Home Blog Page 568

Granada fra A til Å

0

I Sevilla har de slagordet ”Quien no ha visto Sevilla no ha visto maravilla.” Den som ikke har sett Sevilla har ikke sett et underverk. Svaret til Granada er: ”Quien no ha visto Granada, no ha visto nada” Den som ikke har sett Granada hr ikke sett noe i det hele tatt.
Her kommer en liten oversikt over ting du bør få med deg i Granada, fra A til Z:

alhambra
A for Alhambra: Alhambra er ikke bare et palass, men et helt kompleks bestående av en maurerborg, et fort og det kristne palasset til Carlos I. Prisene for å beskue herligheten varierer fra åtte til 20 euro avhengig av hvor store deler av komplekst man ønsker å se, og på hvilken tid av døgnet. For å unngå de lengste køene kan det være lurt å kjøpe billett på hjemmesiden: www.alhambradegranada.org

B for Bib-Rambla: Den store åpne plassen er omringet av restauranter for en hver smak. Spesielt i helgene pleier det også å være forskjellige former for underholdning på plazaen som ligger like ved byens katedral.

casa-max-moreau
C for Carmen: En carmen er en hage med fargerike planter, blomster og busker, grønnsaker, små bekker, vannkilder, frukttrær og svale boliger, det hele skjult bak høye murer som beskytter mot nysgjerrige blikk. Granada er smekkfull av slike hager og mange av dem kan også besøkes av publikum. Hvis du vil se en stor carmen, anbefaler vi Carmen de los Martires som ligger like ved Alhambra. En annen kjent carmen er huset til kunstneren Max Moreau, som flyttet til Granada i 1963. Han etterlot seg ingen barn, og skjenket huset med sin tilhørende carmen til byen Granada. Nå er huset gjort om til et museum der besøkende kan beskue både maleriene hans, og den vakre eiendommen.
Dfor Dikt: Spanias mest kjente dikter var Gabriel García Lorca var fra Granada. Han ble drept av fascistene i opptakten til borgerkrigen i 1936, men fortsatt kan vi besøke familiens sommerhus i parken som er blitt oppkalt etter ham. Parque García Lorca ligger ved Arabial-gaten og er en av byens grønne lunger. Her kan du kjøpe kald drikke og iskrem som nytes i skyggen av eksotiske trær.

E for El Sacromonte. Dette er selveste sigøynerbydelen som ligger på en høyde på over resten av Granada. Hvitkalkede hus som delvis består av huler, rommer både koselige restauranter og lokalbefolkningens boliger. Hvis det er flamencokonsert i lokalet La Chumbera, anbefales et besøk her. Med utsikt til La Alhambra gjennom glassveggen bak scenen er dette en majestetisk opplevelse.

F for Flamenco: Den mest kjente flamenco-sangeren fra Granada, Enrique Morente, døde tidligere i år, og kan med fordel ”name-droppes” om du skulle komme i prat med flamencofans i byen. Han bidro til å fornye flamencoen gjennom uredd fusjonering med andre musikkstiler. Det flamenco-konsert nesten hver dag enten i Albaycin, Realejo eller Sacromonte.

grafitti-7
G for Graffiti. Veggtegningene til graffitikunstneren ”Sex” er blitt en turistattraksjon i Granada. Faktisk i så stor grad at kommunen for en stund tilbake finansierte en brosjyre slik at turistene kunne finne frem til de forskjellige verkene. De lokale myndighetene har nemlig et noe ambivalent forhold til malergutten. Sex er kanskje den eneste som har fått kunstpris og bot for samme verk.

huleboere

H for Huler. Det har bodd mennesker i hulene i høydene over Granada siden 1500-tallet. Både maurere, sigøynere og spanjoler bodd her under jorden gjennom århundrene. Etter en oversvømmelse på 60-tallet som medførte tre dødsfall, tvangsevakuerte Franco beboerne ned til byen. Men på 80-tallet begynte folk å flytte inn i hulene igjen. Mange av dagens huleboere er Perroflautas [Spansk slang for hippies led hund og fløyte].

I for Illegale innvandrere. Det er ikke så mange av dem, men illegale innvandrere, hovedsakelig fra Senegal er tydelige i bybildet. Som regel prøver de å leve av å selge artikler som piratfilmer, klokker eller solbriller. Hvis det begynner å regne tar det ikke mange minuttene før de står klare med paraplyer til salgs.

J Jardines de Zoraya. Trivelig restaurant som troner på toppen av gamlebyen Albayzin. Bydelen oser av historie og står på UNESCOs verdesarvliste. De trange brosteinlagte gatene med hvite murhus på hver side snor seg i sikksakk opp åssidene over Granada sentrum, og danner en labyrint som har eksistert i 800 år. Gaten la Calle de las Calderias består hovedsakelig av arabiske forretninger og tesalonger, og ved San Nicolás er det både en moské og et senter for islamske studier. Men Albaycin har også vært hjemsted for både jøder og sigøynere, og takket være denne etniske blandingen kan man når man rusler gjennom gatene fortsatt høre klaprende hæler, og lyden fra habile fingre som trakterer flamencogitarene.

katedral

K for Katedralen. Dette prakteksemplaret av et kirkebygg ble bygd på 1500-tallet over den tidligere Nazarí-moskeen, midt i Granada sentrum. Den ble først bygget i gotisk stil, men da arkitekten Diego de Siloé tok over prosjektet i 1529, ga han den en renessanseutforming. Katedralen har klassiske proporsjoner og har store vinduer, noe som sørger for at det alltid er rikelig med lys på innsiden. Mange vil kanskje synes at det er litt spesielt at det ene tårnet etter en nesten 500 år lang byggeprosess ennå ikke står ferdig.

L for Los Italianos. Denne iskremforretningen er en klassiker i Granada. Den åpner hver påske og stenger når høsten kommer. I helgene er det lange køer for å få kjøpt iskrem her. Michelle Obama ba om å bli ført hit da hun kom på besøk i 2010. Hun skal ha blitt tipset av Antonio Banderas om forretningens kalde gleder.

M for Maurere. Maurerne kom til Granada i 711 og holdt makten helt frem til 1492 da det katolske kongeparet kastet dem ut. Fortsatt er det lett å se spor etter maurisk arkitektur i Granada i form av arabiske buer, dører og tak.

N for Natur. Granada er omringet av fantastiske muligheter for den som vil oppleve spansk natur på nært hold. Vi vil anbefale canyonen Los Cahorros som ligger like sør for byen. Er du heldig får du kanskje se en buktende liten orm ved elven Monachil eller en gruppe med fjellgeiter som hopper sprettent mellom klippene.

O for Ordenanzas: Dette ordet betyr forskrifter på norsk. I Granada har det konservative kommunestyret innført noen ganske så strenge eksempler av sorten. Det er i teorien forbudt å holde gateoppvisninger uten tillatelse, det er ikke lov å tigge og ikke lov til å sove på gata. Ikke skulle barn få løpe som de ville i gata, og du risikerte bot om du ble tatt for å spise en pølse i brød offentlig. Men heldigvis er disse forskriftene stort sett papirtigre.

P for Perroflautas. Slengnavn på hippiene som er ganske så synlige i Granada. Perro betyr hund og flauta betyr fløyte. Mange av disse ungdommene eier begge deler. De er i mot det etablerte systemet og prøver å leve på siden av samfunnet. En av måtene å skaffe mat på er å hente grønnsaker og næringsprodukter som butikkene hiver i containere fordi de er gått ut på dato.

