Spanias regjering har lagt frem forslag til nye lover som skal gjøre slutt på landets korrupsjonsproblemer. Lovforslagene er mer eller mindre de samme som ble lansert for over et år siden, men som fremdeles ikke er vedtatt. Opposisjonen lar seg ikke imponere av initiativet og anser statsminister Mariano Rajoy og Partido Popular som uegnet til å lede kampen mot korrupsjon. Regjeringspartiet er det partiet i Spania som er hardest rammet av korrupsjonsskandaler og sliter derfor med troverdigheten.

Spania har i mange år vært preget av korrupsjon. Etter finanskrisen er den ene skandalen etter den andre avdekket og flere hundre av landets politikere står i dag tiltalt i forskjellige saker. Korrupsjonen har forekommet i nærmest alle politiske partier, inkludert fagbevegelsen. Forbindelsene når også langt inn i celebre kretser, noe fengslingen av landets store sangikon Isabel Pantoja er et eksempel på. Men også det spanske kongehuset er berørt av skandalene, med kong Felipes storesøster prinsesse Cristina på tiltalebenken for skatteunndragelse. I tillegg pågår det etterforskning i en rekke store bedragerisaker knyttet til styringen av spanske banker, der tidligere sjefer og styremedlemmer i dag står tiltalt for underslag i millionklassen.

Les også:

Spansk sangerinne i fengsel

Tiltalen for skattejuks opprettholdes

Oppgjøret etter bankkrisen

Samtidig med stadig nye avsløringer forsøker landets politiske ledelse å fremme lover som skal hindre mer korrupsjon. Partido Popular som sitter med regjeringsmakten er imidlertid det partiet som er hardest rammet av skandaler og sliter derfor med troverdigheten. Tre av partiets tidligere regnskapsførere sitter på tiltalebenken og et utall representanter fra landets regioner og provinser er enten under etterforskning eller allerede dømt for korrupsjon. For få dager siden ble også regjeringen direkte berørt da landets helseminister Ana Mato måtte trekke seg på grunn av bedragerianklager.

Statsministeren under press

En hardt presset statsminister nekter imidlertid for at problemet kan generaliseres. For få dager siden innrømmet han i parlamentet at partiet hadde hatt «alvorlige problemer» med korrupsjon, men at dette kun gjaldt enkeltpersoner – folk som på et tidspunkt hadde fått hans tillit og misbrukt den. Samtidig påpekte han at dette var forhold han allerede hadde bedt om unnskyldning for og at dette ikke hadde noen innvirkning på kampanjen mot korrupsjon som partiet nå kommer med. Noen innrømmelse av at selve partiorganisasjonen skulle ha vært involvert i korrupsjon kom ikke partilederen med.

Rajoy har vært leder for Partido Popular siden 2004. Det betyr at hele den perioden partiets ulovlige finansiering skal ha foregått, har han sittet med det øverste ansvaret. Mange mener derfor at han må ha kjent til den ulovlige finansieringen av partiets valgkampanjer som er kommet frem gjennom de siste årene med etterforskning. En rekke av partiets sentrale politikere er involvert i de sakene som nå er under opprulling og bevisene som er lagt frem viser at partiet i en årrekke har operert med skjulte regnskaper. At statsministeren selv står på listen over partimedlemmer som skal ha mottatt svarte lønnsutbetalinger fra disse midlene hjelper ikke på troverdigheten.

Les også: Sliter med å bortforklare korrupsjon

Behov for nye lover

Midt oppi dette forsøker statsministeren å skape parlamentarisk enighet om nye tiltak mot korrupsjon. En reform av landets straffelovgivning har lenge stått på agendaen, men er tross de mange skandalene fremdeles ikke kommet på plass. Til internasjonal presse har Rajoy flere ganger snakket varmt om de nye tiltakene som skal gjøre Spania bedre rustet mot korrupsjon. På hjemmebane har det imidlertid skjedd svært lite.

At landet trenger nye lover mot korrupsjon er det få som er uenige i. I følge juridiske eksperter er dagens lover langt fra gode nok til å håndtere de mange korrupsjonssakene på en effektiv måte. Tidligere i år ba øverste leder for landets domstoler, Carlos Lesmes, om at noe måtte gjøres og karakteriserte landets straffesystem som «designet for hønsetyven og ikke den store svindleren».

