Home Blog Page 566

Historisk høyt strømforbruk i varmen

SpaniaPosten
-
0
Historisk høyt strømforbruk i varmen

Strømforbruket på Costa Blanca har skutt i været i juli. I følge tall presentert i avisen Información ble det i provinsen Alicante brukt til sammen rundt 930.000 megawattimer. Bare i 2006 var forbruket høyere i denne måneden med over 980.000 mWh. Flere runder med hetebølger og utbredt bruk av klimaanlegg skal være årsaken til det historisk høye nivået. Langtidsvarselet fra spansk meteorologisk institutt (Aemet) viser at varmen vil fortsette i dagene fremover med maksimumstemperaturer på over tretti varmegrader.

 

Første offer for ny «kneblingslov»

SpaniaPosten
-
0
Første offer for ny «kneblingslov»

En 27 år gammel spanjol fra Tenerife er blitt det første offeret for regjeringspartiet Partido Populars nye lov om borgersikkerhet. Mannen skal i sosiale medier på Internett ha betegnet det lokale politiet som «unnasluntrere». Få timer senere kom ordensmakten på døren for å bøtelegge vedkommende. Den nye loven som også er kalt «kneblingsloven» er av de strengeste i moderne spansk historie og er kritisert for å innskrenke landets ytringsfrihet. Opposisjonen har lovet at loven, som trådte i kraft den 1. juli i år, vil bli fjernet dersom PP mister flertallet i Kongressen.

Det første offeret for regjeringspartiet Partido Populars nye lov om borgersikkerhet, Ley de Seguridad Ciudadana, er en 27 år gammel mann fra kommunen Güímar på Tenerife. Den 22. juli skal Eduardo Díaz, ansatt som selger i et firma, ha kritisert det lokale politiet i hjemstedskommunen og kalt dem «en gruppe unnasluntrere» på Facebook. Meldingen inngikk i en debatt om det offentliges pengebruk der store pengesummer skulle brukes på en ny politistasjon i kommunen, en by med 40 prosent arbeidsledighet. Seks timer etter at meldingen var lagt ut på nettet banket politiet på døren for å bøtelegge mannen, skriver avisen El Mundo.

Ley de Seguridad Ciudadana, også kalt «kneblingsloven» (Ley Mordaza), trådte i kraft 1. juli i år og tillater bøter opp mot 600.000 euro (rundt 5,4 millioner kroner) for forskjellige ordensbrudd, blant annet å delta i ulovlige demonstrasjoner utenfor offentlige bygg, starte ulovlige protester på Internett og vise manglende respekt for politiet. Partido Popular har forsvart den nye loven med at den øker friheten til å protestere ved å fjerne uønskede og voldelige elementer fra demonstrasjoner.

Motstandere av loven mener imidlertid at regjeringen forsøker å kneble sine kritikere i en tid med høy arbeidsledighet, strenge økonomiske reformer og politisk korrupsjon og at den begrenser ytringsfriheten ved at politi, arrestasjoner og høye bøter brukes til å skremme folk fra å demonstrere mot myndighetene. Opposisjonen har lovet at loven vil bli fjernet dersom Partido Popular ved parlamentsvalget senere i år mister flertallet i Kongressen. Den unge selgeren fra Tenerife risikerer en bot på mellom 100 og 600 euro.

Les også: Spania tilbake til «politistaten»

 

Bok-Cafe`n i Albir

SpaniaPosten
-
0
Bok-Cafe`n i Albir

Den norske Bok-Cafe`n i Albir i Alfaz del Pi, har blitt en kjær institusjon og et sosialt møtested for nordmenn som overvintrer i Spania og tur-operatøren Solgruppens egne gjester. Daglig leder Alfredo Villanueva fra Venezuela lager norsk mat og sørger for at nordmenn føler seg vel-kommen med tradisjonell husmannskost, magasiner, bøker, aviser og gode venner.

–Du må snakke med kompisen min Halfdan. Han er her i dag, sier Villanueva.

Halfdan Langfeldt er en del av det faste inventaret på Bok-Cafe`n. Han har til og med brettet opp ermene og hjulpet til i oppvasken på en ekstra travel dag.

Norsk atmosfære
– Jeg har bodd i Alfaz del Pi i ti år. Det er veldig greit å sykle en formiddagstur, lese avisen og ta seg en kopp kaffe på Bok-Cafe`n mens jeg snakker med andre nordmenn, sier Langfeldt.
Han jobber på oljeplattform i Nordsjøen og pendler mellom jobb og bolig i Spania.

solgruppen_cafè_gjester
– Jeg begynte å komme til Bok-Cafe`n fordi jeg hadde en venn som jobbet her, og siden har det blitt fast rutine å komme innom for å spise lunsj, lese avisen eller ta meg en kopp kaffe, sier Langfeldt som synes det er greit å ha et sted hvor en alltid møter kjenninger.
I dag har han møtt vennen Arvid Ramsland som spiser karbonadekaker med stekt løk.
– Arvid drev bensinstasjon hjemme i Egersund, så han kjente jeg fra før av, sier Langfeldt.
– Det er fint å ha et sted hvor en kan møte andre nordmenn. At Solgruppen holder til i samme bygg er med på å skape en norsk atmosfære på plassen og det er en god og hyggelig stemning blant ansatte og gjester, sier Ramsland.

Spanske arrangementer
mariannNYDe fleste som bruker Bok-Cafe`n er en del av det faste klientellet, men det kommer stadig nye gjester.
Mariann Michaelsen ved Solgruppen tar imot ferierende nordmenn som kommer til Spania for å nyte noen dager med sol og varme.
– For oss er det helt supert å ha våre lokaler her nede ved Bok-Cafe`n. Det gjør at våre gjester integreres med de som bor i Alfaz del Pi over lengre perioder. I tillegg er Alfredo kjempeflink til å holde forskjellige arrangementer, sier Michaelsen.
Annenhver uke arrangerer Villanueva spansk festdag
– Da serverer vi tapas og spiller spansk musikk. Vi ønsker også at disse dagene skal ha et kulturelt innslag, og ved flere anledninger har vi hatt flamencoshow på Bok-Cafe`n. Mitt inntrykk er at nordmenn viser interesse for spansk kultur. De kommer ofte innom og spør når vi skal arrangere neste fest, sier Villanueva.
Nordmenn har forelsket seg i spansk mat, kultur og historie, men slipper ikke taket på gamle vaner.
– Nordmenn er svært tradisjonelle. De står opp om morgenen, drikker kaffe og leser avisen. Siden vi har norske aviser og fersk kaffe kommer de ofte hit for å ivareta morgenrutinen, sier Villanueva.
Når Norge spiller fotballkamper disker han opp med kamp på storskjerm, tapas, snacks og god drikke.
– Vi har også mange som feirer bursdager i våre lokaler. Da er det høy champagnefaktor og god stemning som smitter over på de andre gjestene. Vi stenger aldri lokalet for noen. Det er viktig for oss at alle føler seg velkommen, sier Villanueva.

Et sosialt møtested
På menyen finner man tradisjonell husmannskost som Villanueva har lært å lage etter et par besøksturer til Norge.
– Vi serverer risengrynsgrøt, fiskesuppe, kjøttkaker, kjøttsuppe, får i kål, karbonadekaker, lammelår og vafler med brunost, sier Villanueva.
– Bok-Cafe`n selger faktisk mellom 40 og 60 vaffelkaker hver dag. Vi fikk vaffeljernet tilsendt i posten fra Norge og her er det storproduksjon, sier Michaelsen som tror tradisjonell norsk mat er populært blant nordmenn i Spania.
– Til påske serveres Arme riddere og på den norske nasjonaldagen serveres rømmegrøt, spekemat og kokt laks.

