Home Blog Page 569

Jobbe i Spania – Megafon

SpaniaPosten
-
0
Jobbe i Spania – Megafon

Megafon er et selskap som etablerte seg på Solkysten i Spania i 2003. Siden da har selskapet utviklet seg til to avdelinger. En avdeling som jobber mot privatmarkedet og en som jobber mot bedrifter. I tilegg er det også en avdeling på Gran Canaria. I dag er det godt over hundre ansatte som jobber under Spanias sol.

Megafon Spania

– Vi tilbyr en trygg jobb i Spania, hvor det er «norske» arbeidsvilkår. Det finnes utallige historier om unge jenter og gutter som reiser til utlandet for å jobbe, ofte ender de på en bar, hvor de jobber hele dagen og natten. Noen ganger står de også igjen uten lønn.
Solen og den spanske kulturen en en ekstra bonus, sier Ståle Aarnes. Han er leder for avdelingen som jobber mot bedriftsmarkedet i Norge og Sverige. Årnes har vært med siden 2003, da eieren av selskapet bestemte seg for å starte i Spania.

Hvorfor startet dere Megafon i Spania?
– Evald Kihle hadde allerede en avdeling i Skien. Det begynte å bli mange lignende bedrifter i Norge og med en avdeling i utlandet ville han tilby en trygg arbeidsplass for alle som kunne tenke seg å jobbe utenfor Norges grenser. Han hadde vært mye i Spania og han kjente godt til byen Fuengirola. Det begynte først med et lite kontor som kun solgte mot det private markedet, etterhvert ble selskapet utvidet, forteller Aarnes.

De tre avdelingene i Spania har forskjellige firmaer de selger for. De som jobber mot privatmarkedet har blant annet helsekost og bokklubben. Mens de som jobber mot bedrifter jobber for 1881.

– Hva har vært den største utfordringen med å starte opp i Spania?
En av grunnene til at jeg begynte i Megafon i Spania, var at jeg allerede kunne snakke Spansk. Ellers hadde nok språket blitt en utfordring. Ellers har jo alt tatt litt lengre tid enn antatt. Vi trodde vi skulle komme dit vi er idag litt tidligere. Hadde vi skulle gjort alt omigjen hadde vi nok gjort noe annerledes.

Ute i lokalet er telefonsamtalene godt igang. En av dem som sitter og jobber er Mona Elli Austli. Hun er en av de ansatte i Megafon , bedrift til bedrift. Hun har vært der i et år nå og trives veldig godt.

– Det er veldig bra miljø på jobben, og folk er engasjerte i jobben sin. Det er veldig trygt å vite at du jobber i en norsk bedrift og samtidig få jobbe i Fuengirola.
Hva er det dere selger på din avdeling?

– Vi selger annonseplass for 1881, slik at bedrifter kan markedsføre seg som de ønsker på opplysningstjenesten. Austli er egentlig fra Steinkjer, men har absolutt ingen planer om å reise hjem enda.

– Hvorfor skal jeg det? Her har jeg alt jeg trenger, jeg kan gå ut å spise uten å betale en formue, og det er så herlig med sol og sommer. Dessuten må jeg lære meg mer spansk før jeg setter meg på flyet til Norge.

På hvert team i Megafon er det en teamleder som har ansvar for opplæring, motivasjon og at hele teamet gjør det beste de kan. Trond Olaussen har jobbet som teamleder siden august.

– Hvordan synes du det er å jobbe i Megafon?

Jeg trives veldig godt. Det er en del annerledes enn salgsjobben jeg hadde i Norge. Nå skal jeg bygge opp et helt nytt team. Det er spennende. Dessuten er det jo en veldig fin ramme rundt det hele, med Spania og alt landet har å tilby.

Ståle Aarnes har ingen planer om å flytte hjem til Norge. Når du først har begynt å blitt vant til Spania er det vanskelig å se for seg å flytte hjem. Jeg kommer nok til å bli her for alltid. Dessuten har jeg en jobb som jeg trives veldig godt i.

– Hvordan ser fremtiden til Megafon ut?
Hvis vi ser tre til fem år fremover er det ingen store forandringer. Vi har kommet til vi ønsker, men vi jobber jo kontinuerlig med kunder og eventuelt nye kunder. Ellers ønsker vi å fortsette å tilby en sikker arbeidsplass for de som ønsker å jobbe med salg og er reiselystne.

Overtok hotel Gran Sol i Calpe

SpaniaPosten
-
0
Overtok hotel Gran Sol i Calpe

Nærmest ved en tilfeldighet ble de to halvsøstrene fra Vestlandet kastet inn i hotellbransjen. I september i fjor var damenes far på visning og etter noen uker med forhandlinger ble det oppnådd enighet med selger i desember. Fra da av var det bare å spytte i nevene og starte planleggingen av det ”norske” hotellet i Calpe.

Av Jon Henriksen

Hotel Gran Sol CalpeDet har gått slag i slag i hele år, men det er fantastisk morsomt å ha mye å gjøre. Vi gleder oss til hver eneste arbeidsdag, sier Trude Opseth og Siw Hellebust til Spaniajournalen.
Hotel Gran Sol ligger noen få minutters kjøring fra selve stranden i Calpe, så med bil er det altså ikke snakk om lange kjøreturen. Midt i en urbanisasjon med storslåtte villaer og noen småhus kneiser hotellet på liten bakketopp. Her hersker idyllen, bare avbrutt av noen gresshopper og fargerike sommerfugler som danser mellom palmene.

Tomt i to år
Hotellet hadde stått tomt i to og et halvt år da vi overtok, så vi har hatt en sjau med å få orden på alt. Vi har imidlertid kommet godt i gang og i løpet av året har brikkene falt på plass. Nå er vi i godt gjenge.