Uttalelsen fra Lesmes er blitt tolket som et signal om at det haster å få på plass nye lover. Domstolene rundt omkring i landet har de siste årene ikke hatt nok dommere til å håndtere alle sakene. I tillegg vet man fra tidligere at de spanske straffeprosessreglene på mange områder er tungrodde og muliggjør at saker kan treneres av de tiltaltes advokater slik at det går mange år før en rettssak kommer i gang.

Imponerer ikke

Torsdag 27. november presenterte statsminister Mariano Rajoy regjeringens forslag til nye lover som skal gjøre noe med problemene. En liste på hele 70 forskjellige tiltak som i fremtiden skal beskytte demokratiet mot svindel og korrupsjon ble lagt frem. I tillegg til regler for en mer effektiv bekjempelse av korrupsjon, ble det presentert nye bestemmelser for finansieringen av politiske partier. Større gjennomsiktighet skal gjøre det lettere å ha kontroll med partienes økonomier og se hvor inntekter kommer fra og hva pengene blir brukt til.

De nye forslagene imponerer imidlertid ikke opposisjonen. I følge den spanske avisen El País er lovforslagene mer eller mindre de samme som ble lansert for over et år siden og som regjeringen ennå ikke har klart å vedta, på tross av at Partido Popular har absolutt flertall i Kongressen.

På enkelte punkter har regjeringen også gått tilbake på det de har sagt tidligere slik at forslagene er mindre strenge enn det opprinnelige utkastet fra august 2013. Det skal også være lagt frem regler for partifinansiering som allerede er innført av de politiske partiene og som ikke krever nye endringer.

Kritikk fra opposisjonen

I tillegg til kritikken av forslagene sliter regjeringspartiet med å oppnå tillit rundt sitt engasjement i saken. Etter at de nye forslagene ble lagt frem mente lederen for opposisjonen Pedro Sánchez (PSOE) at statsminister Mariano Rajoy hverken var «kapabel» eller «legitimt» den rette personen til å lede reformarbeidet. I følge opposisjonslederen er statsministerens troverdighet svekket fordi han fremdeles ikke har tatt et oppgjør med korrupsjon i eget parti, men konsekvent unngår temaet.

Sánchez la vekt på at en person som skal lede et så viktig arbeid må kunne gå foran med et godt eksempel, noe statsministeren i følge ham ikke gjør så lenge han nekter å kommentere korrupsjonsanklagene mot partiet. Opposisjonslederen påpekte at dommeren som leder etterforskningen i PPs største korrupsjonssak (Gürtel-saken) har funnet bevis for at ikke bare enkeltpersoner med også selve partiorganisasjonen har vært involvert.

Mariano Rajoy har siden PP vant parlamentsvalget i slutten av 2011 blitt konfrontert med partiets mange korrupsjonsanklager. Situasjonen ble forverret da partiets siste regnskapsfører Luis Bárcenas i fjor ble siktet for korrupsjon og svindel med flere titalls millioner euro. I følge Bárcenas som har sittet i varetekt siden juni i fjor var den ulovlige finansieringen av regjeringspartiet en skjult praksis som var satt i system og som lederne i partiet var inneforstått med. Pengen skal ha blitt brukt til partiets valgkampanjer. Dette er blant annet ett av hovedpunktene i den delen av Gürtel-saken som gjelder for Comunidad Valenciana, men skal også ha foregått i minst fem andre regioner inkludert hovedstadsregionen Madrid.

Parlamentsvalg i 2015

Avsløringene om ulovlig finansiering, doble regnskaper, bestikkelser og svarte bonusutbetalinger til ledelsen i partiet har gjort at oppslutningen Partido Popular hadde for tre år siden i følge meningsmålingene er blitt betydelig redusert. Dersom partiet hverken klarer å ta et troverdig oppgjør med egne skandaler eller fremme nye lover mot korrupsjon, vil det etter alt å dømme bli vanskelig å holde på velgerne ved neste valg. Opposisjonspartiet PSOE vil i så fall være en klar utfordrer til regjeringsposisjonen. I valget som etter reglene må holdes innen 20. desember neste år stiller også det nydannede radikale partiet Podemos, et parti som nettopp er blitt til som en reaksjon på korrupsjon og manglende demokrati i landets politiske og økonomiske systemer. Partiet er på kort tid blitt nasjonens tredje største parti og truer landets topartiløsning.