Q for ”Qué?” Uttalt litt morskt. Erstatter det mer vanlige ”hva kan jeg hjelpe deg med?” på enkelte barer i Granada. Ikke ta deg nær av den morske tonen. Den er ikke vondt ment.

R for Realejo. Den gamle jødiske bydelen som med sine tidvis bratte og trange gater forfører og lokker den besøkende frem til plazaen Campo Príncipe. Her er det flust av gitarverksteder, puber og restauranter som du må lete deg litt frem til, men som er mer autentiske enn de som ligger rundt tidligere nevnte Bib-Rambla.

S for Shopping. I de tallrike gatene som ligger mellom Katedralen og Puerta Real går tiden fort for de som liker å handle alt fra klær til suvenirer. Her finner du små butikker med artige gaveideer, sportsforretninger, kjedebutikker og ikke minst arabiske handlesteder med typiske artikler som vannpiper, tøfler, stoffer og marokkanske trommer.

T for Tapas. Dette er en av de store attraksjonene ved Granada. Når du bestiller en øl, en vin eller en brus får du alltid med en liten matrett på kjøpet. Mens man i mange byer må betale ekstra for denne lille retten, er den gratis i Granada.

U for Utsiktspunkter. Det mest kjente utsiktspunktet er el Mirador de San Nicolás på toppen av Albayzín. På den andre siden av byen ligger Alhambra i all sin prakt, og fra San Nicolás har du utsikt over hele resten av Granada.

V for Vitenskapsparken. Spennende interaktivt museum for både barn og voksne. Her kan du lære alt mulig rart om både dyr, kunst og naturlovene. Og det beste er at læringen går som en lek gjennom morsomme apparater og installasjoner.

Y for Yogurtlandia. Herlig dessertforretning ved siden av Fuente de las Batallas. En litt sunnere utgave av Los Italianos (se dette), men ikke av den grunn noe dårligere.

Z for Zaydín. Granadas mest folkerike bydel der blant annet Palacio de Deportes ligger. Det er også i denne bydelen du kan se byens fotball-lag i aksjon. Hver høst siden 1983 har festivalen Rock Zaidin blitt arrangert i denne bydelen.

Æ for Ærefrykt: Den følelsen man får når man skjønner hvilken mengde historie det er som ligger gjemt på forskjellige steder i denne byen. Her er det ruiner etter romerne, araberne har satt sine spor i både arkitektur, språk, vitenskap og kultur. Colombus kom hit og fikk finansiert sin ekspedisjon til det han trodde var India i 1492. En tur gjennom Granada er en tur gjennom den europeiske historien.

Ø for Øyenlyst. Langs la Avenida de la Constitución spaserer innbyggere og besøkende langs statuer som er satt opp til ære for de mest kjente bysbarna, sangere, diktere, oppdagere og filosofer. Herfra er det fri sikt opp til den snødekte fjellkjeden Sierra Nevada som vokter over en by der innbyggerne anstrenger seg for å holde gatene rene og husene i fin stand. Granada er en fryd for øyet.

Å for Åndsarbeid: Universitetet i Granada er et av Spanias største og studentene utgjør nesten en fjerdedel av innbyggertallet. I tillegg til at de kommer hit for å lære å bli verdensborgere, bidrar studentene til å gjøre Granada til en levende by med god stemning på barene sju dager i uka.

Gjenoppstått fra de døde: Politisjef, agent & svindler

0

En politisjef som stikker av med nesten en halv milliard pesetas fra Guardia Civils reservefond. Gamle «kolleger» som forræder hverandre. Våpenhandler med ETA og en dobbeltagent som forfalsker sin egen død i Bangkok. Luksusliv i ren James Bond stil med «sus og dus» i Paris og Syd-Frankrike alt med penger både lovlig utbetalt og stjålet fra den spanske staten. Historien Francisco Paesa og Luis Roldán kunne vært for god til å være sann.

Politimester Juan Antonio González García ledet i februar 1995 arrestasjonen av den tidligere direktøren i Guardia Civil, Luis Roldán (f.1943). Roldán ble pågrepet på flyplassen i Bangkok og politiet fant ham takket være den hemmelige eksagenten Francisco Paesa (f.1936).

Direktør i Guardia Civil ble dømt til 31 år i fengsel

4Luis Roldán var den første sivile som fikk den stillingen som øverste leder for Guardia Civil. En stilling som tidligere kun hadde vært forbeholdt militære. Han ble sagt opp i desember 1993 etter at man lenge hadde mistenkt sjefen for å underslå store summer fra Guardia Civil. Det var avisen Diario 16 som først kom ut med informasjonen om at politi-direktøren på kort tid hadde fått en mistenkelig stor formue.

Det var innenriksdepartementet sitt ansvar å overvåke Roldán, men likevel greide han å rømme fra Spania da rettssakene mot ham startet i 1994.

Til Bangkok

Flere kilder hevder at politimesteren González García hadde hemmelige møter med eksagenten Francisco Paesa kort tid før Roldán ble pågrepet.

Paesa var tidligere agent for ”los servicios secretos españoles” (CNI: spansk etterretningsorganisasjon) og den dag i dag er det egentlig ingen som kan si hvor han holder til, selv om det hevdes at han har basen sin i Paris.

Eksagenten mottok over én million euro av den spanske staten som belønning for å avsløre hvor Roldán oppholdt seg, og det hevdes at Roldán på sin side allerede hadde gitt ham mesteparten av pengene han hadde svindlet til seg. Paesa kom altså ut av det hele med dobbel gevinst, og for å slippe unna straff forfalsket han sin egen «død» i 1998.

Roldán og Paesa kjente hverandre fra tidligere operasjoner. Begges navn er for eksempel assosiert til gruppen ”GAL” som drev en regelrett skitten krig mot ETA på 80-tallet GAL (Grupos Antiterroristas de Liberación), den spanske regjeringens antiterroriststyrke som kidnappet og drepte flere antatte ETA-medlemmer. Flere helt uskyldige viste seg senere å være blant gruppens ofre.

I sin tid samarbeidet også de to om en ulovlig våpenhandel. De kjøpte ammunisjonen av det filippinske selskapet Armscor til bruk for Guardia Civil. Ammunisjonen hadde svært skadelige effekter som fort ble kjent da flere fra politifolk ble skadd under rutinemessige skyteøvelser, og ammunisjonen ble avskaffet.

Før Roldán overgav seg skrev han dokumentene kalt ”Laos papirene”, hvor han hevdet at han bare kunne bli siktet på to punkter: underslag og bestikkelser.

Fra 1996 til 1998 ble eksdirektøren stilt for domstolen i Madrid. I februar 1998 ble han dømt til 28 års fengsel for underslag av offentlige midler, bestikkelser, skatteunndragelse og svindel. Det ble bevist at han hadde forsynt seg med 435 millioner pesetas av reservefond og tildelt seg selv 1.800 millioner pesetas i provisjoner. For dette fikk han en bot på 1.600 millioner pesetas, og i tillegg måtte han betale en erstatning til staten på 578,9 millioner pesetas. Også ekskonen hans, Blanca Rodríguez Porto, ble dømt for fortielse og forbrytelser mot statskassen. I desember 1999 utvidet høyesterett i Spania dommen hans til 31 års fengsel.

Dommerne har i ettertid greid å innkassere 1.646.845 euro ved å fryse bankkontoene hans, og de har solgt noen av eiendommene hans i Spania på auksjon. Likevel er den største delen av formuen til Roldán, tilsvarende 10 millioner euro, fremdeles skjult, muligens hos Paesa.

Eksdirektøren slapp ut av fengselet i mars 2010 etter 15 år bak murene.