Innvendig kan Hotel Gran Sol karakteriseres som “typisk spansk” – treverk og mur. Kanskje litt dystert, men samtidig veldig sjarmerende. Hotellet har åpenbart sjel og det skal godt gjøres om man ikke trives i disse omgivelsene. Ikke minst uteområdene er vakre og forholdsvis storslåtte.
Vi har anlagt ny hage og nytt svømmebasseng. Det gamle hadde sett sine beste dager, forteller Siw Hellebust.
Nå funkler altså det lille bassenget som en diamant med svaiende palmer, solsenger, bord og stoler. Fra baren kan man kjøpe en kaffe eller en annen type forfriskning og det er barbequemuligheter for de sultne. I tilknytning til baren er det nemlig kjøkken. Her regjerer den engelske kokken Amanda Fraser, og nettopp Fraser har vært til stor nytte og glede for vertskapet.

Bra for restauranten
Amanda er født og oppvokst med en far som i alle år har drevet hotell, så hun har mye kompetanse som vi har benyttet oss av. Hun snakker også spansk og har hatt kontakt med leverandørene i stor utstrekning.
Hvordan går det med deres egne spanske språkferdigheter forresten?
Så som så, men vi kommer oss og vi går på spansk kurs. Ambisjonene er å lære seg språket så fort som mulig.
Hotel Gran Sol har ni utleierom med plass til 26 gjester. Prisene ligger fra 50 euro per døgn, så nordmennene har lagt seg på et behagelig prisnivå. Det samme gjelder prisene i restauranten – en restaurant som har fått en god start og som er hilst velkommen i nærmiljøet. Spesielt engelskmennene og nederlenderne setter pris på noe annet enn tysk mat, derfor er den bredt anlagte internasjonale menyen blitt veldig godt tatt i mot.

Norske og spanske gjester
Hva er markedet for dere? Sikter dere inn på det norske eller det spanske markedet?
Ikke noe spesielt egentlig, for her er alle velkomne. Vi har hatt noen norske gjeser allerede og så har vi hatt mange spanske besøkende. Flere fra Madrid har overnattet hos oss, så det blir nok alle typer nasjonaliteter.
Siw Hellebust kom fra jobb som regnskapsfører i et firma i Bergen, mens hennes halvsøster Trude Opseth ble i våres ferdig på BI, der hun tok en barcelorgrad innen reiselivsledelse. Slik sett har de to norske damene både arbeidserfaring og teoretisk utdannelse, men hotelldrift har de altså ikke vært borti tidligere.

Langsiktig investering

Hotel Gran Sol Calpe
Hotel Gran Sol Calpe

Vi lærer mens vi arbeider og alle oppgavene utfører vi selv. Vi vasker, rer senger, står i resepsjonen og serverer gjestene. Ingen oppgave er for stor og ingen for liten, men det er akkurat dette som er morsomt. Det å kunne skape sin egen arbeidsplass og utvikle den etter eget ønske er spennende, så det at skillet mellom fritid og arbeid er liten gjør ikke noe. Vi viste jo hva vi gikk til.

Norskdrevne Hotel Gran Sol skal ikke bli noen døgnflue i det spanske hotellmarkedet. Vel er markedet ganske tungt, men det skremmer ikke de to damene som opprinnelig kommer fra Førde. De ser begge bare fordeler og plussfaktorer med sitt nye liv. Dette er en langsiktig investering for hele familien, understreker Trude Opseth og Siw Hellebust.

Knut Frostad – Ble seil-direktør i Alicante

SpaniaPosten
-
0
Knut Frostad – Ble seil-direktør i Alicante

Knut FrostadTidligere toppseiler er sjef for verden tøffeste regatta
Knut Frostad begynte å seile på grunn av høysnue da han var ti år. Plagene var så ille at de førte ham langt til havs. Der kunne guttungen puste normalt og seiling ble etter hvert hans store lidenskap. Etter mange år i verdens toppelite står Knut Frostad (44) fortsatt bak roret. Siden 2008 har han vært administrerende direktør for Volvo Ocean Race med hovedkontor i Alicante by hvor nordmannen har bodd i et par år med sin familie.

Knut Frostad i Alicante

Det er en strålende morgen i Alicante by og solen skinner høyt oppe på himmelen. Det er helligdag i Spania og tempoet i den ellers travle storbyen er rolig og avslappet. Hovedkontoret til Volvo Ocean Race ligger ved enden av havna, midt i hjertet av byen. Det er også her starten går for den ni måneder lange og utfordrende regattaen den 5. november.
Regattaen begynte i 1972 og het da Whitbread around the world. Volvo tok over som eiere i 1999, derav navnet Volvo Ocean Race.

Volvo Ocean Race
I løpet av regattaen skal lagene seile over 37 000 nautiske mil, gjennom seks kontinent og verdens mest utfordrende farvann. Turen går via Cape Town til Abu Dhabi, Sanya, Auckland, rundt Kapp Horn til Itajai, Miami, Lisboa og Lorient, før målgang i Galway, Irland i juli 2012.

Hovedkontoret
DSC_1781– Knut Frostad kommer snart, sier en smilende dame i resepsjonen.
– Vi bryr oss ikke så mye om helligdager her, forteller hun med et glimt i øye.
En solbrun, høy og norsk direktør dukker opp i det moderne og åpne kontorlandskapet. Knut Frostad er ikke lett å få tak i, for stort sett er han på reisefot.
– Vanligvis er det stor aktivitet her, men siden det er helligdag er det veldig rolig i dag, sier Frostad med et vennlig nikk. Rundt 40 personer har funnet veien til jobben i dag. Til vanlig er de 90 personer på kontoret.

Internasjonal bedrift
– Vi har tolv spanske medarbeidere, hovedsakelig fra Barcelona og Madrid. De har generelt mer respekt for autoriteter enn oss nordmenn, sier Knut Frostad til Spaniajournalen.