Beholder tradisjonene
Rundt juletider arrangerer de julelunsj med alt hva det innebærer av juleribbe, pinnekjøtt og medisterkaker.
– I 2012 kommer vi til å beholde de tradisjonene vi allerede har og fortsette arbeidet med å utvide tilbudet vårt med forskjellige aktiviteter, sier Villanueva.

Fellesskap og trygghet
– Gjestene våre liker maten, men de kommer ikke hovedsakelig for å spise norsk husmannskost. Kafeen har blitt et sosialt møtested hvor både fastboende og ferierende kommer for å møte venner, treffe nordmenn og slå av en prat, sier Villanueva.
De forklarer at Bok-Cafe`n har blitt som en klubb der alle er velkommen.
– Vi vil legge tilrette for fellesskap, trygghet og trivsel. Vi skal tilby våre gjester en god og avslappet atmosfære, smilende og vennlig betjening og en mulighet til å finne seg til rette i solen, sier Michaelsen.

Olivenolje, Spanias ”flytende gull”

SpaniaPosten
-
0
Olivenolje, Spanias ”flytende gull”

Fabrikken Cooperativa Nuestra Señora de la Cabeza i Zújar ligger i provinsen Granada. De produserer virgen olivenolje som blir solgt i Spania og eksportert til Italia og Portugal. Olivenoljen blir solgt under navnet Virgen de la Cabeza som er landsbyens helgen.
Røyken stiger fra små piper fra fabrikken og store lastebiler kommer kjørende fulle av sorte nyplukkede olivener.

Oliven

Produksjonen fra A til Å
Ute legges store nett på bakken rundt oliventrærne. I gamle dager slo de på trærne med stokker for at frukten skulle falle ned. I dag bruker de en maskin som ”rister” treet slik at olivenene faller ned.

Deretter samles de sammen og kjøres til fabrikken. Dette er en prosess som går fort siden olivenene sakte men sikkert begynner å tape kvalitet fra det øyeblikket de faller av trærne. De bør presses innen 24 timer for at kvaliteten skal holde seg.

Vel fremme ved fabrikken legges frukten på bånd hvor den blir rensket for blader, smuss og småkvister.

Deretter legges tusenvis av olivenfrukter i store beholdere mens de blir knust og presset til en fast masse. Tidligere ble olivenene knust ved å bruke store møllesteiner som de roterte over frukten til de fikk en blanding av olivenkjøtt og kjerner.

Massen blir deretter tilsatt varmt vann for å få en mykere konsistens.

Klassifisering av olivenolje
Så føres den til en annen maskin som ”sentrifugerer” massen for å skille oljen fra fruktkjøttet. Dette er den første oljen som kommer fra olivenene og kalles derfor virgen (jomfru). Siden massen og vannet har en annen tyngde enn selve oljen, blir disse separert under sentrifugeringen noe som gjør det mulig å skille ut olivenoljen uten å bruke tilsetningsstoffer.

olivenmasse_vann
Det resterende fruktkjøttet inneholder fremdeles mye olivenolje og kan bearbeides flere ganger. Da brukes kjemiske midler som heksan og varme.
Til slutt blir kjernene knust og solgt som brensel.

olivenolje_ferdigFargen på olivenoljen kan variere fra grønn til gul, men fargen har ingenting å si for kvaliteten. Forskjellige oliventyper, metode for å innhøste oliven, transport og utvikling fra oliven til olivenolje er faktorer som har innvirkning på den ferdige oljens kvalitet.

I Madrid finner vi det internasjonale olivenoljerådet IOOC. De kvalitetssikrer standarden til olivenoljen som kommer fra de 23 medlemslandene.

Olivenoljen blir normalt delt opp i fire klasser
Extra Virgin – Dette er den første olivenoljen som presses ut av olivenene og er ikke tilsatt kunstige kjemikalier. Denne blir ansett for å være den beste og reneste siden den inneholder alle de gode og sunne stoffene som olivenene har når de er nyplukket. Den har en syrlighet på under 0,8 prosent og har en overlegen smak i følge IOOCs jury.

Virgin – Virgin olivenolje fremstilles på samme måte og inneholder ingen kjemikalier. Den kan derimot ha en syrlighet på opptil to prosent. Smaken anses for å være veldig god.
Ren olivenolje – I denne oljen blander man raffinert olje med en av de to virgen-oljene. Når olivenoljen er raffinert har den blitt kjemisk behandlet for å nøytralisere sterke smaker og fått regulert syreinnholdet. Denne prosessen foregår i egne raffineri. Oljen mister da mange av sine kvaliteter.

tio_pepeOlivenolje – Er en blanding av raffinert olje og virgen olivenolje og har en syrlighet under 1,5 prosent. Denne oljen har ofte lite smak og aroma.
Olivenrestolje – Dette er en blanding av raffinert olivenolje og noen ganger litt virgen olivenolje. Det er ikke tillatt å merke denne ”olivenolje”. Den blir vanligvis ikke solgt i dagligvareforretninger, men blir noen ganger brukt på forskjellige restauranter under tilberedelse av mat.

Lampante-olje – Dette er olivenolje av laveste kvalitet og kan ikke konsumeres. Tidligere ble denne oljen brukt som brensel i oljelamper. I disse dager brukes denne oljen hovedsakelig i industrisektoren.

Allsidig frukt
I Norge har salget av olivenolje blitt doblet i løpet av ti år, og blir inntatt av store og små i hele verden.

I Spania er olivenoljen fast innslag i nesten enhver rett. Spesielt i Andalucia har den tradisjonelt vært et fast innslag til frokost, middag og kvelds. Spanske skinker, oster, fisk, kjøtt, brød og grønnsaker blir nesten alltid servert med noen dråper av det ”flytende gullet”.
Olivenoljen blir ansett for å være sunn siden den har store mengder enumettet fett og omega-3-fettsyrer. Studier viser at disse egenskapene har store helsegevinster. Det kan begrense risikoen for hjertekramper og hjerteinfarkt. Den har god effekt på regulering av kolesterolet og er full av antioksidanter.

Olivenolje blir anbefalt til folk i alle aldre og spesielt til barn og eldre siden den styrker beinbyggingen.
Undersøkelser viser at det er færre livsstilssykdommer i landene rundt Middelhavet enn ellers i Europa.

Forskere fra Universitetet i Granada hevder at daglig inntak av olivenolje i kostholdet kan forebygge sykdommer og forbedre helsen til de som allerede lider av enkelte sykdommer.
Olivenoljen har vist seg å være et sunt innslag i kostholdet, men den blir den også brukt til å rense og fukte huden. Oliven er en allsidig frukt og brukes til matlaging, kosmetikk, legemidler, for å lage såper og som brensel.

Ære og stolthet
I Norge er den italienske olivenoljen best kjent og blir mange steder solgt til høye priser. Store andeler av denne luksuriøse italienske oljen kommer egentlig fra Spania og Hellas.
I hele verden finnes det ca. 750 millioner oliventrær. 95 prosent av produksjonen i verden kommer fra landene rundt Middelhavet og den største andelen kommer fra Spania.
I 2009 produserte Spania 41,2 prosent av verdens olivenolje. Bak Spania ligger Italia med 25 prosent og Hellas med 18 prosent.