Blir til film

1Det er allerede blitt skrevet en bok om Francisco Paesa, ”Paesa, El Espía de las Mil Caras” (Paesa, spionen med tusen ansikter) og filmatiseringen er godt i gang.

Paesa beskrives som en mystisk eksagent og som i ren egeninteresse alltid opererte med en fot i hver leir. I boken skildres han som:

”En spion som ikke kom fra kulden, som John Le Carrés Smiley, men fra bydelen Chamberi i Madrid. Han hadde ikke licence to kill som James Bond, men levde i samme rikdom som en 007. Paesa er prototypen på spionen med tusen ansikter. Hvert av dem er forskjellig og noen av dem står i et sterkt personlig motsetningsforhold til de andre. Slik er Paesa hensynsløsheten og improvisasjonens ansikt. En kameleon som har tredd seg gjennom sølen til maktens kloakk de 35 siste årene. Livet hans (…) har vært som en av disse russiske matrjosjka dukkene, hvor det alltid finnes en mindre inni. Hver side i livet til Paesa har overgått den forrige. Livet hans har bestått av en rekke hemmelige oppdrag, politiske montasjer, pengeoperasjoner, svindler og bedrageri.”

Francisco Paesas motstridende karriere

Francisco Paesa begynte karrieren sin som forretningsmann og handlet blant annet med Francisco Macías, eksdiktatoren i Republikken Ekvatorial-Guinea. Han ble pågrepet av Interpol i Belgia og fengslet i Sveits i 1976.

Bilde Paesa 5En av hans mest kjente operasjoner var da han utgav seg for å være våpenhandler og solgte ammunisjon til ETA, som inneholdt sensorer som gjorde at politiet for første gang fant et av de største våpenlagrene til terrorgruppen. Frem til da visste den spanske regjeringen lite om hvordan ETA jobbet, og analysen av all dokumentasjonen politiet fant utgjorde et skille i den til da ujevne kampen mot gruppen.

I 1988 ble Paesa etterlyst for å samarbeide med terroristgrupper og bruke falsk identitet.

Tre år etter at Paesa hadde tystet på Roldán iscenesatte han sin egen ”død” i Thailand. Han iverksatte et enormt arbeid for å produsere falske beviser på at han hadde dødd av hjerteinfarkt og blitt kremert i Bangkok. Han fikk publisert dødsannonser, laget en falsk dødsattest, og familien hans holdt flere minneseremonier for ham. Derfor ble anmeldelsene mot ham henlagt. De spanske myndighetene hadde likevel mistanke om at han var i live og det ble spekulert i om han hadde stukket av med alle millionene Roldán hadde gitt ham.

I 2004 oppdaget det katalanske detektivbyrået ”Método 3” at Paesa levde i beste velgående, i følge noen i Frankrike, i følge andre i Luxemburg, med argentinsk pass under det falske navnet Francisco Pando Sánchez.

Navnet hans dukket opp i media igjen. Han ble navngitt som lederen bak en gruppe leiesoldater som skulle styrte diktatoren Obiang i Republikken Ekvatorial-Guinea og han ble relatert til grupper som driver organisert kriminalitet i Russland.

I desember 2005 fikk bladet Interviú snakke med Paesa i Paris, og han ble intervjuet av bladets direktør Manuel Cerdán som er forfatteren av boken om Paesa. Da var han 68 år og i følge bladet så han upåklagelig ut. I intervjuet fortalte han at ”dødsfallet” hans hadde vært en misforståelse, han hadde vært med i en skuddveksling i Bangkok der tre hadde dødd, og noen hadde trodd at han var én av dem. Han la til at han var villig til å vise arrene.

Cava – spansk suksesshistorie

0

Cava. Lukke øynene og smak på ordet. Man vil formelig kjenne boblene og den gode smaken. Det er altså ikke det minste merkelig at salget av Cava har steget til værs i takt med korkene i den sprudlende væsken. Snart kan Cavasalget gå for konkurrenten – fransk champagne.

Det produseres snaut 150 millioner flasker Cava i året og vel 90 millioner flasker eksporteres. Cava er med andre ord en ekte spansk suksesshistorie fra ende til annen. De største produsentene er Freixnet og Codorniu. Førstnevnte er den desidert største med sine vel 80 millioner solgte flasker med musserende vin per år.

Samfunnets øverste sjikt

Can Codorniu var derimot den første spanske produsenten som lagde musserende vin etter den såkalte methode champenoise. Det var så tidlig som i 1872 og sju år senere var de første flaskene ute i markedet. Drikken ble umiddelbart en suksess, men de var de bemidlede i samfunnets øverste sjikt som nippet til Cavaen. Blant annet ble katalanske Codorniu raskt hoffleverandør til kongehuset i Madrid.

På grunn av den store etterspørselen etter den eksklusive musserende vinen førte etter hvert til at mange forsøkte å produsere lignende viner etter andre metoder enn den tradisjonelle, men de store vinhusene svarte kjapt på denne forsimplingen og besluttet å benytte seg av betegnelsen Champan de cava (vinkjellerchampagne).

Cava

Nye trender

Denne betegnelsen forsvant i markedet da Spania ble medlem av det europeiske Fellesmarkedet. Frankrike forlangte at de skulle ha enerett til å bruke benevnelsen champagne. Siden har de spanske musserende vinene blitt kjent som Cava.

Spanjolene nyter et glass musserende eller to når som helst på døgnet når gode venner møtes eller man har ønske om noe lett og leskende. Mange har skiftet ut kaffen og øl til fordel for Cava og det er til en viss grad denne trenden som også har kommet til Norge. Den nye trenden forklarer noe om økt salgsvolum.

Slik lages spansk Cava

0

Prosessen for å lage Cava er identisk med slik man lager Champagne i Frankrike. Den spanske metoden kalles methode traditionelle og praksis foregår annengangsgjæringen i selve flasken. Det er slik de spenstige boblene blir skapt.

Det tilsettes altså ikke kullsyre eller gjæring i tank. Mange produsenter, blant annet Freixnet, lagrer all vinen på restene av annengangsgjæringen i flasken. Det øker kompleksiteten i vinen. Mange av de store produsentene snur robotene, kalt girasol eller gyrpalattes. Enkelte produsenter sverger til gamlemetoden der en kjellermester går og snur flaskene. Castillo Perelada er blant disse.

Cavaen blir lagret på flaske i ett år og oppover til fire-fem år for de mest eksklusive typene. Etter loven skal flaskene lagres i minimum ni måneder.

Forskjellige druetyper

Cava o champagne er også identiske når det gjelder avkastning målt i mengde druer per liter most. Som oftest benyttes bare mosten fra den første pressingen. Gjæringen av Cava settes i gang med en blanding av gjær og sukker som tilsettes vinen. Vinen tappes på flaske og det er i lagringsperioden at gjærcellene omdanner sukkeret til kullsyre. Under gjæringen utvikles bunnfallet som fjernes helt mot slutten av prosessen.

Druetypene er imidlertid forskjellig. For Cava er det druetypene macabeo, xarel-lo og parellada. Macabeo er samme drupetype som viura, Rijoas velkjente hvite drue. Dette er en villig og produktiv druesort. Druene trives i varme strøk som i Spania. Macabeo gir Cavaen finesse og eleganse, men en mangler lit syre og trenger derfor hjelp fra andre druetyper. Syre er en nødvendighet for å lage en vellykket musserende vin.

Friskhet og aroma

Det er xarel-lo som bidrar til syren i Cavaen, men det er en hårfin balanse å skape den rette miksen. Den nemlig for mye syre også siden xarel-lo har et sterkt innslag av nettopp syre. Parellada gir Cavaen frisket og en eplelignende aroma.

