Regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas, anmeldes for folkeavstemningen om uavhengighet som ble holdt 9. november i år. I følge den spanske riksadvokaten har den katalanske regjeringssjefen misbrukt stillingen som regionspresident og trosset landets forfatningsdomstol som hadde erklært avstemningen for grunnlovsstridig. Også visepresidenten er anmeldt i saken samt regionens utdanningsminister som holdes ansvarlig for at offentlige skoler ble tatt i bruk som stemmelokaler.

Selv om folkeavstemningen i Catalonia ble gjennomført av 40.000 frivillige er det regionspresidenten Artur Mas som nå holdes ansvarlig for arrangementet. Den spanske riksadvokaten Eduardo Torres-Dulce anmelder presidenten for å ha gått utover sine fullmakter da han oppfordret innbyggerne i Catalonia til å stemme over uavhengighetsspørsmålet. Det legges også vekt på at regionsregjeringen ga klarsignal til at offentlige skolebygg kunne tas i bruk som stemmelokaler, når referendumet allerede var erklært grunnlovsstridig.

Landets påtalemyndigheter hadde først bedt om å få navnet på rektorene ved samtlige skoler, en forespørsel regionspresidenten avviste. «Dersom riksadvokaten ønsker å vite hvem som er ansvarlig for å åpne skolene så se mot meg, den ansvarlige er jeg og min regjering» var svaret fra Mas. Nettopp denne uttalelsen trekkes nå frem av riksadvokaten som ett av flere bevis på at den katalanske presidenten i realiteten stod bak folkeavstemningen.

Misbruk av offentlige midler

I tillegg til anklagen om forsømmelse av vervet som regionspresident, mener riksadvokaten at Artur Mas har gjort seg skyldig i misbruk av offentlige midler. Den spanske avisen El Economista anslår at regningen for hele arrangementet er på rundt 13 millioner euro. Av disse pengene skal 8,9 millioner ha kommet fra den katalanske regionsadministrasjonen. De resterende millionene er fra private organisasjoner som ønsker et uavhengig Catalonia.

Mye av motstanden mot folkeavstemningen har handlet om nettopp økonomi. Mange mener timingen for avstemningen har vært uheldig. At store ressurser er blitt brukt på en kampanje for uavhengighet, samtidig som Spania befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon, har skapt harme. Dette har også vært ett av Partido Populars motargumenter. Da ideen om folkeavstemningen ble lansert i 2012 oppfattet regjeringspartiet initiativet som lite solidarisk og argumenterte i stedet for samhold i arbeidet med å komme på rett kjøl med landets økonomi.  

Katalanske uavhengighetstilhengere opplever på sin side at regionen deres burde ha fått mer autonomi enn den har siden Spanias overgang fra diktatur til demokrati. For mange handler dette om å få bedre kontroll med regionens økonomi og mindre av den sentralstyrte politikken fra Madrid. Uavhengighetsspørsmålet er også knyttet til regionens flere hundre år lange historie med undertrykkelse av kulturen og det katalanske språket. 

Alternativ folkeavstemning

Det katalanske referendumet er fra dag én blitt motarbeidet av sentrale myndigheter og fikk tidligere i år nærmere 90 prosent av stemmene i den spanske nasjonalforsamlingen mot seg. Presset mot den katalanske regjeringen om å avlyse arrangementet økte frem mot valgdagen. De siste ukene før avstemningen ble det også klart at den spanske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional) heller ikke godkjente arrangementet. Regionspresident Mas lanserte derfor i siste stund ideen om en alternativ folkeavstemning arrangert av det sivile samfunn og ikke av regionsadministrasjonen. Da avstemningen ble holdt var det på papiret sivile organisasjoner og frivillige som stod bak.

Den alternative avstemningen fikk en blandet mottagelse. Mange katalanere som på forhånd hadde vært villige til å trosse sentrale myndigheter og gjennomføre en regulær folkeavstemning var skuffet over den alternative løsningen. Det antas derfor at flere valgte å boikotte avstemningen, selv om de var for uavhengighet. Den største gruppen til å avstå fra å stemme var imidlertid alle spanjolene som bor i regionen og som fra dag én har vært imot folkeavstemning og imot uavhengighet.

Valgdeltakelse på 33 prosent

Den 9. november ble den alternative folkeavstemningen holdt. Spørsmålet som skulle besvares var todelt, med ja eller nei til at regionen burde få status som «stat» og dernest om denne staten skulle være uavhengig av Spania. Rundt 2,3 millioner mennesker avla stemme, noe som tilsvarer rundt 33 prosent av de stemmeberettigede i Catalonia.

Hele 80,7 prosent av velgerne stemte for uavhengighet (ca. 1,8 millioner stemmer). Den høye andelen skyldes etter alt å dømme at det først og fremst var tilhengere av uavhengighet som avla stemme. Spørreundersøkelser som er gjennomført tidligere viser at regionens innbyggere er langt mer splittet i spørsmålet. Også regionsvalget i 2012 der partiene gikk til valg på spørsmålet om uavhengighet viste det samme, med omtrent like stor fremgang på nei-siden som på ja-siden.

Åpner for å endre konstitusjonen

Den spanske regjeringen har etter valget sagt at de ikke anerkjenner resultatet. Før stemmedagen karakteriserte statsminister Mariano Rajoy (PP) folkeavstemningen som anti-demokratisk. Han har også avvist muligheten for at resultatet skulle tilsi at en ny og offisiell avstemning bør tillates. Statsministeren har imidlertid åpnet for å vurdere hvorvidt den spanske konstitusjonen er moden for fornyelse og har bedt opposisjonspartiet PSOE om å konkretisere sitt forslag til endringer. PSOE har tidligere påpekt at Spania langt på vei allerede fungerer som en føderasjon av autonome stater og ikke et tradisjonelt sentralstyrt land som i dag. Derfor bør grunnloven endres slik at den bedre reflekterer denne realiteten, argumenteres det. En slik endring vil kunne åpne for økt autonomi for regionene, med blant annet større kontroll over egne skattepenger slik mange i Catalonia ønsker.

Foto: Regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas.