Partido Popular i Valencia har langt på vei oppnådd målet om å bli kvitt sine korrupsjonstiltalte parlamentsmedlemmer før lokalvalget til neste år. Sist ut til å annonsere sin avgang er regionens tidligere partisekretær og parlamentsmedlem Ricardo Costa som står tiltalt for korrupsjon i Gürtel-saken. Antallet korrupsjonstiltalte PP-medlemmer i regionsparlamentet er dermed redusert til én person, Yolanda García, som er tiltalt i samme sak. Før regionspresident Alberto Fabra tok over i 2011 stod opp mot ti av partiets representanter tiltalt for korrupsjon.

Korrupsjonstiltalen mot Ricardo Costa er hans andre i Gürtel-saken. I 2012 ble han og tidligere regionspresident Francisco Camps på mirakuløst vis frikjent for bestikkelser på bevisets stilling. Avgjørelsen var svært kontroversiell fordi det var åpnebart at de to hadde tatt imot gaver fra Gürtel-nettverket samtidig som en rekke offentlige oppdrag og kontrakter ble gitt til den korrupte organisasjonens medlemmer. Gavene skal blant annet ha bestått av dyre dresser og sko til flere tusen euro. Eks-president Francisco Camps gikk klar av alle anklager, mens Costa ble tiltalt på nytt for å ha vært involvert i gjennomføringen av nettverkets generelle finansiering av partiet.

Den tidligere partisekretæren har nå annonsert sin avgang og vil trekke seg fra politikken etter budsjettforhandlingene som for tiden foregår i regionsparlamentet. PP har dermed kun én korrupsjonstiltalt representant i parlamentet, Yolanda García fra samme sak, skriver avisen Información.

Les også: «Ikke rom for korrupte politikere»

Partido Populars hovedadministrasjon i Madrid skal ha kjent til at flere av partiets kandidater mottok penger fra det korrupte nettverket Gürtel. Det ble klart etter at den nasjonale domstolen mandag 10. november avviste partiets anke om ikke å bli trukket inn i saken. Dommeren som har ansvaret for etterforskningen har dermed fått støtte for å åpne en separat sak hvor regjeringspartiet inngår som part. Konkret handler det om bestikkelser og finansiering av valgkampanjene til partiets ordførerkandidater i to forskjellige Madrid-kommuner på begynnelsen av 2000-tallet.

Konkret handler den nye rettsavgjørelsen om bestikkelser og finansiering for over 230.000 euro knyttet til valgkampanjene til Partido Populars ordførerkandidater i to forskjellige Madrid-kommuner på begynnelsen av 2000-tallet. PP har hele tiden forsøkt å forhindre at selve partiorganisasjonen trekkes inn saken. Mandag 10. november avviste imidlertid den nasjonale domstolen PPs anke med den begrunnelse at partiet foruten å ha hatt utbytte av forbindelsen til det korrupte nettverket Gürtel også «må ha kjent til» bestikkelsene som ble gitt kandidatene. Dommeren i saken har dermed fått støtte for å åpne en separat sak der regjeringspartiet inngår som part og der 45 personer sitter på tiltalebenken inkludert partiets varetektsfengslede kasserer Luís Bárcenas.

Les også:

Sliter med å bortforklare korrupsjon

Gürtel-saken:

Caso Gürtel er en svært omfattende korrupsjonssak som ble innledet i 2009 og som handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer har finansiert Partido Populars valgkampanjer og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter, oppnådd eiendomskontrakter og oppdragsvirksomhet i forskjellige provinser og kommuner. Ved siden av lederne i Gürtel-nettverket, står en rekke medlemmer av Partido Popular tiltalt i saken. Partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas, som i fjor ble avslørt med millionbeløp på konto i Sveits, er en av dem.

Partiets samarbeid med nettverket strekker seg etter det man vet over minst seks regioner i Spania. Foruten Madrid er medlemmer av partiets kommune- og regionsadministrasjon under etterforskning i Comunidad Valenciana, Andalucia, Castilla-La Mancha, Rioja og Galicia. Den spanske juristen og tidligere dommer Baltasar Garzón åpnet etterforskningen i saken i februar 2009. Nettverkets antatte hovedmann Francisco «Gürtel» Correa ble varetektsfengslet samme dag og satt i fengsel til sommeren 2012 da han slapp ut mot kausjon på 200.000 euro (ca 1,7 millioner kroner).

Foto: Partido Populars hovedkontor i gaten Genova i Madrid.

