Home Blog Page 571

Vil bremse masseturismen

SpaniaPosten
-
0
Vil bremse masseturismen

Turisme er viktig for spansk økonomi. Samtidig opplever de mest populære feriestedene at antallet besøkende under sommermånedene med fyll, bråk og usømmelig opptreden ødelegger mer enn det kaster av seg. Nylig bestemte lokale myndigheter i landets mest besøkte by Barcelona å sette alle søknader om hotellvirksomhet på vent. Samtidig vurderer Kanariøyene og Balearene å innføre en egen turistavgift og et eget tak på antall turister.

Ada Colau har siden hun tiltrådte vervet som ordfører i Barcelona i midten av juni gjort alvor av sitt valgløfte fra kommunevalget tidligere år og vil bremse turismen i byen. Colau som representerer det nye partisamarbeidet på venstresiden Barcelona en Comú har satt alle søknader om hotellvirksomhet og utleie av leiligheter på vent i ett år. I løpet av denne perioden skal kommunen utforme en ny plan for hvordan næringen skal kontrolleres og hvem som skal tildeles lisenser i fremtiden. Som begrunnelse for tiltaket har ordføreren uttalt at det handler om å forhindre dannelse av «gettoer» av turister og unngå at områder forvandles til rene «fornøyelsesparker».

Barcelona er imidlertid ikke det eneste stedet i Spania der lokalbefolkningen får merke trykket av turister under sommersesongen. Myndighetene både på Kanariøyene og på Balearene har åpnet for at det skal innføres en ny avgift per overnattinger på hoteller og utleieleiligheter. Et tak på hvor mange turister man skal tillate i året har også vært diskutert.

Det sistnevnte punktet har blant annet blitt presentert av ansvarlig for turisme på Balearene, Biel Barceló. I et intervju med avisen El País sier Barceló at alle vet at kapasiteten for turisme er sprengt under sesongen. Han mener derfor at noe må gjøres for å regulere markedet og påpeker at det er begrenset hvor mye næringen kan vokse.

Som argument for å bremse utviklingen vises det blant annet til miljøet. Man ønsker også å unngå at den billige masseturismen brer seg og heller satse på å bygge kvalitet i tilbudene som gis til turistene som kommer.

Balearene har også tidligere hatt avgift på turisme, en såkalt økoavgift, som ble vedtatt av PSOE i 2001 og var den første i sitt slag i Spania. Avgiften ble imidlertid fjernet da Partido Popular overtok styringen i 2003. I løpet av det drøye året avgiften var gjeldene skal regionen ha krevd inn 160 millioner euro.

Spania er det tredje mest besøkte landet i verden etter USA og Frankrike og har de siste to årene mottatt mer en 60 millioner tilreisende i året. De siste femten årene er antallet økt med 20 millioner. Flesteparten av de som kommer er turister. De tre regionene som nå vurderer å innføre tiltak er også de mest besøkte i Spania. Øverst på listen ligger Catalonia (rundt 15 millioner tilreisende i året). Deretter følger Balearene og Kanariøyene.

Foto: Unge turister drikker på gaten i Magaluf, Mallorca (Youtube).

 

 

 

 

 

 

 

Drept i okseløp på Costa Blanca

SpaniaPosten
-
0
Drept i okseløp på Costa Blanca

En mann på 44 år skal natt til tirsdag 14. juli ha omkommet under okseløpet Bous de Pedreguer nord på Costa Blanca. I følge en pressemelding fra Pedreguer kommune skal mannen som er av fransk opprinnelse ha pådratt seg alvorlige skader etter å ha blitt gjennomboret av oksen. Helsepersonell var tilstede under løpet, men skal ikke ha kunnet gjøre annet enn å stadfeste dødsfallet.

Som følge av den tragiske hendelsen er resten av det omstridte arrangementet avlyst. Kommunen kondolerer overfor den avdødes venner og familie og minner samtidig om viktigheten av å holde seg innenfor normene for sikkerhet under slike arrangementer.

Les også: Folkestøtte til film mot okseløp

Foto: Bilde fra okseløpet i Pedreguer 2012.

