Spanias prinsesse Cristina har kommet med formelle innsigelser mot at rettssaken mot henne skal starte. Prinsessen ble 22. desember i fjor tiltalt for skatteunndragelse i bedragerisaken mot hennes mann Iñaki Urdangarín. Selve tiltalebeslutningen fra dommeren i saken var endelig og kunne ikke ankes. Prinsessens advokater har likevel funnet en vei utenom ankespørsmålet ved å appellere forbi dommeren og direkte til domstolene.

I følge avisen El País har prinsesse Cristinas advokater lagt frem en 24 sider lang appell til domstolen i Palma på Mallorca der de argumenterer for at den manglende innbetalingen av skatt ikke er et strafferettslig anliggende men kun et «sivilt» ansvar.

Fordi avgjørelsen om å tiltale prinsessen formelt sett ikke kan ankes, har advokatene henvendt seg direkte til domstolen med en appell der de påstår at dommeren i saken har begått en feil. Det vises til en tidligere spansk høyesterettsdom fra 2007, den såkalte Botín-doktrinen, der det heter at slike lovbrudd må kunne betraktes som sivile søksmål så lenge det offentlige – forstått som «folket» – ikke er skadelidende part i saken.

Tidligere president i banken Banco Santander, avdøde Emilio Botín, stod sammen med tre andre fra bankens ledelse tiltalt for irregulære forhold i forbindelse med overdragelse av fordringer. De fire slapp å møte i retten etter at dommeren i saken kom frem til at strafferettslige høringer ikke var nødvendige så lenge de tiltalte ikke var anklaget av det offentlige, men kun av en privat organisasjon. Dersom dommen legges til grunn vil prinsessen kunne fritas for strafferettslig ansvar og slippe å stille i retten.

Dommeren i saken har imidlertid allerede kommet frem til at kriteriene i Botín-doktrinen ikke gjør seg gjeldene. Selv om prinsessen ikke er anmeldt av offentlige myndigheter, men kun av den private anti-korrupsjonsorganisasjonen Manos Limpias, er skatteunndragelse i følge dommeren et lovbrudd som per definisjon går utover allmennheten og derfor er å regne som et straffbart forhold.

Saken mot prinsessen

Prinsesse Cristina ble i januar 2014 tiltalt for skatteunndragelse i bedragerisaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín. Saken gjelder styringen av nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos som ektemannen var leder for og der han sammen med sin kollega Diego Torres skal ha underslått offentlige midler for millioner av euro. Urdangarín skal ha brukt firmaet Aizóon som han eier sammen med prinsessen til å hvitvaske midlene.

Det er gjennom dette firmaet at prinsessen skal ha medvirket til unndragelse av skatt for flere hundre tusen euro, et forhold som går tilbake til perioden 2007 og 2008. Prinsessen var tidligere også tiltalt for å ha medvirket til hvitvasking av penger gjennom samme firma. Det siste tiltalepunktet ble imidlertid senere frafalt.

Samtlige av de tvilsomme disposisjonene i saken skal være gjort av ektemannen. Det anses likevel som hevet over tvil at prinsessen må ha kjent til de straffbare forholdene. Foruten sitt eierskap i firmaet Aizóon, satt hun i styret i Instituto Nóos der pengene skal ha blitt underslått. Det legges også vekt på at hun har brukt av de aktuelle midlene til private innkjøp. Dersom prinsessen blir dømt for skatteunndragelse risikerer hun i teorien opptil åtte års fengsel. Til sammen 17 personer står tiltalt i saken.

Vil ikke frasi seg tittelen som kongelig

Prinsessen er den sjette i arverekken til den spanske tronen, en posisjon enkelte mener hun bør frasi seg på grunn av bedragerianklagene.

I følge spanske aviser skal kongehuset selv være blant de som har ment at prinsessen burde kvitte seg med tittelen. I en ny bok om tidligere kong Juan Carlos (Juan Carlos I. El hombre que pudo reinar) fremgår det at han skal ha rådet sin datter til å tre ut av arverekken.

