En familie i Valencia må betale 45.000 euro for å få åpnet en massegrav fra Francos dager. Saken gjelder en republikaner som ble bortført og henrettet av regimets menn i 1947 og som gjenlevende familie flere ganger har søkt om å få flytte og gi en verdig begravelse. Kostnadene som nå er pålagt familien er for høye til at de får realisert ønsket. Beløpet er fastsatt under ledelse av tidligere ordfører Rita Barberá (PP) som i flere år har motsatt seg familiens forespørsel.

Tidligere ordfører i Valencia, Rita Barberá fra Partido Popular, har i årevis nektet familien Alcorisa å åpne graven som befinner seg i en av regionshovedstadens kirkegårder. Barberá som måtte si fra seg ordførervervet etter PPs dårlige kommunevalg i mai forlot jobben med en siste hilsen til familien. Ja, de får endelig lov til å åpne graven men må selv betale kostnadene, en prislapp på 45.000 euro (rundt 400.000 kroner). Saken er et av flere eksempler på hvordan Spania fremdeles ikke har tatt et fullverdig oppgjør med borgerkrigen og diktaturet, noe landet blant annet er kritisert for av FN.

Les historien om republikaneren Teófilo Alcorisa: Tillater ikke åpning av massegrav

Familien til den henrettede republikaneren fikk for flere år siden gjennomslag for søknaden om å åpne graven hos statlige myndigheter og tilsagn om dekning av kostnadene. Valencia kommune med PP og Rita Barberá ved roret motsatte seg imidlertid beslutningen. Etter flere år med utsettelser har tidsfristen for familiens pengestøtte gått ut. Dermed har de ikke midler til å betale de 45.000 euroene kommunen nå krever.

Hvilken interesse Rita Barberá har hatt av å utsette saken er uklart. Den tidligere PP-ordføreren er imidlertid en kjent motstander av åpning av massegraver og har i flere år motarbeidet PSOEs Historieminnelov av 2007 (La Ley de Memoria Histórica) som pålegger kommuner å fjerne Franco-symboler fra gater og offentlige bygg. Hun skal blant annet i 2010 ha sagt nei til flyttingen av en av byens Franco-statuer og har inntil nylig ikke villet ta bort den gamle diktatorens navn fra listen over personer som er tildelt Valencias æresmedalje i gull.

Les også: Franco fratas æresmedalje

Familien Alcorisa vil nå fortsette kampen for å få åpnet graven. De har lenge hatt støtte fra FNs arbeidsgruppe for bortføringer, som siden desember 2013 har jobbet med saken. I tillegg har familien hatt tilgang til gratis rettshjelp fra advokatkontoret til den kjente spanske dommeren Baltasar Garzón som siden 2008 har jobbet for oppklaring av bortføringssaker og åpning av massegraver. Familien vil nå følge advokatkontorets anbefalinger og komme med en henstilling til rettsmedisinske myndigheter om å få dekket utgiftene til åpningen av graven og identifiseringen av det avdøde familiemedlemmet.

Rita Barberá har vært ordfører for Partido Popular i Valencia siden 1991. Etter kommunevalget 24. mai i år måtte hun imidlertid se seg slått av opposisjonen. Den nye ordføreren heter Joan Ribó og representerer den rødgrønne partialliansen Compromís.

Foto: Oversikt over massegraver etter borgerkrigen og Franco-regimet i Spania.

En av Partido Populars store profiler i Comunidad Valenciana, Rafael Blasco, ble mandag 15. juni kjørt til Picassent-fengselet i Valencia der han skal sone en dom på seks og et halvt års fengsel for korrupsjon og underslag. Den kjente regionspolitikeren skal ved hjelp av et større nettverk ha lurt til seg offentlige midler for flere millioner euro, penger som skulle ha gått til utviklingsprosjekter i den tredje verden.

I tillegg til dommen på seks år har Blasco flere andre saker gående mot seg, skriver avisen El Mundo. Den første av disse gjelder et sykehus som skulle bygges på Haiti etter jordskjelvkatastrofen i 2010, et prosjekt det ble bevilget penger til men som aldri ble realisert. Dersom Blasco blir dømt for dette og andre forhold knyttet til bedrageri, underslag og forfalskning vil den nåværende fengselsstraffen etter alt å dømme bli forlenget med flere år.

