En 53 år gammel mann omkom lørdag 22. august etter å ha blitt gjennomboret av en okse under et okseløp i Borriol (Castellón). Dødsfallet er det tiende i rekken under sommerens runde med denne typen stevner i Spania, angivelig det høyeste tallet på 15 år. Bare i 2009 skal antallet omkomne ha vært like høyt. Noe av årsaken til økningen i dødstallene er at det stadig arrangeres flere løp, til sammen over 15.800 i fjor – ca. 2000 mer enn året før.

Mannen som 22. august omkom i Borriol skal ha blitt fraktet til sykehuset Hospital General i Castellón der han døde av skadene han pådro seg under løpet. Kommunen skal etter det ha avlyst de resterende okseløpene.

I følge tall fra spanske myndigheter ble det holdt 15.848 okseløp i Spania 2014, ca 2.000 fler enn året før. Regionene der det arrangeres desidert flest okseløp er Comunidad Valenciana, til sammen 7.866 i fjor. Årsaken til at antall stevner har økt skyldes den enkelte kommunes ønske om å har løpene, godt hjulpet av Partido Populars subsidiering og støtte til arrangementene. I følge avisen El País ble det under forrige president i Valencia-regionen Alberto Fabra (PP) blant annet innført en ny lov som ga provinsene mulighet til å støtte den kontroversielle tradisjonen med 150.000 euro (ca. 1,3 millioner kroner).

Les også: Debatt om tyrefekting og okseløp

En 12-åring fra Elda i Alicante er tillatt endring av navn fra gutt til jente i offisielle papirer. Normalt må transseksuelle barn og deres familier vente lenger før både navneendring og endring av kjønn kan tillates. Ved hjelp av en kjennelse fra en dommer i Elda fikk imidlertid jentas familie nylig rett til å endre personopplysningene ved byens folkeregister. Jenta er den yngste noensinne i Comunidad Valenciana som tillates navneendring.

Familien til jenta fra Elda har imidlertid ikke fått tillatelse til å endre kjønnet i registrene. Der står det fremdeles «M» for mann (masculino). I følge spansk lov må en person som formelt skal endre kjønn være 18 år og ha gjennomgått minst to hormonbehandlinger, opplyser avisen Información. Navneendring er likevel av stor betydning fordi navnet som nå står i offisielle papirer og identifikasjon (DNI) samsvarer med utseendet.

I alle situasjoner der legitimasjon kreves, det være seg postkontoret, banken eller ved et legebesøk, vil et manglende samsvar mellom navn og kjønn kunne skape problemer. I enkelte tilfeller må transseksuelle gjennom en intimiderende runde med spørsmål og risikerer i enkelte tilfeller å bli avvist.

Holdningen til transseksuelle i Spania er i endring. Det finnes imidlertid eksempler på at konservative krefter spesielt innen den katolske kirke ennå ikke er villige til akseptere alle identiteter. Nylig ble en transseksuell kvinne avvist som fadder under en barnedåp i Cadiz i Andalucia. Årsaken skal ha vært at vedkommende så ut som en kvinne, men stod registrert som mann i offisielle papirer. Avgjørelsen ble senere omgjort slik at kvinnen likevel fikk bli fadder.

Les også: Transseksuell fadder avvist av biskop

Foreningen for legning og identitet i Spania (Fundación para la Identidad de Género) estimerer at 1 av 10.000 personer som er født menn er transseksuelle kvinner og at 1 av 30.000 personer som er født kvinner er transseksuelle menn.

Ciudad Real lufthavn i Castilla-La Mancha kan bli solgt for 10.000 euro. Uendelige forsøk på å kvitte seg med anlegget førte til at eieren nylig arrangerte auksjon uten minstepris. Kun ett investeringsselskap skal ha vist interesse. Dersom ingen annen kjøper melder seg innen 14. september kan flyplassen i teorien bli solgt for den rekordlave prisen. Anlegget skal i sin tid ha kostet 450 millioner å bygge.

Flyplassen Aeropuerto de Ciudad Real i Castilla-La Mancha er blitt et av de store symbolene på mislykkede investeringer fra årene med byggeboom i Spania. Flyplassen ligger i et øde område godt utenfor byen Ciudad Real og seksten mil fra hovedstaden Madrid. Anlegget som ble åpnet i 2008 har aldri blitt noen suksess og har på det meste hatt tre avganger i uken. På grunn av manglende lønnsomhet og interesse for flyvninger ble flyplassen stengt i 2012. Etter det har man forsøkt å finne selskaper som er villig til å investere penger i prosjektet og dekke en betydelig gjeld til kreditorer på nærmere to hundre millioner euro.

