Spanske politikere har endelig satt Spanias korrupsjonsproblemer høyt på agendaen. Det samme har landets dommere som nylig oppfordret nasjonalforsamlingen til å vedta en bedre og strengere straffelov mot hvitsnippforbrytelser. Sist ut med nye tiltak er imidlertid landets konge Felipe VI. Den nye kongen vil forby medlemmer av kongehuset å ta imot dyre gaver fra firmaer og forretningsforbindelser og andre former for særbehandling.

Fra og med første januar neste år vil den spanske kongefamilien kun ha anledning til å ta imot gaver som inngår som en del av vanlig praksis og kutyme og som ikke er i konflikt med de kongeliges rolle som offentlige personer og representanter for monarkiet. Hvor grensen skal gå for når en gave kan mottas og ikke vil bero på de kongeliges skjønn. Kongefamilien vil imidlertid ha tydelige regler å gå etter.

Dersom gaver ikke skal anses som personlige blir de gjort til statlig eiendom som en del landets nasjonale kulturarv (Patrimonio Nacional). De nye reglene vil også gjelde for andre typer privilegia som pengegaver, donasjoner, flyreiser og lån med lavere rente en markedsrenten, skriver avisen El Pais. Hensikten med de nye reglene er blant annet å unngå situasjoner som den som har oppstått med kongens storesøster Cristina og hennes ektemann, i dag tiltalt i en større bedragerisak.

Les også: Tiltalen for skattejuks opprettholdes

Det vil også bli slutt på å ta imot dyre gaver slik Felipes far Juan Carlos i sin tid gjorde da han sa ja til en yacht til 18 millioner euro fra av en gruppe forretningsfolk på Balearene. Den gamle kongen skal også ha fått to Ferrari-biler av statsministeren i De forente arabiske emirater. Den ene er i dag overført til statlig eie som en del av den spanske kulturarven, noe som angivelig også vil skje med den andre.

Les også: Spanskekongen gir bort luksusyacht

De nye reglene vil kun gjelde for de som offisielt regnes som kongelige i Spania, som etter innsettelsen av den nye kongen 19. juni i år er don Juan Carlos og doña Sofía, den nye Kong Felipe VI og dronning Letizia og deres to døtre Leonor og Sofía. Kong Felipes to eldre søstre vil ikke være underlagt reglene. Eldstesøsteren Elena vil imidlertid i representasjonsoppgaver for kongehuset unntaksvis rammes av reglene. Det gjelder ikke prinsesse Cristina som etter tiltalen for bedrageri er fritatt for slike oppdrag.

El Pais skriver at Kong Felipe med de nye reglene ønsker å holde ord fra det han sa i sin innsettelsestale om at det spanske monarkiet skulle fornyes og bli mer “helhetlig, ærlig og transparent”. Den nye kongen har sagt han vil fornye kongehuset som institusjon med blant annet større åpenhet om slottets økonomi og forvaltning. Nye og strengere regler vil foruten kongefamilien også gjelde for administrasjonen av slottet La Zarzuela. Kongen har fra før av gått inn for at kongehusets økonomi skal underlegges ekstern statlig revisjon.

Les også: Strengere straffer mot korrupsjon

Den katolske kirke i byen Burgos i Nord-Spania skal ha godkjent eksorsisme på en tenåringsjente. Jenta som var under atten år da hendelsen skjedde skal ha slitt med psykiske problemer, noe foreldrene mente måtte være demoner. En prest som var godkjent som eksorsist av bispedømmet i byen skal deretter ha gjennomført flere runder med demonutdrivelse på henne. Hendelsene går tilbake til april, mai og juni i år og skal ha skjedd under tvang. Saken er blitt kjent etter at forholdet ble anmeldt tidligere i år.

Erkebispedømmet i Burgos i regionen Castilla y León har i en ny pressemelding innrømmet at flere økter med djevelutdrivelse ble gjennomført på den aktuelle personen i tidsrommet april til juni i år. Handlingene skal ha blitt gjennomført av en prest og eksorsist med offisiell godkjennelse fra bispedømmet. I følge uttalelsen skal det være foreldrene til jenta som besluttet at utdrivelsene skulle gjennomføres.

Den svært rystende historien handler om hvordan foreldrene til en psykisk syk jente kom til konklusjonen at datteren var besatt av demoner da hun ikke ble frisk etter flere innleggelser. Jenta skal ha slitt med angst, utviklet anoreksi og gjort flere forsøk på å ta sitt eget liv.

