I midten av august fikk tilskuerne ved tyrefekter arenaen i Malaga se en kvinner som hoppet ned i ringen og rolig går bort til den døende oksen tyrefekteren har stukket sverdet sitt i. Dette er 38 år gamle Virginia Ruiz, en dyrevernaktivist, som ønsker å gi den døende øksen en LITT bedre avslutning på livet.

Hun legger seg over oksen og forsøker å trøste dyret som tar sine siste pust.

– Jeg kunne høre ham skrike ut i smerte, det var da jeg hoppet ned i ringen og gikk over til ham sa Virginia Ruiz.

Det tok ikke lang tid før «tøffe» menn i trange fargerike tettsittende bukser drar aktivisten bort fra oksen. Tyrefekterne og organisatorne dro kvinnen bort samtidig som tilskuere roper «fuera!». Hun uttalte etter hendelsen at «De kalte meg ting, de sparket meg, spyttet på meg, ba meg dra tilbake til kjøkkenet og kalte meg en hore.»

Oksen ble spiddet til døde.

Få tilskuere til tross for gratisk inngang

Ruiz sier hun gikk inn på tyrefekter-arenaen denne dagen fordi det var gratis. Hun sier stadioen knapt hadde 1500 tilskuere denne dagen. Skyggesiden var litt over halvfull og resten av tyrefekter-arenaen var tom.

Gjennom Europa Parlamentet subsidieres den spanske tyre-fektingen med ca 600 millioner Euro hvert år ifølge flere kilder. Den spanske staten subsidierer årlig ca 130 millioner Euro, hvor primært Partido Popular støtter opp om dette. Tyrefekting er forbudt i Spanias mer progresive regioner, blant annet i Katalonia og på Baleares.

Franske myndigheter har på vegne av Spania konfiskert det svært verdifulle Picasso-maleriet Cabeza de mujer joven (Hode av ung kvinne). Bildet som er verdsatt til rundt 26 millioner euro befant seg i en båt på øya Korsica og skulle sendes til Sveits da fransk politi- og tollvesen aksjonerte. Selv om bildet er i privat eie har den spanske stat lagt ned forbud mot eksport at kunstverket, angivelig fordi det anses som unikt og en del av Spanias kulturarv. Bildet er nå fraktet til nasjonalmuseet Centro de Arte Reina Sofía i Madrid.

Det franske tollvesenets aksjon på Corsica ble gjennomført 31. juli i år. Kapteinen på båten hvor bildet ble funnet skal ha lagt frem dokumenter der det fremgikk at spanske myndigheter hadde nedlagt forbud mot å frakte bildet ut av landet. Det franske tollvesenet la derfor beslag på bildet og kontaktet sine kollegaer i Spania.

Eieren av bildet og båten der det ble funnet, er den kjente spanske bankmannen Jaime Botín, bror til avdøde Emilio Botín som var president i den spanske storbanken Santander. I et skriv fra Jaime Botíns advokater blir det hevdet at klienten ikke på noen måte har brutt med spansk lov. Det vises til at bildet både ble malt og kjøpt i utlandet og at man derfor umulig kan snakke om en ulovlig eksport. Da blidet ble konfiskert, skulle det angivelig sendes med fly til Sveits.

Tirsdag 11. august kom det verdifulle maleriet til nasjonalmuseet Centro de Arte Reina Sofía (MNCARS) i Madrid med politieskorte. Museet oppbevarer nå bildet i et rom for restaurering der museets eksperter vil bedømme kunstverkets tilstand.

Spanske luftfartsmyndigheter (AESA) har lagt frem nye regler for privat bruk av droner. I fjor kom det regler for utnyttelse i kommersiell sammenheng. Økt interesse for de fjernstyrte apparatene, ofte utstyrt med kamera, har imidlertid også ført til behovet for å kontrollere den private bruken. I utgangspunktet vil alle travle steder være forbudt sone, slik som byer, parker og badestrender. Det samme gjelder konserter, prosesjoner og demonstrasjoner. I tillegg er store private arrangementer som hageselskaper og bryllup omfattet av forbudet. De nye restriksjonene begrunnes med allmenne sikkerhetshensyn.

Det spanske luftfartstilsynet Agencia Estatal de Seguridad Aérea (AESA) minner om at droner «ikke er leketøy, men flyvemaskiner» og må håndteres deretter. Å bruke de fjernstyrte flyene som en hobby krever ikke spesiell tillatelse fra tilsynet, men reglene for sikkerhet må likevel følges. Derfor vil privat bruk av droner være forbudt i byer eller andre steder der mange mennesker ferdes. I tillegg kan de ikke brukes om natten, eller i nærheten av flyplasser eller steder der det drives med paragliding, fallskjermhopping eller likende aktiviteter. Det minnes også om at uforsvarlig bruk av droner kan få alvorlige konsekvenser for tredjepart og vil kunne straffes med bøter opptil 225.000 euro, skriver avisen El País.

