Partido Populars tidligere ordfører i Torrevieja, Pedro Hernández Mateo, kan bli dømt for mislighold av sine forpliktelser som folkevalgt. Hernández som allerede soner en dom på tre års fengsel for korrupsjon skal gjentatte ganger ha latt være å kalle inn til kommunestyrermøter slik loven tilsier. Hernández som var ordfører i Torrevieja i hele 23 år skal ha begrunnet sololøpet med at kommunen ikke hadde saker til behandling og at det var spesielt lite å gjøre i perioder som august og rundt juletider.

Anklagen mot den fengslede ordføreren kommer fra opposisjonspartiet Los Verdes som på denne måten ble holdt utenfor styre og stell i byen. I kommuner med mer enn 20.000 innbyggere (Torrevieja har nærmere 100.000) er ordføreren etter spansk lov forpliktet til å kalle inn til møte minste én gang i måneden. I perioden 2003 til 2007 skal Hernándes ha hoppet over rundt fem møter i året, hevder partiet.

Begrunnelsen for ikke å kalle inn til møter skal ha vært at kommunen ikke hadde saker til behandling og at det var spesielt lite å gjøre i perioder som august og rundt juletider. I følge Los Verdes visste imidlertid ordføreren at partiet hadde flere temaer og forslag de ønsket å ta opp, men valgte likevel å unngå møtene. 

I tillegg til anklagen om brudd på vedtaksprosedyrer har Hernández Mateo også en annen svindelsak gående mot seg. Den tidligere ordføreren skal i 1997 har kjøpt eiendommer i Almoradí for 180.000 euro og solgt dem videre to år senere for 5,6 millioner. Selskapet han solgte eiendommene til var angivelig også det sammen som tidligere hadde ordnet med kjøpet.

Fra før soner Hernández en dom på tre års fengsel for å ha manipulert kommunens anbudskonkurranse for tømming av søppel og påsett at kontrakten gikk til to selskaper han selv hadde valgt ut på forhånd. Kontrakten gjaldt for ti år og var verdt nærmere hundre millioner euro.

Foto: Pedro Hernández Mateo (t.h.) sammen med nåværende ordfører i Torrevieja, Eduardo Dolón (PP).

En ferge på vei fra Palma på Mallorca til Valencia tok tirsdag 28. april fyr og måtte evakueres. Samtlige personer ombord, nærmere 160, måtte over i livbåter da brannen kom ut av kontroll. Fire redningsskøyter og et ambulansehelikopter skal ha bidratt i redningsaksjonen. Det er ikke meldt om skader blant passasjerene, men flere av mannskapet skal være bragt til sykehus med røykskader.

Fergen som tok fyr tirsdag 28. april, Sorrento, er fra selskapet Trasmediterránea Acciona og går i rutetrafikk mellom hovedstaden på Balearene og Valencia. I følge avisen El País skal den spanske redningstjenesten ha mottatt nødrop fra skipet klokken 13:50 på ettermiddagen. Årsaken til brannen er foreløpig ikke kjent.

Foto: Protección Civil Tolosa.

Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) lover økonomisk vekst på 2,9 prosent i 2015, fire desimaler høyere enn Det internasjonale pengefondets prognoser. På en pressekonferanse mandag 27. april gjentok statsministeren budskapet om kontinuitet i politikken og advarte indirekte mot nye partier som Podemos og Ciudadanos som han mener vil skade landets økonomiske fremgang. Rajoy har tidligere bekreftet at han stiller til gjenvalg for Partido Popular i november og har lovet det spanske folk 800.000 nye arbeidsplasser.

Regjeringspartiet har gått kraftig tilbake på meningsmålingene og gjorde et svært dårlig valg i Andalucia i mars der de gikk tilbake med hele 14 prosent. De nye uttalelsene kommer under en måned før regionsvalgene i mai.

Les også: Nye partier ikke usunt for Spania

Regionshovedstaden Valencia har omsider vedtatt at Spanias tidligere diktator Francisco Franco skal fratas byens æresmedalje i gull. Opposisjonspartiene i kommunen har i flere år forsøkt å få gjennomslag for saken, men har møtt motstand hos Partido Popular og ordfører Rita Barberá. PPs kommuneledelse har nå endelig gitt etter for presset og sagt ja til at æresbevisningen skal fjernes, en medalje diktatoren ble tildelt i 1942.