Etter å ha rådført seg med representanter for bispedømmet i Burgos ble foreldrene anbefalt en prest fra Valladolid med lisens til å drive eksorsisme. Jenta skal deretter ha blitt utsatt for hele tretten runder med djevelutdrivelse, utført i konventet San Joaquín y Santa Ana i Valladolid.

I følge avisen Diario de Burgos har jenta i en politiforklaring fortalt om den brutale tvangen der hun blant annet skal ha blitt bundet og holdt nede mens utdrivelsene ble gjennomført. Hun skal også ha blitt tvunget til flere timer med bønn og blitt bedt om å drikke vann med et spesielt eksorsisme-salt som skulle bidra til å drive ut de onde åndene. Hver runde med utdrivelse skal ha vart i mellom en og to timer. På et tidspunkt skal jenta ha besvimt. Hun skal også ha blitt slått av sin far når hun ikke ville si bønnene hun var pålagt.

Etter å ha fått kjennskap til saken, skal annen familie av jenta i august i år ha anmeldt foreldrene til politiet. Kort tid etter ble det gjennomført avhør av jenta som igjen førte til at saken ble opprettet og etterforskning startet. Jenta som angivelig nylig er fylt atten år skal etter dette ha blitt tatt hånd om og brakt til et regionalt ungdomshjem i Castilla y León.

Erkebispedømmet i Burgos sier i sin pressemelding at eksorsisme er en tradisjon som er bevart i Den katolske kirke som en «rettighet» for alle troende.

Eksorsisme i Den katolske kirke

Demonutdrivelse er svært kontroversielt i Spania men er fremdeles en anerkjent praksis i Den katolske kirke. Retten til å praktisere utdrivelse kontrolleres av kirken og hver enkelt eksorsisme må på forhånd godkjennes av et eget eksorsisme-råd som igjen er godkjent av et bispedømme. For å bli eksorsist må man være prest og ha gjennomgått spesiell opplæring. Den eneste offisielle tittelen i «faget» gis av Vatikanet.

Foto: Convento San Joaquín y Santa Ana, Valladolid.

Spanske dommere krever strengere straffer mot korrupsjon. Et forslag på 58 punkter ble onsdag 3. desember lagt frem der det også bes om at landets straffelov i større grad tilpasses kampen mot hvitsnippforbrytelser. Forslaget begrunnes med at antall korrupsjonssaker ved spanske domstoler de siste årene har skutt i været og at det er behov for å innføre tiltak som kan gjenskape tillit til offentlig forvaltning. Partido Popular og regjeringen Rajoy har lenge snakket varmt om at noe må gjøres men har de siste tre årene ikke klart å vedta nye lover tross absolutt flertall i Kongressen.

Problemet med korrupsjon innen offentlig forvaltning i Spania er blitt så stort at det anses som et demokratisk problem. I mangel på handlekraft fra regjeringen har landets juridiske eksperter lagt frem et dokument på 58 punkter om hvordan systemet kan forbedres. Generelt bes det om at straffeloven endres og tilpasses dagens situasjon og at straffene for korrupsjon, bedrageri og underslag gjøres strengere. Regelendringene bør i følge dommerne også gjelde for de som bidrar til å skjule korrupsjon ved for eksempel ikke å anmelde tilfeller. Samtidig bes det om at domstolene og påtalemyndigheten får de juridiske redskapene de trenger til å kunne forfølge saker effektivt.

I tillegg til strengere straffer for korrupsjon blir det foreslått nye regler som er spesielt tilpasset finansieringen av politiske partier og hvitsnippforbrytelser som begås av politikere mens de innehar offentlige verv. Det presiseres at endringene må gjøres slik at ikke bare nasjonale domstoler, men også provins- og regionsdomstolene får den kompetansen de trenger til å stille politikerne for retten. Mange saker stopper i dag opp på grunn av de folkvalgtes immunitet overfor lavere rettsinnstanser.

Generelt sett blir det etterspurt nye straffeprosessregler slik at de aktuelle sakene som er under etterforskning raskere kommer til rettssak og dom. Loven som i dag regulerer dette er fra 1882 og består angivelig av et lappeteppe av større og mindre lovendringer som ikke gir et effektivt nok system. Et eksempel på hvordan saker kan treneres i årevis var den nå dømte og fengslede Carlos Fabra (PP) i Valencia-provinsen Castellón. Den tidligere provinspresidenten stod tiltalt for korrupsjon og skatteunndragelse i mer enn ti år mens han satt ved roret.

