Spanias tidligere konge, Juan Carlos, anker påstanden om farskap til belgiske Ingrid Sartiau. Saken er kommet opp for spansk høyesterett etter at kongen i fjor abdiserte og mistet sin rettslige immunitet. Den belgiske kvinnen har lenge hevdet hun er datter av den tidligere monarken og viser til en romanse som skal ha forgått mellom kongen og hennes mor under et ferieopphold på Solkysten i 1965, året før hun ble født. Kvinnen er en av to personer som har fremsatt påstand mot Juan Carlos om farskap. Den andre er en spanjol født i 1956. Sistnevnte sak er imidlertid avvist av høyesterett.

Spansk høyesterett åpnet i januar i år opp for en innledende prosess i farskapssaken mot den tidligere kongen med den begrunnelse at minstekravet til dokumentasjon anses for å være oppfylt. Det er med andre ord langt frem til en eventuell rettssak vil starte, om den i det hele tatt blir noe av.

Blant annet har den spanske statsadvokaten ennå ikke kommet med sin innsigelse, men har ventet på utspillet fra Juan Carlos´ advokater. Etter at påstanden om farskapet nå er anket av den tidligere kongen vil statsadvokaten komme med sin anbefaling i saken. Dersom den innledende prosessen går videre til rettssak risikerer den tidligere monarken både å måtte forklare seg i retten og bli avkrevd DNA-prøve.

Ett av punktene som skal vurderes er spriket i forklaringene mellom det som er kommet fra den saksøkende Ingrid Sartiau og det som fremgår av hennes mors offisielle forklaring til belgisk rettsvesen i 2012.

I den spanske avisen El Mundo refereres det til denne forklaringen der det heter at Liliane Sartiau skal ha møtt Juan Carlos for første gang på Solkysten i desember 1965. Der skal hun ha truffet det hun selv omtaler som en «mann på 31 år, svært høflig, kjekk, søt og ordentlig, med blå øyne». De to skal ha truffet hverandre på et diskotek og senere tilbrakt tre netter sammen på et luksushotell.

Dette stemmer bare delvis med det datteren Ingrid Sartiau selv har fortalt om saken. I følge hennes forklaring møttes moren og den tidligere kongen for første gang i Frankrike. Først etter noen år kom de sammen igjen på Solkysten. Dersom dette er riktig har moren ikke bare utelatt en viktig detalj i sin forklaring, men også løyet om hvor og når hun første gang traff kongen, skriver El Mundo.

Dette punktet anses som svært viktig fordi det nettopp er forklaringen til moren som danner grunnlaget for at høyesterett har åpnet for en farskapssak. Et annet moment som nok anses som mindre viktig men som også kan nevnes er at Juan Carlos ble født i 1938 og med andre ord ikke kan ha vært 31 år i 1965.

Les også: Kan bli dømt i farskapssak

For hver dag som går ligner saken om Regjeringens påståtte dobbelbokføring, kjent som «kasse B», mer og mer på en ordentlig såpeopera. Her er man venner en dag og fiender den neste, og ingen tar ansvar for skandalen. Hvem som snakker sant er ikke så lett å vite, men mye tyder på at ingen av aktørene har rent mel i posen.

Den 18. januar, 2013, informerte El Mundo om at Luis Barcenas – daværende kasserer i Partido Popular – angivelig hadde betalt ‘svarte’ bonuser på 5000 – 15 000 euro per måned til partiets ledere. Da El Pais trykte Barcenas håndskrevne regnskaper et par uker etterpå, ble det klart at Spania stod foran en av sine mest oppsiktsvekkende korrupsjonsskandaler.

Svaret til Regjeringen var klart: Barcenas var en eksemplarisk mann og dokumentene var falske, og det skulle de bevise! De anklaget direktøren av El Mundo, Pedro J Ramirez, for å konspirere mot Regjeringen, som om de hadde glemt at han gjennom årene offentlig hadde støttet alle Partido Populars (PP) valgkampanjer.

El Mundo fortsatte å trykke dokumenter det var vanskelig å bortforklare. Avisens direktør spurte hvordan det var mulig at Regjeringen fremdeles nektet for det som var åpenbart for alle: Regnskapet B eksisterte. Hvorfor fortsatte Regjeringsmedlemmene å forsvare Barcenas? Fryktet de han ville begynne å prate hvis de snudde ham ryggen? Eller var de redde for at han skulle stikke av med de nesten 48 millionene han hadde skjult i Sveits, og som mest sannsynligvis skulle fordeles mellom dem?