San Sebastian i Nord-Spania er tilbake med tyrefekting etter tre år med forbud. Forrige gang det ble arrangert stevner i byen var i august 2012. Det tidligere byrådet til Euskal Herria Bildu hadde egentlig satt en stopper for de kontroversielle arrangementene. Etter kommunevalget i mai i år har imidlertid valgvinneren Det baskiske nasjonalistpartiet (PNV) og sosialdemokratene i PSOE sagt ja til å gjeninnføre tradisjonen, godt støttet av regjeringspartiet Partido Popular. Det første av fire stevner gikk av stabelen torsdag 13. august til store protester fra dyrevernsorganisasjoner.

Tidligere kong Juan Carlos I skal ha møtt opp og kastet glans over begivenheten da tyrefekting torsdag 13. august ble gjeninnført i San Sebastian (Baskerland). Utenfor stadion ble det holdt store demonstrasjoner med representanter for anti-tyrefektingsorganisasjonen Plataforma Antitaurina, fra republikanere og motstandere av monarkiet i Spania. Den pensjonerte kongen veslsignet arrangementet og uttalte til spansk tv at tyrefekting var «en verdi i Spania, som vi må støtte». Med seg for andledningen hadde han sin datter Elena og barnebarna María Victoria Federica og Froilán.

Les også: Foreløpig slutt på tyrefekting i San Sebastian

Også søndag 9. august ble det demonstrert mot arrangementet. Da skal rundt to tusen mennesker ha deltatt, inkludert tidligere ordfører i byen, Juan Karlos Izagirre (EH Bildu) som i 2012 var med på å forby den omstridte tradisjonen. Demonstrasjonen var arrangert av anti-tyrefektingsorganisasjonen Plataforma Antitaurina som ble dannet i 2011 og som nå er tilbake i protest etter tre års forbud mot tyrefekting, skriver avisen El País.

Firmaer som driver med strikkhopping i Spania har kommet i søkelyset etter to dødsulykker på kort tid. Tirsdag 11. august omkom en 17 år gammel nederlandsk jente under et hopp fra en bro i Cabezón de la Sal i Cantabria i Nord-Spania. Jenta skal ikke ha vært festet til strikken da hun kastet seg ut. Eventbyrået som arrangerte hoppingen forklarer hendelsen med språkproblemer og at «No jump» ble tolket som «Now jump». Den meningsløse ulykken er den andre på kort tid i Spania. For under en måned siden døde en 23 år gammel engelsk student under et hopp i Granada.

I begge dødsulykkene skal det ha vært uklarheter rundt lovligheten av hoppene. Firmaet som tilba bungee jumping i Granada skal tidligere ha vært meldt inn til politiet for useriøse arrangementer. Selskapet skal ha tilbudt hopp mellom to broer i byen Lanjarón, et hoppsted som anses som risikofylt. Det skal også ha vært tradisjon for å tilby alkohol under arrangementene. Den 23 år gamle engelske jenta som døde under hoppet den 22. juli i år skal ha blitt festet med en line som ikke var riktig justert.

Ulykken i Cabezón de la Sal i Cantabria skal også ha skjedd under uklare omstendigheter. Normalt skal det ikke være mulig for en deltager å hoppe før vedkommende er sikret. I følge avisen El País skal den 17 år gamle nederlandske jenta ha fått beskjed om ikke å hoppe, «No jump. It’s important. No jump», men forstått den uklare engelsken som et klarsignal, «Now jump», og kastet seg ut fra den 40 meter høye broen, usikret.

Ansvarlige for hoppet skal etterpå ha betegnet hendelsen som en «lingvistisk misforståelse». Samtidig er det kommet kritikk av firmaet for mangel på tydelige prosedyrer for når og hvordan klarsignal for hopp skal gis. I tillegg til uklarhetene rundt selve hoppet skal firmaet som leverte tjenesten ikke ha bedt om tillatelse til å arrangere strikkhopp fra den aktuelle broen. Hverken lokalt politi eller kommuneadministrasjonen i byen skal ha kjent til hoppingen. Begge sakene er under etterforskning.

Foto: Strikkhopping (Illustrasjon).

Klokken åtte på morgenen så en av naboene til kirkegården i Villa de Don Fadrique (Toledo) en kvinne som tydelig nervøs forlot kirkegården. Naboen fant den tre måneder gamle babyen på alteret til kapellet. Den hadde fått strupen skjært over.

Guardia Civil pågrep senere barnets mor i byens kirke, en kilometer fra kirkegården og kapellet hvor barnet trolig ble drept. Moren skal ha hatt psykologiske problemer. Ordføreren i  Villa de Don Fadrique har uttalt at hun skal ha lidd av barselsdepresjon «men ikke noe alvorlig».