 

 

 

Bolig i Spania – Depositum ved kjøp og meglers kommisjon

SpaniaPosten
-
0
Bolig i Spania – Depositum ved kjøp og meglers kommisjon

Ved kjøp av eiendom i Spania er det vanlig at 10 % av kjøpesummen betales forskudd samtidig med signering av avtale om kjøp. I en del tilfeller betales også et beløp (ofte ca 3 000 euro) ved såkalt “reservasjon” av  en eiendom.
Det råder mye villfarelse om slike kontrakter og mange tar alt for lett på det. At det som oftest går bra, er et fattig argument om ting går over styr og det er dine penger som står på spill.

Depositum ved kjøp av hus i Spania

Av advokat Erik Saunes
En generell gjennomgang av alle elementene i kjøpe- og reservasjonskontrakter er ikke mulig i en fremstilling som dette. Jeg skal derfor i denne artikkelen nøye meg med å peke på noen sentrale forhold vedrørende slike forskudd.

“10 % er loven”

Dette er et utsagn man av og til hører, og som er helt feil. Det er ingen lov som sier at det skal erlegges 10% ved inngåelse av avtale om kjøp. Spansk lov følger prinsippet om fri avtaleinngåelse. Det er imidlertid vanlig at det gjøres. Og da avtales det normalt også at kjøper taper det erlagte beløpet om han urettmessig trekker seg fra avtalen, og at selger blir ansvarlig for det dobbelte av mottatt beløp dersom det er han som urettmesig trekker seg. Akkurat denne ordningen er nærmere beskrevet i den spanske Codigo Civil (art. 1.454).
Det som skiller en slik ordning fra f eks norsk rett, er at man fastsetter en kompensasjon for den ene parten dersom motparten ikke oppfyller. At man uten videre skal erstatte en motpart 20-30-40 000 euro uten hensyn til om han faktisk lider noe tap ved avtalebruddet kan være uforståelig sett med norske øyne. Likevel kommer man ikke fra at det på mange måter er en praktisk ordning.

Midlertidig plassering av pengene
Praksis varierer mht hvor disse pengene plasseres, ettersom det altså er et forskudd. Noen sender pengene til kjøper; i noen tilfeller sender kjøper f eks mesteparten av beløpet direkte til selgers konto, og en mindre del til megler. I noen tilfeller mottar megler hele beløpet, han beholder en mindre del selv og sender mesteparten til selger (megler og selger har ikke sjelden en underavtale om at meglerprovisjon forfaller med 50 % ved signering avtale og 50 % ved gjennomforing av kjøp).
I andre tilfeller sitter megler på hele beløpet frem til signering og resten av betalingen finner sted.
Av de ovennevnte tilfeller er den siste klart å foretrekke. Selger bør ikke ha tilgang til et øre av kjøpesummen før selve kjøpet finner sted og eiendommen blir din. Worst case at han tar pengene og selger eiendommen til en annen. Dette forekommer heldigvis ikke ofte, men saken er at du ikke har noe vern mot at han gjør det. Da kan du bruke år på å kreve dine penger tilbake. Og det kan jo da være at han er blakk.
Man kan også tenke seg at selger ikke kan gjennomføre, f eks på grunn av dødsfall eller en tvist. For eksempelets skyld kan man tenke seg at han i tillegg har brukt opp pengene, isolert sett i beste mening. Dette stiller deg som kjøper i en kinkig situasjon.
Mer praktisk er at det kan dukke opp problemer som kjøper vil at selger fikser/reparerer før overtakelse, men som selger ikke anser seg bundet til. Dersom du har betalt ham forskudd som nevnt, kan du oppleve at selger setter hardt mot hardt. Med 10 % av kjøpesum erlagt, kan han tåle å ta risikoen. Ettersom fristen for gjennomforing nærmer seg, har du som kjøper lite annet valg enn å signere kjøpet og betale resten av kjøpesummen, fordi du i motsatt fall taper de 10 % du har betalt. I verste fall må ditt krav bli et etteroppgjør, og du har ingen garanti mot at selger da er som sunket i jorden.

Fakturering av kommisjon
Videre er det dessverre ikke uvanlig at megler og selger har en underavtale som gir megler (eller advokat) rett til å fakturere f eks 50 % av sin kommisjon ved signering av kjøpsavtalen. Det er viktig at du som kjøper forsikrer deg om at slik betaling ikke går av dine innskutte penger før selve kjøpet har funnet sted. Grunnen til det er at man på dette tidspunkt ikke kan vite med sikkerhet at kjøpet gjennomføres. Tenker man seg at selger ikke gjennomfører og du skal ha ditt innskudd tilbake, kan du risikere at du bare får tilbake en del av beløpet. Resten er fakurert, og du blir henvist til å gå på selger direkte.
Dette er uholdbart, og i mange henseende direkte illojalt. Meglers/advokats avtale med selger om oppgjør m.m. er kjøper helt uvedkommende. Derfor bør du alltid forsikre deg om, evt ved en avtale, at hele beløpet blir stående hos vedkommende frem til kjøpet gjennomføres og resten av kjøpesummen erlegges.