  • Cava har fått betegnelsen ”Champagnens lillesøster eller halvbror”, men Cava er egentlig langt mer enn det. På verdensbasis har salget steget sterkt og eksporten har økt til mover 50 prosent av den totale produksjonen, opplyser vinhandler og administrerende direktør i Palmer & Co, Lars Reidar Huth.

Tillater hotell i Barcelona-ikon

Barcelona kommune gjør unntak fra lisensutsettelsen for nye hoteller og tillater at byikonet Torre Agbar gjøres om til luksushotell. I et forsøk på å få kontroll på den voksende masseturismen i byen har det nye byrådet innført midlertidig stans i alle vedtak om hotellbevillinger. Den kontroversielle beslutningen gjorde at selskapet som har kjøpt det karakteristiske bygget «truet» med å slå av det blå og røde lyset som er med på å gjøre konstruksjonen til et landemerke i byen. Etter å ha fått bekreftelse på at lisensen likevel gis, har selskapet lovet å la lysene stå på.

Ordfører i Barcelona, Ada Colau, har etter at hun tiltrådte vervet som byens politiske leder i midten av juni gjort alvor av valgløftet fra kommunevalget om å ta skritt for å bremse masseturismen i byen. Colau som representerer det nye partisamarbeidet på venstresiden Barcelona en Comú besluttet kort tid etter tiltredelsen å sette alle søknader om hotellvirksomhet på vent i ett år.

Les også: Vil bremse masseturismen

I løpet av denne perioden skal kommunen utforme en ny plan for hvordan hotellnæringen skal kontrolleres og hvem som skal tildeles lisenser i fremtiden. Som begrunnelse for tiltaket har den nye ordføreren tidligere sagt at det handler om å forhindre dannelse av «gettoer» av turister og unngå at områder forvandles til rene «fornøyelsesparker».

Da den kontroversielle beslutningen ble kjent, annonserte eieren av Torre Agbar at de ville spare strøm ved å slå av de blå og røde LED-lysene som lyser opp bygget på kveldstid. Etter å ha fått bekreftelse på at lisensen likevel gis, har selskapet lovet å la lysene stå på. Lisensen for hotellvirksomhet skal i følge en uttalelse fra den nye eieren imidlertid ha blitt gitt fordi søknaden om bevilling var levert før byrådet innførte bevillingsstans. 


Torre Agbar

Den karakteristiske kontorbygningen Torre Agbar stod ferdig i 2004 og er med sin spesielle form og skiftende farger blitt et symbol på Barcelona by. Bygget som er tegnet av arkitekten Jean Nouvel var inntil nylig eid av det katalanske vannselskapet Aguas de Barcelona som skal ha sagt ja til å selge tårnet for 250 millioner euro til Hyatt Hotels Corporation. Den amerikanske hotellkjeden har til hensikt å gjøre om bygget til luksushotell.

 

Har ikke gitt opp nasjonalskatt

Kulturministeren i Comunidad Valenciana, Vicent Marzà, mener Elche bør få tilbake den iberiske skulpturen Dama de Elche. Den over 2300 år gamle bysten ble funnet i nærheten av elven Vinalopó i 1897, men ble fjernet fra stedet og havnet etter hvert på arkeologisk museum i Madrid. Tross lokale myndigheters stendige forsøk på å få nasjonalskatten tilbake er den blitt værende på museet og utgjør i dag en del av den faste utstillingen.

Vicent Marzà i Valencia mener det er på tide at Dama de Elche får vende tilbake til Comunidad Valenciana. Under et besøk i den spanske hovedstaden onsdag 29. juli inviterte han Spanias kulturminister til et møte om saken. Målet er å få til en avtale mellom nasjonale myndigheter, Valencia og Elche kommune slik at bysten kan returneres.

I en uttalelse gjengitt i avisen Información betegner den nyvalgte regionspolitikeren saken som et spørsmål om «rettferdighet». Marzà mener avvisningen av forespørslene fra lokale myndigheter, på lik linje med den økonomiske politikken, inngår i nasjonale myndigheters sentraliseringspolitikk. Han krever økt desentralisering og mener at dette også må gjelde «kulturelle ikoner». Dama de Elcher er i følge han et symbol på tilhørighet for folk i Elche og Valencia-regionen, et «eksepsjonelt kunstverk» som han mener bør promoteres og vises til verden fra Elche, som en del av stedets lokale kulturarv og historie.

 

Dama de Elche

La Dama de Elche skal opp gjennom historien ha vært i sin hjemby ved tre anledninger. Først da den ble oppdaget ved utgravingsstedet La Alcudia i 1897. Deretter da den kom på utlån i noe få uker i 1965, og så igjen i 2006. Det hører også med til historien at bysten har vært på reise i utlandet. Louvre museet i Paris kjøpte nemlig den attraktive figuren få dager etter at den ble funnet. I 1941 skal man imidlertid ha klart å få til en avtale om tilbakelevering til Spania og hovedstaden Madrid. Bysten var i mange år på utstilling i Museo del Prado før den ble flyttet til Museo Arqueológico Nacional der den fremdeles befinner seg. I forbindelse med låneavtalen i 2006 ble det sagt fra det spanske kulturdepartementet at en permanent overføring til Elche kunne diskuteres på et senere tidspunkt, men at avgjørelsen ville være avhengig av «museumspolitiske» hensyn.

 

Caso Almería, torturert til døde av det spanske politiet

0

Det har nå gått 30 år siden Caso Almería. Caso Almeria er historien om tre unge menn som reiste på ferie til Pechina i Almería og ble torturert til døde av det spanske politiet. Dette er et av Spanias histories verste eksempel på brutalitet utført av politiet da de feilaktig identifiserte de tre unge mennene som ETA-terrorister.

Luis Cobo Mier, Juan Mañas Moreales og Luis Montero García arbeidet nord i Spania. De hadde tatt fri en langhelg for å dra til Pechina, hvor Juans yngre bror skulle feire første kommunion.
Hans to venner var glade for å få bli med til Almería og bli kjent med stedet som ligger tusen kilometer fra det grønne og frodige Nord-Spania.

Attentat
7. Mai, 1981 i Madrid. Tre ETA-terrorister angriper militærsjef, general Joaquín Valenzuela. Generalen ble alvorlig skadet i angrepet og tre av hans medarbeidere ble drept. På nasjonale nyheter ble det vist bilder og navn av de tre ETA-terroristene som sto bak angrepet. Mazusta, Bereciartúa og Goyenechea Fraudúa.

8. Mai, 1981
Juan Mañas som var født og oppvokst i Pechina i Almería, ønsket å vise frem byen til sine to venner fra Nord-Spania. De var også invitert til å delta på hans lillebrors første kommunion.
De hadde leid en Ford Fiesta i Puertollano, Ciudad Real, etter at deres egen bil havarerte på reisen sørover.
En mann som hadde sett tv-bildene av ETA-terroristene, gjenkjente feilaktig de tre vennene som de tre terrormistenkte i Madrid.
Mannen ringte politiet og varslet dem om at de ettersøkte terroristene var på vei sør-over i en Ford Fiesta.
Det ble satt i gang omfattende søk for å finne bilen.

De tre guttene var ikke kjent med at det hadde vært et attentat mot general Valenzuela siden de hadde reist hele dagen.
Vel fremme i Almería ble vennene tatt med på omvisning i området, og de stoppet for å handle i en lokal butikk.
Bilen deres ble observert parkert på hovedgaten i Roquetas de Mar og politiet ble varslet.
Mañas, Montero og Cabo ble arrestert klokken 21.05.
De motsatte seg ikke arrestasjonen siden de var overbeviste om at det hadde skjedd en misforståelse.

