Johan Vincent Galtung var nominert til den spanske kronprinsens ærespris. Han vant ikke, men er svært stolt over å nominasjonen. Galtung er en mann som har blitt overvåket av den norske stat, meklet i 46 forskjellige konflikter rundt omkring i verden, unngått at det har brutt ut kriger og startet fredssenter. Nå er 81-åringen tilbake i Alfaz del Pi for å slappe av langs Middelhavskysten, men han skal aldri pensjonere seg. Han vet ikke engang hva det betyr.

Johan Galtung i Alfaz del Pi

Stiftelsen Frax nominerte Galtung til den anerkjente prisen den spanske kronprinsen deler ut, for nordmannens fredsmekling i konflikter og fredsarbeid.
President i stiftelsen Frax, Matìas Pèrez Such fremmet Johan Galtung som kandidat 19. juli 2011.
Han var nominert i kategorien for kvinner og menn som har kjempet for fred i verden, mot urettferdighet, mot fattigdom, mot sykdommer, mot uvitenhet eller likegyldighet til frihet og mot fattigdom.

– Jeg vant ikke, men å være nominert til en slik pris er like stort som å vinne, sier Galtung.
Han var ikke selv klar over hvem som hadde nominert han til prisen, men regnet med at han ble nominert av tre forskjellige grunner. Jobbingen for en kulturell kontakt med opposisjonen i Spania, IBOA – kvinne og fredsstudier i Spania, og fredssenteret i Albir.
– Jeg har mye av min sjel her i Spania, sier Galtung.

Skrev bok i fengsel
I 1951 søkte Galtung fritak fra militærtjenesten. Den 20 års gamle Galtung hadde for alvor bestemt seg for å vie livet til fredsforskning. Etter å ha utført tolv måneders siviltjeneste, tilsvarende den militære vernepliktstiden, skrev han til justisdepartementet og forlangte å få arbeide med noe som hadde med fred og konfliktløsning å gjøre de resterende månedene.
– Svaret kom i form av seks måneders ubetinget fengsel. Men det var greit nok, da fikk jeg tid til å skrive ferdig min første ordentlige bok ”Gandhis politiske etikk”, som jeg skrev sammen med Arne Næss, sier Galtung.
Med dunete lett hvitt hår som vaier i vinden, stiger han ut av bobilen han har kjørt fra Frankrike og ned til ferieboligen i Alfaz del Pi som han deler sammen med sin kone Fumiko Nishimura.

Galtung er ingen sammensunket eldre mann. Rak i ryggen og med lange skritt legger han på vei mot kafeen mens han ivrig forteller om sin rolle som fredsmekler i konflikter fra alle verdens land.

Galtung er professor i matematikk, doktor i sosiologi og grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han grunnla Institutt for fredsforskning i Oslo i 1959 og var instituttets direktør frem til 1970 og professor i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo fra 1969 til 1977.

Siden har han hatt flere professorater ved en rekke andre universiteter, blant annet Freie Universität Berlin, Princeton University, Universität Witten/Herdecke og University of Hawaii.

Blant de første til Alfaz del Pi
Galtung kom som en av de første nordmenn til Alfaz del Pi. Han kategorisete i et tidligere intervju med Spaniaposten den norske innvandringen til området i tre faser, hvorav de to første ikke var overveldende positive.
– De første nordmennene som slo seg ned her var landsvikere og frontkjempere. Etter det kom det jeg kaller for oljearbeiderfasen, mens vi nå er inne i en tredje fase som domineres av folk som jobber her nede eller jobber herfra, slik som meg selv, samt en stor gruppe flotte og aktive pensjonister.

– Dagbladet og VGs negative fremstillinger av det norske miljøet her passer til de to første fasene. Landssvikerne var det jo lite positivt med, de hadde til og med underskriftskampanjer til fordel for Francos regime og fikk panikk da han døde i 1975. Oljearbeiderfasen var det heller ikke så bra. De etterlot seg mange ”frustrerte fruer” hver gang de reist tilbake til plattformene. Dessuten var miljøet den gang preget av mye alkohol.

Nordmenn svindler nordmenn
– I de to første fasene så jeg dessuten en forrakt for alt som var spansk. Ikke ville man lære seg språket, og det ble utvist null respekt for spanske institusjoner og lover, og en rekke svindlere fikk operere fritt, spesielt i fase to. Oljearbeiderne sto i kø med lommene fulle av penger for å kjøpe eiendom. De ble enkle ofre for ”norske spesialister”, som selvsagt hadde langt bedre greie på eiendomssalg i Spania enn det spanjolene selv hadde. Resultatet ble ofte at man endte opp med ikke å eie sin egen bolig.

– I dag er det for øvrig helt annerledes. Jeg stortrives, dette stedet betyr enormt for oss.

Forlot Norge
I 1959 ble PRIO, institutt for fredsforskning, grunnlagt i Oslo av en gruppe norske forskere med Johan Galtung i spissen.
– PRIO var den gangen et enestående institutt i verdenssammenheng. Det fantes riktignok en rekke fredsorganisasjoner rundt omkring, men vi var de første som begynte med systematisk fredsforskning, sier Galtung.

Etter snaut to tiår hadde imidlertid freds-professoren fått nok. PRIO ble opprettet midt under den kalde krigen, og Galtung besøkte det daværende Sovjetunionen flere ganger i embetets medfør. Det gjorde at hans navn havnet på overvåkningspolitiets lister.