Auksjon uten minstepris

Etter uendelige forsøk på å få solgt flyplassen gikk man nylig inn for å arrangere auksjon uten minstepris. Et nytt og ukjent investeringsselskap som går under navnet Tzaneen har meldt interesse.

Selskapet er imidlertid det eneste som har lagt inn bud – og det på kun 10.000 euro. Dersom ingen annen kjøper melder seg innen 14. september kan flyplassen i teorien bli solgt for denne prisen, et beløp som tilsvarer rundt 90.000 norske kroner.

En topp moderne flyplass

Avisen El País forteller historien om spøkelsesflyplassen i Cuidad Real som stod ferdig i 2008 men der forretningene aldri tok av. Anlegget skal i sin tid ha kostet 450 millioner å bygge. Målet med investeringen var å bygge en flyplass som kunne konkurrere med hovedflyplassen Madrid Barajas. Den gamle hovedflyplassen hadde for lengst nådd sin begrensning i transport av cargo og Ciudad Real skulle avhjelpe situasjonen. Uten boliger i nærheten skulle flyplassen kunne motta trafikk 24 timer i døgnet, transportere 2,5 millioner passasjerer i året og 100.000 tonn cargo.

En topp moderne terminal ble bygget, blant annet utstyrt med det siste innen teknologi for håndtering av bagasje, samt en helt ny fiberoptikk og et elektrisk system verdt millioner av euro. Rullebanen er 4,5 kilometer lang og det enorme området rundt selve anlegget var tiltenkt varehus til cargo og annen forretningsvirksomhet som ville komme i takt med økonomisk vekst. I tillegg skulle anlegget knyttes opp om høyhastighetstoget til Madrid med under en times reise inn til hovedstaden.

Manglende etterspørsel

Da flyplassen ble innviet i desember 2008, hadde den rundt 200 ansatte. Det skulle imidlertid ta seks år før det første flyet landet på rullebanen. På det meste skal flyplassen ha hatt tre avganger i uken. Den manglende etterspørselen vedvarte og i april 2012 ble anlegget stengt. Arbeidsplassene og den økte sysselsettingen man hadde håpet på i Ciudad Real uteble, en by med rundt 75.000 innbyggere.

I dag er Aeropuerto de Ciudad Real kjent som spøkelseflyplassen. Håpet om å at forretningene en dag vil blomstre lever likevel videre. Budet på 10.000 euro er foreløpig ikke tatt på alvor og en mer realistisk pris på 28 millioner euro er lansert. Det tilsvarer rundt 70 prosent av verdien på anlegget som er estimert til 40 millioner euro. Dersom nye investorer legger denne kjøpesummen på bordet før 14. september får de overta flyplassen.

Er sommerferien for lang i Spania? Ja, mener enkelte. De fleste skoler stenger i slutten av juni og åpner ikke før godt ut i september. Nærmere tre måneders skoleferie kan forstyrre kontinuiteten i barnas læring, hevder kritikerne, spesielt blant de yngste skolebarna. I tillegg er den lange ferien et problem for familier der begge foreldrene er i jobb og ikke kan ta seg fri for å passe barna. Det vises også til andre land i Europa som har kortere ferie og en jevnere fordeling av fridagene utover skoleåret.

Hvordan både arbeidsliv og skole er organisert i Spania et temaer som stadig skaper debatt. Tidligere utredninger konkluderer med at spanjolenes livsmønstre, familieliv og arbeidsliv skiller seg fra det man ser i resten av Europa. Enkelte mener dette er uheldig og at blant annet arbeidsdagen kunne vært bedre organisert. Et av forslagene som har vært oppe er å begrense den lange lunsjpausen midt på dagen. På den måten vil man kunne unngå dødtid midt på dagen og folk kan i stedet slutte jobben tidligere og få frigjort mer tid til familieliv.

Denne gangen er det imidlertid ikke den lange lunsjen som er gjenstand for kritikk, men sommerferien. Sommerferien til spanske barn varer fra slutten av juni til godt ut i september, angivelig blant de lengste i Europa. Hvor lang ferien er påvirker ikke bare barna, men også foreldrene, arbeidslivet og organiseringen av familielivet.

Carlos Martinez som er leder for IMF Business School er blant dem som mener dette er et problem for mange. I et intervju med avisen El País argumenterer han for at nærmere tre måneders ferie kan være problematisk både for skolebarn og for foreldrene som har ansvaret for dem. Det hevdes blant annet at barnas tid borte fra skolen kan være forstyrrende for kontinuiteten i læringen. Spesielt er de yngste skolebarna utsatt og vil med et tre måneders avbrekk kunne havne på avstand til læringsprosessen.

