Årets runde av det beryktede okseløpet Toro de la Vega i Tordesillas er over. Hundrevis av dyrevernere hadde tirsdag 15. september møtt opp for å vise avsky for arrangementet, men uten at protestene førte frem. Få dager før stevnet ble det også holdt en stor markering ved Puerta del Sol-plassen i Madrid der flere tusen mennesker deltok. Ordføreren i Tordesillas og partiet hans PSOE er under press om å få slutt på arrangementet, skriver avisen El País.

Av flere tusen okseløp som arrangeres i Spania hvert år, regnes Toro de la Vega i Tordesillas (Castilla y León) som et av de mest brutale. Løpet går ut på at en terget og stresset okse jages gjennom byens gater og ut på en åpen plass utenfor sentrum. Rundt et hundretals utvalgte matadorer, noen til fots andre til hest, forsøker så å drepe oksen med spyd. Dersom dyret klarer å komme seg gjennom hele løypa uten å bli drept, får den leve. Det skjedde ikke i år og har angivelig bare forekommet to ganger de siste tjue årene.

Ordføreren i Tordesillas, José Antonio González Poncela, representerer de spanske sosialdemokratene PSOE og har siden 2011 tillatt den middelalderske tradisjonen å fortsette tross stadig større protester (Løpet har angivelig røtter tilbake til 1500-tallet). Mens det spanske regjeringspartiet Partido Popular går for å være stor tilhenger av blodsport med okser, er PSOE splittet i spørsmålet.

Dyrevernorganisasjonen Partido contra el Maltrato Animal (Pacma) har siden 2005 holdt en markering to dager før løpet i Tordesillas. Under årets arrangement lørdag 12. september skal i følge organisasjonen nærmere hundre tusen mennesker ha møtt opp, en oppslutning som aldri har vært høyere.

Les: Ny protest mot tyrefekting og okseløp

Ordføreren i Tordesillas er under stadig større press om å få slutt på arrangementet. I tillegg til de årlige demonstrasjonene fikk PSOE tidligere denne måneden overlevert 120.000 underskrifter mot arrangementet fra organisasjonen Pacma.

Foto: Oksen etter årets Tore de la Vega-løpet (stillbilde fra El País TV).

Et britisk selskap skal ha tilbudt 28 millioner euro for Ciudad Real lufthavn i Castilla-La Mancha. Tilbudet ble overbragt konkursboet dagen før fristen for nye bud gikk ut mandag 14. september. Det kinesiske selskapet Tzaneen International har dermed fått konkurranse på sitt forsøk på å kjøpe anlegget for skarve 10.000 euro. Sistnevnte selskap har imidlertid i egenskap av sitt første bud forkjøpsrett til flyplassen og kan dersom de fremsetter samme tilbud som det nye selskapet overta anlegget, skriver avisen El Pais.

Flyplassen Aeropuerto de Ciudad Real i Castilla-La Mancha er blitt et av de store symbolene på mislykkede investeringer fra årene med byggeboom i Spania. Flyplassen ligger i et øde område godt utenfor byen Ciudad Real og seksten mil fra hovedstaden Madrid. Anlegget som ble åpnet i 2008 har aldri blitt noen suksess og har på det meste hatt tre flyavganger i uken. På grunn av manglende lønnsomhet og interesse for flyvninger ble flyplassen stengt i 2012. Etter det har man forsøkt å finne selskaper som er villig til å investere penger i prosjektet og dekke en betydelig gjeld til kreditorer på nærmere to hundre millioner euro. Anlegget skal i sin tid ha kostet 450 millioner å bygge.

Les også: Flyplass kan bli solgt for 10.000 euro

En av fire okser i et okseløp i byen Carbajales de Alba i Nord-Spania har vært savnet siden torsdag 10. september. Oksen skal ha klart å rømme midt under arrangementet for deretter å sette avgårde ut i en større naturpark. Politiets naturvernenhet Servicio de Protección de la Naturaleza (Seprona) har lett etter dyret i flere dager uten å finne det.

Oksen skal så langt ikke ha skadet noen og ansees heller ikke som noen trussel så lenge den holder seg i naturen. Noe fredelig liv i fri natur er imidlertid ikke aktuelt. Planen er å bedøve dyret for deretter å frakte det til slakteriet, skriver avisen 20 Minutos.

Allerede i 2002 annonserte IKEA planene om å bygge et varehus i Alicante. Butikken skulle bli den svenske møbelkjedens første på Costa Blanca. Politisk rot, korrupsjon og uregelmessigheter hos lokale aktører har imidlertid ført til gjentatte utsettelser. Tretten år senere er byggearbeidene ennå ikke i gang og prosjektet er mer usikkert enn noensinne.

I følge Alicante-avisen Información ønsker IKEA å inngå i et større prosjekt der det også skal bygges et stort kjøpesenter på samme sted. Den nye kommuneledelsen i Alicante vil på sin side kun ha IKEA og ikke kjøpesenteret.

