Partido Populars ulovlige finansiering i Valencia-regionen nærmer seg rettssak. Finansieringen gjelder for årene 2007 og 2008 og inngår i den såkalte Gürtel-saken. Mer enn fem år med etterforskning er kommet til en foreløpig slutt og 19 personer står tiltalt. De fleste i partiets ledelse fra den aktuelle perioden sitter på tiltalebenken, deriblant regionens tidligere partisekretær Ricardo Costa og tidligere visepresident Vicente Rambla. Tiltale er også tatt ut mot hovedmennene bak Gürtel-nettverket, Francisco Correa, Pablo Crespo og Álvaro Pérez.

Spanske skattemyndigheter mener PP i Valencia ble finansiert med svarte penger i årene 2007 og 2008. Partiet skal i denne perioden ha brukt over tre millioner euro på valgkampanjer (ca. 28 millioner kroner), penger som angivelig kan spores tilbake til Orange Market – ett av firmaene i det korrupte nettverket Gürtel som i mange år hadde ansvaret for Partido Populars møter og arrangementer i Valencia.

Det skal være tatt ut tiltale mot tilsammen 19 personer. De fleste i Valencias partiledelse fra den aktuelle perioden sitter på tiltalebenken, deriblant regionens tidligere partisekretær Ricardo Costa, tidligere visepresident Vicente Rambla, tidligere president i Valencia-parlamentet og ordfører i Novelda, Milagrosa Martínez, tidligere kasserer i PP i Valencia, Yolanda García, og tidligere visesekretær for PP i Valencia, David Serra. I tillegg er det tatt ut tiltale mot hovedmennene bak det korrupte Gürtel-nettverket, Francisco Correa, Pablo Crespo og Álvaro Pérez.

Etterforskningen som nå nærmere seg rettssak inngår i den såkalte Gürtel-saken, en svært omfattende korrupsjonssak som ble innledet i 2009 og som handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer i Valencia-regionen i mange år donerte ulovlig høye beløp til Partido Popular og bestakk partiets politikere. Til gjengjeld skal nettverket og dets antatte leder Francisco «Gürtel» Correa ha oppnådd eiendomskontrakter og oppdragsvirksomhet via PP-ledelsen i regionen.

I 2007 var det regionsvalg i Valencia noe som innebærer at en eventuell illegal finansiering også betyr valgfusk i form av brudd på valgloven. I denne perioden var Francisco Camps (PP) regionspresident, en politiker som trakk seg på grunn av korrupsjonsanklager i 2011 og som mirakuløst nok ikke er tiltalt i saken. Camps har sammen med tidligere partisekretær Ricardo Costa riktignok vært siktet i en separat del av Gürtel-saken, men ble frifunnet etter bevisets stilling i 2012.

I tillegg til Valencia pågår det etterforskning i Gürtel-saken i minst fem andre regioner i Spania, deriblant hovedstadsregionen Madrid.

Les også: Gürtel-saken: PP lot seg bestikke

Foto: Tidligere partisekretær i Partido Popular i Valencia, Ricardo Costa (t.v.), sammen med tidligere regionenspresident Francisco Camps.

Spanias prinsesse Cristina har betalt et erstatningskrav til spanske skattemyndigheter på nærmere 600.000 euro. Kravet inngår i bedragerisaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín som er tiltalt for underslag av offentlige midler for flere millioner euro. Det er også ført bevis for at prinsessen kjente til ektemannens underslag. Hun satt blant annet i styret i selskapet der pengene ble underslått og er medeier i firmaet som senere ble brukt til hvitvasking av midlene. Den spanske stat ønsker imidlertid ikke å stille prinsessen for retten. Tiltalen mot henne vil derfor trolig frafalles.

Les også: «Kongelig» risikerer 19 års fengsel

Den norske flyselskapet Norwegian øker tilbudet på reiser til og fra Spania. Ved siden av flere avganger mellom allerede eksisterende destinasjoner som Alicante og Bergen, Barcelona og Oslo og Malaga og Oslo, oppretter selskapet nye sommerruter fra Barcelona med direktefly til Stavanger og Trondheim. Norwegian vil i tillegg starte nye ruter fra Malaga, Barcelona og Madrid til destinasjoner i Danmark, Storbritannia og Kroatia.