Hvorvidt barnas læring påvirkes i negativ retning er et omstridt spørsmål. Mens enkelt mener ferien er for lang, mener andre at et langt avbrekk kan være sundt for barna. At barn trenger aktiviteter som fyller tomrommet når skolen er over for sommeren er imidlertid ubestridt. Og hvordan dagene skal fylles innebærer en utfordring for mange familier.

I familier der begge foreldrene er i jobb og ikke kan ta seg fri for å passe barna må problemet løses på andre måter. Tilbud som feriekolonier og forskjellige dagtilbud er et alternativ der barna tas hånd om av voksenpersoner og lærer andre ting gjennom sommeren. Detter er imidlertid ikke en løsning som passer for alle barn. For enkelte familier representer også kostnadene forbundet med slike tilbud en økonomisk utfordring, en situasjon som ville vært annerledes dersom ferien var kortere.

Martinez referer til foreningen av mødre og fedre til skoleelver i Spania (Ceapa) som deler disse bekymringene. Foreningen skal tidligere ha foreslått at problemet løses ved at det spanske skoleåret endres slik at den totale tiden barna er borte fra skolen på sommeren blir kortere. Prøveprosjekter har vært introdusert, men har så lang ikke fungert. I dag har spanske skolebarn hverken høstferie eller vinterferie. Det vises til andre land i Europa, som Frankrike, Tyskland og Sveits, som har kortere sommerferie og der fridagene er jevnere fordelt utover kalenderåret.

Les også:

Vil fjerne siestaen

Den spanske mesterkokken José Andrés får hjelp i kampen mot den amerikanske forretningsmannen og politikeren Donald Trump. Andrés som eier en rekke restauranter i USA hadde inngått en større kontrakt med Trump, men gikk fra avtalen etter mangemillionærens kontroversielle uttalelser om mexicanske immigranter tidligere i sommer. Trump har senere kommet med et erstatningskrav på 10 millioner dollar mot Andrés, et krav den spanske kokken nå får hjelp til å sloss mot. En kronerulling er startet på Internett. På to uker skal over 8.000 dollar er være samlet inn.

En meksikansk diplomat skal ha tatt initiativ til å hjelpe den spanske kokken José Ramón Andrés Puerta med nettsiden Support Chef Jose Andres Against Trump Lawsuit. Kampanjen som ble startet for to uker siden har til nå samlet inn 8.053 dollar.

Andrés som eier en rekke restauranter i USA har tidligere sagt at det ikke lenger er mulig for ham og firmaet hans Think Food Group å gjennomføre kontrakten med Donald Trump. Firmaet hans skulle egentlig ha startet opp en restaurant i The Trump Organizations nye luksushotell i Washington. Begrunnelsen for å trekke seg fra avtalen er den amerikanske mangemillionærens kontroversielle uttalelse fra tidligere i sommer om at mexicanske immigranter bringer med seg dop og kriminalitet til USA og er voldtektsmenn.

Les også: Spansk kokk trosser Donald Trump

Foto: Mesterkokk José Andrés (t.v) og forretningsmannen Donald Trump.

Antall kriminelle handlinger i Spania har gått ned. Tall fra spanske myndigheter viser at det i løpet av årets seks første måneder ble registrert 1,9 prosent færre saker sammenliknet med 2014. I følge landets innenriksminister inngår nedgangen i en lengre trend og gjør Spania til et av de tryggeste landene i Europa.

Nedgangen i antall saker gjelder alle kategorier straffbare handlinger fra vold og drap til innbrudd og narkotikaforbrytelser. Statistikken gjelder kun handlinger begått før 1. juli år, datoen da den nye straffeloven trådte i kraft. Statistikk for neste halvår vil dermed kunne vise den eventuelle effekten av den nye loven.

I løpet av årets seks første måneder ble det registrert totalt 1.018.301 kriminelle handlinger i Spania. Det betyr en nedgang på 1,9 prosent sammenliknet med samme periode i 2014 og en krimrate på 44,3 lovbrudd per tusen innbygger. Tallene bekrefter trenden fra de siste årene med stadig mindre kriminalitet i Spania og gjør i følge innenriksminister Jorge Fernández Díaz landet til et av de tryggeste i Europa.

Politiske endringer i Spania har styrket kampen mot tyrefekting og okseløp. Etter lokalvalgene i mai i år har partier på venstresiden fått økt innflytelse i mange kommuner, partier som er imot de kontroversielle stevnene og subsidiene de mottar. Samtidig finnes de unntak, som i den baskiske byen San Sebastian der den nye konservative kommuneledelsen har gjeninnført tyrefekting etter tre år med forbud. At hele ni personer har mistet livet i okseløp i Spania denne sommeren bidrar til økt debatt.