At IKEA-prosjektet på et tidspunkt var innlemmet i en enda større plan med 13.000 boliger har ikke gjort prosessen enklere. Den såkalte Rabasa-planen (etter området Rabasa der utbyggingen skulle skje) er senere kjent ugyldig av spanske domstoler. Prosjektet var heller ikke populært hos miljøvernere som mente verneverdig natur stod på spill. I tillegg er mannen bak utbyggingen, entreprenøren Enrique Ortiz, tiltalt for korrupsjon knyttet til prosjektet. Partido Populars tidligere ordfører i Alicante og venn av Ortiz, Sonia Castedo, er medtiltalt i saken.

Les også: Hver femte euro går til korrupsjonstiltalt utbygger

Den nye kommuneledelsen i Alicante (PSOE, Guanyar y Compromís) vil at svenskene skal nøye seg med et vanlig varehus og skrinlegge resten av planene. Gjør de det vil man lettere kunne finne en ny tomt som raskt kan godkjennes slik at utbyggingen kan komme i gang. Med seg på laget har de handelsstanden i Alicante som mener et makrosenter ved siden av IKEA vil bety kroken på døren for lokale forretninger.

Så langt har imidlertid IKEA ikke villet gi slipp på den opprinnelige planen, men setter som betingelse at makrosenteret også bygges. Kommunen har på sin side ikke kommet med alternative løsninger. Dermed står prosjektet på stedet hvil, tretten år etter at det hele begynte.

Catalonias nasjonaldag fredag 11. september ble som de tre foregående årene en massiv markering for løsrivelse fra Spania. Et sted mellom én og to millioner katalanere tok til gatene for uavhengighet. Den 27. september er det valg til regionsparlamentet, et valg som ble skrevet ut av regionspresident Artur Mas i januar og som handler om et ja eller nei til uavhengighet. Regjeringspartiet har sammen med andre uavhengighetspartier gått sammen og presentert en egen valgliste Junts pel Sí (Sammen for Ja). Målet er å vinne valget og erklære uavhengighet for Catalonia.

I den siste meningsmålingen før den katalanske nasjonaldagen gjennomført av Centro de Estudios Sociológicos (CIS) fikk uavhengighetslisten Junts pel Sí over 38 prosents oppslutning. Dersom resultatet er representativt vil den nye partialliansen bli klart størst i regionsparlamentet, men mangler likevel nærmere ti seter for å oppnå absolutt majoritet.

Regjeringen i Madrid og Spanias statsminister Mariano Rajoy (Partido Popular) har fra dag en avvist det katalanske initiativet og har ikke ønsket å gå i dialog med regionspresident Artur Mas. Det spanske arbeiderpartiet PSOE har på sin side åpnet for en «tredje vei» med forhandlinger om økt autonomi for Catalonia og modernisering av den spanske grunnloven slik at det blir større rom for regionalt selvstyre. PSOE har tidligere påpekt at Spania i realiteten fungerer som et forbund av stater og at konstitusjonen derfor bør reflektere dette.

Les også: Endrer loven for å stoppe Mas

Madrid kommune sier nei Coca-Colas forespørsel om å lage reklamefilm i hovedstaden. Den amerikanske brusprodusenten ønsket opprinnelig å ta i bruk et av byens gamle og ærverdige kommunale bygg, men er grunnet en pågående arbeidskonflikt nektet adgang. Selskapet gjorde i 2014 nedskjæringer og sa opp flere hundre ansatte i Spania, oppsigelser som senere er kjent ugyldig av domstolene. Byrådet i Madrid begrunner avvisningen med at de ikke ønsker å ta side i saken.

Coca-Cola (Iberian Partners) gjennomførte i 2014 omstillinger i produksjonen i Spania og Portugal og sa opp over 800 ansatte på spanske fabrikker. Fagforeningen godtok imidlertid ikke avskjedigelsene fordi selskapet Iberian Partners som driver tapperiene i de to landene tilsynelatende ikke var tvunget til oppsigelser men snarere gikk med overskudd. Saken havnet derfor hos domstolene som ga fagforeningen rett og har kjent oppsigelsene ugyldige etter spansk lov. Selskapet er forpliktet til å gi de oppsagte jobben tilbake, med har så langt bare delvis oppfylt kravet. Byrådet i Madrid begrunner forbudet mot selskapets reklamefilm med at de ikke ønsker å ta side i den pågående konflikten.

Les også: Coca-Cola legges ned etter 50 års drift

Foto: Ansatte i Coca-Cola demonstrerer mot oppsigelse i Madrid, mars 2014.

Den spanske kirke gjøres til part i en straffesak i Granada der fire prester og en religionslærer står tiltalt for overgrep mot mindreårige. Saken ble først kjent etter at et av ofrene på oppfordring av paven i Roma i fjor anmeldte overgriperne. Etter det skal minst tre andre personer ha stått frem og fortalt om likende hendelser i den samme menigheten. Påtalemyndighetene mener kirken i Granada med erkebiskop Francisco Javier Martínez som øverste leder forsømte plikten til å holde oppsyn med menigheten og hindre at overgrepene skjedde.