Rafael Blasco var inntil bedragerisaken mot ham ble kjent en av Partido Populars mest sentrale politikere i Valencia-regionen. Han var medlem av regionsregjeringen i Valencia sammenhengende fra 1983 til 2011 og var partiets parlamentariske leder i Valencia-parlamentet frem til 2012.

Forholdet han er dømt for går tilbake til perioden 2008 til 2010 da han satt i president Francisco Camps regionsregjering. Blasco skal ha manipulert tildeling av bistandsmidler i departementet Cooperación y Solidaridad som han selv ledet og skal ha utøvet press overfor ansatte om å godkjenne prosjekter som egentlig ikke oppfylte betingelsene for støtte.

I følge dommen skal Blasco sammen med flere aktører i det private næringsliv ha gjort avtaler på Valencia-administrasjonens vegne der formålet var å kanalisere penger over til private selskaper og egne kontakter. Pengene som ble underslått skulle egentlig ha gått til forskjellige utviklingsprosjekter i den tredje verden.

Spanias kong Felipe VI har besluttet å frata prinsesse Cristina tittelen som hertuginne av Palma. Kongens storesøster har lenge vært under etterforskning for bedrageri og skatteunndragelse sammen med ektemannen Iñaki Urdangarin. Kongens beslutning regnes som nok et skritt i retning fornyelse og økt gjennomsiktighet i det spanske kongehuset.

Cristina av Spania skal uavhengig av brorens avgjørelse ha kommunisert til kongehuset at hun sier fra seg tittelen Duquesa de Palma de Mallorca, en tittel hun ble tildelt av sin far Juan Carlos i 1997. Hvorvidt prinsessen nå også vil si fra seg arveretten til den spanske tronen er et annet spørsmål. Både tidligere kong Juan Carlos og Felipe VI har antydet at hun burde gjøre det, men prinsessen har så langt holdt på retten og er nummer seks i arverekken. Kilder innad i det spanske kongehuset sier til avisen El País at dette er en beslutning prinsessen selv må ta.

Les også:

Havner likevel på tiltalebenken

«Korrupsjon må tas ved roten»

Den spanske kongressen har vedtatt loven som gir sefardiske jøder rett til statsborgerskap i Spania. Spanjolene har i likhet med mange andre europeiske kulturer en mørk fortid der jøder er blitt forfulgt og jagd fra landet. Dette skjedde i stort omfang i forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne på slutten av 1400-tallet. Den nye loven gjør at etterkommerne etter jødene som ble utvist den gang nå kan få den spanske nasjonaliteten tilbake.

Det anslås at det i dag finnes mellom 1,5 og 2 millioner såkalte sefardiske jøder i verden. Det vil si jøder med bakgrunn fra Den iberiske halvøy. I forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne ble det i 1492 bestemt at alle jøder skulle utvises. Det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som «De katolske monarker», hadde tvunget gjennom kristendommen og bestemt at alle andre religioner skulle være forbudt. Muslimene var allerede beseiret og alle som nektet å bekjenne seg til den kristne tro og lære måtte dra, jødene inkludert. Forbudet førte til en omfattende utvandring, konvertering og henrettelse av jøder i Spania.

I dag, over fem hundre år senere, ønsker Spania å gjøre opp for gamle synder. Torsdag 11. juni vedtok Kongressen i Madrid loven som skal gi etterkommerne etter de spanske jødene statsborgerskapet tilbake. Alle familier som kan dokumentere forfedrenes tilhørighet til landet vil med den nye loven kunne ha rett til spansk pass.

Godt bevart kultur

Da forslaget om statsborgerskap til sefardiske jøder ble lagt frem i fjor, førte det til stor interesse fra jødiske miljøer verden over. Blant annet trykket den israelske avisen Yedioth Ahronoth en liste på over 5.200 jødiske etternavn som stammet fra familier i Spania og Portugal.

De kulturelle båndene til Den iberiske halvøy er viktig for mange av etterkommerne og arven etter forfedrene er blitt overført fra generasjon til generasjon. Mange sefardiske jøder snakker fremdeles en type blandingsspråk (jødespansk) med innslag av spansk og andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk.