I Spania finnes det 32 beskyttede opprinnelsesbetegnelser DOP (Denominaciones de Origen Protegidas) for olivenoljer.
Hele 82 prosent av Spanias olivenoljeproduksjon kommer fra Jaén og kommunen er derfor verdens største produsent av olivenolje. I 2006/2007 produserte Spania til sammen 850.000 tonn med virgen olivenolje. Jaén ligger på topp, deretter kommer Cordoba, Granada, Sevilla og Malaga. Almería, Càdiz og Huelva er også produsenter, men i en mindre skala.

Hver spanjol inntar i gjennomsnitt 13,62 kilo olivenolje per år.

90 prosent av olivenproduksjonen går til å lage olivenolje. For å lage en liter olivenolje trenger man mellom 20 og 30 kilo olivener. Det avhenger av hvor mye olje man får ut av hver frukt. Nesten en tredjedel av frukten består av olje og hvert år blir de gylne dråpene skvist ut at stolte spanjoler. Det ligger mye ære og stolthet i produksjonen av olivenolje og den beste oljen er selvsagt den de selv har laget.

Flere artikler fra Spania om olivenolje

Økte eiendomspriser i Spania

SpaniaPosten
-
0
Økte eiendomspriser i Spania

Eiendomsprisene i Spania vil øke med 2,5 prosent i år og 2,5 prosent til neste år. Det mener det amerikanske kredittratingbyrået Standard and Poor´s. Dersom prediksjonene stemmer betyr det slutten på det store prisfallet etter finanskrisen og sammenbruddet i eiendomsmarkedet. I følge byrået vil den positive trenden fortsette i 2017 med en prisstigning på 4 prosent. Økningen forklares med Spanias økonomiske vekst og den lave renten på lån.

Slutten på den nedadgående trenden i det spanske eiendomsmarkedet kom i fjor da prisene endelig stabiliserte seg. I følge spansk departementet for utvikling (Ministerio de Fomento) steg boligprisene med 0,5 prosent i siste kvartal i 2014, den første gjennomsnittlige prisveksten i markedet siden 2008.

Les: Prisvekst for første gang siden 2008

I følge de nye beregningene fra Standard and Poor´s (S&P) vil prisen på eiendom stige med 2,5 prosent i både 2015 og 2016 og øke med ytterligere 4 prosent i 2017. Den positive utviklingen forklares med veksten i spansk økonomi, som har vært tiltagende siden andre halvdel av 2013, og lavere boliglånsrente.

Den bedrede økonomien og den lave renten vil i 2015 også føre til økte eiendomspriser i andre europeiske land mener S&P. Innen eurosonen vil Irland få den sterkeste prisveksten med hele 9 prosent, etterfulgt av Tyskland med 5 prosent, Portugal med 4 prosent og Nederland med 3 prosent.

Foto: Puerto José Banús i Marbella, Andalucía.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk-Spansk fysioterapi i Alfaz del Pi

SpaniaPosten
-
0
Norsk-Spansk fysioterapi i Alfaz del Pi

Carlos Digon Sørensen fra Oslo tok utdannelse og praksis i Madrid og driver nå egen klinikk i Alfaz del Pi og Benidorm. – Det er en givende jobb og vi blir svært knyttet til pasientene våre. Vi gir dem bedre livskvalitet og det kan ikke måles i penger, sier fysioterapeuten og osteopaten fra sitt kontor i Alfaz del Pi, der han jobber omringet av skjelett, treningsmanualer, gode kollegaer og norske pasienter.

Sørensen har vokst opp på Majorstuen og er ekte oslogutt. Faren er spansk og moren er norsk, og selv føler han seg begge deler.
– Jeg har barndommen min i Norge, men jobben min og hjemmet mitt ligger i Spania. Jeg føler meg både spansk og norsk, sier Sørensen.

Lytter og hjelper
Etter videregående flyttet han til Madrid for å ta forberedende eksamen for å kunne studere ved et spansk universitet og begynte deretter på fysioterapi.
– Den spanske utdannelsen er litt annerledes enn den norske. Min erfaring er at utdannelsen i Spania er mer praktisk. Jeg tror en terapeut i Spania har en større aktiv del av selve behandlingen noe som igjen fører til at pasienten får mer oppmerksomhet, sier Sørensen som understreker at man må ha en god dose empati i jobben.
De fleste pasientene kommer fra lag, foreninger eller eldre som overvintrer i Spania og de fleste er nordmenn.
– De fleste pasientene har kroniske sykdommer eller slitasjeproblematikk som for eksempel bekhterews, revmatisme, fibromyalgi eller ms. Vi lindrer smertene og hjelper til med å skape balanse i kroppen, sier Sørensen.
– Vi undersøker først og fremst årsaken til pasientenes problemer. Deretter lager vi programmer for egentrening, kosthold, vi gjør justeringer og tilbyr akupunktur. En stor del av jobben går ut på å lære pasientene hvordan de kan hjelpe seg selv, sier Sørensen som daglig viser nordmenn hvordan man kan unngå slitasjer og hvordan man kan forebygge skader eller stress.
– Vi er ikke psykologer men vi må lytte til pasientenes historier for å danne oss et godt bilde av deres sykdomshistorie, sier Sørensen.

Individuelle behov
– En fysioterapeut er veldig opptatt av trening og er i mange tilfeller veldig analytisk. Som osteopat er jeg opptatt av symmetri og balanse, og ser kroppen som en helhet, sier Sørensen som også tilby kraneo-sakral terapi på klinikken.
Etter endt utdannelse var det vanskelig å finne seg jobb i Madrid, og spanske klinikker betalte dårlig. I 2004 startet han derfor egen klinikk på Costa Blanca. Han har en avdeling i Benidorm og en i Alfaz del Pi. I slutten av januar starter han nok en klinikk i Albir.
På klinikken i Alfaz del Pi har han et treningsrom med flere manualer, et behandlingsrom og en treningssal hvor det tilbys pilates, zumba og yoga.
Pilatesinstruktør Amparo Cabanes Belda gir instruksjoner til de norske damene som bøyer og strekker i treningssalen. Hun strekker på damenes bein, plasserer armer og sørger for at de puster riktig.
– Pilates er en enkel og målrettet trening med øvelser for å styrke mage, rygg og bekkenmuskulatur samtidig som den gir økt elastisitet, balanse og kroppskontroll. Alle våre pasienter har individuelle behov og disse prøver vi å dekke, sier Sørensen.
I 2012 vil det også bli oppstart av de alternative behandlingsformene Qi Gong og kinesiologi.