Torturert og drept
Dagen etter blir likene av de tre unge mennene funnet i en utbrent bil litt utenfor hovedveien fra Gérgal i Almería.
Politiaksjonen ble ledet av oberst Carlos Castillo Quero, som sammen med elleve andre politibetjenter brakte de mistenkte til en forlatt politistasjon i Casafuerte, hvor de uskyldige mennene ble torturert gjennom natten.
Den enorme feiltakelsen ble oppdaget den følgende dagen, men på det tidspunktet var de tre unge mennene allerede døde.

Dekket sporene
Etter å ha oppdaget feilen prøvde politiet å dekke over alle spor.
De skar opp de tre unge mennene for å få dem plassert inn i bilen og skjøt på likene for at det skulle se ut som om at det hadde vært skuddveksling.
Deretter tok de bilen med seg, skjøv den utfor veien, ned i et juv, og satte fyr på den.

10. mai, 1981
Den offisielle versjonen som ble offentliggjort 10. mai 1981, var at de tre ETA terroristene hadde omkommet i en skuddveksling mot politiet.
Castillo hevdet at de var bevæpnet, hadde motsatt seg arrestasjon og at de ikke hadde identifikasjonspapirer da de ble satt i varetekt.

Han sa at de tre guttene ble satt i håndjern og fraktet til Madrid med bil. Underveis til Madrid klarte de å overmanne politimannen som kjørte bilen og de prøvde å rømme. Videre forklarte han at de tre hadde dødd i en trafikkulykke etter at offiserene ble tvunget til å skyte på bilens hjul da de forsøkte å unnslippe. Politimannen klarte å komme seg ut av bilen før den kjørte av veien.
Juan José Rosón som var innenriksminister på den tiden, repeterte denne versjonen i parlamentet til tross for at pressen allerede hadde skrevet at de tre likene var funnet utbrente, uten bein eller armer og med tydelige kulehull både forfra og bakfra.

Dommen
28. Juli 1981, blir tre politimenn dømt for tortur og drap, for å være strafferettslig ansvarlig for drapet på de tre unge mennene.
El Caso AlmeriaOberst Carlos Castillo Quero og to av hans politimenn ble funnet skyldig i tortur og drap, og måtte betale en oppreisning på 3 millioner pesetas til hver av ofrenes familier. Det er omtrent 18.000 euro.
Ingen av de andre politimennene ble dømt for handlingene.
Advokaten som representerte familien til de tre ofrene, Darío Fernández, ble truet på livet og måtte gå i skjul.
I 1984 blir oberst Castillo Quero, av Høyesterett, dømt til 24 års fengsel. Løytnant Cómez Torres ble dømt til 15 års fengsel og politimann Fernández Llamas ble dømt til 12 års fengsel.
Fullførelsen av straffen ble aldri slik den skulle siden de fikk sone ved et militært fengsel i stedet for et ordinært spansk fengsel og de mottok millioner av pesetas, fra det offentlige pensjonsfondet ved det spanske justisdepartementet, Ministerio del Interior.

Castillo Quero ble løslatt i 1992 etter å ha sonet tre fjerdedeler av dommen på 24 år, og døde to år senere av naturlige årsaker i sitt hjem i Cordoba.

I dag, 30 år etter, finnes det åtte politimenn som ikke har blitt dømt for torturen og drapene de utførte.

De tre unge mennenes familier har ved flere anledninger søkt om at de tre unge mennene skal bli kategorisert som terrorofre. De har enda ikke fått svar.

Las Palmas, Kanariøyenes pulserende hovedstad

Det er sterkt misvisende å kalle Las Palmas for bare en by, for hovedstaden på Kanariøyene har egentlig mange bebyggelser. Las Palmas fremstår også med en rekke fargerike ansiktsuttrykk og dette bidrar til å gjøre byen spennende.


Las Palmas kan tilby alt fra storbyferie til strandliv. Nå er det flere storbyer som kan skilte med mye av det samme, men det er ofte byer som er mye større i folketall og utbredelse. Med lange avstander begrenses ofte utferdstrangen noe av praktiske årsaker, men i Las Palmas kan du for det meste bruke apostlenes hester. Blir du sliten eller er i villrede, vil en taxi hjelpe deg videre på ferden. Det bor ca. en halv million mennesker i byen, så etter internasjonal målestokk er det ikke all verden i størrelse.

Reiser du via Las Palmas flyplass – se våre tilbud på leiebil – kundeservice på norsk.

Hovedgate med flere navnhttps://spaniaguiden.no/leiebil/alicante
Stranden Las Canteres står sentralt i Las Palmas pulserende liv. Stranden er velstelt, restaurantene er mange og havet overraskende salt og rent. På det smaleste er stranden bare 400 meter bred, men til gjengjeld strekker den seg ti kilometer mot sør. Mot nord finner vi havnen Puerto de la Luz, som har en to kilometer lang molo. Havnen er travel siden den ligger i skjæringspunktet for de transkontinentale rutene. Puerto de la Luz er beskyttet av halvøya La Isleta.

På sørsiden av halvøya starter også hovedgata, som går tvers gjennom den langstrakte byen. Gata skifter navn ved flere anledninger, men etter hvert går gata over til å bli gå- gate og da bærer den navnet Triana. Det samme navnet som bydelen. I Triana kan du besøke små og store forretninger. Mange merkevarebutikker med nye, moderne fasader. Løft imidlertid blikket og sjekk bygningene. Spesielt i annen etasje kan du finne arkitektoniske perler. Det er bruken av kurvede linjer og vakre planteutsmykninger som kommer godt til syne. Inspirasjonen er i sin tid hentet fra Belgia, Frankrike og det spanske fastlandet.

Plaza de Cairasco
Hvis det er ønskelig med flere shopping­alternativer, så finnes Las Arenas og Corte Ingles i byen. Sistnevnte er jo en sikker shoppingvinner uansett.
Du vil – via gågata – passere en vannløs kløft, Barranco Guiniguada, og komme inn i General Mola. Denne gata går gjennom den eldste bydelen i Las Palmas – Vegueta. Uansett om du har god eller dårlig tid når du besøker Las Palmas, så må du avsette et par timer i dette området.

Puster deg i nakken
Historiens vingeslag nærmest puster deg i nakken i Vegueta. Det oser av gamle dager, der du vandrer på brosteinen og ser på de eldgamle bygningene. Det var når spanierne inntok Gran Canaria og Las Palmas på 1400-tallet at de fattet interesse for bydelen Vegueta. Hit kommer byens innbyggere den dag i dag for å handle eller for å spise. Kanskje tar de seg en liten tår for tørsten eller de bare sitter og slapper av under skygge­fulle palmer, for ingen kan la tiden flyte av gårde som spanierne. Apropos palmer: Det er ingen tvil om hvor byen har fått sitt navn fra. Palmetrærne dominerer bybildet langt utover det som mer vanlig på disse breddegrader. Det sier sitt om antallet.

Katedralen i Las Palmas

Fremfor katedralen finner vi torget Plaza de Santa Ana. Her holdes byens offisielle seremonier og festligheter.

En av Veguetas største bygninger heter Santa Ana. Det er en katedral av den store, litt slitne sorten. Opprinnelig ble det bygd en liten kirke på tomta, men etter hvert ble kirken forvandlet til en katedral. Fremfor katedralen finner vi torget Plaza de Santa Ana. Her holdes byens offisielle seremonier og festligheter. Den hvite to etasjeres lange bygningen langs torget tilhører biskopen. Mellom palmene og benkene driver en gruppe kvinner gymnastikk, mens et par eldre herrer smatter på sigaren og diskuterer lavmælt. Triveligere kan det knapt bli.

