Da Spanias kong Felipe VI onsdag 24. desember holdt sin første julaften-tale var landets korrupsjonsproblemer første tema. Det var på forhånd knyttet spenning til talen i det kongens egen storesøster prinsesse Cristina tidligere i år ble tiltalt i en større bedragerisak. Uten å nevne søsteren spesielt gikk kongen hardt ut mot korrupsjon, et problem han mente måtte «tas ved roten».

I følge den nye kongen kjenner kongehuset på spanjolenes indignasjon over de mange korrupsjonssakene som er avslørt de siste årene. Det er ikke første gang han tar opp temaet. Tidligere i år innførte blant annet kongen selv nye regler for kongehuset som et bidrag i kampen mot korrupsjon.

Det var kongens første Julaften-tale (Discurso de Nochebuena). Tradisjon tro snakket han også om Spanias sosiale problemer.

Med landets økonomiske situasjon som bakteppe understreket kongen behovet for å ta vare på de svakest stilte i samfunnet og sikre en velfungerende velferdsstat.

Et annet tema var regionen Catalonia og katalanernes ønske om uavhengighet fra Spania. Kongen har tidligere oppfordret til nasjonens samhold, med respekt for den enkelte regions kultur og språk, et budskap ha gjentok julaften.

Kongen takket også for den tilliten og varmen han opplever at folket har vist ham siden han overtok tronen etter sin far Juan Carlos tidligere i år: «I løpet av disse månedene har dere omgitt meg med deres respekt, affeksjon og varme. Dere har fått meg til oppriktig å føle meg ønsket og verdsatt, og det setter jeg hjertelig pris på». Julaften-talen var Felipe VI´s andre store tale til det spanske folk etter innsettelsestalen 19. juni i år.

Les også: Kongelige tiltak mot korrupsjon

Ordføreren i Alicante, Sonia Castedo fra Partido Popular, trekker seg på grunn av korrupsjonsanklager. Avgjørelsen kommer etter press fra eget parti og et ønske om å skåne familien for ytterligere mediapress. Castedo som har vært ordfører i Alicante siden 2008 står tiltalt i to forskjellige korrupsjonssaker. Hun har hele veien bedyret sin uskyld, noe hun gjentok da hun Lille julaften trakk seg som ordfører. Ledelsen i PP skal på forhånd ha bedt Castedo om å trekke seg innen utgangen av 2014, for å kunne stille med «rene» valglister ved lokalvalget til neste år.

Sonia Castedo står tiltalt for å ha lekket informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i Alicante til entreprenøren Enrique Ortiz. Ordføreren skal også ha gjort endringer for å tilpasse planen etter utbyggerens ønsker. Til gjengjeld skal hun ha tatt imot bestikkelser i form av penger, gaver og feriereiser.

Senere er det i tillegg tatt ut tiltale mot henne i en beslektet sak som også handler om entreprenøren Ortiz. I følge tiltalen skal ordføreren ha beriket og favorisert entreprenøren i forbindelse med det såkalte Rabasa-prosjektet, en planlagt utbygging bestående av flere tusen boliger, samt etableringen av IKEA og et stort shoppingområde utenfor sentrum av Alicante.

Castedo som er kjent for å gjøre ting på ukonvensjonelle måter har formidlet at hun trekker seg fra vervet som ordfører via sin Facebook-konto, et valg av medium som får spansk presse til å heve øyenbrynene. Den avgåtte ordføreren har i følge henne selv ikke gjort noe galt. Hun opplyser at hun selv kunne klart seg gjennom flere runder med beskyldninger og mediapress, men at hensynet til familien og hennes to døtre gjør at hun velger å gå av. Beskjeden ble lagt ut på Facebook om morgenen den 23. desember, hennes egen bursdag.

Les også:

Hver femte euro går til korrupsjonstiltalt utbygger

Vil bli kvitt korrupte kandidater

Foto: Sonia Castedo sammen med tidligere regionspresident for Partido Popular i Valencia, Francisco Camps (2011).