Ingen nordmann har tidligere hatt en tilsvarende toppjobb innen seilerverden og Frostad forteller at dette er hans største jobb i hans karriere. Den tidligere seileren har økonomisk utdannelse fra BI og han ble forespurt om å ta jobben som administrerende direktør av Volvo i 2007. Den gang lå kontoret i England og etter hvert ble det flyttet til Alicante.

Liker spansk livsstil

-Jeg trives kjempegodt i Spania, bedre enn i England. Menneskene er veldig hyggelige og jeg liker livsstilen, maten og klimaet her, forteller Frostad, som har bodd i Spania de siste to årene sammen med sin norske kone. Deres 18 måneder gamle datter går i spansk barnehage og nordmannen er imponert over alle tilbudene som finnes for barn.
– Alicante er full av parker med lekeplasser og Spania er et barnevennlig land hvor ting er godt tilrettelagt.


– Det er utfordrende å være nordmann i Spania og særlig det første året var frustrerende. En må bare lære kulturen her. Ting tar mer tid. Det går ikke an å gjøre en spanjol norsk, men nå er jeg blitt litt mykere og rundere i kantene, hevder den tidligere profesjonelle seileren.

Havet gir frihet
Knut Frostad er født i Harstad, men han vokste opp i Oslo og hadde venner med seilbåt i Vestfold.
– Vi seilte langs kysten og jeg begynte da jeg var ti år på grunn av høysnue. Først drev jeg med brettseiling og så gikk jeg over til seiling. Vi holdt på fra mars til desember, og det spilte ingen rolle om det var kaldt. Seiling krever for øvrig at en må bruke hode, armer og bein. En må kunne en del om vær og vind, strategi og taktikk. Det krever mye tenking og en må like havet. Havet gir frihet.
-Dør vinden, tar det bare lengre tid. På land har vi alltid dårlig tid. Der har vi alt vi trenger, unntatt tid. Havet er stikk motsatt og det tror jeg er sunt, sier Frostad.
I dag seiler han kun for moro skyld og familien har en liten seilbåt i San Juan, en forstad like nord for Alicante by. Frostad forteller at han var profesjonell seiler i 14 år og at han er et konkurransemenneske. Han var reserve under sommer OL-1988 og deltok i sommer-OL 1992. Han har deltatt fire ganger i Whitbread/Volvo Ocean Race. Første gang i 1993-94 på den svenske båten «Intrum Justitia», senere to ganger som skipper. Først på «Innovation Kværner» 97-98 og så «Djuice» 2001-02. I 2005-2006 var han vaktkaptein på sydishavsetappene på «Brasil 1» . Han har også seilt profesjonelt i Japan, USA og Frankrike.

La opp på grunn av frykt
– Jeg la opp seilingen fordi jeg faktisk ble redd. Det var under Volvo Ocean Race i 2005 og jeg seilte for Brasil. Under seilingen i sørishavet er det farlige isfjell og jeg hadde problemer med å sove og i tillegg var jeg bekymret. Da jeg følte at jeg ikke kunne stole på brasilianerne tenkte jeg at det var riktig å slutte. Jeg hadde hatt nok flaks, sier en åpenhjertig Knut Frostad.
– Seiling ligger i den norske folkesjelen. Vi har dyrket seilere. Nordmenn er oppvokst med mye dårlig vær og vi har levd i tøffe kår. Akkurat nå er der et generasjonsskifte i Norge hvor seilere som meg har sluttet. Den siste gangen Norge stilte opp med båt i Volvo Ocean Race var i 2002 og den tidligere seileren syntes det nærmest er en skandale at Norge ikke har en båt som deltar.

Seileren fra Tønsberg, Aksel Magdahl (32) er den eneste nordmannen som er med og han seiler for den kinesiske båten Sanya. Magdahl var min læregutt i 2004-2005, da han trente opp unge gutter til å race i Norge, forteller Frostad.

Spania stiller selv med to båter og Frostad sier at der er stor interesse rundt seiling i Spania. Valencia regionen har gitt Volvo Ocean Race gratis lokaler ved Alicantes havn. De stiller med økonomisk støtte og er delarrangører.

– Alle i den spanske kongefamilien seiler. Jeg har møtt de flere ganger. Da de var her under forrige Volvo Ocean Race i 2008-2009, var vi ute i en militærbåt sammen. Representanter fra den svenske kongefamilien kommer også til startene og prins Carl Philip er øverste beskytter, meddeler Frostad.
Begge kongefamiliene kommer også i år og ved åpningen av Volvo Ocean Race i 2008-09 i Alicante var der 920 000 besøkende. Flere hundre tok veien over fra Norge.

Volvo Alicante

Gratis for publikum
Foruten starthavna i Alicante er der ni vertshavner under regattaen. 82 byer var med i budrunden og Oslo var en av dem som ikke nådde opp.

– Stavanger jobber med å bli havn neste gang. Vi leverer noe og havnene leverer noe. De skal ha en bra infrastruktur, økonomi og underholdning. Spania bidrar veldig bra med arrangement og det å ha en båt fra landet har en positiv påvirkning, forteller Frostad. Han informerer om at en båt koster rundt 100 millioner norske kroner.

«Race Village» i Alicante åpnes den 14. oktober. Kinoer er på plass, et fast regatta museum, barer, restauranter, underholdning og aktiviteter for barn.

-«Race Village» er lagt opp til å være familievennlig og vi har masse arrangement for barn. Flere små « in port» regattaer er planlagt for publikum og det nye i år er at båter fra 1973 skal ha noe de kaller « Legend regatta». Ni båter er påmeldt.

– Berge Viking kommer med sitt originale mannskap fra 1981-82, med Peder Lunde som skipper, forteller Frostad, som oppfordrer nordmenn til å komme og heie.

