Det spanske samfunnet har blitt rystet etter at en av historiens store skandaler har blitt satt fokus på. I 2011 ble det kjent at flere tusen barn har blitt stjålet fra barnehjem og sykehus for deretter å ha blitt solgt til velstående familier. Menneskehandel, kidnapping og ulovlig adopsjon startet under general Francisco Francos regime og fortsatte frem til 90-tallet selv etter at demokratiet var innført i Spania.

For SpaniaJournalen, Anette Fredriksen

Unge spanske kvinner opplevde sitt livs mareritt på fødestuen. Etter fødselen tok sykepleierne babyene ut av rommet for å vaske dem, og de nybakte mødrene fikk aldri se sine barn igjen.

Sykepleierne kom tilbake med tomme hender og fortalte at babyen dessverre døde. De kunne ikke tillate at kvinnene fikk se de døde babyene, og senere fikk de beskjed om at barna allerede var gravlagt. I noen av tilfellene ble mødrene fremvist en død baby. Leger og sykepleiere oppbevarte dødfødte spedbarn i kjøleskap for å kunne vise dem frem til nybakte mødre og lure dem til å tro at dette var deres dødfødte barn. Mens barnet i realiteten var stjålet fra dem.

Ingen av de spanske kvinnene turte å gå til sak. Diktaturet hadde lært spanjolene å respektere autoriteter. Mange kvinner trodde til og med at de var blitt gale fordi de var overbeviste om at babyene deres ikke døde slik de var blitt fortalt.

Etter at skandalen så dagens lys har det blitt opprettet støttegrupper rundt omkring i Spania for å ta hånd om kvinnene. I Spania er skandalen kjent under navnet ”Niños robados”.

Vanskelige beskyldninger
Per dags dato blir over 1.000 tilfeller etterforsket av politiet, men det dukker stadig opp nye saker og advokater tror tallet er mye høyere, nærmere 300.000 stjålne babyer.
Menneskehandelen startet under Francos regime og vedvarte i 40-50 år.
Det var i utgangspunktet fasistene som tok de politiske fangenes barn som var plassert på barnehjem og gav dem til konservative familier som kunne oppfostre barna med den ”rette” ideologi.
Senere ble babyene stjålet fra familier som ble ansett for å være moralsk eller økonomisk uskikket til å ta hånd om barna, og de ble deretter solgt til godkjente katolske barnløse familier.

Adoptivforeldrene fikk vite at summen de gav var for å betale vanlige legeutgifter. De valgte adopsjon i den tro at mødrene selv hadde valgt å adoptere bort barna.
Det tok lang tid før skandalen så dagens lys fordi legene i Spania var høyt respekterte. Å komme med slike beskyldninger mot autoritetene var og er svært vanskelig for mange. Under Francos diktatur var det få eller ingen spanjoler som turte å anklage autoritetene for å lyve. Det har også vært vanskelig å etterforske anklagene i ettertid siden spansk lov ikke krevde at den biologiske morens navn skulle stå på fødselsattesten.
Etterforskningen viser at det nesten alltid var religiøse katolske nonner eller prester involvert, selv om de jobbet som sykepleiere på det aktuelle tidspunktet.

Pengemaskin for autoritetene
Størrelsen av skandalen var ukjent frem til 2011 da to menn, Antonio Barroso og Juan Luis Moreno, oppdaget at de var begge kjøpt fra en nonne. De to mennene fra Barcelona har vært venner hele livet og fikk sjokk da de oppdaget sannheten.
Moreno fikk vite sannheten fra hans ”far”som tilsto på sitt dødsleie.
Barroso og Moreno tok historien med til avisene og der startet opprullingen av skandalen.
– Min far fortalte meg at jeg var kjøpt fra en prest i Zaragoza og fortalte at Antonio også var kjøpt, har Moreno uttalt til BBC.
De kontaktet et advokatfirma og fikk på den måten vite at spanske advokater fikk inn lignende saker hele tiden.
Etter at pressen tok tak i saken har mødre fra hele Spania stått frem og fortalt sine historier. Den spanske regjeringens manglende støtte til å føre nasjonal etterforskning på skandalen har ført til mye frustrasjon blant de berørte familiene, som i mange tilfeller har startet egen etterforskning. Selv om demokratiet ble innført i Spania, har flere av fasistene fortsatt i politikken frem til i dag, noe som kan være en medvirkende årsak til at saken har blitt dysset ned av staten.

Den katolske kirkens innblanding
Skandalen er nært knyttet til den katolske kirken som spilte en viktig rolle i offentlige tjenester som sykehus, skoler og barnehjem under Francos diktatorskap.
Nonner og prester tok seg av adoptivforeldres ventelister, mens legene løy til mødrene om barnas død.
Menneskehandelen som i begynnelsen hadde en ideologisk bakgrunn utviklet seg til å bli en pengemaskin for mellommennene. Spesielt en doktor, Dr. Eduardo Vela, har dukket opp ved flere anledninger i etterforskningen.
I 1981 kom det frem at 70 prosent av fødslene som ble gjort på hans klinikk Dr. Velas San Ramon klinikk i Madrid, har registret den biologiske morens navn som ”ukjent”.

Dette var tillatt etter spansk lov og var ment for å beskytte ugifte mødres anonymitet. Det er påstått at denne loven ble brukt for å dekke over stjålne babyer og menneskehandel.
Dr. Vela er anklaget for å fortelle kvinner at babyene deres døde selv om dette ikke var sant, og anklaget for å selge de nyfødte babyene til velstående barnløse par for penger.
Et spansk magasin har offentliggjort et bilde av en død baby som ble holdt i en fryser på San Ramon Clinic, som de hevder ble brukt til å ”bevise”for de nybakte mødrene at babyen deres var død.
Dr. Vela på sin side insisterer på at han ikke har gjort noe galt og at han alltid har fulgt spansk lov.

Gjenforeninger
Babygraver har blitt gravd opp over hele landet for å få utført DNA-tester. Noen av babygravene har vært tomme. Andre har inneholdt restene etter voksne lik.
Spanjoler har kontaktet klinikker for å bli DNA-testet i håp om å bli gjenforent med sine familier.
Enkelte har vært heldige og blitt gjenforent med sine biologiske foreldre, men det kunne ha vært mange flere dersom skandalen ikke hadde blitt dysset ned og dersom datalagringsdirektivet i Spania ikke hadde forbudt DNA-banker å utveksle informasjon.

Spanias regjering har enda ikke oppfylt sitt løfte om å åpne en nasjonal DNA-database.