Utbyggeren Olga Urbana som står bak monsterbygget In Tempo i Benidorm er begjært konkurs. Det skal være selskapets hovedkreditor Sareb som har bedt om konkursen fordi utbyggeren angivelig hverken klarer å betjene gjeld eller finansiere ferdigstillelsen av bygget. Sareb sier i en pressemelding at målet med konkursen er å få kontroll over prosjektet og ivareta interessene til investorene og alle de som allerede har kjøpt leilighet i bygget. In Tempo er med sine 200 meter Spanias femte høyeste skyskraper og den høyeste for boliger i EU.

In Tempo-bygget i Benidorm skal ha blitt påbegynt allerede i 2006. En mengde uregelmessigheter underveis i byggingen og store finansielle problemer har imidlertid ført til at bygget åtte år senere fremdeles ikke er ferdig.

Den massive skyskraperen skulle bli den høyeste boligkonstruksjonen i EU, men er i stedet blitt til et symbol på overdådighet fra perioden med eiendomsspekulasjon og boligboble i Spania, skriver avisen El País.

Utbyggeren Olga Urbana skal ha fått inn friske midler fra finansieringsselskapet Sociedad de Gestión de Activos Prodecentes de la Reestructuración Bancaria (Sareb) i 2012. Etter det har Olga Urbana flere ganger hevdet at nye investorer har vist interesse for bygget, blant annet firmaer fra Russland, De forente arabiske emirater og Sri Lanka. Til nå har imidlertid ingen nye investorer gått inn i prosjektet som derfor har blitt værende uten finansiering.

I begynnelsen av november begjærte Sareb utbyggeren konkurs i håp om å få kontroll over prosjektets inntekter og utgifter og ivareta interessene til investorene og de som allerede har kjøpt leilighet i bygget. Olga Urbana skal allerede ha en rekke saker gående mot seg fra forskjellige leverandører de skylder penger. Gjelden selskapet har til Sareb skal alene være på rundt 100 millioner euro.

Les også: Utenlandsk interesse for Intempo i Benidorm

1,8 millioner personer i Catalonia sa søndag 9. november «ja» til at regionen bør bli en egen stat løsrevet fra Spania. Det tilsvarer 80,7 prosent av alle stemmene, med en valgdeltakelse på 33 prosent. Tilsammen over 2,3 millioner personer stemte ved valget, noe den katalanske regionspresidenteten Artur Mas valgnatten betegnet som «vellykket». Den spanske regjeringen anerkjenner på sin side ikke resultatet og kaller folkeavstemningen anti-demokratisk. Samtidig er det igangsatt etterforskning for å se om arrangementet var i strid med grunnloven. 

Les også: Holder alternativ folkeavstemning

Foto: Regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas, på valgdagen søndag 9. november.

Folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia er overført til sivilsamfunnet og arrangeres søndag 9. november av 40.000 frivillige. Den katalanske regionsadministrasjonen og kommunenene stiller lokaler til disposisjon, men på papiret er det ikke regionale myndigheter som står bak. Det var betingelsene regjeringen i Madrid hadde stilt på forhånd og som ble nødvendig etter at den spanske forfatningsdomstolen også sa nei til initiativet.

Søndag 9. november kan katalanere og folk som bor i Catalonia si om de er for eller imot at den nordøstlige regionen i Spania bør bli en egen uavhengig stat. Spørsmålet som skal besvares er todelt med ja eller nei til at regionen bør få status som «stat» og dernest om denne staten skal være uavhengig av Spania.

Arrangementet er fra dag en blitt motarbeidet av sentrale myndigheter og fikk tidligere i år nærmere 90 prosent av stemmene i nasjonalforsamlingen mot seg. Presset mot den katalanske regjeringen om ikke å arrangere folkeavstemningen økte i dagene frem mot valgdagen. Kort tid før avstemningen ga også sjefen for politiet i regionen beskjed om at de stod klare til å gripe inn for å stoppe arrangementet dersom den spanske riksadvokaten ba om det.

Regionspresident Artur Mas i sentrum/høyrepartiet CiU så tilslutt ingen annen utvei en å overføre ansvaret for folkeavstemningen til sivile organisasjoner. Stemmelokalene er lagt til regionens- og kommunenes skoler og andre offentlige bygg, mens ansvaret for arrangementet er gitt til sivile organisasjoner. Over 40.000 frivillige vil valgdagen påse at folk får avlagt stemme.

Den alternative avstemningen har fått blandet mottagelse i regionen. Mange katalanere som var villige til å trosse sentrale myndigheter og gjennomføre en regulær folkeavstemning er skuffet over avgjørelsen til regionspresidenten. Det er derfor ventet at mange katalanere som tross sitt ønske om uavhengighet vil boikotte avstemningen. Det samme gjelder mange av de hundre tusen «spanske» spanjolene som bor i regionen og som fra dag én har vært imot folkeavstemning.