Store utfordringer
Etter tre uker med «Race Village» arrangement dag og natt, starter de syv påmeldte båtene med sin lange og utfordrende ferd. Første stop er Cape Town. Her har Frostads team vært i forkant og satt opp en kopi av Alicantes «Race Village».

– Jeg har lært mye om mennesker og psykologi ved å være stengt inne på en båt med andre over lengre tid. Ut fra disse erfaringene har jeg utviklet teorier på hvordan en kan øke effektivitet mellom mennesker, motivere andre og bedre ens egen selvinnsikt. Jo, mer en vet om seg selv, desto lettere er det å håndtere konflikter, sier en engasjert Knut Frostad

Altea la Vella – Gamle Altea

SpaniaPosten
-
0
Altea la Vella – Gamle Altea

Ved foten av Sierra Bernia fjellet (1129m) ligger den lille og sjarmerende landsbyen, Altea la Vella (Gamle Altea). Frem til 1600-tallet, da man befestet det som i dag er Alteas gamleby, utgjorde dette Altea. Landsbyen gikk den gang under det mauriske navnet  Altaya. I dag er det rundt 650 mennesker som bor i Altea La Vella og ca. 2000 i urbanisasjonene.

Rundt 1975 strømmet det til med de første turister fra blant annet Tyskland, Belgia og Holland til denne bydelen. Det sies at dette er et sted for individualister og at har du en kunstner i deg vil den helt klart komme frem etter at du har kommet hit, forteller Heidi de Jong-Fuchs fra Tyskland. Hun har bodd i Altea la Vella siden 1977 og underviser sine landsbyvenner i spansk, engelsk og tysk. Selv har hun begynt å male etter at hun kom hit og skryter også av at alle spanjolene som snakker engelsk i Altea la Vella har lært det av henne.

Altea la VellaHeidi de Jung-Fucks kan fortelle at bydelen har en naboforening og at man i over ti år har de prøvd å bli uavhengige av Altea. De vil ha økonomisk frihet til å bestemme hvor pengene skal gå og bevare kulturelle interesser.

– Vi tilhører Altea, men vi ligger et stykke unna og vi kommer bestandig sist. Politikerne vil ha våre penger, men de vil ikke gjøre noe. Heidi forteller at Altea la Vella har alt untatt et eget politisk styre. Hennes venninne og politiker Paca Sevila forteller at det ikke er så enkelt for Altea la Vella å oppnå bystatus og at det kanskje er bedre at de samarbeider med hverandre.

– Jeg synes det er dumt at vi går i to forskjellige retninger. Det er viktigere at vi bygger en bedre bydelsadministrasjon i Altea la Vella, sier Paca som har vært lokalpolitiker i Altea i 23 år. Selv tror hun at Altea La Vella (gamle Altea på valensiansk, tidligere kalt Altea la Vieja under Francos styre.) aldri vil oppnå bystatus. De politiske partiene er ikke interessert i det, men en vet jo aldri hva fremtiden vil bringe, sier Paca og trekker på skuldrene.

Altea la Vella i dag
I dag har bydelen det meste av hva et moderne samfunn behøver. Her finnes skole, bibliotek, offentlig legekontor (to timer per dag), kultursenter, kirke, bydelsadministrasjon, postkontor, et titalls restauranter, småbarer, butikker, apotek og bakeri med mer. Mest kjent er bydelen kanskje for sin golfbane, brønner, frodige hager og fruktplantasjer som stadig blir besøkt av villsvin, til lokalbefolkningens store fortvilelse. Altea la Vella kan også by på mange spennende turstier, og Sierra Bernia fjellene er et populært fjellområde også blant nordmenn.

Santa Ana kirken og de trange gatene i gamlebyen er også vell verdt et besøkt. Ved siden av kirken kan en følge stien hvor påskeprosesjonen går, omringet av dype grønne sypresstrær og stasjoner med illustrasjoner hver representerer sin del av Jesus lidelsenr og korsfestelse. Som regel finner en fjorten forskjellige bilder i mosaikk eller skulpturer ved slike stasjoner og billedserien starter fra da Jesus ble dømt til døden og til hans grav. Hver stasjon har sin bønn.

Fra kirken kan en myse over middelhavet og terrassene som maurerne en gang bygde. De imponerende terrassene strekker seg flere steder helt opp til toppen av fjellet. Her ble det dyrket druer, mandler og oliven. Men etter at katolikkende drev ut maurerne ble største delen av jordbruksarealene liggende brakk og det ble sult i store deler av landet.

Altea la Vella
Paca Sevilla

– Vi har vår egen identitet her og det føler vi i våre hjerter, sier Paca Sevila. Selv er hun født i det moderne Altea som hun kaller det, men familien hennes kommer fra Altea la Vella. Hun kan fortelle at mange som henne bor i Altea, men de har en kjøkkenhage, gjerne med en liten hytte i Altea la Vella. Her er det god og fruktbar jord og godt å være forteller hun.

I februar hvert år feirer lokalbefolkningen sin første fiesta, Cristo de la salud de Altea la Vella. Det lokale orkesteret spiller, de har religiøse prosesjoner og feiring av vårtegn som blomstrende mandeltrær.

Historien

Altea la Vella
Altea la Vella

Blant annet Iberere, grekere og romere har satt sitt preg på Altea, men det er historiene om maurernes kolonisering som sitter igjen hos folk flest. De kom til Spania i 711. Jordbruket som hadde ligget nede siden romerne, ble utviklet under maurerne og blant annet ble det innført kunstig vanning og de tok med seg en rekke nye frukter og grønnsaker.

Det ble bygget skoler, høyskoler og landet opplevde en betydelig økonomisk fremgang. Folk var generelt sett ikke fiendtlig innstilt til de nye herrene. Mange av innbyggerne gikk over til islam og de kristne som holdt fast ved sin tro ble sjelden forfulgt.