PPs desperasjon vokste i takt med folkets sinne. President Rajoy gjorde alt han kunne for å distansere seg fra kassereren offentlig. Men privat sendte han flere oppmuntrende tekstmeldinger som: «Luis, ingenting er lett, men vi gjør det vi kan», og «Luis, vær sterk! Jeg ringer deg i morgen. Klem.»

Barcenas var sterk i lang tid. Han prøvde til og med i en skriftprøve å endre håndskriften sin, men måtte etter hvert tilstå at den var ekte. Da var det ingen annen utvei for PP enn å snu ham ryggen.

Men Barcenas nektet å ta på seg all skyld selv. Han organiserte et hemmelig møte sent en natt med El Mundos direktør, hvor han blant annet viste Ramirez alle tekstmeldingene han hadde mottatt fra Rajoy, og som avisen noen dager etterpå publiserte. Da satt Barcenas allerede i fengsel, arrestert for grov økonomisk kriminalitet.

For et par uker siden ble den tidligere kassereren endelig sluppet fri mot en kausjon på 200 000 euro. Iført en skinnende ny skreddersydd dress og brylkrem i håret, ga Barcenas sin første pressekonferanse. Med et lurt glis om munnen spurte han: «Hvis jeg stod alene bak den doble bokføringen, tror dere jeg hadde vært så dum å gi bort penger til å renovere partiets lokaler? Han hevdet videre at han – takket være gode investeringer – har tjent de 48 millionene som står på en bankkonto i Sveits selv. Hvorfor dele pengene med de som har vist han ryggen?

Svarene til sinte PP medlemmer lot seg ikke vente på. Barcenas ble kalt løgner, bedrager og ble oppfordret til å rense munnen med klor før han snakket om sine tidligere kollegaer.

Men historien slutter selvfølgelig ikke her. Til sine nærmeste venner skal Barcenas nylig ha fortalt at han ved flere anledninger har filmet Rajoy med skjult kamera idet han mottar ulovlige betalinger, og at han vil bruke disse opptakene i fremtidige kapitler av denne såpeoperaen som ingen ende vil ta. 

I boken «Spania og vi – Nordmenn før oss», avdekker forfatterne Knut Aukrust og Dorte Skulstad ni fortellinger om nordmenn i Spania fra vikingtiden til i dag. En spennende og annerledes Spaniabok.

I en eventyrlig reise gjennom tid og rom, hvor leserne møter alt fra vikinger til prinsesser, hemmelige agenter, forretningsmenn og eventyrere, skildrer forfatterne Knut Aukrust og Dorte Skulstad hvordan det var å være nordmenn i Spania før oss. Tyngdepunktet er lagt på hundreåret fra 1850 til 1950, med enkelte avstikkere bakover til middelalderen og framover mot vår egen tid. Boken trekker fram ukjent materiale, basert på omfattende feltarbeid og arkivstudier.

MULIGHETENES LAND

-De mange som søker til Spania i dag inngår i en lang historie, sier Dorte Skulstad. Å kjenne til denne historien og vite at vi er ledd i en større kontinuitet har en egen verdi. Spanjolene åpnet sitt land for nordmennene som dro til Spania før oss. Det var ikke så mye å hente for alle i Norge den gangen, og Spania lokket som mulighetenes land.

Knut Aukrust legger til:

-Norsk utvandring til USA og europeiske land som England, Tyskland og Nederland har alle fått sine studier. Vi kjenner ikke til noe tilsvarende om nordmenn som slo seg ned i Spania.

TRELAST OG KLIPPEFISK

Boka er bygget opp omkring ni fortellinger som trekker fram personer og hendelser som har vært oversett, glemt eller fortiet i offentligheten.

-På La Gomera troner fortsatt familien Olsen som konger med makten og æren, men reder Thoresen fra Tjøme var førstemann på øyene. Og et av Spanias største trelastselskap ble grunnlagt og drevet av nordmenn i over 150 år, men knapt noen husker i dag deres virksomhet, hevder Aukrust.

-For ikke å glemme at Klippfisken fra Vestlandet ga mat til millioner av spanjoler i regi av utvandrere fra Bergen, sier Skulstad. De slo seg ned i Bilbao og omegn på 1840-tallet. En av dem var hemmelig agent ved forhandlingene om Norges handelsavtale med Spania i 1892.