Hvor stor prosent som sier ja til uavhengighet vil være av begrenset interesse dersom valgdeltakelsen blir lav. Den katalanske dagsavisen El Periódico kunne valgdagen melde om lange køer utenfor stemmelokalene flere steder i regionen. Det er grunn til å tro at en viss mobilisering av stemmeberettigede vil forekomme, i det bølgen av katalansk patriotisme har vært sterk helt siden Artur Mas annonserte referendumet i slutten av 2013. At alderen for å avgi stemme er 16 år kan også bidra til flere ja-stemmer, fordi mange unge studenter generelt ønsker uavhengighet. Katalanere og spanjoler og alle andre som offisielt står registrert med bopel i Catalonia kan stemme. Det samme gjelder katalanere som bor i andre deler av landet og i utlandet.

Domstolen i Palma på Mallorca bestemte fredag 7. november at tiltalen om skatteunndragelse mot prinsesse Cristina skal opprettholdes. Forholdet inngår i bedragerisaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín som er tiltalt for underslag av offentlige midler for flere millioner euro. Retten finner det hevet over tvil at prinsessen ikke bare kjente til mannens disposisjoner men også hadde utbytte av pengene som ble unndratt skatt. Prinsessen var i tillegg anklaget for hvitvasking av penger men dette tiltalepunktet frafalles.

Prinsesse Cristina, hertuginne av Palma de Mallorca, ble i januar i år tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger i bedragerisaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín. Prinsessen skal gjennom firmaet Aizóon som de to eier sammen ha medvirket til unndragelse av skatt for flere hundre tusen euro i perioden 2007 og 2008. I tillegg ble hun tiltalt for å ha medvirket til hvitvasking av penger gjennom samme firma. Det siste tiltalepunktet er nå frafalt, mens anklagen om skatteunndragelse opprettholdes. Samtlige disposisjoner skal være gjort av ektemannen, men retten finner det hevet over tvil at prinsessen må ha kjent til forholdene og skal dessuten senere ha brukt av midlene til private innkjøp.

Fordi prinsessen ikke er anmeldt av offentlige myndigheter, men kun av den private anti-korrupsjonsorganisasjonen Manos Limpias, kan dommeren i saken etter gjeldende rettspraksis beslutte at den siste tiltalen mot henne også skal frafalles. Prinsessen går i så fall fri fra alle anklager, men avgjørelsen vil kunne ankes av Manos Limpias.

Dersom dommeren derimot velger å holde fast på tiltalen, vil avgjørelsen være endelig og kan ikke prøves på nytt. Det betyr i så fall at prinsessen for andre gang må innta tiltalebenken. Første gang var i februar i år.

Som den syvende i arverekken til den spanske tronen er hun angivelig den første kongelige i spansk historie som har måttet stille i retten og forsvare seg i en ordinær straffesak.

Les også:  Svarte «vet ikke» 182 ganger

Saken mot prinsessen og hennes mann har pågått siden slutten av 2011 og har vært svært ødelggende for kongefamiliens omdømme. Bedrageritiltalen mot de to regnes blant annet som en medvirkende årsak til kong Juan Carlos´ tidlige abdikasjon i juni i år.

Urdangarín-saken (Caso Nóos)

Prinsesse Cristinas tiltale for skatteunndragelse inngår i bedragerisaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín og hans tidligere kompanjong Diego Torres som sammen står tiltalt for å ha svindlet rundt seks millioner euro gjennom nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos. Midlene har i hovedsak kommet fra Partido Populars regionsadministrasjon på Balearene da korrupsjonsdømte Jaume Matas var regionspresident og fra Comunidad Valenciana under Francisco Camps. Til sammen 16 personer er tiltalt i saken.

Både prinsessen og ektemannen beskyldes for å ha brukt statusen som medlemmer av det spanske kongehuset til å skaffe offentlig støtte til «samfunnstjenelige» prosjekter i Nóos-organisasjonen, for deretter å overføre deler av pengene til seg selv via selskapet Aizóon. Urdangarín skal som kong Juan Carlos svigersønn angivelig på et tidspunkt ha hatt så mye «goodwill» hos PP-politikere at den offentlige millionstøtten ble gitt uten at han trengte å legge frem detaljerte budsjetter eller på andre måter legitimere beløpene. Prinsessen er tiltalt for skatteunndragelse i forbindelse med forvaltningen og bruken av midlene Urdangarín overførte til selskapet Aizóon.