Maurernes herredømme ble litt etter litt svekket av opprør og indre stridigheter, samt kampene mot de kristne rikene som stadig prøvde å erobre deler under maurisk innflytelse.

Som en følge av den lange prosessen med å drive ut maurerne ble Altea la Vella nesten avfolket på 1500 tallet. Maurerne måtte enten bli kristne eller så måtte de forlate Spania. Mange ble boende og de er for ettertiden kalt Moriscos. En del av maurerne som de hadde konvertert fortsatte som muslimer “i smug” og dette førte til mye uro og spionasje.
Fort Bernia ble bygget i 1562 og ligger nesten på toppen av Sierra Bernia. Phillip den andre var redd for pirater og på den tiden var det fortsatt store opprør blant maurere og de kristne. Festningen var en fiasko, den lå for langt fra havet og den ble revet 50 år senere for at piratene som levde i fjellområdene ikke skulle ta den i bruk. I dag kan man fortsatt se ruinene og mange ivrige turgåere legger veien dit.

I 1607 ble det besluttet at det skulle bygges en beskyttet by med dobbel mur og fort på det høyeste punktet ved elven Algar. Dette ble det Paca kaller det moderne Altea. Her var de bedre beskyttet mot fienden og de var nærmere havet. Altaya ble fra da av kalt Altea som betyr helse til alle. I 1609 ble de siste Moriscos drevet ut av Spania og i 1617 var det nye Altea ferdigbygd med sine murer og fort.

– Fiske og fiskemottak var på den tiden en stor industri. Flere og flere mennesker slo seg ned langs kysten. Derfor var det naturlig å flytte byen, forteller Paca. Det ble bosetninger på begge sidene av Algarelven, men det var det moderne Altea og det vi i dag kaller gamlebyen som ble det nye oppholdsstedet for folk flest.

 

Operación Ogro – Attentatet som kanskje frigjorde Spania

SpaniaPosten
-
0
Operación Ogro – Attentatet som kanskje frigjorde Spania

Spanias nyere historie: Terrorangrepet skjedde 20. desember 1973. Admiral Luis Carrero Blanco satte seg i bilen for å kjøre hjem etter gudstjeneste. Minutter senere ble bilen han satt i kastet 20 meter opp i luften og landet på en balkong på motsatt side av gaten. Hans livvakt og sjåfør døde momentant, og han selv døde kort tid etter av skadene han pådro seg.

Euskadi Ta Askatasuna (ETA), Baskerland og dets frihet, kalte attentatet Operaciòn Ogro. Bombeattentatet var rettet mot admiral Luis Carrero Blanco. General Francisco Francos utvalgte etterfølger og daværende statsminister.

coche_ogroEn ETA kommandogruppe brukte kodenavnet Txikia og leide en kjellerleilighet i gaten Claudio Coello 104 i Madrid. Denne leiligheten lå på ruten Carrero Blanco kjørte da han skulle i gudstjeneste ved kirken San Francisco de Borja.
De brukte over fem måneder på å grave en tunnel under gaten. De forklarte huseieren at de var skulpturstudenter for å skjule deres egentlige formål. Tunnelen ble deretter fylt med 80 kilo sprengstoff som de hadde stjålet fra regjeringens eget lager.

Tre menn fra ETA, utkledd som elektrikere, detonerte bomben. Den kraftige eksplosjonen sendte Carrero Blanco og hans bil 20 meter opp i luften før de landet på en balkong i andre etasje på en av nabobygningene. Til stor overraskelse overlevde Carrero Blanco, men døde kort tid etter av skadene. Han sjåfør og livvakt døde momentant, og fire andre personer ble skadet i attentatet.
Terroristene, som var utkledd som elektrikere, ropte til de forbispaserende at det hadde vært en gasseksplosjon og forsvant under oppstandelsen.
Carrero Blanco hadde bare vært statsminister i seks måneder da han ble henrettet.
Samme dag ble alle offentlige bygninger stengt og regjeringen varslet tre dagers sørgetid.

En måned etter, 22. januar 1974, tok ETA ansvaret for terrorattentatet.
Under et intervju prøvde terroristene å rettferdiggjøre angrepet. De sa at henrettelsen hadde et klart mål. At fra begynnelsen av 1951 hadde Carrero Blanco praktisk talt okkuperte regjeringens hovedkvarter i regimet.
De mente Carrero Blanco symboliserte bedre enn noen fulgte Francos ideer, og uten å linke seg selv til slike tendenser, prøvde han i skjul å presse Opus Dei over i makten.
De mente han var en mann uten skrupler som bevisst hadde laget sitt eget styre i Staten. De anklaget ham for å skape et nettverk av informanter i departamentene, i hæren, i falangen og også i Opus Dei. De hevdet han klarte å sette seg inn i alle Francos apparater, og dermed gjorde seg selv til et sentralt element i systemet og en grunnleggende del av oligarkiets politiske spill.
De mente også at han var uerstattelig grunnet sin erfaring og kapasitet til å manøvere, og at ingen kunne klare å opprettholde den indre likevekten av Fancos ideer slik som Carrero Blanco.

blancoI 1975 skrev forfatteren Julen Agirre boken Operation Ogro: The Execution of Admiral Luis Carrero Blanco.
Agirre påpeker at drapet ikke ble fordømt, men derimot applaudert av den spanske opposisjonen. For noen var hans død et tegn på at landet var klart for å få etablert et demokrati nettopp fordi Francos valg av etterfølger var blitt eliminert.
ETAs mål med drapet var derimot ikke en demokratisering av Spania, men et ledd i å destabilisere landet. De ville øke Francos undertrykkelse av baskerlandene og det baskiske folk. På denne måten ville det baskiske folk måtte velge velge mellom pest og kolera, og velge det minst onde å støtte seg til og dermed støtte ETA i deres kamp mot Francos undertrykkelse.
Kontroversiell rettssak
BBC som omtalte attentatet i 1973, skrev at ministeren ble drept bare 15 minutter før rettsaken startet i Madrid, som omhandlet ti av Spanias ledende motstandere av Francos regime.

