Bensinprisene fortsetter å gå ned i Spania, og har ikke vært så billig siden 2007. I de siste dagene har det vært stor trafikk på bensinstasjoner rundt hele landet, hvor folk har kommet for å fylle tanken i frykt om at prisene vil gå opp igjen.

 Konsumer organisasjonen, Facua, mener de gunstige prisene vil vare.

-Med mindre produsentene endrer sin tilnærming, satser vi på at prisene fortsetter å falle eller stabiliserer seg i løpet av de første seks månedene av året.

 Bensin er faktisk et av produktene som mest har gått ned i pris i januar i år sammenlignet med i fjor. Fallet i oljeprisen siden begynnelsen av sommeren i fjor betyr for eksempel at å fylle en 50 liters tank blyfri 95 bensin nå koster cirka 58€, mens det i januar 2014 kostet 71€. Prisen på diesel har også falt. 50 liter av dette produktet er nå verdt 55€ på de fleste bensinstasjoner, mens det i 2014 kostet 68€.

På tross av at Partido Popular frarådet den avgåtte ordføreren i Alicante fra å stille opp på TV for å forsvare seg, aksepterte den korrupsjonstiltalte politikeren å la seg intervjue i Telecincos mest poulære talk-show, Un Tiempo Nuevo, sist lørdag. 

Sonia Castedo ankom Telecincos studio ikledd en rød kjole, nytt, langt blondt hår, og en holdning mange medier beskriver som skamfull og respektløs. I et klart forsøk på å smiske til seg programlederens støtte, hevdet hun:

-Den eneste grunnen at jeg aksepterte å bli intervjuet, er at jeg har rett til å forsvare meg. Grunnen at jeg gjør det her i Telecinco, er at dere respekterer meg og aldri forvrenger det jeg sier, som andre TV-kanaler gjør.

NEKTER SKYLD 

Sandra Barneda, kjent som en av Spanias tøffeste journalister, svarte:

-Før vi går videre, vil jeg gjøre en ting helt klart: Jeg kommer ikke til å tillate at du bruker Telecinco til å sverte mine kollegaer fra andre kanaler på denne måten. Du er tiltalt for flere korrupsjonssaker, og det er ikke til å komme fra. 

-Vi har et stort problem i dette landet, forsvarte Castedo seg. Er man tiltalt for noe, så tror folk automatisk at en er kriminell, noe som ikke er mitt tilfelle. 

Samtlige journalister til stede, ristet på hodet og flirte. 

-Hvordan er det mulig at du kommer med noe slikt, når vi alle har hørt samtalene dine med flere forretningsmenn, hvor det kommer klart frem at det du har gjort ikke akkurat er lovlig, hevdet en av de. 

-I fem år har pressen vært ute etter meg, og ingen har vært i stand til å bevise noe som helst. Denne uken har jeg nok en gang vært det store temaet. Flere medier påstår jeg kommer hit mot en stor sum penger, noen av de har også fortalt akkurat hvor mye jeg blir betalt. Noe som er latterlig, da jeg stiller opp helt gratis. 

Da programlederen spurte henne om hun kunne sitere noen av disse mediene, hadde ikke Castedo noe svar. 

MELDTE SIN AVGANG PÅ FACEBOOK

Da hun ble spurt om hvorfor hun valgte å bruke Facebook for å annonsere sin avgang, hevdet hun:

-Facebook var den beste måten å annonsere det på fordi det er århundrets sosiale media, og man kan nå flere tusen mennesker på en og samme gang. 

-Men det de fleste synes er så rart, er at du, som så flittig har arrangert pressekonferanser hver gang du hadde noe å si, valgte Facebook ved en viktig anledning som dette?

-En av grunnene er at pressen, som jeg sa tidligere, alltid forvrenger det jeg sier. På Facebook kan jeg selv skrive meldingen til mine mange følgere, og unngå å bli misforstått.

-Hva er det du først og fremt synes journalister flest har misforstått?

