Home Blog Page 559

Reitan risikerer fengsel i Spania

Den norske forretningsmannen og Rema 1000-gründeren Odd Reitan risikerer fengselsstraff på 11 år for skatteunndragelse i Spania. Saken går tilbake til 2004 da Reitan i følge spanske påtalemyndigheter skal ha kjøpt en større eiendom i Marbella uten å melde inn hele kjøpsbeløpet til myndighetene. Etterforskningen i saken er nå avsluttet og Reitan, samt advokaten han brukte i Spania og selgerne av eiendommen står tiltalt.

Allerede i 2011 skrev den spanske avisen El País om den norske forretningsmannen og gründeren Odd Reitan som var innblandet i en svindelsak i Marbella. Reitan skal ha kjøpt tomt og hus i den andalusiske feriebyen for 9 millioner euro, men kun ha oppgitt en kjøpesum på 3,5 millioner. I følge spanske påtalemyndigheter skal de resterende 5,5 millioner euroene ha blitt betalt selgerne svart.

Den spanske advokaten som Reitan brukte, Domingo Cuadra, drev angivelig en lyssky virksomhet der han hjalp utenlandske kjøpere med å lure seg unna skatter og avgifter ved kjøp av fast eiendom, en større svindelsak kjent som Caso Cuadra i Spania. I Reitans tilfelle er både advokaten Cuadra og paret som solgte nordmannen eiendommen også tiltalt i saken.

I følge Dagbladet hevder Reitan selv at han var i god tro da han gjorde kjøpet og har gjennom sine advokater anket tiltalespørsmålet. Dersom anken blir avvist risikerer den norske forretningsmannen å måtte møte i retten i Marbella tiltalt for omfattende skattejuks med en påstand på 11 års fengsel og bøter tilsvarende mer enn 14 millioner kroner.

Les også: Reitan under etterforkning i Spania

Foto: Forretningsmann og gründer Odd Reitan (Kjetil Ree 2014).

 

Uteserveringen tar hele fortauet

0

Fotgjengere i Torrevieja klager på at uteserveringen ved byens restauranter og kafeer tar hele fortauet. Serveringsstedene har sine tilmålte arealer, men med sommersesongen rundt hjørnet og stadig flere kunder som vil sitte ute tøyes strikken. Lokalavisen Información skal allerede ha mottatt en rekke henvendelser fra folk som klager over manglende fremkommelighet på fortau og promenader. Det vises til eksempler der fotgjengere må ut i gaten for å komme forbi bord og stoler. Også i fjor ble det klaget på at byens serveringsteder okkuperte fellesarealer og hindret fremkemmlighet. Kommunen reagerte da med å lansere en egen offensiv der politiet gjennomførte kontroller og bøtela restaurantene. Dersom serveringsstedene fortsetter på samme måte i år vil politiet trolig på nytt skjerpe kontrollen.

Les også: Bot for å stjele plass på promenaden

Foto: Bilde fra Torrevieja sendt inn til avisen Información.

 

 

 

Boligsalget fortsetter å øke

0

Salg av eiendom i Spania fortsetter å øke. I følge tall fra det nasjonale statistikkbyrået INE ble det solgt over 15 prosent flere boliger i februar sammenliknet med samme tid i fjor. Tallene viser at salget har gått oppover i seks måneder på rad, en trend som også lar seg avspeile i en forsiktig prisstigning i markedet. Comunidad Valenciana der Costa Blanca hører til er blant de mest populære regionene. Tallene er basert på tinglysninger som er gjort frem til februar i år.

Den økte aktiviteten på det spanske boligmarkedet skyldes utelukkende etterspørselen etter bruktboliger, et salg som (isolert fra salget av nye boliger) har gått opp med over 50 prosent fra februar i fjor til februar i år, skriver avisen El Pais. Tall fra Instituto Nacional de Estadistica (INE) viser at markedet har vært i vekst i seks måneder på rad. Samtidig er det registrert en svak økning i prisen på eiendom, med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris som i følge den spanske eiendomsformidleren Idealista for øyeblikket ligger på 1.597 euro. De fire regionene der det selges flest boliger er Andalucia, Madrid, Catalonia og Comunidad Valenciana.


Salg blant utenlandske kjøpere opp med 26 prosent

Kjøp og salg av boliger blant utenlandske statsborgere i Spania utgjør en viktig del av markedet. I følge analyser presentert i avisen El Mundo ble det omsatt eiendom for 8,6 milliarder euro på dette markedet i 2014, over 26 prosent mer enn året før. Etterspørselen er aller størst i Comunidad Valenciana med Alicante-provinsen og Costa Blanca som det mest attraktive området.