Ny ordning skapte forvirring
Fra 1. januar 2011 kom det en ny refusjonsordning for dekning av helsebehandling i utlandet.
– Mange synes den nye ordningen er litt forvirrende. Tidligere kunne man få en henvisning fra legen og motta behandling ”gratis” fra enklinikk. Nå må man selv betale for behandlingene, og senere søke om å få pengene refundert, sier Sørensen som hevder at den nye ordningen har skapt litt forvirring og at enkelte derfor har unnlatt å motta behandling.
Ordningen fra 2011 innebærer at pasientene får økt valgfrihet på hvor de ønsker å motta behandling.
Man får bare refusjon for helsehjelp som man ville ha fått dekket helt eller delvis dersom hjelpen var mottatt i Norge. Refusjonsordningen omfatter behandling og undersøkelse blant annet hos lege, fysioterapeut, psykolog, kiropraktor og tannlege, i den utstrekning slik behandling dekkes av det offentlige i Norge.
HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) behandler krav om refusjon av utgifter til helsetjenester etter den nye refusjonsordningen (folketrygdloven § 5-24 a), og vil utbetale beløpet til de som får søknaden innvilget.
Refusjonssøknaden sendes til HELFOs regionskontor som ligger i det fylket man tilhører. Refusjonskravet må sendes innen seks måneder fra behandlingsdato.
– Man har rett til å motta refusjon av helseutgifterså lenge man er hvis man er medlem av den norske folketrygden og i tillegg er norsk statsborger eller statsborger fra et annet EØS-land, sier Sørensen.
Dersom man er utflyttet fra Norge men har frivillig medlemskap i den norske folketrygden, vil man falle utenfor refusjonsordningen.
Som hovedregel måhenvisningenman bruker i Spania være gitt av helsepersonell som praktiserer i Norge.
Dersom behovet for helsehjelpen oppstår etter avreise fra Norge, kan det godtas at man har henvisning fra tilsvarende helsepersonell i et annet EØS-land.
For at helsehjelpen skal være refusjonsberettiget, må behandleren man benytter i EØS-området ha offentlig autorisasjon som er gyldig i det landet helsehjelpen er mottatt. Det er ikke et vilkår at behandleren er tilknyttet den offentlige helsetjenesten.
Når man mottar helsehjelp innenfor EØS-området må man selv betale for behandlingen. Deretter kan man sende inn søknad om refusjon til HELFO.

Fakta:
Vær oppmerksom på at
– du kun får dekket behandling som ville blitt dekket i Norge.
– refusjonsordningen ikke omfatter behandling eller undersøkelse som innebærer at du må overnatte i behandlingsinstitusjon. Heller ikke behandling eller undersøkelse som forutsetter ressurser, utstyr eller kompetanse som normalt forbindes med sykehusbehandling, omfattes av ordningen.
– du må betale for behandlingen selv og deretter søke om refusjon.
– du må selv dekke samme egenandel som du måtte betalt for tilsvarende helsetjeneste i Norge.
– pasientskadeloven ikke kommer til anvendelse.
– du mister dine rettigheter etter denne refusjonsordningen dersom behandlingen har blitt
dekket gjennom andre ordninger, for eksempel hvis du har benyttet Europeisk helsetrygdkort.
Disse helsetjenestene kan omfattes av ordningen:
– Legehjelp med mer: Omfatter både allmennlege og legespesialist, samt prøver og undersøkelser ved medisinske laboratorier, radiologiske undersøkelser og behandling, viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr. I tillegg omfattes legemidler ved infertilitetsbehandling og hormonelle prevensjonsmidler til kvinner mellom 16 og 20 år.
– Tannbehandling ved sykdomstilstander eller følgetilstand av sykdom og nødvendig forebygging og behandling til lovpålagte prioriterte grupper i tannhelsetjenesteloven.
– Psykologhjelp.
– Fysioterapi.
– Behandling hos kiropraktor.
– Ytelser etter spesialisthelsetjenesteloven.
– Annen behandling: Jordmorhjelp utenom fødsel, logoped og audiopedagog og ortoptist.

Kilde: www.helfo.no

Åpner privat park for publikum

SpaniaPosten
-
0
Åpner privat park for publikum

Spanskekongen Felipe VI har sagt ja til å åpne et privat parkanlegg for publikum som ligger i tilknytning til kongefamiliens sommersted på Mallorca, Palacio de Marivent. Parken som er på over tretti mål har til nå kun vært i privat bruk under kongefamiliens påske- og sommeropphold ved palasset. Beslutningen om å gjøre anlegget tilgjengelig for allmennheten kommer som følge av et forslag fra den nye regjeringen på Balearene (PSOE-MÉS). Før parken kan åpne må regler for bruk av stedet på plass og et sikkerhetssystem etableres. Parken vil kun være åpen når de kongelige ikke er på palasset.

Les også:

Kongelige tiltak mot korrupsjon

Den nye kongen dropper kors og bibel

Monark for et forent og mangfoldig land

 

Stjal tusenvis av ny-fødte spanske babyer

SpaniaPosten
-
0
Stjal tusenvis av ny-fødte spanske babyer

Det spanske samfunnet har blitt rystet etter at en av historiens store skandaler har blitt satt fokus på. I 2011 ble det kjent at flere tusen barn har blitt stjålet fra barnehjem og sykehus for deretter å ha blitt solgt til velstående familier. Menneskehandel, kidnapping og ulovlig adopsjon startet under general Francisco Francos regime og fortsatte frem til 90-tallet selv etter at demokratiet var innført i Spania.

For SpaniaJournalen, Anette Fredriksen

Unge spanske kvinner opplevde sitt livs mareritt på fødestuen. Etter fødselen tok sykepleierne babyene ut av rommet for å vaske dem, og de nybakte mødrene fikk aldri se sine barn igjen.

Sykepleierne kom tilbake med tomme hender og fortalte at babyen dessverre døde. De kunne ikke tillate at kvinnene fikk se de døde babyene, og senere fikk de beskjed om at barna allerede var gravlagt. I noen av tilfellene ble mødrene fremvist en død baby. Leger og sykepleiere oppbevarte dødfødte spedbarn i kjøleskap for å kunne vise dem frem til nybakte mødre og lure dem til å tro at dette var deres dødfødte barn. Mens barnet i realiteten var stjålet fra dem.

Ingen av de spanske kvinnene turte å gå til sak. Diktaturet hadde lært spanjolene å respektere autoriteter. Mange kvinner trodde til og med at de var blitt gale fordi de var overbeviste om at babyene deres ikke døde slik de var blitt fortalt.

Etter at skandalen så dagens lys har det blitt opprettet støttegrupper rundt omkring i Spania for å ta hånd om kvinnene. I Spania er skandalen kjent under navnet ”Niños robados”.

39315
Menneskehandel, kidnapping og ulovlig adopsjon startet under general Francisco Francos regime og fortsatte frem til 90-tallet selv etter at demokratiet var innført i Spania.

Vanskelige beskyldninger
Per dags dato blir over 1.000 tilfeller etterforsket av politiet, men det dukker stadig opp nye saker og advokater tror tallet er mye høyere, nærmere 300.000 stjålne babyer.
Menneskehandelen startet under Francos regime og vedvarte i 40-50 år.
Det var i utgangspunktet fasistene som tok de politiske fangenes barn som var plassert på barnehjem og gav dem til konservative familier som kunne oppfostre barna med den ”rette” ideologi.
Senere ble babyene stjålet fra familier som ble ansett for å være moralsk eller økonomisk uskikket til å ta hånd om barna, og de ble deretter solgt til godkjente katolske barnløse familier.

Adoptivforeldrene fikk vite at summen de gav var for å betale vanlige legeutgifter. De valgte adopsjon i den tro at mødrene selv hadde valgt å adoptere bort barna.
Det tok lang tid før skandalen så dagens lys fordi legene i Spania var høyt respekterte. Å komme med slike beskyldninger mot autoritetene var og er svært vanskelig for mange. Under Francos diktatur var det få eller ingen spanjoler som turte å anklage autoritetene for å lyve. Det har også vært vanskelig å etterforske anklagene i ettertid siden spansk lov ikke krevde at den biologiske morens navn skulle stå på fødselsattesten.
Etterforskningen viser at det nesten alltid var religiøse katolske nonner eller prester involvert, selv om de jobbet som sykepleiere på det aktuelle tidspunktet.