Les også: Carlos Fabra (PP) starter soning

Regjeringspartiet Partido Popular som har hatt styringen i Spania siden de vant valget i 2011 har til nå ikke klart å vedta nye lover. Samtidig med at den spanske dommerstanden nå ber om hardere straffer mot korrupsjon har presidenten i parlamentet i Madrid bedt Partido Popular sette fart på prosessen. Onsdag 3. desember ble partiet bedt om å bruke flertallet de har i Kongressen til å vedta nye lover, med eller uten hjelp av opposisjonen.

I det nye dokumentet som fra dommerstanden bes det også om at det ansettes flere dommere til å behandle alle sakene. Antall anmeldelser av korrupsjon har økt betraktelig de siste årene og nærmest ført til kollaps hos domstolene i enkelte regioner. I Comunidad Valenciana med de tre provinsene Castellón, Valencia og Alicante opplevde man slike tilstander i fjor hvor domstolene på et tidspunkt var blokket av store og komplekse korrupsjonssaker. Regionen fikk da forsterkninger i form av 17 nye dommere. I følge Alicante-avisen Información har Spania totalt sett i dag 5.300 aktive dommere til å behandle ni millioner saker.

Les også: Tiltak mot korrupsjon imponerer ikke

Presidenten i provinsen Castellón gjennom 16 år Carlos Fabra fra Partido Popular starter soningen av dommen på fire års fengsel. Den 68 år gamle politikeren ble i slutten av 2013 funnet skyldig i fire tilfeller av skatteunndragelse fra perioden 1999 til 2003. Hele 11 år er gått siden saken mot ham startet. Mandag 1. desember ble han kjørt til Aranjuez-fengselet utenfor Madrid.

Carlos Fabra ble i slutten av 2013 funnet skyldig i fire tilfeller av skatteunndragelse på til sammen nærmere 700.000 euro (ca. 5,7 millioner kroner). I perioden 1999 til 2003 skal rundt to millioner euro ha gått inn på PP-politikerens kontoer uten at han i ettertid kunne redegjøre for hvor pengene kom fra.

Den kontroversielle provinspolitikeren har vært under etterforskning for korrupsjon og skatteunndragelse i nærmere ti år, men har ved hjelp av sine advokater og et utall anker helt frem til nå klart å unngå fengsel. Saken hans har vært behandlet av minst fire forskjellige statsadvokater og ni forskjellige dommere. Den 25. november i fjor ble han omsider dømt til fire års fengsel for skatteunndragelse. Dommen skal sones ved Aranjuez-fengselet like utenfor hovedstaden Madrid.

Hvem er Carlos Fabra?

Carlos Fabra var president i provinsen Castellón fra 1995 til 2011. Gjennom en årrekke har han vært en av Partido Populars frontfigurer i Valencia-regionen. Etter at han gikk av som provinspresident overtok han som sjef for flyplassen i samme provins, et prosjekt han selv stod bak og som i dag er blitt én av Valencia-regionens største tapsmaskiner. Anlegget skal i sin tid ha kostet rundt 150 millioner euro å bygge. Etter det er det påløpt store kostnader til utbedring og vedlikehold. Da Fabra trakk seg som flyplassjef i mars i fjor, var det opparbeidet en gjeld på flere titalls millioner euro – uten at man hadde klart å få i gang drift. Fabra gikk da over til å bli sjef for handelskammeret i Castellón, en stilling han ble tvunget til å si fra seg etter dommen for skatteunndragelse.

Fabra startet sin karriere som politiker allerede under Franco-tiden på tidlig 1970-tallet. Han skal ha tatt utdanning innen jus men gikk tidlig over i politikken og har i mer en tretti år hatt en fremtredende rolle i det politiske liv i Castellón, både som provinsens president og som kommunepolitiker i provinshovedstaden Castellón de la Plana.

Fabra kommer fra en familie med en lang rekke politikere på høyresiden. Faren hans Carlos Fabra Andrés skal ha kjempet på fascistenes side under Den spanske borgerkrigen og ble senere leder av Castellón-provinsens fraksjon av Movimiento Nacional som var Francos politiske parti etter krigen. Den eldre Fabra ble senere ordfører i provinshovedstaden og etter det provinsen president, en posisjon sønnen senere overtok.