Et sterkt symbol på tilknytningen til Spania ser man hos er familiene som den dag i dag fremdeles er i besittelse av nøkkelen til huset der de spanske forfedrene en gang bodde.

Sentimentale og økonomiske årsaker

Et spansk statsborgerskap vil være attraktivt for flere tusen sefardiske jøder som i dag lever i forskjellige land i verden. De fleste holder til i Israel, Frankrike og USA. I tillegg bor mange i Latin-Amerika i land som Argentina, Mexico, Honduras, Nicaragua, Colombia, Costa Rica, Panama, Cuba, Chile og Peru.

The New York Times som 11. juni skriver om den nye spanske loven nevner både sentimentale og økonomiske årsaker som motiv for å søke. I tillegg vil et statsborgerskap i et EU-land gi familiene større mulighet til å bevege seg fritt i Europa og til å søke barna inn på de skolene man ønsker. Enkelte jødiske familier vil kanskje også ha behov for å søke seg vekk fra det som oppfattes som økende antisemittisme i landene de bor i.

I følge artikkelen i The New York Times ble 121 sefardiske jøder gitt spansk statsborgerskap i perioden 2010 til 2013, angivelig kun en liten andel av alle som søkte. For øyeblikket skal over 4.400 søknader være til behandling hos spanske myndigheter, et tall man regner med vil øke betraktelig fra og med oktober når den nye loven er ventet å tre i kraft.

Kritikk og usikkerhet rundt loven

Det skal ha vært stor politisk enighet i den spanske kongressen om lovens hovedformål, nemlig å gi oppreisning til de jødiske familiene som for over fem hundre år siden ble forfulgt og jaget ut av landet. Samtidig er det fremmet kritikk fra den politiske venstresiden i Spania om at andre folkegrupper med tilhørighet til Spania også burde gis liknende rettigheter, blant annet etterkommerne til de mange muslimene som ble utvist på samme tid som jødene.

I tillegg til denne kritikken er det også knyttet usikkerhet til gjennomføringen av den nye loven. I utgangspunktet må sefardiske jøder oppfylle to hovedkriterier. Det må bevises at man virkelig stammer fra jøder som bodde på Den iberiske halvøy før 1492 og deretter at familien var spesielt tilknyttet Spania.

Det gjenstår også en del arbeid med å konkretisere selve prosessen for hvordan statsborgerskapet skal tildeles. Det kreves blant annet en viss kjennskap til spansk språk, kultur og historie. I tillegg er det satt et kontroversielt gebyr på rundt hundre euro for at søknaden om statsborgerskap skal bli behandlet. Det stilles imidlertid ikke krav til de som søker at annen nasjonalitet må vike for den spanske. Det er heller ikke et krav at man har bopel i Spania. Retten til å søke vil gjelde i tre år etter at loven har trådt i kraft.

Fyret ytterst på klippen i Albir har nå fått gratis wifi til de besøkende. Etter en periodes testing er tilbudet nå åpent for alle. Fyret i Albir, og utstillingen der, er åpent for publikum.

IMF har oppjustert forventningene til spansk økonomi. Man forventer en vekst i BNP på 3.1%, noe som er langt over gjennomsnittet i EU. Selv om pengefondet er godt fornøyde med Spanias innsats for å komme seg ut av krisen poengterer de at Spania absolutt ikke bør feire nå. Pengefondet kommer med nye anbefalinger til Spania for å forbedre landets økonomi og påpeker at det er viktig spanjolene fortsetter reformprosessene man har begynt og ikke går tilbake. 

Det er spesielt arbeidsmarkedet og reformene der IMF påpeker ikke har kommet langt nok.

IMF ber blant annet Spania øke momssatsen, gjøre det billigere for firma å sparke folk. Spania har et av de mest rigide arbeidsmarked i Europa. Å sparke ansatte er svært vanskelig og dyrt for selskapene. Resultatet er at man i Spania ofte har svært lite motiverte, uproduktive og ukvalifisert  arbeidere i mange stillinger som vet at det vil koste selskapet så mye å bytte dem ut at de i praktis er «vernede».

Pengefondet understreker i sine uttalelser at spanjolene må fortsette reformprosessen av arbeidsmarkedet. Blant annet sier man fra IMF sin side at differansen på å sparke en fast ansatt sammenliknet med en midlertidlig ansatt er altfor stor.