Elleve personer er omkommet og tjue skal være skadet etter at et gresk F16-fly om ettermiddagen mandag 26. januar styrtet under en Nato-øvelse i Albacete i Castilla-La Mancha, ca. 16 mil fra Alicante. Flyet inngikk i øvelsen Tactical Leadership Program på den militære flyplassen Los Llanos. Årsaken til den tragiske ulykken er foreløpig ikke kjent men flyet skal ha tapt høyde etter avgang og styrtet i et område med fem parkerte fly. De to greske pilotene i flyet og ni franskmenn er bekreftet døde. Antall omkomne økte til elleve etter at en av de skadde tirsdag 27. jaunar døde på sykehus i Madrid. Ni Nato-land er med i øvelsen (Hellas, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia, USA og Spania).

Da det nye politiske venstrepartiet Podemos (Vi kan) varslet at det ville stille lister ved valget til Europaparlamentet i fjor, gjorde de tradisjonelle partiene med regjeringspartiet Partido Popular og PSOE i spissen alt de kunne for å latterliggjøre de nye utfordrerne. Ingenting bekymret dem mindre enn et venstreparti ledet av en gutteaktig fyr med hestehale, oppbrettet skjorte og joggesko.

Likevel greide Podemos å få drøyt 1,2 millioner stemmer og posisjonerte seg som Spanias fjerde største parti. Siden da, har Podemos vært årsaken til vesentlige forandringer i spansk politikk. Dagen etter Podemos’ overraskende ‘seier’ i EU-valget, varslet Alfredo Perez Rubalcaba, PSOEs leder, sin avgang etter et brakende valgnederlag. Kong Juan Carlos sa takk for seg uken etter og overlot tronen til sin sønn, Felipe VI, i håp om at han kunne øke kongehusets popularitet blant mange misfornøyde spanjoler, mange av dem følgere av Podemos. Korrupsjonen som herjer i Spania har endelig blitt tatt på alvor og mange ledende politikere er blitt tiltalt og fengslet. 

Podemos’ kraftige vekst er nettopp takket være partiets karismatiske leder, Pablo Iglesias. I motsetning til det store flertallet av arrogante politikere, som gjentar de samme argumentene om og om igjen og aldri kommer med noe nytt, eksponerer Iglesias sine ideer klart og tydelig, uten antydning til arroganse, og med et overbevisende blikk. Han appellerer spesielt til de 4,5 millionene som fortsatt er arbeidsløse, de fleste av de unge, mellom 16 og 25 år. I henhold til de siste meningsmålingene, har partiet for lengst forbigått PSOE og puster nå PP i nakken.

Først den senere tiden; bare få måneder før valget, har både PP og PSOE endelig tatt trusselen på alvor. Men i stedet for å skape en saklig debatt som begge kunne tjene på, argumenter partiene med at hvis Podemos får makt, kommer det til å lede Spania inn i et fullstendig kaos. Partiet blir beskyldt for å være anarkistisk, ETA-sympatisør og det som enda verre er. President Rajoy repeterer gang på gang at spanjolene ikke må la seg lure, og at Podemos kommer med populistiske forslag og tomme valgløfter de aldri kommer til å gjennomføre.

Det er imidlertid ikke Podemos folk føler seg lurt av, men regjeringspartiet. Partiet kom til makten takket være valgløfter om å senke skatter og skape 3 millioner nye arbeidsplasser. I stedet har den økt 50 forskjellige typer skatter, og ødelagt mer enn en million arbeidsplasser, uten at noen kaller dem for populister. For ikke å snakke om alle familiene som er kastet ut av boligene sine siden PP kom til makten. Utdanningstilbud, helsetilbud og sosiale goder er kuttet, og den svarte økonomien utgjør 25 prosent. Korrupsjonen florerer, og Spania ligger på en 60. plass på Transparency Internationals liste (2014) over verdens minst korrupte land, som er et dårligere resultat en fjorårets. Hvem var det som sa kaos?

Så langt har Podemos vist seg å være et protestparti som fanger opp misnøyen som er i folket med dagens makthavere. Det blir, ikke uten grunn, sterkt kritisert for å mangle et seriøst politisk program. Hvordan partiet skal greie å skape arbeid og et trygt hjem for alle, har det ikke noe konkret svar på, utenom at det vil øke skatten for de aller rikeste og bygge et nytt Spania basert på den skandinaviske modellen. Men Iglesias har ingen problemer med å innrømme at partiet ennå ikke har alle brikkene på plass. «Jeg kan ikke gi svar jeg ennå ikke har, men det viktigeste er å begynne å forandre på ting, og det har vi allerede gjort», opplyste han nylig i et intervju.

 Om Podemos virkelig representerer en fare for de etablerte partiene som PSOE og PP, vil vise seg etter lokalvalgene til våren, og ved parlamentsvalget på slutten av året. Klarer partiet å komme med realistiske løsninger på problemene Spania sliter med, kan Podemos-bevegelsens eksempel komme til å ødelegge nattesøvnen, ikke bare for andre spanske partier, men også for partier i andre europeiske land.