-De kaller meg arrogant, politisk ukorrekt, og prepotent, når jeg egentlig ikke er det. 

Hun innrømmet likevel å ha vært politisk ukorrekt ved noen anledninger — men bare fordi hun ble provosert. Hun hevder også at journalistene lyver om at hun ble presset av sitt eget parti til å gå av.

NEKTER PRESS FRA PP

-Dette stemmer overhodet ikke, sa hun selvsikkert. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har savnet støtte fra mitt eget parti. Men det er opposisjonen og pressen som fikk meg til å gå av.

-Men det er du som lyver, sa en av journalistene. Alle vet at det var ditt eget parti som ba deg om å gå. Det vi alle lurer på, er hvorfor det tok så lang tid før du bestemte deg for å endelig forlate rådhuset.

Castedo opplyste at hun hadde besluttet å gå av den 23. desember i fjor på grunn av datteren sin, som da begynte skoleferien og derfor ville unngå å høre sårende kommentarer.

GIR OPP POLITIKKEN 

Selv om Castedo har utdanning som sosiolog, har hun aldri praktisert dette yrket. Hennes eneste arbeidserfaring ved siden av jobben som ordfører, er som kommunikasjonsrådgiver for hennes forgjenger, Luis Diaz Alperi. Da hun ble spurt om hva hun tenker å gjøre i framtiden, sa hun:

-Jeg kommer ikke til å fortsette i politikken, men jeg har flere interessante tilbud på bordet, uten at jeg vil si noe konkret om det. 

Mange tror at hennes opptreden på den lille skjermen kan være starten på en ny karriere som samarbeidspartner i TV, eller som deltaker i et av Spanias mange reality-show. Det kan man ikke se bort fra. På lørdag kveld beviste hun nok en gang at hun trives best i søkelyset, spesielt foran TV kameraet. 

Spania vil endre landets straffelov for å slå hardere ned på terrorhandlinger. En lovendring har lenge vært på trappene, men fremskyndes etter angrepet på tidsskriftet Charlie Hebdo i Paris. Selv om lovendringen skal gjelde for alle typer terrorhandlinger legges det ikke skjul på at behovet for en offensiv mot islamske fundamentalister og fenomenet hellig krig ligger bak. Initiativet til en ny lov kommer som resultat av enighet mellom partilederne i regjeringspartiet Partido Popular og opposisjonspartiet PSOE. Loven skal behandles som en hastesak i Kongressen.

Regjeringspartiet Partido Popular har til nå arbeidet med et eget forslag til nye terrorbestemmelser uten å innlemme opposisjonspartiet PSOE i prosessen. I følge avisen El País skal PSOE ha ment at regjeringens sololøp brøt med 30 års tradisjon for samarbeid mot terror i Spania. PP har etter det endret kurs og invitert PSOE med på å utforme den nye lovendringen. En delegasjon fra begge partiene vil i samarbeid med de andre partiene i Kongressen komme frem til nye regler. Arbeidet er fremskyndet etter angrepet på det satiriske tidsskriftet Charlie Hebdo i Paris 7. januar og skal behandles som en hastesak i nasjonalforsamlingen.

I den nye lovendringen vil det bli fokusert på hvordan man best kan møte dagens terrortrusler. Mens de gamle reglene først og fremst var beregnet på terrorceller og militante grupperinger vil offensiven i større grad rettes mot individer som handler alene og med spesiell fokus på bruk av sosiale medier, web-sider og fora på Internett.

Strengere kontroll og sanksjoner knyttet til rekruttering til terroristgrupper og våpentrening i utlandet er blant de viktigste punktene. Her vil problemet med land der det foregår «eksport» av hellige krigere som blant annet i Jemen og Syria stå i fokus. Som ledd i dette vil overvåkning og registrering av brukere av tvilsomme nettsider være et virkemiddel. Samtidig påpekes det at hvilke regler man skal ha for slik kontroll kan bli et vanskelig spørsmål, med hensyn til personvernet og til for eksempel forskere som jobber med temaet og andre som ikke har voldelige intensjoner men bare er nysgjerrig på innholdet på slike sider.