Les: Boligprisene stiger i første kvartal

 

Kan få lavere eiendomsskatt

Dersom Altea kommune får viljen sin vil skatter og avgifter på eiendom i byen reduseres med hele 20 prosent. Et enstemmig kommunestyre mener taksten på eiendom som er bestemt av den spanske stat gjennom registeret Dirección General del Catastro bør endres. I 2009 ble denne taksten oppjustert, noe kommunen opplever var en uriktig beslutning. I et plenumsmøte torsdag 2. april ble kommunestyret derfor enig om å søke om en reduksjon av taksten på 20 prosent, noe som vil gi en tilsvarende reduksjon i skatter og avgifter for huseierne i kommunen. At beslutningen var enstemmig anses som viktig for å få gjennomslag for kravet, samt at det er gått over fem år siden taksten ble endret.

Foto: Avstemningen i Altea kommune 2. april, Ayuntamiento de Altea 2015.

 

 

 

Kommunen tok feil av gatenavn

0

Partido Populars kommuneledelse i Torrevieja gjorde feil da de skulle omdøpe to av byens gater. Gaten Campoamor i urbanisasjonen Los Balcones skulle egentlig hete Raúl Ferrández etter en lokal dramaturg som døde i 2014, mens Calle Orihuela i samme område skulle hete Luis Cook etter lederen for foreningen mot alkoholisme Apaex som gikk bort i 2012. Da kommunen skulle sette opp de nye gateskiltene ble imidlertid navnene byttet om. Situasjonen skal ha ført til at folk som bor på stedet ikke lenger vet hvilken adresse de har.

Som følge av flausen til PPs kommuneledelse i Torrevieja sirkulerer det nå tre forskjellige navn på de respektive gatene – det gamle navnet, det nye navnet som er feil og det nye navnet som er riktig, skriver avisen Información. På tross av den pinlige feilen vil gateskiltene trolig bli hengende. Det er ventet at kommunen heller vil endre navnene de har i sine registre enn å bruke penger på å bytte skiltene.

Selv om det er gjort feil i prosessen, var hensikten med å endre gatenavnene god. Flere gater i urbanisasjonen Los Balcones, inkludert de to som nå er omdøpt, har hatt samme navn som gater i sentrum av Torrevieja. Dette skal ha skapt forvirring ikke bare i postgangen, men også for ambulanser og andre utrykningskjøretøyer. Også en rekke andre gatenavne er av samme årsak endret.

Foto: Partido Populars ordfører i Torrevieja Eduardo Dolón (t.v.) under den offisielle presentasjonen av de nye gatenavnene, november 2014.

 

Ja, Franco var en diktator

Det spanske instituttet for historie Real Academia de la Historia endrer sin offisielle definisjon av general Francisco Franco og innrømmer at regimets gamle leder var en diktator. Det ærverdige instituttet som har kong Felipe VI og dronning Letizia som æresmedlem har i sitt biografiske oppslagsverk beskyttet den gamle diktatoren fra den belastende tittelen under det påskudd at han var «autoritær» men ikke «totalitær» og at han inntok rollen som statsleder basert på politisk enighet blant sine støttespillere.

Hvordan man skal forstå Francos regime i Spania har i alle år vært gjenstand for splittelse blant spanjolene og stått i veien for forsoning etter diktatorens død i 1975. Temaet var lenge tabu og splittet ikke bare landets befolkning men også den enkelte familie som hadde familiemedlemmer på hver sin side under borgerkrigen. Kun de senere årene har spørsmålet om den betente fortiden fått legitimitet som tema og er blitt tatt opp til offentlig debatt.

I 2007 vedtok nasjonalforsamlingen i Madrid en egen lov (Ley de Memoria Histórica) som skulle gjenopprette historien og gi oppreisning til ofrene for borgerkrigen og diktaturet. Men selv om det i dag snakkes mer kritisk om den politiske forfølgelsen, undertrykkelsen og drapene under Franco er teamet fremdeles svært upopulært hos mange. Blant annet har dagens regjeringsparti Partido Popular som har sine røtter i det gamle regimet ikke villet diskutere fortiden og har hele tiden ment at man ville ha klart seg bedre uten den nye loven.

Les: PP vil ikke fjerne Franco-navn

At landets fremste institutt for historie nå endrer sin definisjon av Franco samt reviderer en rekke andre biografiske tekster knyttet til personer fra regimet, har derfor en viktig symbolsk betydning.

Etter at instituttets leder Gonzalo Anes døde for et år siden har den nyvalgte lederen Carmen Iglesias bekreftet at de aktuelle tekstene skal endres. I et intervju med radiokanalen Cadena Ser sier den nye lederen at Francos regime var et «autoritært diktatur» og at endringen vil bli gjennomført.