Pengemaskin for autoritetene
BoyIberianAnarchistFederationGTaroStørrelsen av skandalen var ukjent frem til 2011 da to menn, Antonio Barroso og Juan Luis Moreno, oppdaget at de var begge kjøpt fra en nonne. De to mennene fra Barcelona har vært venner hele livet og fikk sjokk da de oppdaget sannheten.
Moreno fikk vite sannheten fra hans ”far”som tilsto på sitt dødsleie.
Barroso og Moreno tok historien med til avisene og der startet opprullingen av skandalen.
– Min far fortalte meg at jeg var kjøpt fra en prest i Zaragoza og fortalte at Antonio også var kjøpt, har Moreno uttalt til BBC.
De kontaktet et advokatfirma og fikk på den måten vite at spanske advokater fikk inn lignende saker hele tiden.
Etter at pressen tok tak i saken har mødre fra hele Spania stått frem og fortalt sine historier. Den spanske regjeringens manglende støtte til å føre nasjonal etterforskning på skandalen har ført til mye frustrasjon blant de berørte familiene, som i mange tilfeller har startet egen etterforskning. Selv om demokratiet ble innført i Spania, har flere av fasistene fortsatt i politikken frem til i dag, noe som kan være en medvirkende årsak til at saken har blitt dysset ned av staten.

Den katolske kirkens innblanding
Skandalen er nært knyttet til den katolske kirken som spilte en viktig rolle i offentlige tjenester som sykehus, skoler og barnehjem under Francos diktatorskap.
Nonner og prester tok seg av adoptivforeldres ventelister, mens legene løy til mødrene om barnas død.
Menneskehandelen som i begynnelsen hadde en ideologisk bakgrunn utviklet seg til å bli en pengemaskin for mellommennene. Spesielt en doktor, Dr. Eduardo Vela, har dukket opp ved flere anledninger i etterforskningen.
I 1981 kom det frem at 70 prosent av fødslene som ble gjort på hans klinikk Dr. Velas San Ramon klinikk i Madrid, har registret den biologiske morens navn som ”ukjent”.

Dette var tillatt etter spansk lov og var ment for å beskytte ugifte mødres anonymitet. Det er påstått at denne loven ble brukt for å dekke over stjålne babyer og menneskehandel.
Dr. Vela er anklaget for å fortelle kvinner at babyene deres døde selv om dette ikke var sant, og anklaget for å selge de nyfødte babyene til velstående barnløse par for penger.
Et spansk magasin har offentliggjort et bilde av en død baby som ble holdt i en fryser på San Ramon Clinic, som de hevder ble brukt til å ”bevise”for de nybakte mødrene at babyen deres var død.
Dr. Vela på sin side insisterer på at han ikke har gjort noe galt og at han alltid har fulgt spansk lov.

Gjenforeninger
Babygraver har blitt gravd opp over hele landet for å få utført DNA-tester. Noen av babygravene har vært tomme. Andre har inneholdt restene etter voksne lik.
Spanjoler har kontaktet klinikker for å bli DNA-testet i håp om å bli gjenforent med sine familier.
Enkelte har vært heldige og blitt gjenforent med sine biologiske foreldre, men det kunne ha vært mange flere dersom skandalen ikke hadde blitt dysset ned og dersom datalagringsdirektivet i Spania ikke hadde forbudt DNA-banker å utveksle informasjon.

Spanias regjering har enda ikke oppfylt sitt løfte om å åpne en nasjonal DNA-database.

Spansk skinke – delikatesse, historie og litt erotikk

SpaniaPosten
-
0
Spansk skinke – delikatesse, historie og litt erotikk

Spanjolene elsker sin ”Jamon” og i snitt konsumerer de rundt fem kilo av den eksklusive nasjonalstoltheten som på ingen måte kan sammen- liknes med norsk spekeskinke.

I Norge er grisen altfor mager ogman heller ingen spesiell griserase som er oppalet for å bli til skinke. Samme grisen blir til både koteletter og skinke i Norge.

I Spania er det egne raser som blir til skinke. Det finnes to hovedtyper spanske skinker. Den vanligste kalles Jamón serrano, serranoskinke, som betyr at den kommer fra fjellene (sierra).

Den andre kalles Jamón iberico og innebærer at den er laget av den sorte, iberiske svinerasen, Cerdo Iberico. Her inngår ”pata negra” med sin karakteristiske svarte fot, selv om navnet utgikk i 2006 og ble forbudt i markedsførings-sammenheng for å unngå forvirring.

Den beste skinken kommer fra "svart-fot-grisen", fødd på eikenøtter.
HELDDIGGRISER: De aller beste skinkene lages av egne kriseraser som får beite eikenøtter. Nøttene gir enda bedre smak. Se etter de “svarte føttene” i butikken.

Den store svartfotgrisen lever et fritt og godt liv der den graver i jorden mellom eike- og korktrærne og gjør seg god og fet. Området den lever i er hovedsak i Extremadura som ligger på grensen mot Portugal. Her er det glovarmt og knusktørt i sommerhalvåret og konservering av kjøtt er både en kunst og vitenskap.

Hvordan det er mulig å få til så mye og delikat smak i en skinke er vanskelig å forstå, men spanjolene har en godt utviklet matkultur og har foredlet sin skinke i generasjoner. Duften byr på det karakteristiske nøttepreget som sies å komme av at grisene spiser mye eikenøtter.

spansk skinke

Aromamessig kan den sammenlignes med en kompleks tørr sherry amontillado. Ettersmaken er lang med preg av nøtter og fersk olivenolje. Himmelsk godt og veldig eksklusivt.
Årlig selges hele 800.000 skinker av merket Jamón ibérico de bellota.

Tradisjonen med å henge skinka tydelig fremme stammer fra inkvisisjonen. Jøder og muslimer var forfulgte i Spania og det var viktig å vise at man som var «god kristen» og spiste svin.

De beste skinkene lagres og modnes i tre år. Prisene kan stige så høyt som til 1.500€ for én enkelt skinke.

Spanske skinker er typebeskyttet gjennom europeisk lov, såkalt PDO- og PGI-status. PDO-status innebærer at hele produktet, samt all fabrikasjon foregår på samme sted.
Om et produkt har PDI-status betyr også at det at hele produktet kommer fra ett bestemt sted, men at noe fabrikasjon kan foregå andre steder.
Disse skinkene har slik status:
• Jamón Dehesa de Extremadura har PDO
• Jamón de Guijuelo har PDO
• Jamón de Huelva har PDO
• Jamón de Teruel har PDO
• Jamón de Trevélez har PGI
• Lacón Gallego har PGI

Kvalitetstegn & innkjøp
En god skinke skal ha ett skjær av brunt i seg, den skal ikke være rød eller ”rå”. Se etter Tradisjonen med å henge skinka tydelig fremme stammer fra inkvisisjonen. Jøder og muslimer var forfulgte i Spania og det var viktig å vise at man som var "god kristen" og spiste svin.hvite prikker i kjøttet som et svært godt kvalitetstegn. Det er fettet som har levret seg i kjøttet og det kommer bare på de beste skinkene. Avslørende er det også at den ikke har noen antydning til gulskjær i fettranden, som er et godt tegn på modning. Det som skjer er at fettet reagerer med oksygen og harskner. Normalt forbindes ikke harskt fett med positivt, men for en spekeskinke er dette altså viktig.