KONGELIGE, KONSULER OG SOLDATER

Boken trekker også frem en interessant historie om Prinsesse Kristina som reiste fra Tønsberg i 1257 for å gifte seg med prins Felipe, bror av kong Alfonso X av Castilla. Boka handler dessuten om norske konsuler og visekonsuler, om kampen mot lepra og om frivillige nordmenn i den spanske borgerkrigen som forsvarte demokratiet og republikken mot Franco. Historien om nordmennene som bidro til oppbygging av sykehus og barnehjem i Alcoi og Oliva er også med.

-I boken spør vi om, blant annet, hva som fikk nordmenn til å reise sørover på 1800-tallet, og hvordan livet deres var, sier Skulstad.  Her ligger vår fascinasjon og vår utfordring.

Hun legger til:

-Spørsmålet åpner opp for utallige historier på kryss og tvers, og slik har vår metode vært styrt av assosiasjoner og sammenfall mellom mennesker, steder, handlinger og hendelser verdt å fortelle. Vi har vært i kontakt med noen utvalgte personer, som er etterkommerne til disse personlighetene, og som har hjulpet oss med å berette deres bakgrunn, virksomheter og skjebner.

APELSINER OG NORSK KULTUR

Geografisk ligger tyngdepunktet i de første kapitlene i Nord-Spania, men i kapittel fem blir leserne tatt med til områdene langs Middelhavskysten og Valencias gull, appelsinene.

 -For nordmenn var appelsiner i starten en luksusvare og en sjeldenhet, men de ble raskt et symbol på sunnhet og vitaminer. På paradoksal vis har appelsiner i kombinasjon med ski, snø og påske, blitt et ikon på norsk kultur og særpreg. Vi går nærmere inn på hvordan norske utvandrere i Spania gjorde dette mulig.

 THOR HEYERDAHL

Den største eventyreren av alle er kanskje Thor Heyerdahl, som også er med i boken. Hans siste oppholdssted og base var på Tenerife. Der mente han å oppdage en rekke pyramider og fikk hjelp av sin gode venn, Fred Olsen, til å bygge et museum.

-Heyerdahl kombinerte fakta og fabler på en litt for kreativ måte, men hans evne til å fortelle har trollbundet mange nordmenn, smiler Skulstad.

Det er ingen grunn til at denne boken om nordmenn i Spania før oss, ikke vil gjøre det samme. Den er utgitt av Novus Forlag, og kan bestilles i enhver vanlig bokhandel i Norge, men kan også kjøpes i Spania hos Den norske bokhandelen i Alfaz.

Spanias kong Felipe VI ønsker å gå foran med et godt eksempel og kutter egen apanasje med 58.000 euro (nærmere 500.000 kroner). Kongens lønn for 2015 blir dermed på 234.204 euro brutto, rundt 20 prosent mindre enn det faren Juan Carlos hadde da han var konge. Felipe VI som allerede før innsettelsen i fjor var en populær person hos det spanske folk begrunner lønnskuttet med et ønske om å tilpasse seg landets økonomiske situasjon og justere lønnen etter hva som er beregnet av offentlige midler til å lønne høytstående embetsmenn, skriver avisen El Mundo. Til sammen får det spanske kongehuset 7.775.040 euro i 2015 (ca. 67 millioner kroner).

Les også: Nesten like populær som paven

Professor Øyvind Eikrem, som er Instituttleder for Institutt for kultur- og humanistiske fag ved Høgskolen i Telemark, var på besøk i Spania i forrige uke i forbindelse med høgskolens samarbeid med Universitet i Alicante. Før han reiste hjem igjen, stakk han innom SpaniaPosten for å informere om et uvanlig utdanningstilbud som kan være interessant for unge som eldre.

For Øyvind Eikrem er det få ting som kan sammenlignes med gode kunnskaper. Ifølge professoren, i framtidens samfunn er ikke kunnskaper bare nødvendige for å løse de problemer man der vil møte. Viten representerer en egenverdi for de som tilegner seg den, og beriker livet og utvider hva man kan forestille seg.

Han kan fortelle at utdanningslandskapet i Norge er i endring, noe som byr på nye, spennende muligheter. Takket være nettbaserte distanse-studier, kan man kombinere studier med egen jobb og familieliv, til og med å bo utenlands.