Truet med å stoppe bevilgningene

I følge avisen El País kom initiativet til å endre de gamle tekstene fra den forrige PSOE-regjeringen. Etter å ha fremmet historieminneloven i 2007 mente partiet at Real Academia de la Historias historieforståelse også måtte oppdateres fordi den på mange områder var forfeilet og politisk farget.

Beretningen om Franco var blant de mest kontroversielle emnene. Teksten skal i sin tid ha blitt forfattet av den spanske historikeren Luis Suárez, en person som angivelig hadde nære relasjoner til den Franco-lojale organisasjonen Fundación Nacional Francisco Franco. Etter at PSOE-regjeringen i 2011 truet med å stoppe bevilgningene til instituttet ble det enighet om at de biografiske tekstene skulle underlegges en kommisjon og revideres.

Endringene som nå skal gjøres vil gjelde for en digital versjon av de aktuelle dokumentene. Nylig ble det også lansert en trykt utgave av det biografiske leksikonet der endringene derimot ikke er tatt med. Real Academia de la Historia skal på et tidspunkt ha antydet at tekstene skulle forandres, men gikk senere bort fra dette. Årsaken til at ingenting ble gjort skal ha vært endringer i det politiske landskapet. Da Partido Popular vant valget i slutten av 2011 og tok over regjeringsmakten kom de med en garanti til akademiet om at bevilgningene skulle fortsette uavhengig om de gjorde endringene eller ikke. Etter det ble de reviderte tekstene ikke tatt med i den skriftlige utgaven og kommer først nå i den digitale versjonen av verket.

Foto: Spanias diktator Francisco Franco sammen med Hitlers SS-kommandant Heinrich Himmler, Spania oktober 1940 (Det tyske riksarkivet/ Bundesarchiv).

Boligprisene stiger i første kvartal

0

Prisen på bruktboliger i Spania forsetter å stige. I følge beregninger fra den spanske eiendomsportalen Idealista gikk kvadratmeterprisen opp med 0,2 prosent i første kvartal og ligger for øyeblikket på 1.597 euro. Verdien på eiendom varierer fra sted til sted i landet. På Costa Blanca og i provinsen Alicante var prisstigningen på 0,1 prosent til en kvadratmeterpris på 1.219, ikke langt fra gjennomsnittet for hele Comundidad Valenciana på 1.182 euro. I de dyreste regionene som Baskerland og Madrid er derimot prisene i gjennomsnitt opp mot tusen euro mer. Sistnevnte region Madrid er også stedet der prisnivået i løpet av årets tre første måneder har økt mest, nærmere bestemt 2,3 prosent. Tallene fra Idealista må kunne sees som et tegn på at den positive trenden fortsetter i det spanske eiendomsmarkedet, en utvikling som startet i 2014 – det første året med prisstigning siden 2007.

Les også: Boligprisene opp med 1,8 prosent

 

 

 

Rekordhøy nedgang i ledigheten

Arbeidsledigheten i Spania gikk ytterligere ned i mars. I følge tall fra spanske myndigheter stod over 63.368 personer færre registrert som ledige ved utgangen av måneden, den høyeste månedlige nedgangen i statistikkens historie. Den positive tendensen gjelder for så å si hele landet med redusert ledighet i 16 av 17 regioner. Kun i Baskerland gikk ledigheten beskjedent oppover. I samme periode har man også registrert en betydelig økning i sysselsettingen.

Påsken og økt turisme er noe av forklaringen på at ledighetstallene gikk ned i mars. Samtidig vet man at reduserte ledighetstall ikke nødvendigvis er synonymt med økt sysselsetting. Enkelte slutter å stå registrert av andre årsaker en jobb, blant annet de som går av med pensjon, flytter til utlandet eller begynner på studier. Derfor oppleves det som oppløftende at man i samme måned også har registrert en økning i sysselsettingen. Tall fra landets arbeids- og trygdekontorer (Seguridad Social) viste at hele 160.579 personer fikk seg jobb i mars, et tall som også innebærer ny rekord i det man aldri før har registrert en høyere økning i sysselsettingen for mars måned.

Rundt 23 prosent av arbeidsdyktige i yrkesaktiv alder er i dag uten jobb i Spania. I begynnelsen av 2013 var andelen på over 27 prosent.

Les også:

Vekst i spansk industri

Sysselsettingen i Spania endelig opp

 

 

 

Israel hadde FN-post som «mål»

Den spanske FN-soldaten som ble drept av israelske styrker i Libanon i slutten av januar skal ha blitt skutt på flere ganger. I følge den spanske avisen El País er det fremkommet opplysninger som tilsier at Israel bevisst forsøkte å treffe vakttårnet der han befant seg. De oppsiktsvekkende opplysningene fremgår i en ny rapport som er basert på observasjoner fra andre FN-soldater som var i området da angrepet skjedde.