Når du kjøper skinke kan du få den ferdig oppskjært på supermarkedet. Unngå den ferdigskjærte skinken som ligger pakket i plast. Den lar seg på ingen måte sammenlikne med den de skjærer i kjøttdisken. Be gjerne om ekstra tynne skiver og la skinken beholde mye av fettranden så den ikke tørker ut, ta den heller bort når du spiser skinken om du vil.
Til Norge importers det årlig ca 200-300 tonn spekeskinke fra utlandet. Størstedelen kommer nettopp fra Spania.

En liten kuriositet: “Una Jamona: I den spanske filmen “Jamon Jamon” hvor Penelope Cruz viser mye av “skinka”, spiller tittelen på spanjolenes kobling mellom god mat og fine damer. Damer kan kalles “Una jamona” med referanse til hennes feminine kurver.

Les også om hvorfor spanjolene henger skinka godt synlig

Spansk svineskinke – Et religiøst og politisk verktøy

Etablere bedirft i Spania? Du trenger «El Laboral»

SpaniaPosten
-
0
Etablere bedirft i Spania? Du trenger «El Laboral»

I enden av strandpromenaden i Altea, møter vi Lola Mengual på hennes kontor med utsikt over bukten og middelhavet. Hun er «asesor laboral», en noe særspansk profesjon og ordner opp formaliteter knyttet til ansettelser, oppsigelser, immigrasjon og mye annet for bedrifter og privatpersoner. Hennes norske kunder har «LM asesoria» hjulpet med alt fra visum for deres kjærester fra Latin-Amerika, opprette og drive enkeltmannsforetak (autonomo) til å rydde opp i papirrot i norskeide aksjeselskaper i Spania.

En ”asesor laboral” er et yrke som ikke finnes i Norge men som norske næringsdrivende kan spare mange euros på å vite hva er. Den vernede tittelen viser at man er noe som tilsvarer en norsk jurist med spesialitet i arbeidsrett, krysset med en slags regnskapsfører og konsulent. I tillegg har mange som sitter med denne tittelen også fordypet seg i «extranjeria», altså problematikk rundt immigrasjon og utlendinger i Spania. Per dags dato finnes det omtrent 25.000 som jobber som ”laboral”, i følge tall fra «Colegios Oficiales de Graduados Sociales» i Spania.

Dekker alt fra A til Å
– Som ”laboral” bistår vi med alt som har med arbeidsrettigheter å gjøre. Vi hjelper til med å skrive blant annet arbeidskontrakter, lønninger, arbeidsgiveravgifter, registrering og drift av enkeltmannsforetak, aksjeselskap, regnskap og oppsigelser, både fra arbeidernes ståsted og fra bedriftseierens ståsted, sier Mengual.
For utlendinger er en ”laboral” også behjelpelig med anskaffelse av det spanske identitetsnummeret NIE (Nùmero de Identificaciòn de Extranjeros) som er nødvendig for å få utstedt nesten alle offentlige papirer i Spania og inngå kontrakter i Spania.
– Dersom ”laboral” tar et ekstra kurs, kan han også være behjelpelig med tilrettelegging på arbeidsplassen i form av helse, miljø og sikkerhet (HMS), forteller Lola Mengual.
Dersom du er sykemeldt og kontrakten utløper i firmaet der du jobber, vil du selv måtte ordne det slik at du fortsatt mottar sykepenger. Det er ingen automatikk i dette, og ”laboral” er godt oppdaterte på klientenes rettigheter.

En oppdatert ”asesor laboral”
– Det er ikke obligatorisk. Man jeg anbefaler alle næringsdrivende å engasjere en «laboral». Fortrinnsvos en kompetent spansk ”laboral”. Det er viktig og lønnsomt for bedriften at man holder seg oppdatert på gamle og nye lover. Regelverket er i kontinuerlig endring, og det er viktig å holde seg oppdatert. Vi som ”laboral” må oppdatere oss hele tiden for å kunne tilby den beste løsningen og gi de beste rådene for våre kunder, sier Mengual.
-Ved ansettelser kan det være mye å spare i avgifter ved å knytte arbeidstakeren opp imot en av de til enhver tid gjeldende rabattordninger staten har satt ut i live. Disse endrer seg kontinunerlig ettersom hvilke grupper staten ønsker å oppfordre bedriftene til å ansette, mange er ikke klar over dette eller er ikke oppdaterte på siste endringene.
– Dersom klienten blir arbeidsledig hjelper vi også til med å registrere klienten som arbeidssøker hos SEPE, Servicio Pùblico de Empleo Estatal (tidligere INEM) for at klienten kan motta arbeidsledighetstrygd, sier Mengual.
De som jobber via et enkeltmannsforetak, eller «autonomo» som man kaller dette på spansk, kan ende opp med å betale langt mer skatt enn nødvendig ved at man ikke gjør registrering og drift optimalt. Her lønner det seg å bruke kompetente fagfolk.

Forskjellige betegnelser
For å finne en ”laboral” kan man oppsøke provinsens Colegio de Graduados Sociales. De har et register over provinsens ”laborales” og kan hjelpe til med å finne den som bor nærmest.
– De fleste ”laborales” snakker i tillegg engelsk, sier Mengual mens hun multitasker og snakker fransk på telefonen, skriver engelske e-poster og blir intervjuet på spansk.

Gestor, contable, laboral eller asesor?
I Spania kan man finne betegnelsene ”laboral”, ”asesor” og ”gestor”. Sistnevnte har tre års høyere utdannelse og et eget ”gestor”-kurs. ”Gestoren» arbeider vanligvis med lisenser for alt fra det å drive jakt, tillatelser for å kjøre båt, registrering/import av bil, ordner spansk førerkort for utlendinger og lignende saker.
En ”asesor” kan være ”asesor fiscal” som skiller seg fra en vanlig regnskapsfører (asesor contable) med at han arbeider med årsoppgjør, skatter og avgifter.
En” laboral” kan derimot jobbe innen alle disse tre grenene og dekker dermed alt som behøves for å kunne komme i gang eller drive en bedrift. En” laboral” har juridisk utdannelse som en advokat, men har spesialisert seg innen arbeidsrettigheter og arbeids- og velferdsforvaltningen i Spania.

Dama de Elche – Ett av spanias viktigste arkeologiske funn

SpaniaPosten
-
0
Dama de Elche – Ett av spanias viktigste arkeologiske funn

La Alcudia er et sted i Elche fylt med gamle ruiner som vitner om eldgamle bosettinger fra neolittene, karthagenerne, romerne og vestgoterne. Her er det funnet pyntegjenstander, krukker og gamle romerske spa, men viktigst av dem alle, statuen av det de tror er en vakker dame, La Dama de Elche.

Museet vises ikke fra veien, men det er skilt som indikerer veien til Alcudia. Vel fremme får man se en video fra stedet, ruinene, tingene som er gravd frem og litt historie på engelsk eller spansk.

La Dama de Elche
Elche ble bebodd for første gang 5.000 år f.Kr. i den neolittiske perioden. I det femte århundre f.Kr. ble den iberske byen Helike grunnlagt. På denne tiden laget de statuen La Dama de Elche. Statuen ligner på en prinsesse, men forskere vet ikke hvem hun var. Det er også tvil om det er en kvinne eller en mann. I Alcudia kan man se en kopi av statuen. Den virkelige La Dama de Elche står i Madrid.

