Benidorms ønske om status som offisiell turistby ble nylig avvist av nasjonalforsamlingen i Madrid. Det stopper ikke den populære feriebyen fra å søke UNESCO om plass på verdens natur- og kulturarvliste. Prosjektet er med fullt alvor lansert av ordfører Agustín Navarro (PSOE) som vil ha de andre partiene i kommunen med på ideen. I følge ordføreren har feriebyen Benidorm en «eksepsjonell universal verdi» som bør beskyttes.

PSOEs kommuneledelse i Benidorm skal lenge ha hatt et ønske om å endre byens «image». Å søke UNESCO om status som verdensarvsted er imidlertid en ny tanke. Nylig ble det holdt pressekonferanse der forslaget ble presentert. I følge ordfører Agustín Navarro var fokuset først rettet mot de små tingene ved byen. Men gjennom disse, kom man frem til den «store ideen». Perspektivet ble endret og kommunen fikk øynene opp for at den moderne feriebyen Benidorm i sin helhet har en egenverdi. I følge ordføreren handler det om «å beskytte det som er oppnådd over flere tiår, verdsette det og gi det verdighet».

Tanken om at Benidorm skulle søke om den gjeve statusen skal ordføreren ha fått i samtaler med en av byens beskyttere, sosiologen Mario Gaviria, skriver lokalavisen La Marina Plaza. Under et møte i november kom man frem til at byen har en «eksepsjonell universal verdi» som bør beskyttes. Byen oppfyller i følge initiativtagerne flere av de alternative kravene som UNESCO stiller.

Blant kvalitetene som gjør Benidorm spesiell nevnes blant annet at byen er den eneste sydvendte på Costa Blanca og derfor har flere timer sol enn andre steder. Naturparken Sierra Helada er med på å gjøre stedet spesielt og skaper sammen med de andre fjellformasjonene i området det som omtales som et unikt «mikroklima». Det hevdes også at byens strender er blant de ti beste i verden.

Skal man tro prosjektet står Benidorm også for en bærekraftig byutvikling. Byen skårer som feriested høyt på velferd med tilbud om ferie til millioner av turister fra både Spania og utlandet. Benidorm er ikke spesielt eksklusivt. I stedet har man lagt vekt på at kvalitet skal stå i forhold til pris med sol og bading til så mange mennesker som mulig.

Over tusen steder, monumenter og bygninger står fra før på UNESCOs verdensarvliste, men bare 31 byer skal alene ha fått den prestisjefulle statusen. Tradisjonelt har det handlet om eldre byer med ærverdige bygg og kulturminner, noe som ikke gjelder for Benidorm. UNESCO skal imidlertid de senere årene ha ønsket å inkludere eksempler på moderne byer fra midten av det tyvende århundre. Det har motivert kommuneledelsen til å gå videre med prosjektet.

Veien frem til en status som verdensarvsted er imidlertid lang. Først må kommunens partier bli enige om at de virkelig vil gå inn for forslaget. Deretter må man søke sentrale myndigheter i Madrid om å komme med på Spanias offisielle liste over potensielle kandidater til tittelen. Til slutt må en søknad ferdigstilles og legges frem for UNESCO i Paris. Hele prosessen er beregnet å ta mellom 3 og 6 år.

Les også: Benidorm ingen offisiell turistby

Korrupsjonsanklager og mistanker om svart økonomi har hengt ved Partido Popular siden de tok over regjeringsmakten i 2011. Partiet kjemper nå for å holde på velgerne, en oppgave som ikke er blitt lettere etter arrestasjonen av tidligere finansminister Rodrigo Rato for noen dager siden. Samtidig går det mot rettssak i den såkalte Gürtel-saken som berører partiets ledelse helt tilbake til 1990-tallet. Til sammen skal hele 11 av 14 ministere fra partiets tidligere regjering være involvert i korrupsjon, bedrageri og underslag.

Korrupsjon blant politikere har i mange år vært et generelt problem for Spania. Det er imidlertid ingen andre partier som har så mange og så store korrupsjonssaker gående mot seg som regjeringspartiet Partido Popular. De siste dagers avsløringer hos tidligere finansminister Rodrigo Rato er bare en av flere saker som partiet står konfrontert med. Tidligere partisekretær Ángel Acebes som har hatt tre forskjellige ministerposter er en annen. I tillegg sitter allerede tidligere miljøminister Jaume Matas i fengsel for korrupsjon og partiets store korrupsjonsskandale, Gürtel-saken, skal inn for retten.

