prosess for å få Castedo utvist av partiet. PPs visesekretær Carlos Floriano kunne onsdag 5. november bekrefte overfor spanske aviser at en sak var opprettet for å få ordføreren permittert, med den begrunnelse at PP hadde som mål å stille til kommune og regionsvalget i 2015 uten korrupsjonstiltalte kandidater på listen. Etter uttalelsen fra visesekretæren har partiet moderert budskapet noe og sagt at prosessen som er innledet «vil kunne føre til» at ordføreren kastes ut av partiet.

Selv har Castedo sendt et brev til partiledelsen der hun hevder at hun aldri er blitt beriket økonomisk av sin relasjon til entreprenøren. Hvorvidt det er riktig, vil avgjøres gjennom de pågående rettsprosessene mot henne. Mye tyder imidlertid på at vennskapsforholdet til Ortiz har gått langt utover det man normalt anser som profesjonelt mellom offentlig forvaltning og private selskaper. Entreprenøren sier selv i et intervju med den spanske tv-kanalen Antena 3 at han oppfatter det å gi gaver til forretningsfolk så vel som kommune- og regionspolitikere som «helt normalt».

Den katolske kirke i Spania rystes nok en gang av nye avsløringer om overgrep. Ti prester i et kirkesamfunn i Granada i Andalucia skal ha forgrepet seg på en av menighetens gutter. Overgrepene som går flere år tilbake i tid ble kjent da offeret sendte et brev til Pave Frans i Roma. Paven skal deretter ha ringt vedkommende på telefon og bedt om unnskyldning på vegne av Den katolske kirke. Paven skal også ha tatt kontakt med med erkebiskopen i Granada for å forsikre seg om at det ble tatt affære i saken.

De nye avsløringene om overgrep i den spanske kirke ble for kort tid siden kjent etter at offeret tidligere i år selv tok kontakt med paven i Roma. Offeret som i dag er voksen skal ha bli utsatt for grove overgrep av opptil tolv personer, ti av dem prester og to andre ansatte, i et kirkesamfunn i den andalusiske provinsen Granada helt syd i Spania. Offeret skal ha skrevet et femsiders langt brev til pave Frans som personlig svarte i august i år med å ringe opp vedkommende på telefon. Paven skal ha beklaget hendelsene og bedt om unnskyldning på vegne av Den katolske kirke.

Paven har også vært i kontakt med erkebiskopen i Granada, Francisco Javier Martínez Fernández, for å forsikre seg om at saken ble fulgt opp. Erkebiskopen skal etter at saken ble kjent ha gjennomført interne utspørringer og fjernet flere av prestene som er anklaget i saken fra sine stillinger. Erkebiskopen skal under en søndagsmesse 23. november også selv ha kommet med en uforbeholden unnskyldning til offeret.

Offeret skal i mange år ha vært taus om hendelsene. Årsaken til at han omsider valgte å anmelde saken skal ha vært tanken på at flere kunne bli utsatt for liknende overgrep av de samme personene. Foreløpig er det ikke kjent om det finnes flere overgrepstilfeller.

Overgrep i kirken har lenge vært et problem ikke bare i Spania men også i flere andre katolske land. Den katolske kirke har i mange år fått kritikk for ikke å ta affære mot overgrepene og for i enkelte tilfeller å beskytte overgrepsanklagede prester. Det vekker derfor oppsikt når den nye paven personlig engasjerer seg i saken.

Jorge Mario Bergoglio som har vært pave siden mars i fjor har fra dag én vært klar på at Den katolske kirke i fremtiden ikke kan fortsette å se gjennom fingrene på problemet. I september i år lanserte paven derfor Vatikanets egen kampanje i håp om å endre ukulturen og ansvarliggjøre de som står bak overgrep.