Elche ble knust til grunnen av kartagiske tropper, men ble senere gjenoppbygget av romerne som kalte stedet Iulia Illici Augusta. Nå begynte Elches storhetstid. Alcudias viktigste periode er mellom det 5. århundre f.Kr. til det 5. århundre e.Kr.

Ruinene etter storhetstiden i Alcudia ligger på et platå og dekker 10 hektar. I utgangspunktet var bare en liten del av området bebodd, men romerne utvidet stedet og bosatte seg på nabotomtene rundt platået.

Alcudia - Dama de Elche

De arkeologiske utgravingene startet i det 18. århundre. La Dama de Elche ble funnet i det 19. århundre bortgjemt inni en vegg. Etter dette funnet ble satt i gang stor arkeologisk aktivitet på området, men det dabbet av da det ikke ble funnet flere lignende skulpturer.

Stedet var eid av familien Ramos fra 1916, og de har selv stått for de fleste utgravingene som kan sees den dag i dag. I 1996 stiftet familien Ramos, rådhuset i Elche og Universitetet i Alicante en organisasjon som skal ivareta Alcudias interesser og fikk navnet Fundaciòn Universitaria de Investigaciòn Arquelògica La Alcudia.

Jordbruk og arkeologi
Inntil bare noen få år siden var stedet fylt med sitrusbusker, mandeltrær og grønnsaker. Det arkeologiske arbeidet gikk hånd i hånd med jordbruk på stedet. Derfor følger ikke utgravingene noe spesielt system. Nå drives det ikke jordbruk på stedet, men frukttrærne står fremdeles plassert rundt stiene og gir en hyggelig atmosfære, spesielt om sommeren.

Museum og forskningssenter
Ved inngangen ligger et museum og forskningssenter hvor de arkeologiske funnene har blitt ivaretatt og tolket. Funnene som står utstilt representerer livet fra den neolittiske perioden frem til den vestgotiske perioden.
Med en tematisk tilnærming blir de besøkende introdusert til byen, området rundt, handel, jordbruk, fiske og dyrehold i Alcudia. De gir et innblikk i folkets hverdagsliv, hvordan de skrev, spiste og drakk, og hvordan de kledde seg og pyntet seg. Man finner også litt informasjon om deres ritualer i forhold til død og tro.
Tegningene som er funnet på krukkene forteller om mytene og troen.

Bymuren
Bymuren omringer platået hvor de besøkende kan bevege seg nesten fritt. Først kommer man til hovedområdet hvor man finner gamle trær som ble brukt til å lage iberiske dekorasjoner samt typiske frukter fra regionen som sitrontrær, mandeltrær og fikentrær.
Ved den vestre delen av muren er det funnet rester etter termiske bad. Det ble bygget på slutten av det første århundret og var en del av en stor bygning hvor det også er funnet spor etter et større badebasseng.
I samme retning ligger de iberiske husene. På senteret står det utstilt mange av de tingene som ble funnet herifra. De tror stedet ble brukt til å oppbevare krukker siden det er gjort store funn av dette på stedet.
På enden kan man se inngangen til kloakksystemet. Det var også en måte å lede vann til moderne vanningssystem.

Senere ser man rester etter romerske templer og det som trolig har blitt brukt til administrative bygninger. Her er det funnet inskripsjoner som viser at romerne kalte stedet for Den romerske byen av Ilici. En av disse inskripsjonene er dedikert til grunnlegger av byen, Titus Estatilius Taurus.

Skatter
I retning av museet passerer stien to steder hvor det er gjort funn av små skatter fra romertiden. Det er funnet juveler og gullmynter fra tiden da Honorius og Arcadius hersket.
Nordøst på platået ser man rester etter de romerske husene. Her er det funnet romerske aljiber, (kar hvor det ble oppbevart vann), mosaikkgulv, veggdekorasjoner og flere vaser og krukker.

alcudia5


I museet kan man se alle de viktigste tingene som er funnet og de er godt systematisert for å gi en god forståelse av funnene plassert i deres epoke. Det er tolket slik at samfunnet var rikt siden krukkene var så fint dekorert.
Byen som etter hvert ble en romersk koloni ble viktig for det økonomiske og kulturelle livet i det romerske imperiet på den sørøstlige delen av Spania.

Videre langs stien ser man et vell som har forsynt vann til husene som lå rundt. Her ble det også funnet en liten statue av Venus.

Det er funnet flere bad og et stort velbevart svømmebasseng på den bakre delen av området. Her var gulvene utsmykket med mosaikkgulv og i området ligger ruiner etter latriner.
På den sørlige delen fant de den berømte Dama de Elche. I dag står det en kopi på stedet for å indikere hvor funnet ble gjort.

I den senere tid er det satt opp flere store statuer av Dama de Elche på området. Den originale Dama de Elche er regnet for å være en av Spanias nasjonalskatter.

Da byen ble tatt tilbake av vestgoterne var stedet ubebodd frem til den islamske invasjonen, og ble deretter forlatt i det 8. århundret. Ingen har siden bosatt seg permanent på stedet.

Den romerske arven i Alicante provinsen

SpaniaPosten
-
0
Den romerske arven i Alicante provinsen

Den iberiske halvøya er full av romerske ruiner som vitner om en historie og kultur som er fantastisk rik og omfattende, men likevel noen ganger noe bortgjent i det moderne Spania. Her finnes amfiteater, broer, akvedukter og festninger som vitner om romernes inntog og arv. På Costa Blanca ligger ruinene tett, hvorav mange er nesten ukjente for publikum, men likevel tilgjengelige og fulle av spennende historier fra en svunnen tid.

Det romerske keiserriket dominerte Vest-Europa og hele Middelhavet gjennom erobring. Romerne fortsatte innvaderingen av Spania frem til middelalderen da sivilisasjonen bukket under etter barbariske invasjoner i det 5. århundret. Romerne hadde sterk innflytelse i Spania på utviklingen av lover, kriger, kunst, litteratur, arkitektur og språk.

Det er laget en liste over BIC (Bienes de Interés Cultural), steder med stor kulturell interesse i Marina Baixa. Det er lite som vitner om den storheten og viktigheten de hadde på stedet når bygningene nå ligger i ruiner, men ruinene som ligger spredt forteller om en tid da folket kjempet for å overleve.

Banebrytende funn
Regionen Marina Baixa er kanskje mest kjent for feriestedet Benidorm, strender og paraplydrinker. Det er ikke mange vet at regionen har en liste på over 33 BIC.
Det er ikke flotte store ruiner eller banebrytende arkeologiske funn, men de er allikevel blitt erklært som ruiner med stor kulturell interesse.
Den offisielle katalogen over BIC i regionen er svært komplett, og de aller flere ruinene er besøkbare selv om de ligger i ruiner.

Kommunene i regionen er pålagt ved lov å ta vare på, opprettholde og beskytte BIC, men et hanglete budsjett kombinert med en lunken interesse gjør at mange av ruinene nesten har forsvunnet. Eksempler på dette er Tossal de la Cala i Benidorm eller slottet og murene fra Callosa d’en Sarrià, hvor ruinene nesten har forsvunnet eller er dekket av nye konstruksjoner.
Bare Castell de Guadalest har blitt ivaretatt i løpet av de siste tiårene.