En av motstanderne var en katolsk prest. Motstanderne ble arrestert i en kirke i Madrid 18 måneder før attentatet og ble beskyld for å holde ulovlige forsamlinger.
Tusenvis av sinte demonstranter hadde demonstrert mot saken.
Flere mente at admiralens død måtte bli satt i sammenheng med den kontroversielle rettssaken, og hans støtte til Francos regime.
Ikke siden borgerkrigen som ble avsluttet i 1939, hadde en minister blitt henrettet i et lignende attentat.
Carrero BlancoFAKTA: Luis Carrero Blanco ble født i Santander 1903 og drept i Madrid 1973. Han var en spansk admiral, politiker og en nær venn av general Franco. Han deltok i sjøkrigsoperasjoner under borgerkrigen og ble operasjonssjef i marinens overkommando i 1939. Han var visestatsminister fra 1967 til juni 1973, da han ble sjef for regjeringen og utpekt til Francos etterfølger. Som general Franco var også Carrero Blanco høyreekstremist. Han ble drept i et attentat utført av den baskiske terroristgruppen ETA.

Transseksuell fadder avvist av biskop

SpaniaPosten
-
0
Transseksuell fadder avvist av biskop

Biskopen i Cadiz i Andalucia får kritikk etter å ha avvist en fadder fordi hun var transseksuell. I begrunnelsen for avgjørelsen heter det at vedkommendes levesettet strider med forpliktelsene til en fadder i Den katolske kirke. Foreningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Andalucia (Arco Iris) kaller avgjørelsen diskriminerende og har bedt om et møte med biskopen. Foreningen sier i en uttalelse at fadderen er avvist utelukkende på bakgrunn av sin legning og at hun stilte opp som kvinne men stod registrert som mann i offisielle papirer.

Les også:  

Ber paven fjerne omstridt biskop

Kardinal anmeldes for homohets

Stengt fjell skaper frustrasjon

SpaniaPosten
-
0
Stengt fjell skaper frustrasjon

Fjellet Peñón de Ifach i Caple nord på Costa Blanca har vært stengt for publikum siden begynnelsen av sommeren. Det skaper frustrasjon hos folk som ønsker å besøke stedet. Området er under regionalt ansvar og ble stengt tidligere i sommer etter at stien som leder opp til fjellet ikke lenger var vurdert som forsvarlig for ferdsel. Lokale myndigheter forsøker nå å få fortgang i prosessen med å få gjenåpnet det populære naturområdet.

Hvorfor utbedringene i Parque natural del Peñón de Ifach ennå ikke er gjort, er uklart. Naturparken er blant de aller mest besøkte i regionen Comunidad Valenciana og en av Calpes største attraksjoner. I følge avisen Información skal representanter fra kommunen i Calpe i løpet av få dager ha et møte med regionale myndigheter for å få klarhet i saken. Foruten betydningen som viktig turistattraksjon, er det også et spørsmål om sikkerhet. Ved inngangen til parken skal det ha manglet oppslag med informasjon om hvorfor fjellet er stengt, noe som har gjort at mange har valgt å hoppe over gjerdet.

 

Spania på verstingliste i Afrika

SpaniaPosten
-
0
Spania på verstingliste i Afrika

Spania topper listen over EU-land som dreper flest løver i Afrika. På verdensbasis er det kun USA som står registrert med flere «trofeer». At Spania innehar den upopulære rekorden har vært kjent lenge. Statistikken er imidlertid aktualisert av at en antatt spansk statsborger nylig drepte en tretten år gammel hannløve i Zimbabwe. Det ærverdige kattedyret gikk under tilnavnet Cecil og var ansett som en av landets nasjonalskatter, skriver avisen El País.

I følge beregninger fra Cites (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) skal Spania i perioden 2010 til 2013 ha tatt livet av 364 løver i Afrika, langt foran land som Tyskland (160) og Frankrike (120). Bare et land i verden stod for flere løvetrofeer eksportert fra afrikanske land, USA (3.000).

Den antatt spanske statsborgeren som nylig drepte en tretten år gammel løve i Zimbabwe, skal først ha skutt dyret med pil og bue. Løven døde imidlertid ikke av skaden slik at jakten måtte fortsette og varte i to dager. Til slutt ble dyret sporet opp og skutt med rifle. Identiteten til spanjolen er foreløpig ikke kjent og mannen er fremdeles på frifot. Det er også usikkerhet knyttet til nasjonaliteten til vedkommende, som i følge enkelte opplysninger kan være fra USA. Det er imidlertid blitt sagt at han tilhører en lokal forening for guider og jaktfolk i Zimbabwe (ZPHGA).

 

Løvejakt i Afrika

I deler av Afrika gjøres det store forretninger på løvejakt. Folk fra land som USA, Russland, Spania, Frankrike og Tyskland betaler tusenvis av euro for sjansen til å drepe en av Afrikas «fem store» (De fire andre er elefant, bøffel, leopard og neshorn). Løvehode som trofe på veggen, skinn og pels som gulvteppe skal være noe av det samlere er ute etter. I følge avisen El País varierer prisen på en løve fra mellom 20.000 til 110.000 euro (hunnløvene er langt billigere). Lever løven i det fri og jakten er ansett som ulovlig koster det mer enn om dyret er avlet for formålet. Sistnevnte forretningsvirksomhet er svært utbredt blant annet i Sør-Afrika, der det angivelig tjenes rundt 10 millioner euro i året på denne typen jakt. Dyrene avles i fangenskap. Når de er store nok blir de sluppet ut i et større inngjerdet jaktområde der den som vil kan betale for å drepe dyret. Virksomheten forvares med at man på denne måten forsikrer seg om at en ellers utrydningstruet dyreart blir reprodusert og overlever.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kinesisk immigrasjon i utvikling

SpaniaPosten
-
0
Kinesisk immigrasjon i utvikling

Statistikk presentert i avisen El País viser at unge kinesere i dag i større grad enn tidligere når lenger med skole og utdanning i Spania. I en studie fra 2014 gjennomført av banken La Caixa fremgår det at kinesere som gruppe andelsmessig er blant de som i størst grad fullfører spansk grunnskole og fortsetter på videregående og universitet.