I august 2013 ga statsminister Mariano Rajoy etter for press fra opposisjonen og stilte opp i Kongressen for å svare på spørsmål om korrupsjonen i partiet. Utfallet av møtet ble en pinlig affære. På tross av avsløringer om både korrupsjon og svart finansiering i regjeringspartiet, nektet statsministeren for alle forhold. Rajoy la i stedet all skyld på partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas som på det tidspunktet satt i varetekt. Etter det har PPs parlamentsgruppe blokkert alle forsøk på å få statsministeren inn til nye runder med utspørring. Samtidig er det avslørt en rekke nye forhold som gjør bortforklaringen av korrupsjonen i partiet vanskelig.

Den spanske avisen El Plural presenterte nylig en egen liste over tidligere ministere fra PP som på den ene eller andre måten er involvert skandaler. I følge avisen gjelder dette hele 11 av 14 statsråder fra Josè Maria Aznars tidligere regjering. Sist ut er PPs forhenværende finans- og økonomiminister Rodrigo Rato som 16. april i år ble arrestert i forbindelse med skatteunndragelse, underslag og hvitvasking penger for flere millioner euro.

Les: Tidligere finansminister arrestert

Fra før er partisekretær Ángel Acebes tiltalt for korrupsjon i Gürtel-saken. Den høyt profilerte politikeren var partisekretær i PP fra 2004 til 2008 og hadde tre forskjellige ministerposter under Aznar på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000. I følge tiltalen mot ham skal han ha godkjent utbetalinger fra partiets skjulte partikasse til kjøp av aksjer i et spansk medieselskap.

Også partiets miljøminister i årene 2000 til 2003 og president på Balearene, Jaume Matas, er blant de som står på listen. Matas sitter for øyeblikket i fengsel, dømt for bedrageri, dokumentforfalskning og korrupsjon.

Både Rato og Matas er av statsminister Mariano Rajoy blitt betegnet som store forbilder for Partido Popular. I 2004 sa Rajoy at dersom han kom i regjering ville han bygge den etter modell av Matas regionsregjering på Balearene. Det har heller ikke manglet på komplimenter til Rodrigo Rato, en mann Rajoy gjentatte ganger skal ha omtalt som Spanias beste finansminister gjennom tidene. Rato har også vært høyt ansett utenfor landet gjennom sin rolle som sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF) i årene 2004 til 2007.

Svarte lønnsutbetalinger

I tillegg til de disse sakene er flere andre i partiledelsen enten tiltalt eller anklaget for bedrageri og korrupsjon. Her er både tidligere statsminister José Maria Aznar og Mariano Rajoy involvert. Det regnes som hevet over tvil at begge i egenskap av rollen som partileder har hatt kjennskap til den ulovlige finansieringen av partiet, blant annet knyttet til en gruppe aktører fra det private næringsliv i Spania kjent som Gürtel-nettverket.

Les: PPs korrupsjonssak inn for retten

Både Aznar og Rajoy nekter for at partiorganisasjonen har vært ulovlig finansiert, men har til nå ikke kunnet motbevise påstandene. I tillegg er det lagt frem dokumentasjon som tilsier at de to partilederne selv er blant de som har mottatt svarte bonusutbetalinger fra partiet, penger som blant annet er kommet fra nettopp Gürtel-nettverket.

Fallende oppslutning

Ved parlamentsvalget i 2011 fikk Partido Popular godt over førti prosent av stemmene, noe som ga partiet absolutt flertall i Kongressen. De siste årene med korrupsjonsavsløringer og en hard og upopulær linje i sparepolitikken har imidlertid gjort at oppslutningen nå er betydelig redusert. Valgåret 2015 er godt i gang og resultatene fra regionsvalget i Andalucia i mars var nedslående for PP. Regjeringspartiet gikk tilbake med hele 14 prosent og ble valgets store taper.