I tillegg til karrieren som politiker har Carlos Fabra vært en innflytelsesrik forretningsmann i Valencia-regionen med eget advokatkontor, meklerfirma og en rekke andre selskaper. Fabra har fire barn, deriblant datteren Andrea Fabra Fernández som har fulgt i farens fotspor og som i dag er medlem av Kongressen i Madrid for Partido Popular.

Spanias regjering har lagt frem forslag til nye lover som skal gjøre slutt på landets korrupsjonsproblemer. Lovforslagene er mer eller mindre de samme som ble lansert for over et år siden, men som fremdeles ikke er vedtatt. Opposisjonen lar seg ikke imponere av initiativet og anser statsminister Mariano Rajoy og Partido Popular som uegnet til å lede kampen mot korrupsjon. Regjeringspartiet er det partiet i Spania som er hardest rammet av korrupsjonsskandaler og sliter derfor med troverdigheten.

Spania har i mange år vært preget av korrupsjon. Etter finanskrisen er den ene skandalen etter den andre avdekket og flere hundre av landets politikere står i dag tiltalt i forskjellige saker. Korrupsjonen har forekommet i nærmest alle politiske partier, inkludert fagbevegelsen. Forbindelsene når også langt inn i celebre kretser, noe fengslingen av landets store sangikon Isabel Pantoja er et eksempel på. Men også det spanske kongehuset er berørt av skandalene, med kong Felipes storesøster prinsesse Cristina på tiltalebenken for skatteunndragelse. I tillegg pågår det etterforskning i en rekke store bedragerisaker knyttet til styringen av spanske banker, der tidligere sjefer og styremedlemmer i dag står tiltalt for underslag i millionklassen.

Les også:

Spansk sangerinne i fengsel

Tiltalen for skattejuks opprettholdes

Oppgjøret etter bankkrisen

Samtidig med stadig nye avsløringer forsøker landets politiske ledelse å fremme lover som skal hindre mer korrupsjon. Partido Popular som sitter med regjeringsmakten er imidlertid det partiet som er hardest rammet av skandaler og sliter derfor med troverdigheten. Tre av partiets tidligere regnskapsførere sitter på tiltalebenken og et utall representanter fra landets regioner og provinser er enten under etterforskning eller allerede dømt for korrupsjon. For få dager siden ble også regjeringen direkte berørt da landets helseminister Ana Mato måtte trekke seg på grunn av bedragerianklager.

Statsministeren under press

En hardt presset statsminister nekter imidlertid for at problemet kan generaliseres. For få dager siden innrømmet han i parlamentet at partiet hadde hatt «alvorlige problemer» med korrupsjon, men at dette kun gjaldt enkeltpersoner – folk som på et tidspunkt hadde fått hans tillit og misbrukt den. Samtidig påpekte han at dette var forhold han allerede hadde bedt om unnskyldning for og at dette ikke hadde noen innvirkning på kampanjen mot korrupsjon som partiet nå kommer med. Noen innrømmelse av at selve partiorganisasjonen skulle ha vært involvert i korrupsjon kom ikke partilederen med.

Rajoy har vært leder for Partido Popular siden 2004. Det betyr at hele den perioden partiets ulovlige finansiering skal ha foregått, har han sittet med det øverste ansvaret. Mange mener derfor at han må ha kjent til den ulovlige finansieringen av partiets valgkampanjer som er kommet frem gjennom de siste årene med etterforskning. En rekke av partiets sentrale politikere er involvert i de sakene som nå er under opprulling og bevisene som er lagt frem viser at partiet i en årrekke har operert med skjulte regnskaper. At statsministeren selv står på listen over partimedlemmer som skal ha mottatt svarte lønnsutbetalinger fra disse midlene hjelper ikke på troverdigheten.

Les også: Sliter med å bortforklare korrupsjon

Behov for nye lover

Midt oppi dette forsøker statsministeren å skape parlamentarisk enighet om nye tiltak mot korrupsjon. En reform av landets straffelovgivning har lenge stått på agendaen, men er tross de mange skandalene fremdeles ikke kommet på plass. Til internasjonal presse har Rajoy flere ganger snakket varmt om de nye tiltakene som skal gjøre Spania bedre rustet mot korrupsjon. På hjemmebane har det imidlertid skjedd svært lite.

At landet trenger nye lover mot korrupsjon er det få som er uenige i. I følge juridiske eksperter er dagens lover langt fra gode nok til å håndtere de mange korrupsjonssakene på en effektiv måte. Tidligere i år ba øverste leder for landets domstoler, Carlos Lesmes, om at noe måtte gjøres og karakteriserte landets straffesystem som «designet for hønsetyven og ikke den store svindleren».