AlfazExcavacion2

Alfaz del Pi
I det siste har det også blitt jobbet mye på La Villa Romana i Albir, hvor det så sent som på 80- og 90-tallet ble oppdaget nye ruiner med en rik kulturarv.
I 2008 fikk kommunen hjelp av museet i Alicante til å grave frem ruinene, og i mars 2011 kom La Villa Romana på BICs liste. I Alfaz del Pi kan man også se det lille romerske gravstedet El Coliseo hvor en viktig familie ble gravlagt.
I Alfaz del Pi har de også startet restaureringen av Torre Bombarda fra det 14. århundre som ligger i Sierra Helada selv om dette ikke er på BICs liste.

Altea
I Altea kan man se rester etter en borg og festninger hvor det også var bygd imponerende vannforsyningssystem. På BICs liste finner vi La Torre de Bellaguarda.
La Torre de Bellaguarda ligger ved gaten Canterìa og Galera, i nærheten av stranden, men er solid dekket av bebyggelsen som ligger tett i urbanisasjonen.
Her finner vi også borgen og muren i gamlebyen og restene etter arkene ved Ermita de San Isidro. Tårnet Torre la de Galera var tidligere en del av et forsvarsnettverk langs kysten.

Benidorm
Benidorm har også romerske ruiner på BICs liste. La Torre Morales var en del av et nettverk av vakttårn som overvåket kysten mot pirater. Vakttårnet har i dag tre etasjer med leiligheter, en stil som gjenspeiles i hele Benidorm der det er overfylt med høye tårn fulle av leiligheter.
La Torre Punta del Cavall ligger i Sierra Helada. Kong Felipe den andre ba om at dette tårnet skulle bygges, og vakttårnet var viktig i overvåkningen av kysten. Kultursjef i Benidorm har satt tårnet på planen over monumenter som skal rehabiliteres. For øyeblikket er det besøkt av mange turgåere.
Her finnes også Tossal de la Cala, men det er lite som står igjen av den, siden urbanisasjon nesten er bygd oppå den.

Benifato
I Benifato finner man slottet i Aljofra. Det går turløyper dit fra urbanisasjonen og er godt besøkt av turgåere. Selv om den er i ruiner kan man se rester etter den gamle festningen som var svært viktig under den muslimske erobringen og etterpå da de ble utvist i 1609.

Bolulla
I Bolulla finnes det ruter som går til De Gerx som ligger ved den gamle veien Castell de Castells. Stilen er islamsk, og man finner rester etter dens vegger og sisterne. Nettopp sisternen er det eneste som står igjen fra slottet i Tàrbena og nesten det eneste som har overlevd fra ruinene i Polop fra det 13. århundre, og som delvis ble okkupert av en kirke siden det 18. århundre.

Callosa
Man prøver enda å grave frem rester etter borgen El Castillo de Bernia i Callosa d`en Sarrìa. Callosa har både borgen og murene rundt fra det 14. århundre på BICs liste. I dag ligger restene spredt i urbanisasjonen. Borgen ligger høyt i dalen og tusenvis av turister besøker ruinene hvert år.

Villajoyosa
Her finner man en tredjedel av områdets BICs med hele 11 monumenter samlet i den gamle romerske byen Allon. En samling av gamlebyen, kirken, murene og tårnene d`Aguilò de Baix, Dalt, Hèrcules, Xarco,la Cruz, la Torreta og Simeòn.

Guadalest
Guadalest er en en landsby som er godt besøkt av turister hvert år og kjent for borgen som dominerer Valle de Guadalest.
Borgen fra det 13. århundret har blitt godt bevart og restaurert.

Orcheta
Orcheta har ruinene fra den muslimske borgen som er datert til å være fra det 12. eller det 13. århundret. I Orcheta er ikke ruinene vel bevart selv om de ligger på en populær sti for turgåere.

Sella
Sella har borgen Santa Barbara og tårnet på hovedplassen. Disse ligger midt på hovedplassen, og mange av byens innbyggere har inntil nylig ikke vært klar over verdien av ruinene eller at det var på BICs liste.

Relleu
I Relleu finner vi festningen La Casa fortificada la Garrofera og tårnene Casa Balde og la Vallonga.

Romerske ruiner i Alicante
Tossal de Manises ligger ved kysten av Albufera omtrent tre kilometer utenfor Alicante sentrum. Området har blitt kraftig urbanisert i løpet av de siste tiårene noe som har gjort at Tossal de Manises ligger omringet av høyblokker på alle sider.
Stedet ble påbegynt i det 4. århundret f.Kr. og romerne bosatte seg der i det 3. århundret e.Kr. Det er funnet tydelige konstruksjoner av militær art fra denne tiden.
I løpet av 1970- og 1980-årene ble det feilaktiv vurdert at romerbyen Lucentum ikke var plassert i Tossal de Manises, men i et område som heter Benalùa. Dette har arkeologer nå rettet opp i og det finnes ikke tvil om at Lucentum var i Tossal de Manises.

Det er konstatert at det ble bygget en festning som omfattet et areal på 2,2 hektar, karakterisert med en mur og flere tårn. Noen av tårnene er hule og designet for katapulter. Dette gjør at arkeologene tror bygget var laget for å kontrollere kysten.
Det er funnet spor etter romerske bygninger fra slutten av det første århundret e.Kr.
Byene fikk et romersk rutenett og infrastruktur. Det ble bygget bad og spa, keiserlige bygninger og egen plass for hester. De militære forsvarsbygningene var ikke lenger i fokus. Denne urbaniseringen er et tegn på opprykk av den romerske stilen som hersket under Augustus styre.
Lucentum nyter det urbane nesten hele første århundre e.Kr. På denne tiden blir det bygd kloakkveinett i byene og flere spa. I denne perioden ble det også bygd flere villaer og små forsteder, spesielt ned mot kysten hvor det også ble opprettet saltfabrikker.

Det er en tendens at mange tror nye sivilisasjoner er bedre enn de gamle fordi det tilføres mye nytt. Sannheten er i realiteten ofte helt motsatt. Mange gamle sivilisasjoner hadde en sosial og kulturell blomstring som ikke bare er en sterk motsetning til den brutale middelalderen, men i mange tilfeller også bedre enn i vår tid. Indianergruppen mayaene i Sør-Amerika, fønikerne og ibererne fra Middelhavet er noen eksempler på dette fenomenet. I Alicante kalles disse ibererne ”Contestanos”. De hadde en rikere og svært variert kultur.

Alcoy
I Alcoy kan man se La Serreta som ble oppdaget i 1917. Her er det funnet blant annet terrakottafigurer og keramikk. El Puig består av noen få rester av et forsvarstårn og en mur.

Campello
La isleta de Campello, var en øy fram til 1944 da den fikk en landtunge. På stedet er det funnet keramikk og rester etter romersk bosetting.

Elche
Her finner man La Alcudia hvor blant annet den populære statuen Dama de Elche ble funnet.

Se mer om Elche

San Fulgencio
Her finnes ruiner etter bosetting både på El Oral og La Escuera.

Rojales
På Cabezo Lucero har de funnet en statue som ligner på Dama de Elche, men som heter Dama de Cabezo Lucero.

Guardamar
El Puntal de Salinas. Her er det funnet rester etter bosetting og våpen laget av jern. I dag er det derimot lite som vitner om at romerne har bodd på stedet.

Museer i provinsen
Disse museene kan man besøke for å lære mer om hvordan de forskjellige kulturene levde.
Det arkeologiske museet MARQ i Alicante, El Museo de Villena i Alcoy, El Museo Camilo Visedo Arquelògico Municipal i Elda, Museet i Alcudia og Museet i Villajoyosa.

1...565566567...1 016Page 566 of 1 016