Etter det har det vært krisestemning i partiet og statsminister Mariano Rajoy har i et forsøk på å redde oppslutningen kommet med nye valgløfter. Nylig lovet han blant annet å skape 800.000 arbeidsplasser i 2016. Den 24. mai er det lokalvalg i de fleste av landets 17 regioner og i november holdes parlamentsvalget.

Foto: José Maria Aznars regjering i 2002 med ring rundt personene som i dag enten er dømt eller under mistanke for bedrageri og korrupsjon, El Plural (Prensa Moncloa).

Tidligere finansminister Rodrigo Rato har grunnet mistanker om svindel fått samtlige av sine bankkontoer blokkert. I følge avisen El País er det snakk om hele 78 kontoer fordelt på 13 forskjellige banker. Bankene er bedt om å gi alle opplysninger knyttet til kontoene til spanske skattemyndigheter.

Rato som også har vært sjef for Det internasjonale pengefondet står tiltalt for underslag, skatteunndragelse og hvitvasking av penger for flere millioner euro. Torsdag 16. april ble han arrestert og leiligheten og kontoret hans i Madrid ble ransaket. Den tidligere PP-politikeren beskyldes for å ha skjult formue i utlandet, blant annet ved å opprette kontoer i barnas navn. Etter ransakelsen ble Rato løslatt.

Det er ikke ventet at Partido Popular eller statsminister Mariano Rajoy vil komme med en formell uttalelse i saken, i det Rato allerede er utvist av partiet. Avsløringene kommer imidlertid på et svært utheldig tidspunkt for partiet, med lokalvalg i mai og parlamentsvalg i november. Partiet har de siste årene fått en rekke av sine ministere fra José María Aznars regjeringstid (1996 til 2004) enten tiltalt eller fengslet for korrupsjon.

Foto: Rodrigo Rato i politiets varetekt torsdag 16. april.

Verdens eneste Woody Allen-museum kan bli en realitet i Barcelona. En gammel ærverdig bygning i sentrum av byen som tidligere huset en kunstskole er allerede tiltenkt formålet. Den kjente amerikanske filmskaperen ble i følge avisen La Vanguardia først overrasket over forslaget, men skal etter å ha hørt mer om konseptet ha gitt prosjektet sin velsignelse. Den 79 år gamle regissøren er med årene blitt ansett som en ekte Barcelona-venn, en by han har besøkt gjentatte ganger og hvor han blant annet spilte inn filmen Vicky Cristina Barcelona fra 2008. Dersom alt går etter planen skal museet Woody Allen Center stå ferdig innen to år.

Foto: Woody Allen og bygningen der museet skal ligge Antigua Escuela de Artes y Oficios (1883), Plaza de Verónica, Barcelona.

Spanias tidligere finansminister og leder for Det internasjonale pengefondet Rodrigo Rato er arrestert i en større svindelsak. Rato har lenge vært under etterforskning i forbindelsen med finansskandalen i Bankia og den påfølgende saken om bruk av «svarte» firmakort. Den utløsende årsaken til arrestasjonen torsdag 16. april skal imidlertid være den tidligere PP-politikerens forsøk på å skjule formue i utlandet. Arrestasjonen kommer etter at det ble kjent at Rato skal ha benyttet seg av det omstridte skatteamnestiet som regjeringen og Partido Popular innførte i 2012. Amnestiet gikk ut på at alle som meldte fra til myndighetene om formue de hadde lurt unna på kontoer i utlandet skulle slippe straff mot at de betalte en viss prosent av saldoen til staten.

Arrestasjonen av Rodrigo Rato kommer etter nye avsløringer om den tidligere finansministerens personlige formue, opplysninger som angivelig ikke stemmer overens med det han har opplyst til spanske skattemyndigheter. Om ettermiddagen torsdag 16. april skal Ratos leilighet og kontorlokaler i Madrid ha blitt ransaket. I forbindelse med politiets operasjon skal det ha blitt utstedt en arrestordre, melder det spanske nyhetsbyrået Efe.

Før ransakelsen var det kommet opplysninger om at Rato personlig skal ha benyttet seg av det omstridte skatteamnestiet som hans eget parti, regjeringspartiet Partido Popular, innførte i 2012. Amnestiet gikk ut på at alle som meldte fra til myndighetene om formue de hadde lurt unna på kontoer i utlandet, skulle slippe straff mot at de betalte et gebyr på 10 prosent av saldoen.