Regler for passasjerregistrering ved internasjonale flyvninger er et annet punkt det jobbes med og som inngår i arbeidet med å spore opp og identifisere folk som lar seg rekruttere til kamptrening med terroristgrupper i utlandet. Reglene rundt et såkalt PNR-register (Passenger Name Record) har vært under utredning lenge, men trappes opp etter angrepet i Paris og etter påtrykk fra EU. Regjeringen jobber også med å få på plass nye tiltak mot terror som ikke krever lovendringer, skriver avisen El País.

Les også: Økt beredskap etter angrepet i Paris

Foto: Statsminister og partileder for Partido Popular, Mariano Rajoy (t.v.) sammen med lederen for opposisjonspartiet PSOE, Pedro Sánchez.

Guardia Civil har arrestert advokater og regnskapsførere som assosieres med den tidligere militante separatistgruppen ETA. De arresterte forsvarerne representerer eller har representert ETA-fanger i spanske fengsler. Anklager om økonomisk svindel skal være årsaken til arrestasjonene. Fra baskisk hold sås det imidlertid tvil om motivet for aksjonen. Lederen for det baskiske uavhengighetspartiet Sortu, Hasier Arraiz, ser på arrestasjonene som en ren hevnaksjon og mener den spanske stat driver politisk forfølgelse i Baskerland.

I morgentimene mandag 12. januar gjennomførte det spanske Guardia Civil en koordinert politiaksjon der 12 advokater og 4 regnskapsførere fra det som betegnes som nettverket rundt den tidligere militante separatistgruppen ETA ble arrestert. Den nasjonale domstolen i Madrid (Audiencia Nacional) skal ha gitt klarsignal til aksjonen basert på anklager om økonomisk svindel, hvitvasking av penger og skatteunndragelse.

Arrestasjonene skal ha blitt foretatt samtidig i flere byer i Baskerland, Navarra og i Madrid. De fleste av advokaten er forsvarere for tidligere ETA-medlemmer som i dag sitter fengslet for terror. Anklagene om svindel skal være knyttet til finansieringen av det som betegnes som støttepapparatet rundt fangene. I følge spanske påtalemyndigheter er det avdekket uregelmessigheter som legitimerer arrestasjonene.

Sterke reaksjoner mot aksjonen

Arrestasjonen skaper imidlertid sterke reaksjoner blant uavhengighetspartiene i Baskerland og Navarra. Tidspunktet for aksjonen regnes ikke som tilfeldig. Det vises til at arrestasjonene kom rett etter at det var blitt arrangert en demonstrasjon i den baskiske byen Bilbao til støtte for at ETA-fanger.

Støtteapparatet rundt de omkring fem hundre ETA-fangene som soner i spanske og franske fengsler har i mange år kjempet for bedre soningsforhold for de innsatte. Blant annet er det stilt krav om at fangene på lik linje med andre innsatte må få lov til å sone i fengsler nær deres familier, noe den spanske stat ikke tillater.

Staten har lenge også holdt ETA-fanger fengslet som egentlig skulle vært sluppet ut. Den såkalte Parot-dommen fra 2006 ble lenge brukt som hjemmel for å omgå det alminnelige kravet om redusert soning som alle fanger etter spansk lov har krav på. I oktober 2013 ble det vunnet en prinsipielt viktig sak ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg der denne praksisen ble betegnet som i strid med menneskerettighetene og kjent ugyldig.

«Ser terror der det kun finnes advokater»

Arrestasjonen av advokatene blir i Baskerland oppfattet som nok en provokasjon fra den spanske stat. Det baskiske nasjonalistpartiet Sortu innkalte til pressekonferanse samme dag som aksjonen. Der betegnet partileder, Hasier Arraiz, arrestasjonene som et eksempel på hvordan fredelige og demokratiske valgte representanter motarbeides av spanske myndigheter.