Dagens unge kinesere er bedre integrert i Spania enn foreldregenerasjonen. Studier viser at fremfor å jobbe i familiens bedrift, som restauranter eller basarbutikker, velger stadig flere å satse på studier og egen jobbkarriere. Med høyere utdanning kommer bedre språkkunnskaper, økt kulturforståelse og innpass i arbeidsmarkedet.

Blant innbyggere i Spania i dag som ikke er etnisk spanske utgjør kinesere en stor gruppe. På begynnelsen av 1960-tallet bodde det snaue to hundre kinesere i landet. I dag er antallet nærmere to hundre tusen (over 191.000). Av landets innvandrere som ikke er fra EU er kinesere i dag den andre største gruppen etter marokkanere (749.274). Den tredje største er ecuadorianere (176.247).

Studier i Spania viser at barn av innvandrere fra Kina som enten ble født her eller ble bragt over gjennom familiegjenforening i større grad velger en annen yrkeskarriere enn foreldrenes tradisjonelle forretningsvirksomheter som restauranter og basarbutikker (alt mulig-butikker). I inneværende skoleår var over seks tusen kinesere innrullert på spanske universiteter, de fleste på samfunnsvitenskap eller jusstudier. For tolv år siden var antallet såvidt over to hundre.

Sosialantropolog Joaquín Beltrán ved Universitat Autònoma de Barcelona sier til El Pais at unge kinesere i dag studerer alle mulig fag og at man begynner å se ferdig utdannede lærere, leger, jurister, fysikere og økonomer. I 2003 var 202 kinesiske studenter registrert ved spanske universiteter. I dag er tallet 6.381. Mange av de som tar masterstudier og ph.d.-grad kommer fra Kina for å studere i Spania. Samtidig ser man en tendens til at flere av de unge som bor i Spania velger høyere utdanning.

I følge antropolog Beltrán er 23 prosent av alle kinesere i Spania i dag under 15 år. Han forklarer at jo lenger foreldrene har vært i Spania, jo mer penger har de tjent opp, penger som kan investeres i barnas fremtid. Han påpeker også at man i kinesisk kultur generelt legger stor vekt på utdanning.

 

Statsministerkandidat for Podemos

SpaniaPosten
-
0
Statsministerkandidat for Podemos

Den nye partiet Podemos har valgt Pablo Iglesias til statsministerkandidat foran årets parlamentsvalg i Spania. Valget som mest sannsynlig skal holdes i november blir Iglesias første som politiker. Den unge sosialdemokraten og EU-politikeren anses som en reell utfordrer til dagens statsminister Mariano Rajoy fra Partido Popular og lederen for det spanske arbeiderpartiet PSOE, Pedro Sánchez.

Iglesias skal ikke ha hatt reelle motkandidater i partiet og fikk hele 82 prosent av stemmene. Etter valget som ble holdt fredag 24. juli er det imidlertid kommet kritikk av nominasjonsprosessen. Kun 16 prosent av Podemos´ medlemmer avla stemme, noe som er blitt tatt som tegn på at det har vært uenighet om valgreglene i partiet og hvilke kandidater som skulle stå på listene til Kongressen og Senatet.

Tross uenighet i partiet er det likevel få som tviler på at Iglesias er den rette til å lede partiet frem mot parlamentsvalget. Den unge partilederen har hatt en helt sentral rolle i partiets fremgang siden det ble dannet i begynnelsen av 2014.

Før selve partidannelsen ble Iglesias rakst identifisert som en lederfigur. Selv skal han imidlertid ha bedt om en bekreftelse på at han var ønsket som partileder. Dersom mer enn 50.000 personer signerte et opprop på Internett, ville han si seg villig til å danne et parti med kandidater til EU-valget samme år. Dagen etter var målet nådd og partiet kunne registreres. Over 1,2 millioner spanjoler stemte på det nydannede partiet, noe som ga hele fem seter i Europaparlamentet.

Etter lokalvalgene 24. mai i år er partiet kommet inn kommunestyrer over hele landet og har gjennom partiallianser overtatt styringen i flere store byer, blant dem de to største; hovedstaden Madrid der de inngår i Ahora Madrid og Barcelona der alliansen heter Barcelona en Comú.

En fersk meningsmåling publisert i avisen El País viser at Podemos den siste tiden har gått noe tilbake, men er fremdeles landets tredje største parti med en oppslutning på 18,1 prosent. Foran dem ligger det spanske arbeiderpartiet PSOE med 23,5 prosent og konservative Partido Popular med 23,1 prosent. Også sentrum-høyrepartiet Ciudadanos er å regne med når kommende regjeringsalternativer skal vurderes, med en oppslutning på 16 prosent.

 

Bakgrunnen for Podemos

Podemos har grobunn i protestbevegelsen 15-M, også kalt Los Indignados (De indignerte). Det hele startet med massive demonstrasjoner i Spania den 15. mai 2011 (15-M). Tusenvis av opprørte spanjoler tok til gatene i de store byene i protest mot den økonomiske politikken i Spania etter finanskrisen. Misnøyen med den høye arbeidsledigheten, voldsomme kutt i velferdstilbudene, politisk korrupsjon og mangel på demokrati ga næring til protestene. I de påfølgende dagene tiltok demonstrasjonene i omfang.