Uttalelsen fra Lesmes er blitt tolket som et signal om at det haster å få på plass nye lover. Domstolene rundt omkring i landet har de siste årene ikke hatt nok dommere til å håndtere alle sakene. I tillegg vet man fra tidligere at de spanske straffeprosessreglene på mange områder er tungrodde og muliggjør at saker kan treneres av de tiltaltes advokater slik at det går mange år før en rettssak kommer i gang.

Imponerer ikke

Torsdag 27. november presenterte statsminister Mariano Rajoy regjeringens forslag til nye lover som skal gjøre noe med problemene. En liste på hele 70 forskjellige tiltak som i fremtiden skal beskytte demokratiet mot svindel og korrupsjon ble lagt frem. I tillegg til regler for en mer effektiv bekjempelse av korrupsjon, ble det presentert nye bestemmelser for finansieringen av politiske partier. Større gjennomsiktighet skal gjøre det lettere å ha kontroll med partienes økonomier og se hvor inntekter kommer fra og hva pengene blir brukt til.

De nye forslagene imponerer imidlertid ikke opposisjonen. I følge den spanske avisen El País er lovforslagene mer eller mindre de samme som ble lansert for over et år siden og som regjeringen ennå ikke har klart å vedta, på tross av at Partido Popular har absolutt flertall i Kongressen.

På enkelte punkter har regjeringen også gått tilbake på det de har sagt tidligere slik at forslagene er mindre strenge enn det opprinnelige utkastet fra august 2013. Det skal også være lagt frem regler for partifinansiering som allerede er innført av de politiske partiene og som ikke krever nye endringer.

Kritikk fra opposisjonen

I tillegg til kritikken av forslagene sliter regjeringspartiet med å oppnå tillit rundt sitt engasjement i saken. Etter at de nye forslagene ble lagt frem mente lederen for opposisjonen Pedro Sánchez (PSOE) at statsminister Mariano Rajoy hverken var «kapabel» eller «legitimt» den rette personen til å lede reformarbeidet. I følge opposisjonslederen er statsministerens troverdighet svekket fordi han fremdeles ikke har tatt et oppgjør med korrupsjon i eget parti, men konsekvent unngår temaet.

Sánchez la vekt på at en person som skal lede et så viktig arbeid må kunne gå foran med et godt eksempel, noe statsministeren i følge ham ikke gjør så lenge han nekter å kommentere korrupsjonsanklagene mot partiet. Opposisjonslederen påpekte at dommeren som leder etterforskningen i PPs største korrupsjonssak (Gürtel-saken) har funnet bevis for at ikke bare enkeltpersoner med også selve partiorganisasjonen har vært involvert.

Mariano Rajoy har siden PP vant parlamentsvalget i slutten av 2011 blitt konfrontert med partiets mange korrupsjonsanklager. Situasjonen ble forverret da partiets siste regnskapsfører Luis Bárcenas i fjor ble siktet for korrupsjon og svindel med flere titalls millioner euro. I følge Bárcenas som har sittet i varetekt siden juni i fjor var den ulovlige finansieringen av regjeringspartiet en skjult praksis som var satt i system og som lederne i partiet var inneforstått med. Pengen skal ha blitt brukt til partiets valgkampanjer. Dette er blant annet ett av hovedpunktene i den delen av Gürtel-saken som gjelder for Comunidad Valenciana, men skal også ha foregått i minst fem andre regioner inkludert hovedstadsregionen Madrid.

Parlamentsvalg i 2015

Avsløringene om ulovlig finansiering, doble regnskaper, bestikkelser og svarte bonusutbetalinger til ledelsen i partiet har gjort at oppslutningen Partido Popular hadde for tre år siden i følge meningsmålingene er blitt betydelig redusert. Dersom partiet hverken klarer å ta et troverdig oppgjør med egne skandaler eller fremme nye lover mot korrupsjon, vil det etter alt å dømme bli vanskelig å holde på velgerne ved neste valg. Opposisjonspartiet PSOE vil i så fall være en klar utfordrer til regjeringsposisjonen. I valget som etter reglene må holdes innen 20. desember neste år stiller også det nydannede radikale partiet Podemos, et parti som nettopp er blitt til som en reaksjon på korrupsjon og manglende demokrati i landets politiske og økonomiske systemer. Partiet er på kort tid blitt nasjonens tredje største parti og truer landets topartiløsning.