De gamle salgshallene
Santa Ana katedralen ”bevoktes ”av et par hunde­­statuer. Det hevdes fra flere hold at Kanari­øyene fikk navn etter en spesiell hunderase og det kan være mulig, for Canis betyr hund på spansk.
I begynnelsen av den gamle bydelen ligger også de gamle salgshallene, der du kan meske deg med alt det gode Spania kan tilby av råvarer. Salgshallen driver fortsatt etter den gamle metoden. I baren, på hallenes langside, sitter herrene med en kaffe og brandy, mens damene småtripper inne i hallene og handler. Kjønnsrollemønsteret har endret seg radikalt i Spania det siste ti-året, men noe henger altså fortsatt igjen. Ønsket eller uønsket, vet ikke vi.

Stygt og vakkert
De ulike bydelene er bygget opp til forskjellige tider. Castillo de la Luz ble f. eks bygd bare noen år etterat Columbus hadde oppdaget den nye verden, mens Ciudad Jardin er fra slutten av det nittende århundre. Bydelen er vakker med egen zoologisk hage og friluftsmuseum, Pueblo Canario.
Ikke like vakkre er høyhusene som er bygd i utkanten av Las Palmas. I det du nærmer deg byen, fra flyplassen Gando, støter du nemlig på en rekke stygge blokker. De ble i sin tid reist for å få bukt med fattigdommen og slummen i den spanske storbyen, så vi trøster oss med at hesligheten har fylt en samfunnsrolle og bærer naturligvis over med det.

Kanariske rikmannshus
Utover Pueblo Canario er det mange andre museer du kan besøke. Nestor Martin Fernandez de la Torres museet er blant de mest besøkte i Las Palmas. Museo Nestor pryder museet med sine tegninger, malerier og akvareller. Huset Casa de Colon er en annen plass som de fleste pleier å få med seg. Casa de Colon er altså huset til Colombus. Sjøfareren bodde blant annet her før han bega seg ut på sinn fjerde og siste reise i 1502. I dag fremstår huset som et typisk kanarisk rikmannshus fra begynnelsen av attenhundretallet med skyggefulle patioer og svalganger. Du kan på sett og vis følge reisene som Columbus foretok. Møbler, våpen og kart fra 1400-tallet gir en informativ følelse av hvordan man levde på denne tiden. Oppdagelsen av Amerika er godt dokumentert og tre av skipene som Columbus brukte finnes i modellform.

I likhet med Gran Canaria forøvrig har også Las Palmas fått en oppgradering. Infrastrukturen har blitt bedre, standarden på bygningsmassen har økt og byen fremstår i dag mer som enn skikkelig storby enn bare for noen år tilbake.
En uke eller to i Las Palmas eller en langweekend for den saks skyld, og du sikrer deg altså storby­ferie og badeferie på samme tid. Så sant du er voksen da, for barnefamilier bør nok fortsatt reise lenger sør på øya og innta sine charterpregede ferieanlegg med bamseklubb og andre aktiviteter.

Las Palmas flyplass transport – bussruter, taxi og leiebil

Finn freden i den andalusiske fjellheimen – La Alpujarra

0

Å gå på tur regnes som en av de norske nasjonalidrettene. Hvis du i Spania savner Jotunheimen eller Hardangervidda, kan du finne trøst i La Alpujarra, fjellområdet mellom Middelhavet og Sierra Nevada i Granada.

Turmulighetene her er uendelige, og uansett om du er mosjonist eller søker tøffe utfordringer burde du finne en rute som passer deg.

Fjell-turer av alle slag – Alpujarra

Alpujarra
FÅR OG FRUKT: Dette frodige området er kjent som Andalucias fruktfat. Det er masse vann her og gode beitemarker for sau. Klimaet er mildt sammenlinket med andre steder i Andalucia hvor varmen kan være ”drepende” om sommeren.

Er du i godt nok slag, er det for eksempel ingenting i veien for å bestige Mulhacén, fastlands-Spanias høyeste topp (3478 m.o.h.). Mulhacén ligger riktignok i Sierra Nevada, men det er vanlig å starte turen med utgangspunkt i Poqueira i La Alpujarra. Turen beregnes å ta mellom fem og seks timer (en vei.) Det kreves ikke spesielle klatrekunnskaper, men kondisjonen bør være på plass.
Hvis du derimot har ikke fullt så ambisiøse turplaner kan du like gjerne parkere bilen på et passende sted og bare labbe ut i landskapet.
Mens man vandrer rundt i disse fjellene tar man seg i å tenke at det ikke er mer enn en times kjøretur til stranden på sørsiden av Granada-provinsen. Men den kunne like gjerne ha ligget i en annen verdensdel. Omgivelsene er radikalt annerledes.
Palmene og sandstranden er byttet ut med daler og kløfter, fruktbare hager og fiskerike elver.

Andalucías fruktfat
Det milde klimaet kombinert med jevn tilgang på vann fra elvene Guadalfeo og Gádor gjør at Alpujarra er kjent som Andalucías egen kjøkkenhage. I tidligere tider reiste andalusierne langveisfra for å kjøpe appelsiner, sitroner, epler, fiken, mandler og vin fra dette området.
Fortsatt dyrkes frukttrær i stort monn, men nå til dags lever innbyggerne i La Alpujarra hovedsakelig av turisme.
Den største byen i Alpujarra-fjellene er Órgiva. Hvis du kommer fra Granada-siden er dette et godt utgangspunkt for å begi seg ut på de smale veiene.

naturbilde-2

Svimlende høyder

I Poqueira-dalen ligger landsbyene på rekke og rad oppover fjellsiden: Pampaneira (1055 m o.h.), Bubion (1299 m o.h.) og Capileira (1432 m o.h.)
Svingene er skarpe og høydeforskjellene svimlende mens vi kjører mellom hvite landsbyer, grønne åser og dype daler.
Ved inngangen til Pampaneira står et stort skilt med skriften: ”Reisende, kom og bo sammen oss!” Vi finner fort ut at skiltet både reflekterer en ektefølt gjestfrihet og at oppfordringen er blitt fulgt av mange reisende.

Filletepper
For de fleste av innbyggerne vi kommer i prat med er utlendinger eller innflyttere fra andre steder i Spania. Som for eksempel Begoña Blázquez fra Madrid. Hun selger lokalt håndverk i byen Pamponeira.

typiske-kurver-i-alpujarra
LOKALE VARER: Håndtverket har blitt tatt vare på i de små lansbyene oppe i fjellet. Fargerike kurver, keramikk og ull-tepper for å holde varmen kalde vinternetter er vanlige her.

– Det rolige livet her i La Alpujarra er ubetalelig. Luften er renere enn noe annet sted og naturen er fantastisk vakker, sier hun og viser Spaniaposten noe av det hun har til salgs i butikken sin.

Det mest typiske som er å få kjøpt er såkalte jarapas, en type tepper som er blitt brukt i Alpujarra i uminnelige tider. Ordet kommer fra harapos som betyr fillete klær, men de fargerike teppene som koster mellom 15 og 20 euro er mye vakrere enn ordet tilsier. I butikken til Blazquez finner du også krukker og flettede kurver som fortsatt lages på tradisjonelt vis.