Hovedpersonen selv har imidlertid valgt å holde på sin «kongelighet», men har siden saken mot henne startet ikke hatt offisielle oppdrag for kongehuset. Prinsessen har i håp om å slippe rettssak allerede tilbakebetalt nærmere 600.000 euro til spanske skattemyndigheter.

Spania øker terrorberedskapen etter angrepet på nyhetsredaksjonen til det satiriske ukebladet Charlie Hebdo i Paris onsdag 7. januar. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz understreker at det ikke er oppdaget konkrete trusler i Spania, men at beredskapen likevel økes midlertidig i tråd med standard sikkerhetsrutiner i slike situasjoner. Forrige gang landet hadde økt beredskap var under innsettelsen av kong Felipe VI i juni 2014. 

Redaksjonen i Charlie Hebdo skal ha blitt angrepet av det man antar er islamske fundamentalister som hevn for tidsskriftets tegninger av profeten Mohammed. Minst 12 mennesker har mistet livet og flere er skadet.

Foto: Spanias innenriksminister Jorge Fernández Díaz.

Partido Populars ordfører i Valencia, Rita Barberá, er under etterforskning for korrupsjon. Den 67 år gamle PP-kjempen skal i vervet som ordfører ha tatt imot gaver privat for flere tusen euro. Den anerkjente arrangøren av næringslivsmesser Feria Valencia skal i perioden 2007 til 2009 ha utstyrt ordføreren med blant annet dyre gavekort og eksklusive merkevarer. Barberá som har vært regionshovedstadens ordfører de siste 25 årene har også vært under etterforskning i flere andre korrupsjonssaker, men er i likhet med tidligere regionspresident Francisco Camps foreløpig ikke dømt.

Det gamle fyret på øya Tabarca på Costa Blanca kan ende opp som hotell. En lokal utbygger har vist interesse for bygget og de første skrittene er tatt på vei mot en byggetillatelse. Det over hundre og femti år gamle fyret har i dag ingen funksjon, men ligger i et verneverdig naturområde og er ansett som en arkitektonisk skatt på øya. Alle er derfor ikke like begeistret for prosjektet. Motstandere av planene har allerede varslet innsigelser mot utbyggingen.

I følge avisen Información har selskapet Josector Juan Luis SL presentert et byggeprosjekt der Faro de Tabarca skal gjøres om til et ”lite” og ”sjarmerende” hotell med det gamle fyret som en viktig del av attraksjonen. Det skal ikke være aktuelt å endre byggets utforming, noe som begrenser hotellets størrelse og kun gjør det mulig med syv rom, opplyser selskapet.

Hotellplanene møter imidlertid motstand fra politisk hold. Representer fra det sosialistiske partisamarbeidet Esquerra Unida i Alicante kommune har varslet innsigelser mot prosjektet. Det påpekes blant annet at det gamle fyret ligger ved et fuglereservat og verneverdig naturområde og derfor ikke bør åpnes for kommersiell drift. Partiet mener i stedet at fyret burde gjøres om til besøkssted og museum. Utbyggeren argumenterer på sin side med at fyret i dag ikke har noen funksjon og at den planlagte omgjøringen til hotell ikke vil skade den opprinnelige bygningsmassen. På grunn av uenigheten om utbyggingen er det ventet at prosessen frem mot en eventuell byggetillatelse vil ta tid.

Faro de Tabarca ligger på den lille øya Tabarca ca. 8 kilometer ut i havet fra byen Santa Pola på Costa Blanca. Fyret ble bygget i 1854 og skulle varsle skipsfarten om grunner og skjær rundt øya. I 1971 ble det bygget et nytt og moderne fyr ved siden av det opprinnelige bygget. Dette ble imidlertid revet i 1998 for å tilbakeføre stedet til sin opprinnelige form. Tabarca er med sine rundt 60 innbyggere (2013) den minst befolkede øya i Spania. Øya hører inn under Alicante kommunes administrasjon.

Den spanske nyttårstradisjonen med å spise tolv druer, ett for hvert klokkeslag ved midnatt, gikk ikke helt som den skulle for innbyggerne i regionen Andalucia. Tv-kanalen Canal Sur sjokkerte nemlig seere med reklameavbrekk midt i den årlige nedtellingen. Dersom man ikke klarer å spise de tolv druene riktig heter det at året som kommer vil bringe ulykke eller i det minste ikke den lykken man kunne fått ved å spise druene. Da tv-kanalen tilslutt kom tilbake til sendingen var det bare to klokkeslag igjen. Programlederne måtte senere gå ut og beklage hendelsen.