Det er ikke ventet at Partido Popular eller statsminister Mariano Rajoy vil komme med noen formell uttalelse i saken, i det Rato allerede er utvist av partiet.

Les også:

Minister kastet ut av PP

Fikk inn 1,2 milliarder euro på skatteamnesti

Lederen for de spanske sosialdemokratene Pedro Sánchez (PSOE) har bedt om unnskyldning etter å ha stemt ja til ny og strengere abortlov ved en feiltagelse. Det nye lovforslaget til det konservative regjeringspartiet Partido Popular innebærer at jenter på 16 og 17 år i fremtiden må ha samtykke fra foreldrene for å ta abort. PSOE-lederen ber om unnskyldning for feilen og understreker at han alltid har vært for at kvinner under 18 år selv skal ha rett til å avbryte svangerskapet.

Regjeringspartiet Partido Populars nye abortlov innebærer en endring av dagens lov om fri abort fra 2010 som PSOE og tidligere statsminister José Rodriguiez Zapatero stod bak. PP hadde opprinnelige et mye strengere lovforslag på bordet som i praksis gjorde slutt på fri abort i Spania. Loven møtte imidlertid så sterk motstand, så vel hos opposisjonen som hos det spanske folk, at partileder og statsminister Mariano Rajoy (PP) i september i fjor valgte å trekke forslaget.

Forslaget var blitt lagt frem av tidligere justisminister Alberto Ruiz-Gallardón og inneholdt en lovtekst som kun tillot abort i tilfeller av overgrep eller når kvinnens liv og helse står i fare. Ruiz-Gallardón som hadde gått i bresjen for lovendringen gikk av som justisminister da forslaget ble trukket.

Les også: Trekker omstridt abortlov

Motstanden mot forslaget var massiv med en rekke demonstrasjoner og krass kritikk fra opposisjonen. Partido Popular hadde hatt strengere abortsak som en av sine kampsaker under valget i 2011 og følte seg bundet til å holde valgløftet. Meningsmålinger viste imidlertid at den store majoriteten av spanjoler var imot forslaget også blant katolske kristne. I tillegg var flere av regjeringspartiets egne representanter også imot forslaget.

Etter hvert ble det klart at PP bare hadde støtte fra den mest verdikonservative fløyen i partiet og at en lov mot abort kun ville tilfredsstille Den katolske kirkes ledere og et mindretall av befolkningen.

I september 2014 valgte derfor statsminister Mariano Rajoy å trekke lovforslaget med den begrunnelse at man ikke hadde oppnådd den enigheten man hadde ønsket. Regjeringen ville inntil videre ikke fremme loven, men nøyde seg med å endre ett punkt – at jenter på 16 og 17 år i fremtiden ville trenge samtykke fra sine foreldre for å ta abort.

At PSOE-leder Pedro Sánchez tirsdag 14. april stemte feil og sa ja til det nye forslaget spilte liten rolle for utfallet av avstemningen. Lovforslaget som er i sin innledende runde i Kongressen ble vedtatt med god margin (184 mot 136 stemmer).

Partiene som stemte for forslaget var foruten PP, tre andre konservative, sentrum-høyre partier Unió Democrática de Catalunya, Foro Asturias og Unión del Pueblo Navarro (UPN). Sosialdemokratene PSOE og en samlet venstreside bestående av blant annet Izquierda Plural og ERC stemte imot. Forslaget er nå gjenstand for innsigleser fra opposisjonen som har 15 dager på seg til å komme med formelle innspill. Til slutt skal det igjen stemmes over loven som må ha 176 stemmer i Kongressen for å bli vedtatt.

Foto: Pedro Sánchez, partileder for Partido Socialista Obrero Español (PSOE).