Høyesterett har opprettet sak mot den katalanske regionspresidenten Artur Mas og to av hans regjeringsmedlemmer. Domstolen følger dermed opp riksadvokatens anklage om at de tre handlet i strid med den spanske grunnloven da de 9. november 2014 tillot folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia. Folkeavstemningen var på forhånd erklært grunnlovsstridig av den spanske forfatningsdomstolen.

Ansvaret for gjennomføringen av folkeavstemningen i Catalonia ble i siste liten «overført» til det sivile samfunn. Ved hjelp av rundt 40.000 frivillige ble arrangementet gjennomført. Rundt 2,3 millioner mennesker avla stemme (ca. 33 prosent av de stemmeberettigede i regionen) og 80,7 prosent sa ja til uavhengighet fra Spania.

Selv om frivillige organisasjoner formelt sett hadde ansvaret for selve folkeavstemningen, hadde regionsregjeringen på forhånd godkjent arrangementet og anses derfor for å ha brutt med avgjørelsen fra landets forfatningsdomstol som 4. november erklærte avstemningen for grunnlovsstridig. Det legges også vekt på at den katalanske regjeringen tillot at regionens offentlige skoler ble tatt i bruk som stemmelokaler.

Les også: Anmeldt for ulovlig folkeavstemning

Den nylig avgåtte riksadvokaten Eduardo Torres-Dulce leverte i november en anmodningen til høyesterett i Catalonia om å opprette sak mot regionspresidenten. I følge anmeldelsen hadde den katalanske regjeringssjefen Artur Mas misbrukt stillingen som regionspresident og trosset landets forfatningsdomstol. Anmodningen følges nå opp av høyesterett som mandag 22. desember besluttet at forholdet skal etterforskes. Også den katalanske visepresidenten og regionens utdanningsminister er blant de som etterforskes i saken.

Foto: Feiring av den katalanske nasjonaldagen i Barcelona 11. september 2014

Spanias prinsesse Cristina blir tiltalt for skatteunndragelse og må stille i retten i den såkalte Caso Urdangarin. Det ble klart etter at dommeren i saken har utelukket muligheten for å la prinsessen slippe unna med kun å betale erstatning. Prinsessen hadde på forhånd tilbakebetalt nærmere 600.000 euro til spanske skattemyndigheter i håp om at det skulle være siste ord i saken. Mandag 22. desember ble det imidlertid klart at kong Felipes storesøster som den første kongelige i spansk historie havner på tiltalebenken i en straffesak. Avgjørelsen kan ikke ankes.

Prinsesse Cristina ble i januar 2014 tiltalt for skatteunndragelse i bedragerisaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín. Prinsessen skal gjennom firmaet Aizóon som de to eier sammen ha medvirket til unndragelse av skatt for flere hundre tusen euro i perioden 2007 og 2008. I tillegg ble hun tiltalt for å ha medvirket til hvitvasking av penger gjennom samme firma. Det siste tiltalepunktet ble senere frafalt, mens anklagen om skatteunndragelse ble opprettholdt. Samtlige disposisjoner skal være gjort av ektemannen, men så sent som i november kom retten til en avgjørelse der de anser det som hevet over tvil at prinsessen må ha kjent til de straffbare forholdene. Det legges også vekt på at hun har brukt av midlene fra firmaet til private innkjøp.

Fordi prinsessen ikke er anmeldt av offentlige myndigheter, men kun av den private anti-korrupsjonsorganisasjonen Manos Limpias, kunne dommeren i saken etter gjeldende rettspraksis ha besluttet å la prinsessen slippe med et vanlig erstatningssøksmål (Botín-dommen). Prinsessen ville da ikke ha trengt å stille i retten, men vært fritatt for strafferettslig ansvar. Dommeren har imidlertid kommet frem til at kriteriene i denne dommen ikke gjør seg gjeldene.