Den naive briten
Har du ennå ikke lest boken ”Driving Through Lemons” av Chris Stewart? Da er det på tide. Enhver utlending som bor i Spania bør få med seg fortellingen om hvordan den tidligere trommeslageren i Genesis forlot England for å bli fjellbonde i Alpujarra. Den naive og romantiske briten forteller på underholdende vis om hvordan han blir mottatt av lokalbefolkningen i fjellområdet på slutten av 80-tallet.
Boken fikk stor suksess og må nok ta en del av skylden for at Las Alpujarras har fått en stor andel av nordeuropeiske beboere med tiden.

Hippieliv

Mange er lokket av drømmen om et liv i harmoni med naturen og med mindre stress enn i storbyen. Området har en egen tiltrekningskraft på hippier, som ønsker å leve av håndverk og jordbruk på gammelmåten.

Det finnes faktisk egne hippielandsbyer, som for eksempel i Beneficio-dalen mellom Órgiva og Cáñar. Her lever flere hundre langhårede innbyggere frivillig uten strøm og innlagt vann. Innbyggerne har også et sett av leveregler å forholde seg til. Alkohol og ”harde stoffer” er for eksempel forbudt. Boligene består av indianertipier og mongolske nomadetelt.
Eiendomsrett et banneord, maten dyrkes på økologisk vis og alle deler på alt.

Ski og strand i nabolaget
Og jada, det kan høres trivelig ut å være hippie. Men Alpujarra kan også nytes med kort hår og sans for moderne fasiliteter.
I gjennomsnitt nyter innbyggerne i dette området 320 soldager i året og området er svært populært både blant hestefolk, turgåere og syklister.
Og her får du både i pose og sekk. Fra Órgiva er det kort vei til skisenteret i Sierra Nevada og bare en drøy halvtime til stranden i Motril via den nybygde motorveien.
Men glem både halvtimer og heltimer. For hvem har det travelt?
Legg ferien eller en langhelg til Alpujarra, ta inn på et landlig overnattingssted, et såkalt ”casa rural”, og nyt freden i fjellheimen.

Gran Canarias norske veteranguide

0

Det er nå tyve år siden Line Skauge og tvillingsøsteren Lise, etter endte skolegang på 12 år, bestemte seg for å dra til Gran Canaria og bli der i tre måneder, for å ”ha det gøy og lære språket“. Line kom seg aldri
tilbake til Norge.

Men det skulle bli et langt lenger opphold. Lise ble der i åtte år, mens Line Skauge fra Høybråten i Oslo er der fortsatt. De spania-frelste tvillingene tok jobb på bar og solgte leiligheter de to første årene. Men moderen i Norge satte ned foten. Jentene måtte se å få seg en utdannelse.
De tok forberedende ved Universitetet i Oslo i språkvitenskap, fonetikk og spansk grunnfag som privatister, men bodde på Gran Canaria.

– Det gikk så bra, at jeg fortsatte studiene. Denne gang ved den 3-årige reiselivshøyskolen i hovedstaden Las Palmas, og fikk tittelen statsautorisert utfluktsguide, forteller Line.

Line Skauge
Line Skauge

Dermed var hun også kvalifisert til høyere stillinger innen reiselivet. Det være seg hotelldirektør, sjef for reisebyrå og lignende. Men det ble etter hvert som offisiell guide hun valgte å jobbe. Og en mer velorientert, morsom og slagferdig guide kan neppe finnes, forteller turister hun har guidet gjennom Gran Canarias mangfold av severdigheter.

Line snakker forlengst flytende spansk og kjenner Gran Canaria bedre enn de fleste etter 14 år som guide, og før den tid blant annet som resepsjonist på hotell i Puerto Rico. Hun har også vært flyvertinne i Novair.

20 000 skandinaver pr uke
På Gran Canaria er det bosatt i overkant av 800.000 innbyggere. Langt over halvparten lever av turismen. Derfor har konsekvensene blitt så enormt store når turistnæringen har sviktet. Rundt 10 millioner turister kommer årlig til Kanariøyene.

Rekorden er 12 millioner. Men i 2009 når “krisen” slo til mistet vi rundt en million, forteller Line. Den største delen er briter og tyskere. Turismen har nå tatt seg opp igjen og flere enn noen gang reiser til Spania.

Når det gjelder skandinaver, som er de aller fleste av Lenes kunder, dominerer de vinterstid. Godt over 20 000 skandinaver kommer til Gran Canaria hver uke. Derfor har finanskrisen ikke rammet stort, verken Line eller folk som leier ut til skandinaver. En viss nedgang var det i 2009 altså, men nordmenn f.eks. har økt jevnt og trutt i volum de senere årene. På Gran Canaria er det bosatt, eller tilbringer vinterhalvåret, et sted mellom 6000 og 10 000 nordmenn!

– Dette har ledet til norske kolonier. Særlig er den gamle fiskerlandsbyen Arguineguin foretrukket av de norske. Her ligger den norske sjømannskirken, den norske skolen og Norskeklubben. Her er norske barer, butikker med norske varer og aviser. Konsulat er i hovedstaden Las Palmas.

Gran Canaria Las Palmas flyplass (LPA) – Transport, leiebil, taxi og busstider

Populære turer
De som kommer som turister til Gran Canaria har fire forskjellige dagsturer med buss å velge mellom. Etter mange år som guide kan Lise alt som trengs å fortelle, og er svært populær og ønsket i jobben. Den mest populære turen går i den sydligste delen, forbi tomatplantasjer og bananplantasjer og opp til øyas nest største by, Telde. Her ligger flere severdigheter, i tillegg til den vakre naturen og utsikten.

 

Linn Skauge
Linn Skauge

– Johannes kirken i Telde er en av de eldste, bygd i 1483. Videre går turen gjennom idylliske La Goteradalen, der flere av husene er grotter, hugget ut i fjellveggen, forteller Line. I et av landskapene man passerer finnes et vulkanområde som skal ha blitt formet for 14 millioner år siden, ifølge geologer.

I det hele tatt bør de som kommer til øya vår få med seg en eller flere av turene som reiseselskapene tilbyr. De må ta seg fri fra bading, barbesøk og slikt når de er her, sier Line. n Canaria har så uendelig mye å tilby.

 

Fjellbyen Tàrbena

En liten times kjøretur fra Altea, gjennom grønne daler spanske landsbyer finner vi den lille og fredelige fjellbyen Tarbena (550 m.o.h). Den byr på mer enn små trange gater, hvitkalkede hus, spansk fjellluft og mandelblomstring. Her kan en også få en smak av byens historie, mens en nipper til et glass hjemmelaget urtevin hos landsbyens lokale men “verdenskjente” restaurant, Casa Pinet.  Etter en fottur langs en av de mange avmerkede stiene i fjellheimen, smaker det ekstra godt, både med ekte spansk husmannskost og ”puebloens”  lokale vin.

TarbenaTarbena ligger i Marina Baixa området og har Beningembla og Parcent i nord, Jalon og Alcalali i øst, Callosa og Bolulla i sør og Castell de Castell i vest. Veiene som fører en frem dit er både kronglete og smale, men vell verdt det, når en først er kommet frem. For her er det panoramautsikt alle veier og man ser både Benidorm og Alicante i det fjerne.

Man finner landsbyens parkeringsplass med en gang en passerer bygrensen. Herifra kan man rusle rundt i de smale gatene eller gi seg ut på en av de mange avmerkede fjellstiene og ut på ruter som kjentfolk mener er noen av de flotteste fjellturene i Marina Baixa området.