Lave priser, flere fly og hyggelig besetning er blitt godt mottatt i markeder utenfor Norden, skriver Norwegian i sin nye pressemelding. Til neste år øker flyselskapet reisetilbudet med 11 nye direkteruter. De nye rutene vil gå fra Barcelona til byene Trondheim og Stavanger, Birmingham, Dubrovnik (Kroatia) og Billund (Danmark). I tillegg lanseres det nye ruter fra Madrid til Catania (Sicilia), Dubrovnik og Birmingham samt fra Malaga til byene Birmingham og Edinburgh.

I tillegg til de helt nye rutetilbudene blir det en økning i antall avganger på godt etablerte ruter som for eksempel mellom Alicante og Bergen, Barcelona og Oslo og Malaga og Oslo. Nedenfor finnes en komplett liste over selskapets utvidede tilbud i 2015.

Nye ruter:

Barcelona-Billund | sommerrute | to ukentlige avganger | første flygning 1. juni.

Barcelona-Stavanger | sommerrute | to ukentlige avganger | første flygning 4. juni.

Barcelona-Trondheim | sommerrute | to ukentlige avganger | første flygning 3. juni.

Barcelona-Birmingham | helårsrute | to ukentlige avganger | første flygning 1. juni.

Barcelona-Dubrovnik | sommerrute |to ukentlige avganger |første flygning 1. juni.

Madrid-Catania (Sicilia) | sommerrute | en ukentlig avgang | første flygning 4. April.
Madrid-Dubrovnik | sommerrute | to ukentlige avganger | første flygning 31. mars.

Madrid-Birmingham | helårsrute | tre ukentlige avganger |første flygning 31. mars.

Malaga-Birmingham | helårsrute | tre ukentlige avganger | første flygning 30. mars.

Malaga-Edinburgh |helårsrute | to ukentlige avganger | første flygning 31. mars.

Helsinki-Pula (Kroatia) | sommerrute | en ukentlig avgang | første flygning 27. juni.

Økning på eksisterende ruter:

Oslo-Barcelona øker fra 11 til 13 ukentlige avganger.
Oslo-Malaga øker fra 10 til 12 ukentlige avganger. 16 ukentlige avganger i skoleferie.
Bergen-Alicante øker fra to til tre ukentlige avganger.

Stockholm-Alicante øker fra seks til sju ukentlige avganger.
Stockholm-Malaga øker åtte til ni ukentlige avganger. Ti avganger i skoleferien.
Gøteborg-Barcelona øker fra tre til fire ukentlige avganger.

København-Malaga øker fra 12 til 13 ukentlige avganger.
København-Palma øker fra sju til ni ukentlige avganger. 11avganger i skoleferien.
København-Krakow øker fra tre til fem ukentlige avganger.
København-Edinburgh øker fra fem til seks ukentlige avganger.
København-Budapest øker fra seks til åtte ukentlige avganger.

Helsinki-Venezia har en ukentlig avgang og to i skoleferien.
Helsinki-Burgas (Bulgaria) øker fra én til to ukentlige avganger.

Flyplassen i provinsen Castellón åpner endelig for flytrafikk. Det spanske luftfartstilsynet AESA har gitt anlegget godkjennelse og de første private flyvningene er ventet innen dager. Det kanadiske selskapet SNC-Lavalin som skal drive flyplassen de neste tjue årene opplyser at kommersiell drift er på trappene og at charterturer vil være i gang fra mars 2015. Flyplassen ble åpnet av lokalpolitikere fra Partido Popular i 2011 men har grunnet tekniske mangler og en korrupt ledelse ikke hatt noen avtale om drift før det kanadiske selskapet tok over tidligere i år.

Les også: Avtale i boks for «spøkelsesflyplass»

Regjeringspartiet Partido Popular vedtok torsdag 11. desember Spanias nye sikkerhetslov. Den svært omstridte loven er blitt betegnet som «kneblende» i forhold til ytringsfriheten og innebærer blant annet at politiet gis friere tøyler å gripe inn overfor demonstranter og at bøtene for ulovlige demonstrasjoner settes opp betraktelig. En spørreundersøkelse gjennomført tidligere viser at over 80 prosent av spanjolene er imot loven. Loven er også tidligere blitt kritisert av Amnesty International.