Det internasjonale pengefondet (IMF) har nok en gang oppjustert de økonomiske prognosene for Spania for 2015. For tre måneder siden ble veksten for inneværende år satt opp med tre desimaler til 2,0 prosent. Nå er prognosen hevet ytterligere et halvt prosentpoeng til 2,5 prosent. Forventningene til at landets bruttonasjonalprodukt skal fortsett å vokse gjelder også for 2016 med en økning på 2,0 prosent, to desimaler høyere enn prognosen fra januar. Spania er dermed det landet i Eurosonen som for øyeblikket har den høyeste forventede veksten i økonomien. Arbeidsledigheten vil også gå nedover fra dagens rundt 23 prosent, men vil i følge prediksjonene fremdeles ligge på over 20 prosent ved utgangen av neste år. Samtidig ser man positive tendenser også her blant annet innen bygge- og anleggsbransjen der det igjen ansettes folk, en bransje som lå nede i lengre tid etter finanskrisen og sammenbruddet i boligmarkedet.

Les også: God start på året for spansk økonomi

Foto: Christine Lagarde, leder av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Benidorm fortsetter uten offisiell status som turistby i Spania. Sammen med Madrid og Barcelona ligger det populære feriestedet øverst på listen over spanske byer med flest hotellovernattinger per år. Behovet for en infrastruktur og et servicetilbud som kan betjene pågangen har gjort at kommunen i årevis har kjempet for en oppgradering. Nylig ble lovendringen som skulle gi dem betegnelsen «municipio turístico» imidlertid avvist av regjeringspartiet Partido Popular som brukte flertallet i Kongressen i Madrid til å stemme imot forslaget. Benidorm må dermed klare seg uten de ekstra bevilgningene som turiststatusen ville ha gitt byen.

For å oppnå statusen som turistby i Spania må en kommune ha minst 20.000 registrerte innbyggere, noe Benidorm med sine 69.000 oppfyller. Det er imidlertid også et krav at antall ferieboliger (bolig nummer to) overstiger antall primærboliger. Dette er ikke tilfelle for Benidorm som derfor må klare seg uten den innbringende statusen, skriver avisen El País.

I motsetning til nabokommuner som Cullera, Sueca, Santa Pola, Xàbia eller El Campello, er Benidorms turisme basert på hoteller og ikke på feriehus og leiligheter. At Benidorm i realiteten har en varierende populasjon som uoffisielt ligger på rundt 150.000 hjelper ikke byen, ei heller at dette antallet øker til rundt 400.000 under sommersesongen.

Det relativt lave budsjettet gjør det vanskelig å drive en forsvarlig kommuneadministrasjon. Et eksempel som trekkes frem i El País er sikkerheten i byen som i dag skal ivaretas av rundt 100 betjenter. Dette antallet er avpasset innbyggertallet på 69.000 og ville vært tilstrekkelig dersom man så bort fra all turismen. På sommerhalvåret med festing og alkohol er imidlertid kapasiteten for liten til å passe på fulle turister, rykke ut ved slåsskamper og generelt bevare ro og orden. Ved siden av dette kommer belastningen turismen innebærer på andre servicetilbud og infrastruktur.

Kommunen som ledes av PSOE og ordfører Agustín Navarro har i flere år forsøkt å få en økning i bevilgningene, for å møte behovene som melder seg for en turistby. Ordføreren oppfordrer nå alle kommunens partier om å trekke i samme retning, inkludert PPs representanter som han mener må ta opp problemet med sin ledelse i Valencia og Madrid. I følge beregninger fra kommunen står Benidorm for én prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt, 10 prosent i Comunidad Valenciana.

En mann fra byen Cee i Galicia i Nord-Spania er dømt til tre års fengsel for å ha brennmerket kjæresten sin med svijern. Den brutale behandlingen skal ha forgått mens kjæresten sov. Kvinnen som hevder å ha blitt dopet ned skal ha våknet opp med smerter i nedre del av ryggen, for deretter å finne forbokstaven i mannens kallenavn brent inn i huden. De to skal kvelden i forveien ha vært ute på byen og endt opp hos ham der hun etter hvert «sovnet». I følge kvinnen skal mannen fra tidligere ha spurt om å få merke henne og til og med vist henne det aktuelle svijernet som er av typen man bruker for å merke husdyr. Kvinnen skal naturlig nok ha avvist forespørselen. I følge avisen La Voz de Galicia nektet mannen for hendelsen i retten, men er ikke blitt trodd av dommeren.