1.5 timers fjelltur
Fra parkeringsplassen følger en stien til venstre oppover, helt til den ender ved et lite hus. Her tar en grusvegen opp til venstre og passerer oliventrær, mandeltrær, epletrær og andre dyrkede parseller. Fortsett noen hundre meter helt til en liten avstikker dukker opp til venstre merket med gul maling. Fra nå av kan en følge de gule merkene helt til en kommer til en slette bestående av mandeltrær. Det kan være lurt å utenom de merkede stiene for å nå til toppen av fjellet. For her blir man møtt med en unik panoramautsikt over spanske fjell og Middelhavet. En koppe kaffe fra termosen mens stillheten nytes og duften av rosemarin vekker sansene ytterligere.

Tarbena
Tarbena

For å finne den riktige veien tilbake, må man tilbake til mandeltrærne. Går en ned langs sletten, ser man den gamle gjeterstien som viser en alternativ rute tilbake. Pass på å følge med på de gule turmerkene, for de er ikke alltid like synlige. Varder er også noe som blir flittig brukt for å vise vei. Da gjerne med et gult merke eller med en pil.

En fantasisk tur av det lettere slaget. Ikke bare er utsikten fenomenal, men synet av alle frukttrærne og duftene av de ville urtene som vokser som ugress i fjellet er nok til å få alle sansene i bevegelse.

Casa Pinet

Tarbena - Casa Pinet
Tarbena – Casa Pinet

Tarbena byr på kulinariske opplevelser og spesielt er det en restaurant som utmerker seg. Det er Casa Pinet som ligger vegg i vegg med kirken. (Her er to restauranter med samme navn) Her er det ofte trangt om plassen og på søndager bør man bestille bord. Restauranten er kjent for god spansk husmannskost, sin atmosfære og for å være et samlingsted for “kommunister”. Innehaveren, Jeronimo Pinet, på folkemunne kalt ”kommunisten”, har drevet stedet siden 70-tallet og hele familien er i jobb fra morgen til kveld. De lager brennevin selv fra urter i fjellet og maten er hjemmelaget og prisene skremmer ingen.

Restaurantens glasskap viser en samling av medaljer og andre ting fra den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig.

Fidel Castro og Che Guevara er avbildet på veggene, sammen med andre kjente mennesker. Restauranten er som et museum å regne og en kan tilbringe flere timer bare ved å spise, drikke og ved å ta seg noen runder i ”museet”. Som en av gjestene sa: Her vil jeg gjerne komme tilbake, sitte i en krok og skrive doktoravhandlingen min.

Historie
Tarbena het først ”Castell de Tarbena” og tilhørte araberen Abu Abdala Ben Hudzail. Først i 1274 finner en Tarbenas nåværende navn nevnt da Kong Jaume I ga sin kjæreste Sibila de Saga et slott i Tarbena. I 1445 kjøpte Gureau Bou slottet og hele dalen. For øvrig ble hele fjellbyen avfolket da maurerne ble drevet ut av Spania i 1609. Det var Gasto de Moncadas hustru, Catalina de Moncada som i 1612 og 1616 klarte å få folk over fra Mallorca ved å lokke med gratis hus og land. Det sies at syv familier fra Mallorca slo seg ned i Tarbena og den dag i dag er mange av deres skikker og mattradisjoner fremdeles i bruk.
Der er to grotter ”Covetas de les Lletres” og ”Cova de Dalt” som tilhører Tarbena. Her er det funnet rester av blant annet neandertalere og homo sapiens.

DSC_8592Selv om turistbyen Benidom har hvert med på å forandre livet til mange av fjellbyene på Costa Blanca siden 50 tallet, har Tarbena fremdeles mye igjen av sin sjarm og autensitet. Markene rundt landsbyen er frodige og grønne og selv om fruktrærne sikkert ikke er hva de engang var, bærer mange av trærne fremdeles på saftige frukter, til stor glede for mange fjellfolk. Borte er tiden hvor hele familien var ute og jobbet på markene. I dag er det stort sett den eldre generasjonen som tar vare på jorden. Ungdommene reiser til turiststedene langs kysten og besøker hjembygda under fiestaer og andre høytider.

To festivaler i året
Den viktigste er ”Santa Barbara” som feires den første uken i august. Dette er en religiøs fest, men her kan en være med på alt fra dans til konkurranser, leker og konserter, til de tidlige morgentimer.

Den andre fiestaen er ”Festa de Fadrins” som feires den første helgen i juli. Tidligere så var det ugifte menn som betalte for fiestaen, men i dag er det alle ugifte som betaler. Festen ender med en stor ”paella” i hovedgata.

Mijas, hvor du fortsatt kan «kjøre esel» hjem fra baren

Mijas
Mijas

Det første som skiller seg ut når du kommer til Mijas er taxiholdeplassen hvor det står opptil 61 esler med vogn eller sal. Oppstaset og stolt vendes mulen forventningsfullt mot nysgjerrige turister. De er klare til dagens arbeidsøkt.

Mijas strekker seg fra kysten og opp fjellsiden til landsbyen som ligger 428 meter over havet. I 2010 ble det telt 76.362 innbyggere i Mijas fordelt på landsbyen, Las Lagunas og La Cala.

Multikulturelle Mijas

Landsbyen trekker årlig tusenvis av nysgjerrige turister, og her bor 113 forskjellige nasjonaliteter. Med hvitvaskede hus, trange gater fylt med fargerike blomster og koselige tapasrestauranter er det lett å forstå hvorfor.

Det bor nå i overkant av 1.000 nordmenn i kommunen. Landsbyen representerer det tradisjonelle spanske landsbylivet selv om turismen har satt sine spor. Tidligere var Mijas en liten landsby som levde av fiske og jordbruk. Dette helt frem til 50-tallet da turistene invaderte Solkysten. Siden den gang har Mijas overled på turisme og konstruksjon.
Fra 1990 til 2011 har innbyggertallet gått fra bare 5.690 personer til 76.362. Bare mellom 2000 og 2005 økte innbyggertallet med 39 prosent. I følge undersøkelser gjort i 2006 bor det 113 forskjellige nasjonaliteter i kommunen. 36,2 prosent av innbyggerne er utlendinger, og det er høyeste prosentandel i Andalucìa.

Historie
Mijas tilhørte Turdetania. Fønikerne og grekerne ble lokket til Mijas grunnet stedets høye verdier av mineraler og metaller. Da romerne overtok, ble stedet omdøpt til Tamisa og var et viktig sted for handel på veien som knyttet Malaga og Càdiz. Maurerne erobret byen i år 714, og forandret navnet til Mixa. Etter å ha vært igjennom flere angrep falt byen til slutt i kristne hender da de katolske kongene erobret Mijas i 1487.
Siden den gang har Mijas overlevd på jordbruk og fiske frem til solkystens turistboom på det glade 50-tallet.
MijasMijas lever nå hovedsakelig av turisme. Men det er fremdeles litt plass til jordbruk blant de store golfbanene som har kommet frem.
Flere har oppdaget Mijas og bosetningen har økt jevnt i løpet av de siste 60 årene både i landsbyen og langs kysten. Landsbyen har klart å bevare den typiske karakteren av en klassisk andalusisk hvit landsby. I landsbyen ligger både rådhuset og flere historiske bygninger.
I Las Lagunas finner man nyere og mer moderne bygninger, industri og butikker.
La Cala har fått de største boligstrøkene langs kysten og innebærer urbanisasjonene Calahonda, El Faro og El Chaparral hvor den norske Sjømannskirken ligger.
Mijas har sterke tradisjoner og feirer festivaler, prosesjoner og fester året rundt. Mijas er rolig og fredelig, men full av spansk kultur og tradisjoner med dype røtter.