Den katolske kirke i Roma (Den hellige stol) og tilsvarende myndighet i Spania (Conferencia Episcopal Española) har fremsatt et sett normer som ansatte i kirken oppfordres til å følge for blant annet å unngå overgrep. I følge påtalemyndigheten i Granada i Andalucía har ikke erkebiskop Francisco Javier Martínez som øverste leder overholdt disse forpliktelsene og holdt et godt nok oppsyn med menigheten der overgrepene skal ha skjedd.

De fire prestene og religionslæreren som er tiltalt i saken brukte i flere år menighetens lokaler til å rekruttere og forgripe seg på ofrene, skriver avisen El Mundo. Overgrepene er kjent som «Caso Romanones» i media etter presten Román Martínez som skal ha ledet menigheten og som er hovedtiltalt i saken.

Gutten som i fjor anmeldte saken skal ha blitt utsatt for gjentatte seksuelle overgrep som startet da han var i alderen 13 år. Forholdet går tilbake i årene 2004 til 2007. Mannen som i dag er i midten av tjueårene skal i mange år ha vært taus om hendelsene. Årsaken til at han omsider valgte å anmelde forholdet skal ha vært tanken på at flere kunne bli utsatt for liknende overgrep av de samme personene.

Saken ble først kjent etter at han skrev et brev til pave Frans i Roma der han fortalte sin historie. Paven skal deretter ha ringt vedkommende på telefon og oppfordret ham til å anmelde overgriperne. Paven skal også ha tatt kontakt med med erkebiskopen i Granada for å forsikre seg om at saken ble fulgt opp. Etter det skal minst tre andre personer ha stått frem og fortalt om likende hendelser i den samme menigheten.

Les også: Nye overgrep i den spanske kirke

Spania har godtatt kravet fra EU og tar imot 14.931 nye Syria-flyktninger. Visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría kunne onsdag 9. september bekrefte antallet og at samtlige vil få den hjelpen de trenger. Det er foreløpig uklart hvordan flyktningene skal fordeles på de forskjellige regionene. På de fleste steder i landet er man imidlertid allerede i gang med å gjøre klar skoler, institusjoner og andre bygninger for innlosjering.

Kvoten på nær 15.000 som er tildelt Spania utgjør 12 prosent av de 120.000 nye flyktningene EU-kommisjonen har bestemt at medlemslandene skal ta imot. Kommisjonen mente først at 40.000 skulle være grensen men endret til 120.000 etter at omfanget av flyktningstrømmen til Europa ble tydeligere.

Spanias regjeringen hadde allerede sagt at de var forberedt på å ta sin del av ansvaret. Onsdag 9. september kunne visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría bekreftet kvoten på 14.931 flyktninger.

Noen dato for når de syriske flyktningene kommer er ikke gitt. Spania har allerede tatt imot rundt 1.300 mennesker. Det jobbes imidlertid med en plan for hvordan nye flyktninger skal mottas og fordeles på de 17 regionene. I følge visestatsministeren er flyktningene ikke bare «garantert å bli mottatt» på mellom og lang sikt, men det skal også legges til rette for den «integreringen de fortjener».

Av EU landene har Tyskland sagt seg villig til å ta imot desidert flest flyktninger. I følge en oversikt presentert i avisen El País skal EUs største økonomi ta imot 31.433 mennesker. Deretter følger Frankrike med 24.031, Spania med 14.931, Polen med 9.287 og Holland med 7.214. Resten er fordelt på de andre medlemslandene, deriblant Sverige der kvoten er på 4.469. Storbritannia, Irland og Danmark er ikke med på listen men bruker retten sin til å stå utenfor EUs felles flyktningregnskap.

I Norge ble det tidligere i år vedtatt i Stortinget at det i løpet av 2015, 2016 og 2017 skal tas imot 8.000 Syria-flyktinger. Amnesty International Norge mener vedtaket viser at det er politisk vilje blant rikspolitikere til å bidra, men har tidligere uttalt at dette ikke hjelper «hvis ikke Norges over 400 kommuner sørger for å finne nye hjem til flyktningene. Kommune-Norge risikerer å bli en flaskehals i den nasjonale dugnaden. Hver enkelt kommune må derfor ta sin del av ansvaret».

Borgerkrigen i Syria startet med fredelige demonstrasjoner mot regimet til Bashar al-Assad i mars 2011 og regnes som en del av den såkalte «arabiske våren». Siden det er det brutt ut krig mellom regjeringstyrker og forskjellige opposisjonelle grupperinger, en situasjon som igjen har dannet grobunn for militante ekstremistgrupper som Jabhat al-Nusra som har tilknytning til al-Qaida og Den islamske staten (IS). Det anslåes at over 11 millioner mennesker er på flukt (7.6 millioner innad i Syria og over 4 millioner til andre land, de fleste til nabolandene Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia).

Les også:

Bøyer seg for flyktningkrav

Åpner hjemmene for flyktninger

Foto: Visestatsminister i Spania, Soraya Sáenz de Santamaría (Partido Popular).