Tidligere president i Castellón-provinsen Carlos Fabra fra Partido Popular må i fengsel og sone en dom på fire år for skatteunndragelse. Det ble klart etter at regjeringen fredag 21. november utelukket en eventuell benådning. Etter sterkt press mot PP om å ta et oppgjør med korrupsjonen i partiet har regjeringen utelukket benådning i alle slike saker. Fabra blir dermed den tredje store PP-politikeren på kort tid til å måtte i fengsel. Tidligere i år ble både eks-ordføreren i Torrevieja, Pedro Hernández Mateo, og eks-minister og president på Balearne, Jaume Matas, satt i fengsel.

Carlos Fabra ble i slutten av 2013 funnet skyldig i fire tilfeller av skatteunndragelse på til sammen nærmere 700.000 euro (ca. 5,7 millioner kroner). I perioden 1999 til 2003 skal rundt to millioner euro ha gått inn på PP-politikerens kontoer uten at han i ettertid kunne redegjøre for hvor pengene kom fra. I tillegg til en fengselsstraff på fire år må Fabra betale erstatning på rundt 1,4 millioner euro. Fabra hadde først anket dommen til høyesterett. Etter å ha tapt saken i juli i år valgte han å søke regjeringen om benådning, en søknad som i følge en uttalelse fra visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría fredag 21. november vil bli avslått.

Den kontroversielle provinspolitikeren har vært under etterforskning for korrupsjon og skatteunndragelse i nærmere ti år, men har ved hjelp av sine advokater og et utall anker helt frem til nå klart å unngå fengsel. Saken hans har vært behandlet av minst fire forskjellige statsadvokater og ni forskjellige dommere. Den 25. november i fjor ble han omsider dømt til fire års fengsel for skatteunndragelse men frikjent for korrupsjon på bevisets stilling.

Carlos Fabra var president i provinsen Castellón fra 1995 til 2011. Gjennom en årrekke har han vært en av Partido Populars frontfigurer i Valencia-regionen. Etter at han gikk av som provinspresident overtok han som sjef for flyplassen i samme provins, et prosjekt han selv stod bak og som i dag er blitt én av Valencia-regionens største tapsmaskiner. Anlegget skal i sin tid ha kostet rundt 150 millioner euro å bygge. Etter det er det påløpt store kostnader til utbedring og vedlikehold. Da Fabra trakk seg som flyplassjef i mars i fjor, var det opparbeidet en gjeld på flere titalls millioner euro – uten at man hadde klart å få i gang drift. Fabra gikk da over til å bli sjef for handelskammeret i Castellón, en stilling han ble tvunget til å si fra seg etter dommen for skatteunndragelse.

Les også:

Torrevieja-ordfører i fengsel

PP-minister må i fengsel

Foto: Carlos Fabra (t.h.) sammen med tidligere regionspresident for Partido Popular i Valencia, Francisco Camps. I midten tidligere Valencia-minister og ordfører i Novelda, den korrupsjonssiktede Milagrosa Martínez fra samme parti.

Regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas, anmeldes for folkeavstemningen om uavhengighet som ble holdt 9. november i år. I følge den spanske riksadvokaten har den katalanske regjeringssjefen misbrukt stillingen som regionspresident og trosset landets forfatningsdomstol som hadde erklært avstemningen for grunnlovsstridig. Også visepresidenten er anmeldt i saken samt regionens utdanningsminister som holdes ansvarlig for at offentlige skoler ble tatt i bruk som stemmelokaler.

Selv om folkeavstemningen i Catalonia ble gjennomført av 40.000 frivillige er det regionspresidenten Artur Mas som nå holdes ansvarlig for arrangementet. Den spanske riksadvokaten Eduardo Torres-Dulce anmelder presidenten for å ha gått utover sine fullmakter da han oppfordret innbyggerne i Catalonia til å stemme over uavhengighetsspørsmålet. Det legges også vekt på at regionsregjeringen ga klarsignal til at offentlige skolebygg kunne tas i bruk som stemmelokaler, når referendumet allerede var erklært grunnlovsstridig.

