Norske Klubben Costa Blanca
Norske Klubben Costa Blanca

Lisa Uttersrud tiltrådte vervet på generalforsamlingen 9. mars. Hun har verdier om medmenneskelighet i hverdagen og lang erfaring fra ledende stillinger.

– Det var veldig overraskende å bli spurt. Jeg måtte bruke ett døgns betenkningstid før jeg sa et ubetinget ja, sier den nye lederen, som har brukt tiden etter nyvalget på å sette seg inn i drift og rutiner. Hun har stor respekt for at vervet innebærer både tid og krefter, en endret hverdag, rett og slett.
Klubben har betydd mye
– Det er flere grunnen til at jeg sa ja. For det første støttet min mann, Nils Gunnar, meg 100 prosent. Dessuten var hans foreldre med på å starte klubben på 70 tallet. Derfor vet jeg hvor mye den har betydd for miljøet. Selv har jeg alltid søkt til klubben. Det er godt med felleskap og å uttrykke seg på sitt eget språk, selv om vi selvfølgelig også skal ta del i det spanske fellesskapet, sier hun.

Hun kan ikke få fullrost sin forgjenger Bjørg Svedbergh. Både hun og mannen, Hans Svedbergh, har vært en god støtte i overgangstiden.
– Jeg har måttet spørre om en masse og de er alltid velvillige. Det var også fantastisk å besøke kommunen og oppleve hvilken respekt Den norske Klubben har der. Vi har et veldig godt styre nå. Det å lede klubben er jo et teamwork, sier hun.
Nå har det nye styret lagt opp rutiner, ansvarsoppgaver og vikarlister. Dessuten har hun brukt tid på å være til stede og bli kjent med medlemmene.
– Det er jo medlemmene som ER klubben, sier hun og forklarer at en av hennes viktigste verdier er menneskelighet og medmenneskelighet. Verdier hun prøver å leve opp til hver eneste dag.
Bakgrunn i risikohåndtering
Den nye lederen er finsk født, men har bodd hele voksne liv i Norge. Det vil si, før hun ble trekkfugl til Spania. Som nyutdannet sykepleier fikk hun jobb på Lillehammer sykehus. Etter en stund klarte ikke ryggen mer av det tunge arbeidet og hun omskolerte seg til administrative yrker. Etter studier både på BI og sosialhøgskolen fikk hun ledende stillinger i kommunen. Siden ble hun stipendiat på Forsvarets Høgskole og etter endte studier lærer samme sted, i sivilt beredskap og risikohåndtering. Etter at familien flyttet til Oslo ble hun ansatt som beredskapssjef under fylkesmann i Oslo og Akershus.

– Ilddåpen kom under storflommen på Østlandet i 1995. Vi hadde evakueringer og kriseplaner i 12 dager. Da fikk vi virkelig erfare hvor viktig det er med gode planer, sier hun.
Hennes store interesse for beredskap og risikohåndtering mener hun selv kommer fra en blanding av oppveksten i nærheten av en verdens mektigste stater, sykepleieryrket og det å ha fire barn.
Hennes mann er også «grensebarn», fra Ørje. Ett av parets hjem er en hytte i Sverige, et steinhus Nils Gunnar selv har bygd. Huset i Alfaz del Pi kjøpte de i 2001 og siden 2004 har det vært deres faste vinterbolig. I Norge bor de i generasjonsbolig på Lillestrøm, sammen med den yngste datteren.
Se fremover
Lisa er glad for å ha tatt over roret i klubben etter at en del store tumulter har lagt seg. Nå er hun opptatt av å legge dette bak seg. Allikevel forstår hun godt at folk har blitt skeptiske og ser det som en viktig oppgave å informere for å unngå mistenksomhet.

– Det viktigste nå er å tenke positivt, se forventinger og muligheter og gjøre mitt beste, sier hun og understreker at hun går inn for sin nye oppgave med 100 prosent innsats.
– Og angående beredskap, lurer vi på?
– Vi har en veldig god gruppe som kontinuerlig jobber med å forbedre rutinene på klubben med hensyn til evakuering og lignede. Det er jo nyttig å ha den innstilling at alt kan skje, sier hun med et smil som sier alt om hennes positive innstilling.

DEL