Botín-doktrinen er en avgjørelse fra spansk høyesterett fra 2007 der tidligere president i banken Banco Santander, avdøde Emilio Botín, sammen med tre andre fra bankens ledelse stod tiltalt for irregulære forhold i forbindelse med overdragelse av fordringer. De fire slapp å møte i retten etter at dommeren i saken kom frem til at strafferettslige høringer ikke var nødvendig så lenge de tiltalte ikke var anklaget av det offentlige, men kun en privat organisasjon.

Dersom prinsesse Cristina blir dømt for skatteunndragelse risikerer hun i teorien opptil åtte års fengsel. Prinsessen er den sjette i arverekken til den spanske tronen, en posisjon enkelte mener hun bør frasi seg på grunn av bedragerianklagene. Selv har hun valgt å holde på tittelen, men har siden saken mot henne startet ikke hatt offisielle oppdrag for det spanske kongehuset.

Les også:

Tiltalen for skattejuks opprettholdes

«Kongelig» risikerer 19 års fengsel

Tidlig om morgen fredag 19. desember kjørte en mann inn i Partido Populars hovedkvarter i Calle Genova i Madrid. Den unge mannen fra Teruel blir besrevet som rolig og normal av sine naboer. Men det er ikke første gang vedkommende som er under psykiatrisk behandling er på kant med loven.

Klokken hadde så vidt slått kvart på syv da hendelsen tok sted og som etterhvert kollapset hele byen. Luis Morenes, som bor i en toppleilighet på enden av Calle Genova, så det hele fra balkongen.

-De som bodde i strøket fikk ikke gå ut på gaten, de som skulle på jobb kom ikke frem, og metroen ble stoppet og evakuert, sier han til Spaniaposten.

Det var fullstendig panikk noen minutter da det var mistanke om at det var en bombe i bilen. Det ble fort klart at gjerningsmannen hovedsakelig hadde med seg to gassflasker som heldigvis ikke eksploderte. Et par timer senere hadde politiet greid å tømme gaten for folk, og alt ble helt stille.

Kvinnen som selger aviser på den andre siden av gaten, trodde ikke sine egne øyne.

-Han bare kom kjørende i full fart og gikk rett inn i døren og helt inn til trappene nederst i gangen, sier hun til den spanske TV-kanalen Cuatro. Jeg trodde først det var en som hadde drukket for mye og var på veg hjem fra fest da han mistet kontrollen på bilen.

Men mannen var ikke full. Bare desperat og med psykiske problemer. Til politiet hevder han å ha mistet alt på grunn av krisen og at handlingen hans var en protest ikke bare mot Regjeringen, men Spanias politikere generelt.

-Han er en fin kar, opplyser en av mannens naboer til Cuatro. Veldig hjelpsom og hyggelig med alle. Men han hadde et problem for noen år tilbake, da han tok bilen til naboen og kjørte til Zaragoza i pyjamas.

Klokken tolv på formiddagen ble Calle Genova og gatene rundt åpnet igjen, og PPs partisekretær Maria Dolores Cospedal kom med en beroligende beskjed:

-Dere kan ta det med ro, sa hun. Politiet har saken under kontroll.

På ettermiddagen var alt som normalt. Utenom ved inngangen til PPs hovedkvarter.

-Det så ut som om en bombe hadde falt ned rett foran døren, sier Morenes. Men de har ryddet vekk det meste og de har satt opp en stor blå pappvegg foran den ødelagte døren. Men gaten rundt inngangen er avsperret og det er politi overalt.

Les også: Ville sprenge PPs kontor i Madrid

Av Annlouise/ Foto: Luis Morenes

Øverste leder for påtalemyndighetene i Spania, Eduardo Torres-Dulce, trekker seg med umiddelbar virkning. Den høyt ansette riksadvokaten oppgir «personlige årsaker» som grunn for oppsigelsen. Det regnes imidlertid som en kjent sak at den lenge pågående uenigheten med regjeringspartiet Partido Popular har vært avgjørende for beslutningen. Torres-Dulce har lenge vært under press fra regjeringen og har flere ganger sett seg nødt til å påpeke at landets påtalemyndighet er en uavhengig instans som ikke kan la seg diktere av politikere.