DISTANSE-STUDIER

– Distanse-studier betyr at studentene er fullt registrerte som studenter, med alle vanlige rettigheter, men ikke befinner seg på campus i Norge. De lever sine liv – uansett hvor i verden – og studerer når de har anledning til det.

Høgskolen i Telemark er en viktig aktør på dette feltet, og gjør det mulig å studere fulltid som deltid. Best av alt, noen av studiene kan gjennomføres på et år.

Eikrems institutt tilbyr årsstudium samt fordypning til bachelorgrad i norsk, engelsk, spansk, historie, idehistorie, og bachelorstudium i Kultur og ledelse. De andre instituttene ved høgskolen har for øvrig et enda bredere utvalg som finnes på websidene deres.

For de som bor i Spania og ønsker å gjøre et års spanskstudium for å senere bli lærer, er fordelene store.

-Kan man snakke godt spansk er jo det en kjempefordel, sier professoren. Studiet tar bare et år og gir, i likhet med andre studier ved universiteter og høgskoler i Norge, studiepoeng innen høyere utdanning. De som består eksamen, har den faglige kompetanse som kreves for å undervise i alle skoletrinn ved norske skoler etter studiet.

FORELESNINGER PÅ YOUTUBE

Eikrem forteller at undervisningen kan ta en rekke former, som innspilte forelesninger på Youtube eller hjemmeoppgaver som leveres inn per e-post. Det viktige er at studentene selv tar ansvar for å jobbe jevnt, og sette seg inn i ting.

-Våre distanse-studenter oppnår gode resultater, helt på linje med de som er på campus.

Eikrem sier videre at distanse-studentene er ofte litt eldre mennesker som har jobbet eller ‘levd’ noen år før de kommer tilbake til skolebenken. Dette gjør at de er mer selvstendige og vet hva de er ute etter.

Studiene ved Høgskolen i Telemark er fullt godkjente og gir fulle rettigheter til lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning.

LAVE KOSTNADER

-Kostnadene for selve studiene er lave og inkluderer kjøp av de nødvendige bøkene og innbetaling av semesteravgiften som er på noen hundre norske kroner.

 Han understreker at levekostnader i Spania, for eksempel, er mye lavere enn i Norge. Og at man derfor kan leve på støtten man mottar i form av lån og stipend mye lengre enn hva man ville kunne i Norge.

Han kan også fortelle at studentene er ikke bare yngre mennesker som kommer rett ut fra gymnaset.

-Tvert imot, forteller professoren. Vi har mennesker i alle aldersgrupper, inkludert pensjonister som ønsker å bruke tiden vel til å sette seg inn i nye ting og lære noe om verden rundt seg. Myten om at studier bare er for ungdom må avkreftes.

ØNSKER PENSJONISTER VELKOMMEN

Hvis man blir student på distanse ved Høgskolen i Telemark, kan man også benytte seg av en utvekslingsavtale med Universitetet i Alicante. Dette gir rett til ERASMUS-stipend. Det vil si at man kan bo på Costa Blanca, studere på distanse ved Høgskolen i Telemark og få stipend for å «utveksles» til Costa Blanca. På dette viset får man gjøre bruk av en gunstig støtteordning og får lettere innpass i spansk høyere utdanning.

 -Universitetet i Alicante er en god samarbeidspartner og framstår som en solid akademisk institusjon som har mye å tilby norske studenter, sier professoren.  

Da han er på vei ut, smiler han skøyeraktig.

-Neste gang jeg kommer innom, kan det være for å fortelle at en gruppe norske pensjonister her i Albir har bestemt seg for å ta opp studiene, sier han. De skal i alle fall være hjertelig velkommen!

De fleste spanjoler sier ja til innføring av livsvarig fengsel. Det viser en undersøkelse fra det spanske analysebyrået Metroscopia. Regjeringspartiet Partido Popular har allerede lagt frem et lovforslag der de går inn for såkalte «reversible» livstidsdommer, en type forvaringsdom med åpning for evaluering og mulig løslatelse av domfelte etter et visst antall år. I Metroscopias undersøkelse sier 67 prosent av de spurte ja til en slik straff mens landets politiske partier er langt mer delt i spørsmålet. Blant annet er opposisjonspartiet PSOEs parlamentsgruppe imot. Loven er til behandling i Kongressen i Madrid med innledende avstemning tirsdag 10. februar. Maksimumsstraff i Spania i dag er 40 år.