I følge partilederen står man konfrontert med en desorientert spansk stat som er som Don Quijote og «ser kjemper der det kun er vindmøller, terror der det kun finnes advokater, og som istedenfor å se politiske representanter ser farlige kriminelle».

Partilederen reagerte også på at spansk politi på forhånd hadde kalt aksjonen for «Mate» (matt) og mente det heller var på tide å si «sjakk matt» til Guardia Civil. Spanias regjering skal etter uttalelsen ha reagert på ordbruken. Tirsdag 13. januar forsikret innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) pressen om at forholdet ville bli gransket av statsadvokaten for å se om uttalelsen utgjorde en mulig «kriminell handling».

Fredelig uavhengighetskamp

ETA (Euskadi Ta Askatasuna, oversatt: Baskerland og frihet) ble dannet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen skal stå ansvarlig for drapet på 829 personer, hvorav 343 regnes som sivile. I oktober 2011 kunngjorde organisasjonens gjenværende medlemmer en definitiv slutt på voldelige aksjoner, en erklæringen som kom etter en internasjonal fredskonferanse i San Sebastian.

Erklæringen banet vei for en ny fase i fredsarbeidet i Baskerland, en prosess som har foregått uten deltakelse fra den nåværende regjeringen i Madrid. Statsminister Mariano Rajoy og Partido Popular har konsekvent avvist enhver dialog med gruppens medlemmer eller andre som de mener kan assosieres med ETA. Fremgangen i prosessen skyldes innsatsen fra andre politiske partier, interesseorganisasjoner, samt kommisjonen som jobber for avvæpning av ETA (The International Verification Commision) og regjeringen i Baskerland.

Sortu (Å skape)

Parallelt med starten på fredsforhandlingene i 2011 ble partiet Sortu dannet, et ikke-voldelig baskisk-nasjonalistisk parti på den politiske venstresiden. Partiet har sitt utspring i den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen og assosieres av mange med den tidligere politiske grupperingen Batasuna som var regnet som ETAs politiske fløy og som ble forbudt i Spania i 2003 og oppløst i 2013. Sortu er imidlertid en selverklært fredelig politisk organisasjon som blant annet har tatt avstand fra voldsbruken til ETA.

Foto: Banner fra det baskiske partiet Sortu i solidaritet med unge fengslede aktivister, San Sebastian 2013.

Høyesterett i Madrid har sagt nei til å fjerne korset på fjellet La Muela i Orihuela. Foreningen Preemiencia del Derecho har i flere år forsøkt å få det religiøse symbolet fjernet men har nok en gang fått anken avvist. Høyesterett begrunner avgjørelsen med at korset hverken er å anse som religiøst diskriminerende eller bryter med prinsippet om at den spanske stat skal være nøytral i forhold til religion. Foreningen som vil ha korset fjernet har anket avgjørelsen til den spanske forfatningsdomstolen.

Svært mange fjell i Spania har enten en kirke, et kapell, et kors eller en Maria-figur på sitt høyeste punkt. Få konstruksjoner er imidlertid så store og dominerende som La Cruz de la Muela i Orihuela. Korset befinner seg på ett av toppunktene i fjellformasjonen Sierra de Orihuela rett bak byen og kan sees fra flere mils avstand.

Preemiencia del Derecho har siden 2010 har forsøkt å få det religiøse symbolet fjernet, men har tapt i den ene rettsinnstansen etter den andre. I slutten av desember i fjor kom høyesterett i Madrid (Tribunal Superior) med sin dom der de avviser foreningens anke og opprettholder en tidligere avgjørelse fra den regionale domstolen i Valencia om at korset bør få stå. Høyesterett begrunner avgjørelsen med at korset hverken er å anse som religiøst diskriminerende eller bryter med prinsippet om at den spanske stat skal være nøytral i forhold til religion. Selv om oppføringen er skjedd på statlig grunn, vises til at det er lang tradisjon for å ha et kors på det aktuelle stedet og at det regnes som en del av Orihuelas kulturelle identitet.