Campanadas de fin de año (Klokkeslagene ved årets slutt) er en spansk tradisjon som angivelig går helt tilbake til 1800-tallet. Nedtellingen har vært tv-sendt siden 1962 og er ved siden av den nasjonale tv-kanalen RTVE også sendt på en rekke regionale kanaler. En drue skal spises for hvert klokkeslag ved midnatt. På den måten tas det farvel med det gamle året og året som kommer kan starte. Druene er nøye talt og tilberedt på forhånd og skal dersom man klarer å spise dem bringe lykke i det nye året. Da Canal Surs sending ble avbrutt med reklame ble også seernes mulighet til å følge klokkeslagene avbrutt.

Viktigere enn myten om lykke eller ulykke for året som kommer er fokuset på bruk av tv-reklame i Spania. Reklameindustrien dominerer i stor grad spansk tv med hyppige avbrekk i så vel serier og filmer som sport, underholdning og overføringer av kulturelle arrangementer som dette. Programlederne i Canal Sur så seg etterpå nødt til å gå ut og beklage hendelsen på sine Twitter-kontoer.

Det kontroversielle selskapet Uber stenger midlertidig sin taxi-tjeneste i Spania. Beslutningen kommer etter at en spansk domstol i begynnelsen av desember la ned forbud mot videre drift. Tjenesten er svært omstridt og anses for å operere på kanten av loven med lavere sikkerhet for passasjerene og lite eller ingen formell opplæring av sjåførene. Taxinæringen i storbyer verden over har lenge protestert mot tilbudet.

Uber er en Internett- og mobilapplikasjonsbasert tjeneste som formidler kontakt mellom privatpersoner med bil og folk som trenger taxi. Selskapet tar deretter 20 prosent i kommisjon på turene som kjøres. Tjenesten er grunnet sin løse organisering normalt langt billigere enn vanlige taxi-tjenester. Selskapet opererer først og fremst i storbyer og er per dags dato representert i 53 land i verden. I Spania har det vært mulig å bruke Uber i byene Madrid, Barcelona og Valencia.

Høyesterett i Madrid kom i begynnelsen av desember 2014 frem til at taxi-tjenesten skal forbys i Spania. Dommen kommer som en følge av en anmeldelse fra drosjenæringen i hovedstaden (Asociación Madrileña del Taxi).

Etter å ha fått oversendt dommen har det USA-baserte selskapet besluttet å stenge tjenesten i Spania. Beslutningen begrunnes med et ønske om ikke å bryte spansk lov. Uber opplyser samtidig at de vil ta rettslige skritt i saken og utforske alternative måter å drive på så de igjen kan åpne tjenesten.

Felipe VI er på kort tid blitt en godt likt konge i Spania. I følge en ny undersøkelse havner den ferske monarken som nummer to på listen over mest populære personer, kun overgått av pave Frans i Roma. På en tredjeplass kommer landets dronning Letizia, mens Russlands president Valdimir Putin havner nederst på listen.

Felipe VI har vært konge i Spania siden 19. juni i år. Etter seks måneder ved tronen har populariteten til den 46 år gamle monarken bare gått oppover. I følge en ny spørreundersøkelse fra analysebyrået Metroscopia er det kun pave Frans I som har en høyere stjerne hos spanjolene. Spanskekongen er blant annet mer populær en både USAs president Barack Obama og FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Allerede som kronprins var Felipe godt likt av spanjolene, en status som ikke har tapt seg etter at hans far Juan Carlos abdiserte i juni. Som landets øverste leder har Felipe VI vist vilje til å reformere kongehuset, med en mer gjennomsiktig administrasjon og en økonomi som skal underlegges ekstern statlig revisjon. Den nye kongen har også innført egne regler mot korrupsjon med strengere normer for de kongeliges mottakelse av gaver fra private og andre typer privilegia.