Klientkonto og kreditorvern
Når du kjøper eiendom i Norge, setter du penger inn på meglers/advokats klientkonto. En slik konto har/skal ha beskyttelse mot kreditorpågang. Det er en sikkerhet for deg som kjøper.
I Spania har en klientkonto ikke noe vern mot f eks kreditorer, enten de er offentlige eller private. Når du setter penger inn på en advokats eller meglers klientkonto, er du avhengig av at han ikke har bakgården full av sultne kreditorer som tar utlegg i hans konti, og du i ettertid må bevise for dem at pengene var dine. Slikt forekommer heldigvis svært sjelden. Men det uheldige er at du må mene noe om en slik risiko i det hele tatt.

Deponering
Den eneste måten å sikre at et forskudd står 100% trygt frem til kjøpet gjennomføres, er at det deponeres som bankremisse (banksjekk) hos den spanske notar. Det gjøres en acta som bygger på den avtale dere inngår/har inngått, og sjekken beror hos notaren frem kjøpet gjennomføres, eller fristen oversittes.
For meg er det uforståelig at dette ikke benyttes i langt større grad. Det handler verken om mistillit til selger, megler eller advokat. En vanlig innvending fra megler eller advokat er f eks at “nå har jeg solgt eiendommer i 15 år og har aldri hatt en klage”, nærmest som om de tar det som personlig kritikk. Slike argumenter er langt til side for mål. Det gjelder ganske enkelt at man som kjøper vil ha sikkerhet for sine egne penger frem til kjøpet gjennomføres, og at man ellers ikke skal måtte mene så mye om de parter man er knyttet til i oppgjøret. For det har man i praksis svært liten mulighet til.

Krever at kysttoget prioriteres

SpaniaPosten
-
0
Krever at kysttoget prioriteres

Ordføreren i Altea, Jaume Llinares (Compromís), krever fortgang i prosessen med å forbedre toget langs kysten fra Alicante til Dénia, det såkalte «Trenet de la Marina». Mangel på investeringer gjør at toget forsetter med store forsinkelser og er generelt lite effektivt. Noe av årsaken til problemene er at deler av linjen kjøres av gamle diesellokomotiver fremfor moderne elektrisk trikk. Regionale myndigheter har i flere år lovet endringer, men uten at mye er gjort. I forbindelse med togets 100-årsjubileum krever både ordføreren i Altea og i Dénia nå fortgang i prosessen.

«Trenet de la Marina» går fra provinshovedstaden Alicante til Dénia helt nord på Costa Blanca. Den første delen av strekningen, Alicante til Altea, ble åpnet i 1914. Året etter ble togforbindelsen forlenget til Dénia. Jernbanens totale lengde er 92,7 kilometer og utgjør i dag en del av trikkesystemet i provinshovedstaden TRAM Metropolitano de Alicante (Linje 9). Det er imidlertid bare reisen fra Alicante til Benidorm som går med moderne trikk. Resten av strekket forbi Albir, Altea og ut til Dénia kjøres av gamle diesellokomotiver. Det gjør at reisende som skal videre i dag må bytte fra trikk til tog i Benidorm, noe som både er tungvint og lite tidsbesparende og gjør at mange velger andre reisemåter. Derfor har man lenge ønsket å utbedre linjen og forlenge trikkeforbindelsen helt ut til Dénia.

Les også: Toget til Altea 100 år

 

 

 

Forbrytelser mot menneskeheten

SpaniaPosten
-
0
Forbrytelser mot menneskeheten

Spanias nasjonale domstol åpner for at den baskiske separatistgruppen ETA kan bli dømt for forbrytelser mot menneskeheten. Paragrafen ble innført i den spanske straffeloven 1. oktober 2004. Domstolen har bedt politiet om en komplett liste over alle saker knyttet bombeattentater og bortføringer utført av organisasjonen etter denne datoen. Separatistgruppens tidligere ledelse risikerer dermed å havne på tiltalebenken på nytt og kan bli idømt nye lange fengselsstraffer. Saken er fremmet på bakgrunn av en appell fra ofre for separatistgruppens terrorhandlinger.