Partido Populars ordfører i Novelda, Milagrosa Martínez, nekter å trekke seg på tross av korrupsjonstiltalen i Gürtel-saken. Regionspresident og partileder for PP i Comunidad Valenciana, Alberto Fabra, har nå personlig bedt ordføreren om å vike plassen før 31. mars. Fabra som har påtatt seg jobben med å «rengjøre» partiets valglister foran lokalvalget i mai, oppfordrer Martínez til å følge eksempelet til partikollega Sonia Castedo som på grunn av korrupsjonsanklager trakk seg fra ordførervervet i Alicante i desember.

Milagrosa Martínez har i tillegg til ordførerjobben i Novelda (Alicante) også vært president i Valencia-parlamentet og minister for turisme under regionspresident Francisco Camps. Tiltalen mot henne er knyttet til sistnevnte verv og går tilbake til perioden 2005 til 2009 da Martínez skal ha tilgodesett det korrupte nettverket Gürtel med kontrakter for til sammen rundt fem millioner euro.

Regionspresident og partileder i Valencia, Alberto Fabra, har som ledd i arbeidet med å renske ut korrupsjonstiltalte politikere fra partiet foran kommune- og regionsvalget i mai bedt Martínez trekke seg før 31. mars i år, datoen hun er innkalt til avhør hos høyesterett i Valencia. Rettsaken mot henne er ventet å starte før sommeren, skriver avisen El País.

Les også: Ordføreren i Alicante trekker seg

Tidligere partileder i regjeringspartiet Partido Popular, José María Aznar, er tilbake i politikken. Det vil si, i følge ham selv har han aldri forlatt den. Nok en gang posisjonerer han seg sentralt i PP. Fredag 23. januar holdt han en tale på partiets landsmøte der han hverken gjorde honnør til ledelsen eller partileder og statsminister Mariano Rajoy. I stedet snakket Aznar om sin egen rolle i partiet og behovet for en tydeligere og sterkere partiprofil.

Spekulasjonene om rivaliseringen mellom Rajoy og Aznar har fått ny næring etter at sistnevnte holdt en tale på Partido Populars landsmøte fredag 23. januar der han indirekte etterspurte mer handlekraft fra partiet. Godt inne i valgåret 2015 lot den den tidligere spanske statsministeren være å rose regjeringen og den nåværende partiledelsen for innsatsen de siste tre årene og stilte i stedet spørsmål om hvor det var blitt av PP som parti og om partiet virkelig hadde «lyst til å vinne valget».

Talen skal ikke ha blitt kritisert av ledelsen i partiet, men heller ikke fått spesiell oppmerksomhet. I følge avisen El Mundo skal imidlertid andre medlemmer av PP, det avisen omtaler som partiets «base» ha likt det de hørte. Etter alt å dømme var det også dette publikummet bestående av ordførere fra mindre kommuner, representanter fra regionene og vanlig partimedlemmer Aznar forsøkte å imponere.

Den tidligere partilederen kommenterte også sin egen rolle i partiet ved å vise til media som den siste tiden har snakket om hans tilbakekomst i politikken, en beskrivelse hovedpersonen selv ikke kjente seg igjen i: «Tilbake? Hvor har jeg i så fall vært? Jeg kommer ikke tilbake til partiet, ganske enkelt fordi jeg aldri har forlatt det». Etter det fortsatte han å etterlyse en tydeligere profil for partiet og mente at Spania trengte et sterkere PP, et PP som «er der og som man ser er der».

Foto: Tidligere leder i Partido Popular og statsminister i Spania fra 1996 til 2004, José María Aznar.

Partido Populars tidligere kasserer Luis Bárcenas mener statsminister Mariano Rajoy siden dag én har visst om partiets skjulte regnskaper. Bárcenas som slapp ut fra varetekt torsdag 22. januar betegner det som «absurd» at partiledelsen ikke skal ha kjent til den ulovlige finansieringen og avviser påstanden om at han har vært alene om alt. Den bedrageritiltalte eks-politikeren holder imidlertid PPs forhenværende partileder og statsminister i Spania fra 1996 til 2004, José María Aznar, utenfor saken.

Hvorfor Rajoy skulle kjent til partiets mangeårige korrupte finansieringen, men ikke Aznar har Bárcenas ikke forklart. På spørsmål om sin fremtid i PP, har Bárcenas imidlertid fortalt at han ønsker seg tilbake til partiet. Da kan han trenge en støttespiller, som for eksempel Aznar.

De to partilederne Rajoy og Aznar anses for å besitte hver sin fløy i partiet. Rajoy har for lengst snudd Bárcenas ryggen og sagt at det var feil å stole på den tidligere kassereren, mens Aznar som avgått partileder og utenfor medias søkelys i saken ikke har trengt å gjøre samme.

Da tiltalen mot Bárcenas kom i Gürtel-saken, ble han utvist av partiet. Den nåværende partiledelsen har i klare ordelag tatt avstand fram ham, spesielt etter at han i juni 2013 ble varetektsfengslet og for alvor begynte å fortelle om partiets mørke fortid, en historie som handler om skjult finansiering, korrupsjon og utbetaling av svarte bonuspenger til ledelsen i partiet, statsminister og partileder Mariano Rajoy inkludert.

Les også: Sliter med å bortforklare korrupsjon

Foto: Luis Bárcenas (t.v) og Spanias statsminister Mariano Rajoy fra Partido Popular.