I over 600 år skal det ha vært et kors på La Muela. De første versjonene var laget av tre før man på begynnelsen av 1900-tallet gikk over til mer robuste kors av jern.

Selv om dagens konstruksjon er av nyere dato, har korset en historie som angivelig går helt tilbake til middelalderen. Det heter seg at den dominikanske presten og filosofen Vicente Ferrer skal ha besøkt byen i 1411 og foreslått at et kors skulle settes opp på stedet. I følge sagnet skal korset ha hatt en så sterk innvirkning på innbyggerne i Orihuela at byen helt ble kvitt syndige handlinger som blasfemi, pengespill og utroskap. Det heter seg også at familier og bander som før hadde vært i krig med hverandre inngikk avtaler om fred og at alle byens bordeller ble stengt. Den dominikanske presten som foreslo oppføringen skal også ha utrettet en rekke andre mirakler og ble senere gjort til katolsk helgen av pave Callistus III.

Foreningen Preemiencia del Derecho som nå vil ha korset fjernet har så langt ikke vunnet frem i retten. Foreningen har imidlertid ikke gitt seg og har anket avgjørelsen fra høyesterett videre til den spanske forfatningsdomstolen.

Preemiencia del Derecho har kjempet mot oppføring av religiøse symboler på offentlig sted en rekke steder i Spania. De har også kjempet for å få fjernet symboler og navn etter Spanias tidligere diktator Francisco Francos tid.

I følge foreningen er korset i Orihuela langt fra så uskyldig som mange vil ha det til. Organisasjonen mener det ligger en sterk religiøs og katolsk betydning bak oppføringen og at korsets plassering på offentlig grunn bryter med prinsippet om at den spanske stat skal være nøytral i forhold til religion og hverken bekle monumenter eller fjelltopper med religiøse symboler. Foreningen sier i en uttalelse at de om nødvendig vil ta saken videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Det nye administrasjonsbygget til urbanisasjonen Bello Horizonte i La Nucía er nomindert på en liste over «verdens beste bygg» i 2014. Det er det anerkjente digitale arkitekturtidsskriftet Knstrct New York som står bak kåringen. Bygget er valgt ut for sin originale utforming der det blant annet er tatt hensyn til lokalmiljøet og naturen rundt. I alt 18 bygg i verden er med på listen som det nå skal stemmes over for å kåre en vinner. Publikum inviteres til å delta i avstemningen på tidsskriftets nettside. La Nucía er fra tidligere kjent for å ha flere særegne og arkitektonisk interessante bygg.

Extensión Administrativa de Bello Horizonte i La Nucía nord på Costa Blanca er tegnet av arkitekten José Luis Campos fra arkitektfirmaet Crytalzoo. Bygningen ble åpnet i oktober 2013 med støtte fra regionsadministrasjonen i Valencia (Generalitat Valenciana). Bygget er på ett plan og er tilpasset landskapet rundt med blant annet vern av bestående vegetasjon. Innvendig finnes det et besøkssenter, et bibliotek og et datarom med gratis Internett. Før bygget havnet på Knstrct New Yorks kortliste skal det ha figurert i en rekke internasjonale arkitektur- og designmagasiner.

La Nucía er fra tidligere kjent for å ha særegne design på mange av byens nyere bygg, noe som i følge kommunens egen hjemmeside har gjort stedet attraktivt ikke bare for arkitektstudenter med også profesjonelle arkitekter. Blant de andre byggene som regnes som interessante nevnes Seu Universitaria og Plaça de la Seu, CEM Captivador, Auditori, Ludoteca, Centro Tercera Edad “La Casilla” og Centro de Día og Centro Social El Tossal.

Foto: Extensión Administrativa de Bello Horizonte i La Nucía (Ayuntamiento de La Nucía 2015).