Både tyrefekting på større arenaer og gateløpene der stressede og tergede okser sendes ut i folkemassene innebærer en type dyremishandling som stadig flere spanjoler har sett seg lei på. De sistnevnte arrangementene, såkalte okseløp, er en tradisjon som først og fremst feires i mindre byer og der sikkerheten under stevnene er langt lavere en på de store arenaene. Disse løpene arrangeres gjerne på sommeren og utgjør en del av byens underholdningstilbud til både lokalbefolkningen og turister. Arrangementene er ofte forbundet med et høyt forbruk av alkohol. Så langt i år har ni personer mistet livet i slike løp, noe som sammen med mishandlingen av dyrene har skapt økt fokus på den kontroversielle tradisjonen.

Forbud og tap av støtte

Det politiske dimensjonen spiller også en viktig rolle. Comunidad Valenciana der Costa Blanca hører hjemme er en av regionene der mange kommuner arrangerer okseløp i sommermånedene. Den nye rødgrønne regionsregjeringen (PSOE og Compromís) som tok over etter tjue år med Partido Popular ved roret annonserte nylig at de ikke lenger vil subsidiere arrangementene.

I følge avisen El País presenterte det sosialdemokratiske partisamarbeidet Esquerra Unida et forslag om å forby okseløpene (bous al carrer) allerede i fjor på grunn av farene forbundet med løpene med alvorlige skader og i enkelte tilfeller dødsfall.

I Gandia er tradisjonen allerede forbudt, begrunnet med dyremishandlingen og de offentlige utgiftene subsidieringen av arrangementene innebærer.

Flere kommuner har annonsert liknende tiltak, som for eksempel i Alicante der den nye kommuneledelsen har stanset godkjenning av arrangementer. I tillegg vurderer en rekke andre kommuner i Valencia å holde folkeavstemning om spørsmålet slik at lokalbefolkningen kan avgjøre om løpene skal forbys.

Vil ha en dyrevennlig by

Også i andre regioner og kommuner rundt omkring i Spania er liknende tiltak på trappene. Blant annet har den nye ordføreren i Madrid, Manuela Carmena fra det nye sosialdemokratiske partisamarbeidet Ahora Madrid, sagt fra seg rådhusets faste plasser ved byens tyrefektingsarena Plaza de Toros de Las Ventas. Ordføreren har tidligere sagt at hun vil gjøre den spanske hovedstaden til en «dyrevennlig by» og foreslått å fjerne pengestøtten som gis både til tyrefekting og til skoler som driver opplæring i tradisjonen.

Andre regioner der forskjellige kommuner vurderer restriksjoner eller forbud er Galicia, Aragon og Balearene. Enkelte regioner har også gått lenger enn andre. På Kanariøyene har tyrefekting vært forbudt siden 1991, mens Catalonia har hatt forbud i fem år. I sistnevnte region er det likevel fremdeles tillatt med okseløp i mange kommuner.

Tilbake med tyrefekting etter tre år

Mens motstanden mot de kontroversielle arrangementene øker mange steder finnes det også kommuner som går i motsatt retning. I den baskiske byen San Sebastian har den nye konservative kommuneledelsen gjeninnført tyrefekting etter tre år med forbud.

Det tidligere byrådet til sosialdemokratene Euskal Herria Bildu hadde egentlig satt en stopper for arrangementene. Etter kommunevalget i mai i år har imidlertid den nye valgvinneren, det konservative baskiske nasjonalistpartiet PNV, valgt å gjeninnføre tradisjonen.

Ødeleggende for Spania

Mens tilhengere av tyrefekting og okseløp forsvarer tradisjonen med at det oppstår svært få situasjoner der folk kommer til skade, har motstandere av arrangementene en helt annen oppfatning.

Lederen i den spanske dyrevernsorganisasjonen PACMA, Silvia Barquero, sier i avisen El País at de i flere år har anmeldt fiestaer der okseløp inngår fordi arrangementene anses som voldelige og innebærer fare både for mennesker og dyr. Organisasjonen har bidratt til at flere slike stevner omsider har havnet i politiets søkelys. Barquero påpeker at noe av det som kjennetegner arrangementene er det høye forbruket av alkohol og frykter at slike tradisjoner er med på å skade Spanias rykte utad. «Hvordan ser utlendinger på disse festene», spør hun retorisk, «Vel, som noe meningsløst og groteskt, der man dreper dyr og der et titalls personer hvert år gjennombores og dør».