I vurderingen av hvorvidt paragrafen om forbrytelser mot menneskeheten skal gjøres gjeldene vil det bli lagt vekt på om ETAs tidligere ledelse kan sies å ha drevet en bevisst og systematisk forfølgelse av en bestemt gruppe mennesker. Den nasjonale domstolen i Madrid (Audiencia Nacional) mener dette kan være tilfelle. Alle som sto i veien for et uavhengig Baskerland var potensielle mål for terrorhandlinger hos organisasjonen. Dersom disse ofrene på bakgrunn politisk og ideologisk tilhørighet kan forståes som en gruppe vil paragrafen kunne bli tatt i bruk.

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ble dannet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 personer, 343 av dem sivile. I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde organisasjonens gjenværende ledelsen at det var slutt på de voldelige aksjonene.

Foto: Resultatet av ETAs bombing av et parkeringshus ved landets hovedflyplass Madrid–Barajas 30. desember 2006. I angrepet ble 2 personer drept og 52 skadet.

 

 

 

 

 

 

 

Kvinne (83) omkom i varmen

SpaniaPosten
-
0
Kvinne (83) omkom i varmen

En 83 år gammel kvinne på Costa Balnca omkom fredag 10. juli på grunn av heteslag. Kvinnen skal dagen før ha blitt lagt inn på sykehus i Alicante i en tilstand av koma med 40 i feber. Varme vinder fra Afrika har de siste ukene gitt flere runder med hetebølger i Spania, den siste med temperaturer på 44 grader enkelte steder i landet. En rekke personer er lagt inn på sykehus. I følge spansk meteorologisk institutt Aemet vil hetebølgen fortsette frem til 16. juli.

Råd i varmen:

For å unngå heteslag anbefales det at man drikker mye vann, holder seg unna alkohol og koffein, spiser rikelig med frukt og grønnsaker, unngår (hvis mulig) å gå ut midt på dagen. Det anbefales også at man er forsiktig med idrett og utendørsaktiviteter og at man beskytter seg mot solen ved å holde seg i skyggen, bruke hatt og solbriller. Småbarnsforeldre bør være spesielt forsiktige. Det samme gjelder eldre og personer med disposisjon for sykdom. Under timene med sterkest stråling bør man ikke sole seg og ellers alltid bruke solfaktor.

 

Sterkere vekst enn noe annet i-land

SpaniaPosten
-
0
Sterkere vekst enn noe annet i-land

Den økonomiske veksten i Spania er for øyeblikket sterkere enn i noe annet industriland. Det fremgår av en ny rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF). I følge organisasjonen vil landets bruttonasjonalprodukt øke med 3,1 prosent i 2015, hele seks desimaler mer en prognosen fra april i år.

Veksten i spansk økonomi vil dermed være kraftigere enn i både USA (2,5) og Storbritannia (2,4). Det er ventet at den positive utviklingen vil fortsette i 2016, foreløpig beregnet til 2,5 prosent. I tillegg viser beregninger fra OECD at Spania de neste årene vil være blant landene med sterkest økende sysselsetting.

Les også: Raskest sysselsetting i OECD

Foto: Lederen for IMF, Christine Lagarde.

 

«Jo mer nakne, jo mer elegante»

SpaniaPosten
-
0
«Jo mer nakne, jo mer elegante»

«Kvinner, jo mer nakne, jo mer elegante. Menn, jo mer påkledd, jo mer elegante». Det var ordene til Partido Populars ordfører i Granada, José Torres Hurtado, som for få dager siden valgte å dele sin personlige oppfatning med offentligheten. Uttalelsen kom i forbindelse med en mottakelse av unge studenter i kommunen og har møtt sterke reaksjoner både i spanske aviser og fra organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter i Spania. Det regionale instituttet for likestilling i Andalucia (Instituto Andaluz de la Mujer) betegner uttalelsen som «svært uheldig».

Få timer etter PP-ordførerens blemme skal han selv ha sendt ut en pressemelding der han beklaget hvis noen hadde følt seg krenket av uttalelsen og omtalte selv ordvalget som «uheldig». I følge Torres Hurtado var formuleringen kun et forsøk på å formidle til studentene antrekket for mottakelsen og «nødvendigheten av å bruke en adekvat påkledning i forbindelse med hetebølgen som vi for tiden opplever i Spania og spesielt i Granada».