Blant deltakerne i 15-M fant man det som skulle bli grunnleggerne av Podemos. Fra et venstreorientert miljø blant studenter og lærere ved Complutense Universitet i Madrid trådte tre personer frem i rampelyset som skulle vise seg å bli viktige for dannelsen av partiet. Den ene var Juan Carlos Monedero, den andre Íñigo Errejón og den tredje Pablo Iglesias som senere ble valgt til partiets leder og nå statsministerkandidat.

 

 

 

 

 

Ikke godt nok forberedt på jordskjelv

SpaniaPosten
-
0
Ikke godt nok forberedt på jordskjelv

Torrevieja syd på Costa Blanca er ikke godt nok forberedt på jordskjelv. Det mener eksperter i en ny studie fra Universitetet i Alicante. Det kjente Torrevieja-jordskjelvet i 1829 der flere hundre mennesker mistet livet førte til at det ble laget en beredskapsplan med ideer om hvordan byen skulle bygges. Denne planen ble ikke fulgt. På grunn av eiendomsspekulasjon og en offentlig økonomi basert på utbygging har man glemt bort hvilken trussel jordskjelvfaren utgjør for byen, heter det i studien.

Sosiologen Antonio Aledo og miljøekspert Samia Sulaiman ved Universitetet i Alicante har tatt for seg byer med mye turisme som befinner seg i seismisk aktive områder. Selv om jordskjelvene man opplever i Torrevieja i dag er små, ligger byen i et av de mest jordskjelvutsatte områdene i Spania. Byutviklingen siden 1970-tallet med en enorm og nærmest planløs boligutbygging har gitt det populære feriestedet er bygningsmasse og struktur som øker risikoen for skade ved større jordskjelv.

Det kjente jordskjelvet i 1829 der 389 mennesker i Torrevieja-området mistet livet førte til at det ble laget en beredskapsplan med ideer om hvordan byen skulle bygges for bedre å møte farene knyttet til jordskjelv. Denne planen ble ikke fulgt.

I senere tid, i 2012, er det riktignok utarbeidet en ny beredskapsplan. Planen får ros for å være et pionerprosjekt i regionen, men er i følge forskerne mangelfull. Årsaken er at det ikke er tatt høyde for det som omtales som «dype urbane og sosioøkonomiske» faktorer som øker sårbarheten ved jordskjelv. Som eksempler nevnes den manglende byplanleggingen som turismen og byggeboomen har ført med seg og at byen på sommertid er «overbefolket».

Konklusjonen er at satsingen på turisme og bygging av ferieboliger i Torrevieja «ikke bare har gjort byens økonomi utsatt for kriser i bygge- og eiendomsbransjen og sosial risiko som den fattigste kommunen i Spania i følge INE (Spanias nasjonale statistikkbyrå red. anm), men har også økt den seismiske sårbarheten».

Les også: Spanias «fattigste» kommune

I en generell oppramsing beskrives Torrevieja som en by preget av den voldsomme boligutbyggingen som har foregått siden 1970-tallet, den sesongbaserte turismen, manglende byplanlegging, degradering av miljøet, demografiske endringer på grunn av innvandring med et økende andel eldre og en tvilsom kontroll med utbygging hos lokale myndigheter, preget av korrupsjon.

Rundt halvparten av Torreviejas innbyggere er fra utlandet, noe som skaper utfordringer i forhold til språk og kommunikasjon. Dette må det i følge forskerne tas høyde for når man skal informere og forberede et samfunn på farer forbundet med jordskjelv. Eldre regnes også som en spesielt utsatt gruppe, en andel som grunnet innvandringen fra utlandet har økt betraktelig med årene. Økonomisk og sosialt ressurssvake bydeler med billige boligløsninger, blokker med mange etasjer og sterk fortetning forsterker sårbarheten ved jordskjelv.

Studien til de to forskerne (The unquestionability of risk: Social vulnerability and earthquake risk within touristic destinations) kan leses på engelsk og er tilgjengelig her: pdf (English)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sammenliknet homser med nazister

SpaniaPosten
-
0
Sammenliknet homser med nazister

Ordfører Adolfo Pacheco (Partido Popular) i kommunen Villaconejos like utenfor Madrid står i fare for å måtte trekke seg fra vervet etter å ha sammenliknet lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med nynazister. Ordføreren skal ha nektet å heise LHBT-flagget under de spanske Pridedagene. Da han senere skulle begrunne avgjørelsen, mente han at det samme ville ha skjedd dersom «en gruppe nynazister» hadde spurt om å få heise sitt flagg.

Ordfører Pacheco (PP) skal før de spanske Pridedagene i slutten av juni ha ignorert en formell forespørsel fra representanter fra partiet PSOE om å heise homseflagget. Mens fasaden på rådhusene i nabokommunene var dekorert i regnbuens farger, hovedstaden Madrid inkludert, forble rådhuset i Villaconejos fritt for flagg.

At ordføreren valgte å overse forespørselen skapte i seg selv reaksjoner. Verre ble det da han for noen dager siden ble konfrontert med saken i et kommunestyremøte og skulle begrunne hvorfor. I følge ordføreren ville «en gruppe nynazister som kom og ba om å få heise hakekorsflagget» også ha fått nei.

I følge avisen El País har PSOE bedt Pachecos trekke seg som ordfører. I en uttalelse sier partiet at det «ikke under noen omstendigheter» kan regnes som akseptabelt at en ordfører kommer med slike utsagn. PSOE viser til behovet for å respektere alle typer mennesker i kommunen og mener uttalelsen er uforenelig med det å inneha et ordførerverv.

Les også:

Kalte politisk motstander «hore»

«Jo mer nakne, jo mer elegante»

Foto: Ordfører i Villaconejos, Adolfo Pacheco (PP).

 

 

 

1...568569570...1 016Page 569 of 1 016