Les også: «Korrupsjon må tas ved roten»

I undersøkelsen til Metroscopia får pave Frans karakteren ”godkjent” av 81 prosent, mens spanskekongen får 70 prosent og dronning Letizia på 67 prosent. Til sammen ti offentlige personer er tatt med i undersøkelsen. Pave Frans I havner som nummer én, kong Felipe VI som nummer to, dronning Letizia som nummer tre, Barack Obama som nummer fire og Ban Ki-moon som nummer fem. På de neste plassene kommer presidenten i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker, Italias statsminister Matteo Renzi, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Frankrikes president François Hollande og til slutt den russiske presidenten Vladimir Putin.

Foto: Spanias Felipe VI (som kronprins) i møte med Brasils president Dilma Rousseff (2010)

Spanias statsminister Mariano Rajoy utelukker ikke et regjeringssamarbeid med opposisjonen i 2015. I følge statsministeren er det bare to partier som kan videreføre arbeidet med å få landets økonomi på rett kjøl, hans eget konservative Partido Popular og sosialdemokratiske PSOE. Uttalelsen kommer i forbindelse med spørsmål om neste års parlamentsvalg som regjeringen har bestemt skal holdes i slutten av november. Også andre representanter fra regjeringspartiet har kommet med liknede antydninger, med det for øyet å sikre et «stabilt styre» for Spania de neste fire årene.

Regjeringspartiet Partido Popular, eller Alianza Popular som det het tidligere, har sammen med Partido Socialista Obrero Español (PSOE) vært de to eneste partiene med nok tilslutning til å danne regjering i Spania siden landets overgang til demokrati på slutten av 1970-tallet. De to partiene har byttet på å inneha rollen som landets utøvende makt, noe statsminister Mariano Rajoy i en tv-sendt tale fredag 26. desember mener forsatt er det eneste gangbare alternativet for Spania. Statsministeren unngikk å kommentere det nye radikale partiet Podemos som siden valgsuksessen i EU-valget i mai i år har seilt frem som landets tredje største parti.

I følge statsministeren var det også for tidlig å snakke om et konkret samarbeid med PSOE. Han fremholdt likevel at topartiløsningen var den riktige løsningen for Spania og omtalte PSOE som et «stort parti» og en politisk motstander han tross uengihet på mange områder hadde respekt for. Deretter tegnet han sitt «eget bilde» av det politiske landskapet i Spania, med PP som sentrum-høyre og PSOE som sentrum-venstre. Han sammenliknet også Spania med land som USA, Tyskland, Frankrike og Australia og mente at folk levde relativt godt i disse landene med liknende topartidominans i politikken – en løsning han derfor håper vil fortsette å gjelde for Spania etter valget til neste år.

Regjeringspartiet Partido Popular har også tidligere flørtet åpnelyst med ideen om et regjeringssamarebeid med PSOE. Blant annet kom partiets genralsekretær María Dolores de Cospedal nylig med liknende uttalelser. Sosialdemokratene har imidlertid så langt utelukket muligheten. PSOEs nye leder Pedro Sánchez uttalte så sent som i november at en koalisjon ikke var interessant og at partiet heller ville styre alene i en mindretallsregjering.

Til neste år er det både kommunevalg og parlamentsvalg i Spania. Oppslutningen til landets tre største partier, PP, PSOE og Podemos følges derfor tett gjennom meningsmålinger. Mens både PP og PSOE har gått tilbake har det nye «protest-partiet» Podemos skutt i været.

Hva som eventuelt vil skje etter parlamentsvalget i 2015, var noe statsminister Rajoy (PP) under talen 26. desember mente måtte ligge inntil videre. «Innen et år, når vi vet valgresultatet, kan vi begynne å snakke om dette» var det nærmeste han kom et konkret svar på spørsmålet. Statsministeren ønsket i stedet å fokusere på landets økonomiske utvikling og karakteriserte 2014 som året der Spania «gjenvant kontroll» og 2015 som året der økonomien for alvor vil «ta seg opp».

Parlamentsvalget skal etter planen holdes i slutten av november 2015. Før det, i mai, er det kommunevalg i 13 av landets 17 regioner.