– I 1977 sa jeg opp min stilling og flyttet utenlands. Først og fremst fordi overvåknings-politiet ikke lot meg være i fred. Når man skal sette seg inn i konflikter må man nødvendigvis lytte til begge sider. Men det aksepterte ikke norske myndigheter. Jeg hadde kritisert USA, dermed ble jeg stemplet som kommunist. Jeg måtte flytte fra Norge fordi jeg ble lei av at myndighetene overvåket meg og avlyttet telefonen min, og den skallete mannen som alltid satt på første rad og tok notater under forelesningene mine. Jeg som jobbet for fred ble overvåket, mens Behring Breivik ikke ble det. Jeg er enig i at Norge trenger et overvåkingspoliti, men de må da ha gangsyn på begge øynene, sier Galtung og rister oppgitt på hodet mens han lener seg nærmere og fortsetter.

– Mitt arbeid fører til at jeg blir uglesett blant diverse makteliter rundt om i verden. Kanskje særlig i USA, hvor jeg har havnet på en liste over folk som aldri skal siteres. Der står blant andre også Noam Chomsky. Årsaken til at de ikke vil at folk som oss skal siteres, er at makthaverne mener det gir våre argumenter unødvendig oppmerksomhet. Norge er forresten ikke noe bedre. Du vil aldri høre en norsk utenriksminister sitere meg, sier Galtung og skifter tema.

– Her i hagen vår har vi frukt året rundt, sier Galtung og peker på appelsiner, sitroner, grapefrukt og drueplanter i sin vakre hage i Alfaz del Pi.
Nå har Galtung et hjem i Frankrike, Spania, USA og Japan. I Norge har han en hytte.
Galtung er en sprek mann som med raske skritt beveger seg mellom hagen og takterrassen i tredje etasje.

Grunnlegger av ny metode
Galtung er direktør for det internasjonale Transcend-nettverket for fred og utvikling som han grunnla i 1993, og er grunnlegger av Transcend-metoden. I 2000 skrev han selvbiografien Johan uten land i løpet av 30 dager, og mottok samme året Brageprisen i faglitteratur. Han er medlem av Det Norske Videskaps-Akademi og mottok den første av i alt syv æresdoktorgrader i 1975. Galtung ble, sammen med en rekke tidligere utenriksministre fra ulike land, invitert til konferansen ”Conference of Foreign Ministers 1991-2001” i det tsjekkiske utenriksdepartementet 28. mai 2001. Konferansen markerte tiårsdagen for Sovjetunionens sammenbrudd.

Francos Spania
Som fredsforsker kom Johan Galtung tidlig i kontakt med opposisjonen i Spania under General Francos diktatur.
– Jeg fikk beskjed av representanter for opposisjonen at hvis jeg kom til Spania for å ligge på stranden, kunne jeg like godt bli hjemme. Hvis jeg derimot kom for å samarbeide, var jeg hjertelig velkommen, men jeg måtte ta med bøker, og det gjorde jeg, sier Galtung med et smil om munnen mens han mimrer tilbake.
Å bygge opp opposisjonen i Spania, som stort sett besto av sosialdemokrater og noen få kommunister, med kunnskap, ble en viktig oppgave for Galtung.

– Francoregimets intellektuelle besto av en haug med sortkledde prester som var svært godt drillet i sine ting. De var imot demokratiet. Prestene mente at et flertallsvelde kan vedta de mest forferdelige ting. Det er derfor vi har menneskerettigheter svarte jeg, sier Galtung.
Det var på ingen måte problemfritt for en utlending å samarbeide med opposisjonen under Francotiden.

– På den tiden pleide jeg å kjøre rundt i en gammel folkevognbuss. Den ble brukt både som transportmiddel og bolig. Det gikk ikke en eneste kveld uten at Guardia Civil kom på døren for å kontrollere. De opptrådte imidlertid alltid korrekt og høvelig, hevder Galtung som smiler når han mimrer tilbake.
Grunnen til at han kjøpte hus i Alfaz del Pi sammen med sin kone var for å kunne opprettholde kontakten med opposisjonen.
– Jeg stortrives her og dette stedet betyr enormt for oss. Spanjolene må være blant verdens hyggeligste folk, sier Galtung og rører rundt i sin espressokaffe.

Fredsakademi i Albir
Galtung ble nominert til den prestisjefylte spanske prisen grunnet sitt fredsarbeid i hele verden som startet for over 60 år siden. Han har jobbet for å redusere volden og har klart å unngå kriger.
– ETA har meldt våpenhvile, men jeg tror den har liten sjanse nå som Partido Popular vant parlamentsvalget. Men vi får vente og se, sier Galtung. Han er grunnlegger av et nytt akademi.

Johan Galtung er grunnlegger av et nytt akademi i Alfaz del Pi som skal tilby fredsstudier fra og med neste år. Galtung har introdusert fred som et vitenskapelig fag, ved å lage teorier og teknikker for hvordan konfliktene kan løses.
– Akademiet vil ta for seg vest-islam og vest-Kina. Her håper jeg å skape en et akademi for læring og dialog, og kanskje klarer vi å trekke noen konklusjoner, sier Galtung som tror akademiet vil passe bra i Alfaz del Pi fordi han hevder at folk er mer åpne i kystkommunen enn i Madrid. Også nabokommunene støtter prosjektet.

Av hans forskning er det publisert 150 bøker og 1.500 artikler i akademiske tidsskrifter. Artiklene hans er oversatt til over 30 forskjellige språk og ha vært kilde til inspirasjon og motivasjon for tusenvis av personer som dedikerer livet for å fremme fred i verden.

Han har hatt stor innflytelse i verden i sin måte å tenke og arbeide. Ikke bare i teorier, men også i utførelse. Hans far var kirurg, og Galtung lærte at det er umoralsk å lære om folks medisinske problemer uten å prøve å hjelpe dem.
En av hans store inspirasjonskilder har vært Gandhi.

Galtung reiser konstant gjennom hele verden, både som mekler og som foreleser og har meklet i til sammen 46 forskjellige konflikter over hele verden.