Landets påtalemyndigheter hadde først bedt om å få navnet på rektorene ved samtlige skoler, en forespørsel regionspresidenten avviste. «Dersom riksadvokaten ønsker å vite hvem som er ansvarlig for å åpne skolene så se mot meg, den ansvarlige er jeg og min regjering» var svaret fra Mas. Nettopp denne uttalelsen trekkes nå frem av riksadvokaten som ett av flere bevis på at den katalanske presidenten i realiteten stod bak folkeavstemningen.

Misbruk av offentlige midler

I tillegg til anklagen om forsømmelse av vervet som regionspresident, mener riksadvokaten at Artur Mas har gjort seg skyldig i misbruk av offentlige midler. Den spanske avisen El Economista anslår at regningen for hele arrangementet er på rundt 13 millioner euro. Av disse pengene skal 8,9 millioner ha kommet fra den katalanske regionsadministrasjonen. De resterende millionene er fra private organisasjoner som ønsker et uavhengig Catalonia.

Mye av motstanden mot folkeavstemningen har handlet om nettopp økonomi. Mange mener timingen for avstemningen har vært uheldig. At store ressurser er blitt brukt på en kampanje for uavhengighet, samtidig som Spania befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon, har skapt harme. Dette har også vært ett av Partido Populars motargumenter. Da ideen om folkeavstemningen ble lansert i 2012 oppfattet regjeringspartiet initiativet som lite solidarisk og argumenterte i stedet for samhold i arbeidet med å komme på rett kjøl med landets økonomi.  

Katalanske uavhengighetstilhengere opplever på sin side at regionen deres burde ha fått mer autonomi enn den har siden Spanias overgang fra diktatur til demokrati. For mange handler dette om å få bedre kontroll med regionens økonomi og mindre av den sentralstyrte politikken fra Madrid. Uavhengighetsspørsmålet er også knyttet til regionens flere hundre år lange historie med undertrykkelse av kulturen og det katalanske språket. 

Alternativ folkeavstemning

Det katalanske referendumet er fra dag én blitt motarbeidet av sentrale myndigheter og fikk tidligere i år nærmere 90 prosent av stemmene i den spanske nasjonalforsamlingen mot seg. Presset mot den katalanske regjeringen om å avlyse arrangementet økte frem mot valgdagen. De siste ukene før avstemningen ble det også klart at den spanske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional) heller ikke godkjente arrangementet. Regionspresident Mas lanserte derfor i siste stund ideen om en alternativ folkeavstemning arrangert av det sivile samfunn og ikke av regionsadministrasjonen. Da avstemningen ble holdt var det på papiret sivile organisasjoner og frivillige som stod bak.

Den alternative avstemningen fikk en blandet mottagelse. Mange katalanere som på forhånd hadde vært villige til å trosse sentrale myndigheter og gjennomføre en regulær folkeavstemning var skuffet over den alternative løsningen. Det antas derfor at flere valgte å boikotte avstemningen, selv om de var for uavhengighet. Den største gruppen til å avstå fra å stemme var imidlertid alle spanjolene som bor i regionen og som fra dag én har vært imot folkeavstemning og imot uavhengighet.

Valgdeltakelse på 33 prosent

Den 9. november ble den alternative folkeavstemningen holdt. Spørsmålet som skulle besvares var todelt, med ja eller nei til at regionen burde få status som «stat» og dernest om denne staten skulle være uavhengig av Spania. Rundt 2,3 millioner mennesker avla stemme, noe som tilsvarer rundt 33 prosent av de stemmeberettigede i Catalonia.

Hele 80,7 prosent av velgerne stemte for uavhengighet (ca. 1,8 millioner stemmer). Den høye andelen skyldes etter alt å dømme at det først og fremst var tilhengere av uavhengighet som avla stemme. Spørreundersøkelser som er gjennomført tidligere viser at regionens innbyggere er langt mer splittet i spørsmålet. Også regionsvalget i 2012 der partiene gikk til valg på spørsmålet om uavhengighet viste det samme, med omtrent like stor fremgang på nei-siden som på ja-siden.