Videre skal han ha sagt at det ikke var meningen å fornærme noen; «hvis jeg har gjort det, vil jeg gjerne gjøre det godt igjen og be om unnskyldning». Han skal også ha erklært sin «dypeste respekt for kvinner» og at han gjennom hele sin politiske karriere har stått opp for kvinnen «spesielt som ordfører i Granada».

 

 

 

 

 

Norwegian flyr innenriks i Spania

SpaniaPosten
-
0
Norwegian flyr innenriks i Spania

Norwegians internasjonale satsing fortsetter. For første gang lanserer selskapet nå innenriksflyvinger i Spania fra de spanske storbyene Madrid, Barcelona og Malaga til Kanariøyene, heter det i en pressemelding fra selskapet. Fra og med oktober i år vil selskapet tilby innenriksruter mellom det spanske fastlandet og Gran Canaria, Tenerife og Fuerteventura med totalt 56 flyvninger i uken. I følge selskapet gir de nye rutene en rekke muligheter til å kombinere reisemål i Spania.

Les også:

Norwegian etablerer seg i Barcelona

Norwegian ekspanderer i Spania

 

 

 

 

 

Raskest sysselsetting i OECD

SpaniaPosten
-
0

Spania vil i løpet av 2015 og 2016 ha økt sysselsettingen raskere enn noe annet industriland. Det mener Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I løpet av året er antallet jobber forventet å øke med 2,9 prosent og til neste år 2,8 prosent. Arbeidsledigheten som i dag ligger på rundt 23 prosent vil dermed komme under den symbolske grensen på 20 prosent.

OECD påpeker samtidig at Spania fremdeles vil være langt unna den gjennomsnittlige arbeidsledigheten hos medlemslandene på mellom 6 og 7 prosent. Det store antallet midlertidige kontrakter omtales også som et problem, en andel som bare har vokst de siste årene og som i dag utgjør 24 prosent av alle jobber.

Av OECD-landene med raskest økning i sysselsettingen kommer Island, Tyrkia og New Zealand etter Spania på listen.

 

 

 

 

 

Spanias «fattigste» kommune

SpaniaPosten
-
0
Spanias «fattigste» kommune

Ingen andre byer i Spania har lavere inntekt per innbygger enn Torrevieja syd på Costa Blanca. Det viser en ny undersøkelse fra det spanske statistikkbyrået INE. Andelen registrerte yrkesaktive er lav, mange er arbeidsledige og det finnes reell fattigdom. I følge analysene er likevel karakteristikken fattig bare delvis riktig. Visse særegenheter ved den populære kystbyen gjør at bildet må nyanseres. Blant annet er rundt halvparten av innbyggerne fra utlandet og mange har sin registrerte inntekt i hjemlandet.

I følge undersøkelsen til Instituto Nacional de Estadística (INE) er gjennomsnittsinntekten i Torrevieja på 7.985 euro i året (ca. 72.000 kroner). Byen havner dermed nederst på listen over de 109 spanske kommunene som er med i undersøkelsen. Til sammenlikning ligger den velstående forstaden Pozuelo de Alarcón utenfor Madrid øverst på listen med en gjennomsnittsinntekt på 54.543 (ca. 500.000 koner). Prosjektet inngår i en større levekårsundersøkelse i Europa kalt Urban Audit.

Selv om Torrevieja med sine knappe åtte tusen euro per innbygger havner nederst på listen, er det enighet om at karakteristikken som fattig bør nyanseres. Sesongarbeid og lave lønninger er realiteten for mange. Arbeidsledigheten er også høy der som andre steder i Spania og det finnes reell fattigdom. Likevel har byen spesielle egenskaper som ferieby, som gjør at tallene ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av situasjonen. Blant annet spiller den relativt store andelen utenlandske innbyggere en viktig rolle.

Rundt halvparten av innbyggerne i Torrevieja er av annen nasjonalitet enn spansk. Mange av disse har lite eller ingen inntekt registrert i Spania. Samtidig står de oppført som innbyggere i kommunen (empadronados) og bidrar derfor til å trekke ned gjennomsnittsinntekten.