Spanias innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) må forklare seg i Kongressen etter å ha holdt et møte med tidligere partikollega, den bedrageritiltalte Rodrigo Rato. Møtet skal ha skjedd etter forespørsel fra Rato selv og ble holdt i det spanske innenriksdepartementet. Opposisjonen stiller spørsmål ved formålet med samtalene og hvorfor Díaz holder møte i innenriksdepartementet med en gammel partikollega midt i en pågående rettsprosess. Rodrigo Rato som både har vært finansminister i Spania og sjef for Det internasjonale pengefondet står tiltalt i flere separate svindelsaker.

Møtet mellom innenriksminister Jorge Fernández Díaz og Rodrigo Rato skal ha skjedd den 29. juli i år. Etter at informasjon om møtet ble lekket til media, havnet saken på førstesiden i alle landets aviser. Opposisjonen stiller nå spørsmål ved formålet med samtalene. Partiene i Kongressen vil vite hvorfor en representant fra regjeringspartiet Partido Popular holder møte i innenriksdepartementet med en gammel partikollega som er midt i en pågående rettsprosess.

Les også: Hadde 78 kontoer i 13 banker

I en uttalelse til media hevder innenriksministeren at møtet var av «personlig karakter» og foregikk utenom den pågående rettsaken mot den tidligere finansministeren. I følge Díaz ble møtet holdt i innenriksdepartementet for at det skulle være mest mulig «transparent» og for å vise at man «ikke hadde noe å skjule».

Statsminister Mariano Rajoy er også blitt spurt om det uvanlige møtet men har ikke villet kommentere saken. I en uttalelse tirsdag 11. august nøyer Rajoy seg med å henvise til den forestående forklaringen i nasjonalforsamlingen.

Rodrigo Rato var lenge regnet som en av de store strategene i Partido Popular og var finansminister under hele Aznars regjeringstid fra 1996 til 2004. Deretter tok han over som sjef for Det internasjonale pengefondet fra 2004 til 2007, før han gikk over til å lede storbanken Caja Madrid og senere bankgruppen Bankia. Sistnevnte bank måtte overtas av staten i 2012 etter enorme tap. I dag står Rato tiltalt for regnskapsjuks i nevnte bank, samt skatteunndragelse, underslag, hvitvasking av penger. I tillegg står han tiltalt i den såkalte firmakortsaken, en sak som handler om hvordan styremedlemmer i Bankia og Caja Madrid hadde hemmelige firmakort som ble brukt til private innkjøp i butikker, kontantuttak, reiser m.m. Pengebruken skal ha gått langt utover lovlige bonusordninger og ble angivelig ikke innmeldt til spanske skattemyndigheter. Utgiftene for kortbruken som pågikk i flere år skal være på over 15 millioner euro (ca. 126 millioner kroner).

Les også: Tidligere finansminister arrestert

Foto: Tidligere finansminister i Spania, Rodrigo Rato.

Hver sommer blomstrer gatesalget av falske merkevarer på Costa Blanca. I flere av byene langs kysten er antallet selgere den siste tiden blitt så høyt at politiet ikke lenger har mulighet til å kontrollere salget. Representanter for den lokale handelsstanden i Alicante kritiserer myndighetene for ikke å gjøre nok. I Torrevieja måtte politiet nylig rykke ut for å stoppe en slåsskamp mellom selgerne og markedsfolk på promenaden.

En representant for handelsnæringen i Alicante sier til avisen Información at de ikke klandrer selgerne for problemet, men politiet og politikere lenger opp i systemet. De fleste er av samme oppfatning og mener myndigheten ikke gjør nok for å få kontroll på situasjonen. At politiet av og til aksjonerer, hjelper lite. Så snart de er ute av syne, er selgerne tilbake.

Problemet er også godt kjent i Torrevieja. Fredag 7. august måtte politiet rykke ut for å stoppe en slåsskamp mellom afrikanske selgere og eiere av markedsbodene under fredagsmarkedet. Lokale næringsdrivende mener immigrantene stjeler kundene deres. I motsetning til dem selv betaler de heller ikke skatt og leie av plass på promenaden, noe som skaper frustrasjon hos lokalbefolkningen.

«Manteros»

I Spania er selgere av falske merkevarer og piratkopier kjent som «manteros» etter ordet «manta» som betyr teppe. Artiklene som selges, slik som falske merkeklær, vesker, klokker, solbriller, kopier av spill og filmer, legges ut på tepper som raskt kan trekkes opp med snorer og snurpes sammen til en bylt på ryggen når politiet kommer og selgerne legger på sprang. Fenomenet er kjent ikke bare fra Costa Blanca men alle steder i Spania der det er mye turisme, inkludert storbyer som Barcelona og Madrid.

Foto: Ulovlig gatesalg i en handlegate i Madrid.