Det var i konflikten mellom Israel og Hizbollah i Sør-Libanon at 36 år gamle Francisco Javier Soria Toledo fra Malaga den 28. januar i år ble skutt og drept av israelske styrker. Den spanske FN-soldaten befant seg i et vakttårn da angrepet startet. Den aktuelle FN-posten skal ha hatt en beliggenhet som var godt kjent for de israelske styrkene.

Først ble det antatt at en enkeltstående granat feilaktig var blitt avfyrt i retning FN-posten. Ny informasjon tyder imidlertid på at det ble avfyrt mer enn ett skudd. I følge vitneforklaringer fra kolleger som var i området skal israelske styrker ha skutt mot posten flere ganger og justert siktet for å treffe målet.

Israel skal totalt ha avfyrt 118 artilleriskudd, 90 granater og fem skudd fra tanks under angrepet. Rett før det ble åpnet ild ble FN-styrkene varslet om offensiven. Det ble imidlertid ikke gitt gode nok opplysninger om hvor skytingen skulle foregå eller hva angrepet gikk ut på. Unifil (United Nations Interim Force in Lebanon) skal på et tidspunkt ha bedt Israel stoppe angrepet for å få hentet ut den sårede soldaten, men skal ikke ha kommet frem i tide.

Les også: Spansk FN-soldat drept av israelske styrker

Foto: Unifil, ©UN Photo/Pasqual Gorriz

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vekst i spansk industri

Spansk industri er tilbake i vekst. Tall for 2014 viser en samlet økning i landets fabrikkproduksjon på 1,1 prosent, de første positive tallene siden 2010. Bilproduksjonen som utgjør en viktig del av industrien økte i januar og februar i år med over 16 prosent. I mars gikk bilsalget opp med rundt 50 prosent til over 100.000 solgte personbiler. Innen fabrikkproduksjon i Spania generelt opplever man at det nå skapes arbeidsplasser på et nivå som ikke har vært bedre siden før finanskrisen i 2007. De siste månedenes vekst forklares med at den relativt lave verdien på euro har ført til økt etterspørsel etter spanske produkter i utlandet, skriver avisen El País.

Les også: God start på året for spansk økonomi

 

Sentral-gass til Alfaz del Pi

Det spanske energiselskapet Gas Natural har kommet til enighet med Alfaz del Pi om å få innlagt gass til kommunen. Selskapet vil i første omgang investerere 440.000 euro i ny infrastruktur som skal lede gassen til byen fra det eksisterende rørsystemet i Alicante. Husstandene rundt bykjernen nord i Alfaz vil være de første som knyttes opp mot systemet. Deretter følger områder lenger syd i Albir.

Innføringen av gass i Alfaz del Pi innebærer i utgangspunktet ingen kostnader for kommunen, men er i sin helhet en investering fra Gas Natural. I tillegg til Alfaz del Pi sentrum og husstandene lenger syd i Albir planlegger det spanske gasselskapet også en mulig tredje utbygging med gassleveranse til kommunens urbanisasjoner. Selskapet vil i tiden fremover foreta spørreundersøkelser for å etablere hvor stor interessen for innlagt gass er i disse områdene, opplyser kommunen.

Les også: Altea får innlagt gass 

Bidro til at immigranter døde

Spanske grensevakter kan ha bidratt til å forårsake fjorårets tragiske drukningsulykke i Ceuta i Nord-Afrika der 15 immigranter mistet livet. Det fremgår av en ny rettsmedisinsk rapport som er lagt frem i saken. Ulykken skjedde 6. februar i fjor da immigrantene forsøkte å ta seg over til spansk territorium ved å svømme over grensen fra Marokko. I følge rapporten anses det som svært sannsynlig at Guardia Civils beslutning om å skyte gummikuler og røykbomber mot immigrantene da de befant seg i vannet skapte panikktilstander som igjen forårsaket drukningen. Seksten grensevakter er tiltalt i saken, inkludert øverstkommanderende den aktuelle dagen.

Les mer om saken:

EU krever svar om Ceuta-tragedien

Skjøt i vannet «for å skremme»

Foto: Bilde av hendelsen fra et av Guardia Civils egne overvåkningskameraer ved Tarajal-stranden i Ceuta.

 

 

Alicante
clear sky
17.4 ° C
17.8 °
17 °
39 %
3.1kmh
0 %
fre
16 °
lør
16 °
søn
18 °
man
21 °
tir
16 °
Fuengirola
clear sky
15.8 ° C
15.8 °
15 °
76 %
1.5kmh
0 %
fre
16 °
lør
14 °
søn
17 °
man
18 °
tir
14 °