Spania får kritikk for å levere en uspesifisert søknad om penger til EUs investeringfond Juncker-fondet. Mens samtlige av de 27 andre medlemslandene i unionen har gitt detaljerte opplysninger om hvilke prosjekter de trenger penger til, har den spanske regjeringen kun levert en grov skisse over investeringsområder. Innad i EU-apparatet reageres det på at Spania, som er blant landene som ber om mest penger, velger ikke å spesifisere behovene. Noe av poenget med fondet er å skape økt sikkerhet for private investorer, noe som anses for å ha vært et problem de siste årene.

Partido Popular med statsminister Mariano Rajoy i spissen har bedt om 53 milliarder euro fra det såkalte Juncker-fondet, uten å opplyse i detalj hva pengene skal brukes til. Den spanske regjeringen skal ha overrasket Brussel med å levere en liste på kun én side som bare inneholder de forskjellige områdene det skal investeres innenfor, slik som energi, forskning, informasjonsteknologi og transport. De andre landene har lagt frem søknader der det oppgis detaljerte beskrivelser av de enkelte investeringsprosjektene, for eksempel Tyskland som ber om 25 milliarder euro til 58 spesifiserte prosjekter.

Begrunnelsen for ikke å levere en mer detaljert liste er i følge den spanske finansministeren Luis de Guindos at man ønsker å være forsiktig med å legge frem prosjekter som kan skape høye forventninger, når sannsynligheten er stor for at mange av dem ikke vil bli gjennomført.

Risikerer tap av velgere

I spanske aviser spekuleres det imidlertid i hvorvidt regjeringens tilbakeholdenhet skyldes frykten for å miste velgere på vei inn i valgåret 2015. Til neste år er det både lokalvalg og parlamentsvalg i Spania. Dersom regjeringspartiet Partido Popular legger frem en liste over konkrete prosjekter som senere viser seg ikke å bli noe av, vil det kunne oppfattes som at partiet ikke har holdt sine løfter. Dersom PP skulle bli ansett for å ha sviktet med sine politiske mål, blir avstanden til landets nest største parti – det sosialdemokratiske PSOE – fort en kort reise for velgerne. I tillegg utfordres det konservative regjeringspartiet av det nye og radikale partiet Podemos.

Hvorvidt slike motiver ligger bak regjeringens vegring mot å legge frem en detaljert investeringsplan er usikkert. Det man imidlertid ser er at samtlige av de andre EU-landene har forsvart sine søknader grundig, mens Spania kun har lagt frem en generell plan.

Satsing på energi

I den generelle søknaden Spania har levert på nærmere 53 milliarder euro fremgår det at over halvparten gjelder investeringer innen energi, totalt ca. 25 milliarder frem til 2017. Rundt 14,5 milliarder av disse er angivelig tiltenkt forbedring av elektrisitetsforbindelsen over Pyreneene til resten av Europa, mens det gis lavere prioritet til satsing på gas. Det skal også være oppgitt at penger vil brukes på en generell effektivisering av den spanske strømforsyningen.

Etter energi er kategorien forskning, utvikling og teknologi størst med 11,2 milliarder euro. Deretter kommer transport på 6 milliarder der togforbindelsen og høyhastighetstog fra nord til syd i landet fremdeles er høyt prioritert (den såkalte Middelhavskorridoren).

Juncker-fondet

Europakommisjonen har i flere måneder jobbet med en felles investeringsplan for EU, kalt Juncker-planen etter kommisjonens president Jean-Claude Juncker fra Luxemburg. Ved hjelp av privat og offentlig finansiering skal dersom alt går etter planen flere hundre milliarder euro de neste årene brukes til å investere i forskjellige prosjekter som skal gi økonomisk vekst og økt sysselsetting hos medlemslandene. Selve Juncker-fondet stiller med en garanti på 21 milliarder euro, en sum man håper vil generere investeringer på totalt 315 milliarder euro.

I følge avisen El Mundo er noe av poenget med fondet å skape økt sikkerhet for private investorer, noe som anses for å ha vært et problem for Europa de siste årene. Manglende tillit til det europeiske markedet har gjort at investorer har vegret seg for å satse penger på prosjekter.

Med det nye fondet er det meningen at det skal gis bedre garantier for midlene som skytes inn. Til grunn for vurderingen av prosjektene vil man unngå å la det enkelte lands betingelser være gjeldene og heller fokusere på utbyttet investeringen kan ha for EUs økonomi og hvor bærekraftig og sikkert prosjektet er. Fondet skal etter planen være operativt fra og med andre halvdel av 2015.

Foto: Presidenten i Europakommisjonen Jean-Claude Juncker.