Den nye sikkerhetsloven (Ley de Seguridad Ciudadana) har helt siden den ble lagt frem av regjeringspartiet Partido Popular i november i fjor møtt massiv motstand både innad i Spania og fra internasjonale organisasjoner som Amnesty International. Sistnevnte organisasjon mener politi og bøter brukes til å skremme folk fra å protestere mot landets myndigheter. Også Europarådet har tidligere kommet med kritikk, fordi loven anses for å gå på akkord med demokratiske prinsipper.

Da innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) la frem lovforslaget i fjor karakteriserte han loven som «helt nødvendig» for å hindre at «antisosiale» handlinger skulle gå ustraffet hen. Innenriksministeren forsvarte behovet for en strengere lov ved å vise til at antallet protester i gatene i Spania de siste årene hadde skutt i været. Europarådets menneskerettskommissær Nils Muižnieks advarte senere Spania mot å begå feilen der skylden for sosiale problemer trigget av den økonomiske krisen ble lagt på landets borgere.

Den nye loven vil også gjøre det mulig for Spania å foreta umiddelbar retur av immigranter som har tatt seg over grensen i de spanske enklavene Melilla og Ceuta i Marokko. Det spanske grensepolitiet Guardia Civil har lenge blitt kritisert for denne praksisen av menneskerettsorganisasjoner og av EU. Etter gjeldene lov er slike deportasjoner ikke lovlige. Den spanske utlendingsloven slår fast at immigranter som allerede har tatt seg inn på spansk territorium har rett til juridisk bistand, bli identifisert og vurdert med hensyn til muligheten for asyl. Med den nye loven vil disse reglene modereres slik at umiddelbare returer blir lovlige.

Les også:

Mener Spania bryter EU-retten

Private vektere blir «light-politi»

Ytringsfriheten truet i Spania

PPs nye «ordenslov» i strid med grunnloven

Foto: Representanter for opposisjonen i den spanske Kongressen viser hva de mener om regjeringens nye sikkerhetslov (El País TV).

Det amerikanske dataselskapet Google stenger spanske medier ute av søketjenesten Google News. Den globale nyhetstjenesten gir Internett-brukere gratis oppdateringer med link til tusenvis av aviser verden over. Spania stenges ute fra tjenesten på grunn av en spesiell avgift den spanske regjeringen har innført der selskapet pålegges å betale avisene kompensasjon for gjengivelse av nyhetene. Dersom avgiften ikke fjernes vil Spania bli det første landet i verden Google fjerner fra tjenesten.

Google sier i en uttalelse at Spania ekskluderes fra søketjenesten på grunn av reglene i landets nye lov om opphavsrett (Ley de Propiedad Intelectual), en lov som ble vedtatt av regjeringspartiet Partido Popular i oktober i fjor. I følge Google er det ikke aktuelt å betale avgift, fordi tjenesten de formidler er gratis og uten reklameinntekter for selskapet. Dersom dataselskapet ikke unntas fra avgiften vil alle spanske medier fra og med 16. desember fjernes fra Google News.

Google-avgiften i den nye loven er ikke unik for Spania. Den spanske avisen El País som vil bli rammet av boikotten skriver at land som Tyskland, Frankrike og Belgia har vedtatt liknende lover. Til forskjell fra det spanske regelverket kan imidlertid mediehusene i disse landene velge om de ønsker avgiften eller ikke, mens i Spania vil den være påtvunget.

I utgangspunktet er spanske medier fornøyde med det nye vernet av opphavsrett som loven gir. Hvordan dette stiller seg når avisene 16. desember stenges ut av Google News gjenstår å se, men da loven ble vedtatt i fjor skal den største interesseorganisasjonen for spanske medier AEDE ha lovpriset vedtaket og kalt det «det viktigste skrittet regjeringen i Spania har tatt for å beskytte media».