Torsdag 18. desember leverte Spanias riksadvokat Eduardo Torres-Dulce sin oppsigelse til det spanske justisdepartementet. Allerede kvelden i forveien ble statsminister Mariano Rajoy konfrontert med beslutningen i media og spørsmålet om landets riksadvokat trakk seg etter press fra regjeringen. En tydelig provosert statsminister mente det var typisk «å legge skylden på regjeringen» for slike ting og understreket at det handlet om personlige årsaker og «intet annet».

Formelt sett kan ikke landets regjering si opp riksadvokaten. Embete gjelder i utgangspunktet for en hel parlamentsperiode og skulle i teorien vart frem til neste valg.

Torres-Dulce har imidlertid valgt å trekke seg før tiden etter bare tre år i stillingen. I løpet av den tiden er han blitt utsatt for sterkt press fra regjeringspartiet Partido Popular, sist i forbindelse håndteringen av folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia 9. november i år.

Lederen for PP i Catalonia, Alicia Sánchez-Camacho, annonserte at den katalanske presidenten Artur Mas og hans medarbeidere ville bli stilt for retten for å ha handlet i strid med den spanske grunnloven da de tillot folkeavstemningen. Kort tid etter gikk Torres-Dulce ut og dementert uttalelsene. En nøktern riksadvokat opplyste til pressen av saken først skulle vurderes for å se om det faktisk var begått lovbrudd og deretter ville en eventuelt sak opprettes. Samtidig påpekte han at landets påtalemyndighet var en uavhengig instans som ikke lot seg diktere av politikere.

Riksadvokaten har også vært under press i påtalemyndighetenes arbeid med regjeringspartiets Partido Populars mange korrupsjonssaker og spesielt for kravet om fengsling av partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas. Han skal også flere ganger ha bedt om økte resurser og flere statsadvokater til å håndtere alle korrupsjonssakene i landet, en forespørsel som angivelig ble overhørt av justisminister Alberto Ruiz-Gallardón. Forholdet til den nå avgåtte Ruiz-Gallardón skal ha vært anstrengt over lengre tid og ikke blitt bedre etter at Rafael Catalá tok over jobben, skriver avisen El País.

Eduardo Torres-Dulce vil etter oppsigelsen gå tilbake til sin gamle jobb som offentlig anklager hos den spanske forfatningsdomstolen.

En mann skal i morgentimene fredag 19. desember ha forsøkt å sprenge en bombe ved Partido Populars hovedkvarter i Madrid. Mannen som i spanske aviser beskrives som en «ruinert forretningsmann» skal ha kjørt inn i bygget der regjeringspartiet holder til med to butanflasker og mulige eksplosiver i bilen. Hendelsen skal ha skjedd rundt klokken 7:15 om morgenen. Ingen skal ha kommet til skade og mannen er tatt hånd om av politiet.

Mannen som fredag 19. desember kjørte inn i Partido Populars hovedkontor i Madrid betegnes som psykisk ustabil. I bilen skal han ha hatt to gassflasker med butan og eksplosiver som ikke detonerte. Situasjonen var likevel farlig i det han angivelig kjørte med svært høy hastighet inn i garasjeanlegget i bygningen der blant annet en renholdsarbeider var nær ved å bli kjørt ned.

Gjerningsmannen, en 37 år gammel spansk forretningsmann, skal ha hevdet overfor politiet at regjeringen var skyld i hans økonomiske problemer og at han hadde tapt alt han eide. Hendelsen utløste først full terrorberedskap i hovedstaden. Politiet kunne imidlertid på et tidlig tidspunkt melde at situasjonen var under kontroll. Ingen skal ha kommet til skade og mannen er tatt hånd om av politiet og skal gjennomgå psykiatrisk evaluering, skriver avisen El País.

Foto: Partido Populars hovedkontor i gaten Genova i Madrid (Arkiv).