Videre er Torrevieja angivelig en av få byer i Spania der antallet boliger nummer to overstiger antallet primærboliger. Det betyr at mange innbyggere bor kun deler av året i kommunen og har sin primære base andre steder. Dette gjelder utenlandske innbyggere, men det gjelder også spanjoler som bor andre steder i landet og som har valgt Torrevieja som sitt andre hjem. Blant spanske kystbyer ved Middelhavet er Torrevieja blant de billigste på eiendomsmarkedet. Leiligheter selges til priser helt ned i 30.000 euro. Samtidig har lavprisselskapene satset stort på flyreiser dit, med flyplassen Alicante-Elche bare 45 minutter unna med buss.

INE regner også med at en viss del av inntektene folk har i Torrevieja holdes skjult. Det antas at dette blant annet gjelder privat utleie av ferieboliger, en utstrakt virksomhet i Spania der man vet at mange driver svart.

Men selv om de spesielle egenskapene til Torrevieja bidrar til å nyansere bildet, er det likevel ikke tvil om at INEs levekårsundersøkelse også avslører bekymringsverdige forhold. Under overskriften «Krise i lavpristurismens mekka» forteller avisen El País historien om hvordan tvilsom politisk styring, eiendomsspekulasjon og finanskrise har rammet den populære kystbyen.

I 1991 hadde Torrevieja 25 000 innbyggere. Tjue år senere var tallet nærmere 100.000. Mannen bak ekspansjonen var Pedro Hernandez Mateo, Partido Populars ordfører i byen fra 1988 til 2011, nå i fengsel for korrupsjon.

For å stimulere vekst omregulerte den tidligere ordføreren nesten hele kommunen til utbyggbart område. Bare de to lagunene ved Torrevieja og La Mata (erklært naturpark i 1989) ble holdt utenfor. I tillegg skal han på et tidspunkt ha innført et system der folk fikk tilført 3.000 euro i betaling dersom de registrerte seg som innbygger i kommunen.

I denne perioden, fra slutten av 1980-tallet og frem til finanskrisen i 2008, ble det satset enormt på utbygging i Torrevieja. Mange var sysselsatt i bygge- og anleggsbransjen og stadig flere ble lokket til byen med tilbud om billig eiendom. Utviklingen var imidlertid ikke bærekraftig. I dag er mange av de som kom til byen arbeidsledige og de som er i arbeid er i stor grad avhengig av den sesongbaserte turismen, en av de få reelle næringsveiene som er igjen. På slutten av 1970-tallet jobbet fremdeles mange med byens saltproduksjon. I dag er tallet redusert til et minimum. På sommeren nær tredobles byens befolkning, men når vinteren kommer er det igjen lite pågang. Mange i lokalbefolkningen må da klare seg uten inntekt, overleve på familien, trygd eller oppsparte midler.

 

Økning i dødsfall på spanske veier

SpaniaPosten
-
0
Økning i dødsfall på spanske veier

Antall dødsfall i trafikken i Spania har økt for første gang på elleve år. Til sammen 1688 mennesker omkom på veiene i 2014, åtte flere enn året før. Dette er en svak økning på knapt et halvt prosentpoeng. Resultatet bryter likevel med den positive trenden med stadig færre dødsfall, en utvikling som går helt tilbake til 2004, skriver avisen El País.

De endelige tallene over trafikkulykker i Spania for 2014 ble presentert av landets trafikkmyndigheter, Dirección General de Tráfico (DGT), mandag 6. juli. Forklaringen på hvorfor dødstallene nå går oppover etter elleve år med nedgang er flere. DGT begrunner selv den negative utviklingen med at bilparken i gjennomsnitt er blitt eldre og dårligere og at trafikken på veiene har økt. Videre ser man at andelen av de omkomne som ikke brukte bilbelte var på hele 23 prosent.

Alle er imidlertid ikke enige i forklaringen til DGT. Francisco Canes, leder for foreningen for trafikkofre (Asociación Estatal de Víctimas de Accidentes), sier til El Pais at selv om bilene ikke skulle være helt moderne har de passert den obligatoriske inspeksjonen Inspecciones Técnicas de Vehículos (ITV) og skal slik sett overholde alle nødvendige kvalifikasjoner for å være i sirkulasjon på veiene. Han mener DGT forsøker å bortforklare det som egentlig er problemet, nemlig mangel på det han omtaler som et «virkelig prosjekt» for å øke sikkerheten på veiene.

 

1...570571572...1 016Page 571 of 1 016