Spanskekongens svoger Iñaki Urdangarin risikerer mer enn 19 års fengsel for underslag. Urdangarin som er gift med kong Felipes storesøster Cristina er tiltalt for å ha svindlet til seg flere millioner euro fra regionsadministrasjonen på Balearene og i Valencia. Også prinsessen står tiltalt i saken, beskyldt for medvirkning til skatteunndragelse. Mot henne er det imidlertid ikke nedlagt påstand om fengsel. Det vil være opp til dommeren i saken å avgjøre tiltalene. Rettsprosessen er etter tre års forberedelser inne i siste fase før selve straffesaken kan starte.

Statsadvokaten for korrupsjonssaker på Balearene, Pedro Horrach, mener prinsesse Cristina av Borbón kun har et sivilt ansvar i bedragerisaken mot hennes mann og ikke strafferettslig. Mot ektemannen Iñaki Urdangarin er det imidlertid nedlagt påstand om 19 og et halvt års fengsel.

Urdangarin og hans tidligere kompanjong Diego Torres står sammen tiltalt for å ha svindlet til seg rundt seks millioner euro gjennom nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos. Midlene har i hovedsak kommet fra Partido Populars regionsadministrasjon på Balearene da korrupsjonsdømte Jaume Matas var regionspresident og fra Comunidad Valenciana under Francisco Camps. Til sammen tjue personer er tiltalt.

Det vil være opp til dommeren i saken å avgjøre tiltalespørsmålene. Rettsprosessen er etter mer enn tre års forberedelser inne i siste fase før selve straffesaken kan starte. Blant de tiltalte er den tidligere presidenten på Balearene, Jaume Matas fra Partido Popular. Matas som også var miljøminister i Spania under regjeringen Aznar på begynnelsen av 2000-tallet er allerede dømt og fengslet for korrupsjon. Matas soner en dom på ni måneder, mens det i den nye saken er nedlagt påstand om 11 år.

Les også: Tiltalen for skattejuks opprettholdes

Tyrefekting er en av Spanias mest kontroversielle tradisjoner. I byer som Pamplona, Madrid og Sevilla fylles hvert år arenaene opp med tusenvis av tilskuere. Det finnes imidlertid også en rekke mindre stevner rundt omkring i landet. De kalles «okseløp» og regnes av dyrevernere som vel så brutale. Ett av dem foregår i disse dager i den lille byen Arañuel i Castellón. Løpet skjer i mørket og oksen utstyres med fakler på hornene før den slippes ut i folkemengden.

De første okseløpen i årets arrangement i Arañuel i provinsen Castellón ble søndag 7. desember forsøkt stoppet av demonstranter, uten hell. Å sette fyr på hornene til en forvirret okse og sende den ut i folkemengde er nemlig fullt lovlig i Spania. Tradisjonen kalles «toro embolado». Okseløpet i Arañuel har derfor politibeskyttelse og kunne etter at aktivistene ble fjernet fortsette som normalt.

Arrangementet i Arañuel er imidlertid bare ett eksempel. Slike stevner foregår i byer og på småsteder over hele landet. I midten av november ble det demonstrert mot et liknende okseløp i byen Medinaceli i Nord-Spania. I dette tilfelle forsøkte rundt femti demonstranter å stoppe arrangementet, men i likhet med stevnet i Arañuel ble aktivistene fjernet av politiet.

Før dette, i slutten av september, gikk det beryktede Torneo del Toro de la Vega av stabelen i byen Tordesillas i Nord-Spania. Sistnevnte arrangement er ett av de mest kontroversielle i Spania og blir hvert år forsøkt stoppet av dyrevernere. Løpet går ut på at en forvirret okse slippes løs i byen og deretter jages ut på et åpent område der den jaktes ned av folk til fots og til hest som forsøker å drepe dyret med spyd.

I flere år har motstandere av disse løpene forsøkt å få på plass lover som vil forby stevnene. Forslagene er imidlertid hver gang blitt nedstemt av regjeringspartiet Partido Popular og andre partier som støtter tradisjonen. I fjor vedtok PP i tillegg en ny lov som ga tyrefekting offisiell status som spansk kulturarv. Loven gjør at stevnene har fått sterkere beskyttelse mot aktivister enn før og har gitt dem en status som gjør at regionale og kommunale myndigheter i prinsippet er forpliktet til å bevare og fremme tradisjonen. Loven ble til som følge av en underskriftskampanje til vern av tyrefekting signert av nærmere 600.000 personer.