Åpner for å endre konstitusjonen

Den spanske regjeringen har etter valget sagt at de ikke anerkjenner resultatet. Før stemmedagen karakteriserte statsminister Mariano Rajoy (PP) folkeavstemningen som anti-demokratisk. Han har også avvist muligheten for at resultatet skulle tilsi at en ny og offisiell avstemning bør tillates. Statsministeren har imidlertid åpnet for å vurdere hvorvidt den spanske konstitusjonen er moden for fornyelse og har bedt opposisjonspartiet PSOE om å konkretisere sitt forslag til endringer. PSOE har tidligere påpekt at Spania langt på vei allerede fungerer som en føderasjon av autonome stater og ikke et tradisjonelt sentralstyrt land som i dag. Derfor bør grunnloven endres slik at den bedre reflekterer denne realiteten, argumenteres det. En slik endring vil kunne åpne for økt autonomi for regionene, med blant annet større kontroll over egne skattepenger slik mange i Catalonia ønsker.

Foto: Regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas.

Den spanske sangerinnen og skuespillerinnen Isabel Pantoja ble mandag 21. november kjørt til kvinnefengselet Alcalá de Guadaíra i Sevilla der hun skal sone en dom på to år for hvitvasking av penger. Dommen mot den 58 år gamle artisten inngår i den såkalte Caso Malaya i Marbella, en av Spanias største korrupsjonssaker.

Isabel Pantoja er dømt for å ha hvitvasket penger for sin tidligere kjæreste og eks-ordfører i Marbella, Julián Muñoz. Ordføreren er en av hovedaktørene i korrupsjonssaken Malaya og ble i 2013 dømt til seks års fengsel for korrupsjon og underslag av offentlige midler i årene 1999 til 2003. Også ordførerens første kone er dømt og fengslet i saken.

Mandag 21. november ble Isabel Pantoja kjørt til kvinnefengselet Alcalá de Guadaíra i Sevilla der hun skal sone en dom på to år. I tillegg til fengselsstraffen er den kjente sangerinnen idømt et erstatningskrav på 1,1 millioner euro. Pantoja hadde på forhånd anket dommen til spansk høyesterett men tapte saken i oktober, skriver avisen El País.

Malaya-saken

Caso Malaya, som er navnet etterforskerne ga saken, er svært omfattende og kompleks. Et eksakt beløp på hvor mye av offentlige midler som har havnet på avveie finnes ikke. I forbindelse med arrestasjonen av 29 personer i mars 2006, sakens første fase, ble det konfiskert penger og verdier for rundt 2,6 milliarder euro. Etter dette gjennomførte politiet to store operasjoner til. Den ene i juni samme år, der 30 personer ble arrestert, den andre i november med nye tolv arrestasjoner. Da de siste arrestasjonene ble gjort i mai 2007, hadde nærmere hundre personer vært fengslet i saken tiltalt for forskjellige tilfeller av korrupsjon, bestikkelser og hvitvasking av penger.

Saken har ikke vært begrenset til Marbella, men har hatt forgreninger til en rekke kommuner, blant annet Málaga, Madrid, Huelva, Cádiz, Murcia, Granada, Córdoba, Sevilla og Pamplona. I tillegg har folk fra et titalls andre kommuner vært under etterforskning.

Hovedmannen i saken Juan Antonio Roca ble i 2013 er dømt til 11 års fengsel. Roca skal gjennom sin posisjon som rådgiver i Marbella kommunes etat for utbygging ha ledet et større nettverk av korrupte aktører fra spansk næringsliv, samt advokater, offentlige ansatte og politikere. Ved hjelp av en funksjonær i kommunen skal han ha hatt tilgang til byens skattepenger som han distribuerte til sine medsammensvorne. Selv skal han ha brukt millioner av euro på kjøp av luksuriøse biler, dyre eiendommer og verdifull kunst. På møtene i kommunen ble byggetillatelser bestemt mellom Roca, tidligere ordfører Marisol Yagüe og andre representanter for kommunens politiske ledelse. Konvolutter med kontanter skal ha blitt delt ut til ordføreren og ledelsen.