Å hedre landets gamle diktator er ikke lenger lov i Spania. Andre byer som Madrid og Alicante har i tråd med historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica) for lengst fjernet liknede æresbevisninger. I Valencia har imidlertid Partido Popular til ergrelse og frustrasjon hos mange ikke villet etterleve reglene.

Rita Barberá som har vært ordfører i byen siden 1991 har hele veien motarbeidet den nye historieminneloven, en lov hun i likhet med mange andre fra partiet mener åpner gamle sår og splitter nasjonen. Ordføreren holdt i mange år en beskyttende hånd over den gamle diktatorens æresborgerskap, en kamp hun omsider tapte da opposisjonen i 2012 fikk dom på at tittelen skulle fjernes. Hun var i mange år også imot fjerningen av en Franco-statue i byen og har vist seg som en steil motstander av åpning av massegraver etter borgerkrigen.

Det internasjonale pengefondet (IMF) frykter ikke at oppslutningen om nye partier som Podemos og Ciudadanos skal bli et problem for Spania. Fremgangen til andre partier enn regjeringspartiet Partido Popular og PSOE vil i følge organisasjonen ikke være negativt så lenge de økonomiske reformene fortsetter.

2015 er det store valgåret i Spania med lokalvalg i alle regioner så nær som Galicia og Baskerland. I tillegg holdes det parlamentsvalg mot slutten av året. Spørsmålet om fremgangen til nye partier og endringer som forstyrrer maktbalansen mellom landets to største partier Partido Popular og PSOE er derfor aktuelt og gjenstand for oppmerksomhet både i og utenfor Spania.

Det internasjonale pengefondet (IMF) frykter ikke at oppslutningen om nye partier som det venstreradikale Podemos og sentrumspartiet Ciudadanos skal bli et problem for Spania. Det forventes imidlertid at de økonomiske reformene fortsetter.

Spansk økonomi har vært i vekst i snart to år og det offentlige underskuddet er redusert. Likevel ligger landets arbeidsledighet fremdeles på mellom 23 og 24 prosent. Derfor forventer IMF at eventuelle nye politiske sammensetninger, regionalt og nasjonalt, ikke fører til en politikk som hindrer det videre reformarbeidet. Utover det oppfattes ikke endringer i oppslutningen hos de forskjellige partiene som et problem.

Alle er imidlertid ikke like enige i det. Regjeringspartiet Partido Popular, eller Alianza Popular som det het tidligere, har sammen med Partido Socialista Obrero Español (PSOE) vært de to eneste partiene med nok tilslutning til å danne regjering i Spania siden landets overgang til demokrati på slutten av 1970-tallet. De to partiene har byttet på å inneha rollen som landets utøvende makt. Da Podemos startet å vinne terreng i 2014 uttalte statsminister Mariano Rajoy at det eneste gangbare alternativet for Spania er å fortsette med to store stabile partier, regjeringspartiet PP og opposisjonspartiet PSOE. Flere i PPs ledelse begynte også å snakke om muligheten for et regjeringssamarbeid med PSOE. Dette ble imidlertid avvist av opposisjonspartiet.

Den politiske sammensetningen i Spania ser ut til å være i endring. Partiene Podemos og Ciudadanos har det siste året klatret på meningsmålingene. Samtidig som Ciudadanos, etablert som et sentrumsalternativ i 2006, og Podemos avanserer taper de to største partiene PP og PSOE terreng. Enkelte snakker derfor om at «topartisystemet» som til nå har rådet i Spania er på vei til å forsvinne.

Podemos – en politisk sensasjon

Det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos er kanskje den største sensasjonen og kan dersom fremgangen holder skape en permanent endring i det politiske landskapet. Partiet ble etablert før EU-valget i fjor og vant umiddelbart fem plasser i Europaparlamentet. Etter det er partiet blitt lansert som et reelt alternativ til PP og PSOE både på nasjonalt og regionalt nivå i Spania. Med grobunn i protestbevegelsen 15-M og indignerte spanjoler som ønsker endring argumenterer partiets representanter for et nytt og mer demokratisk Spania.

Under regionsvalget i Andalucia i mars fikk Podemos hele 14,8 prosent av stemmene. Når 14 nye regioner holder valg den 24. mai er det ventet at både Podemos og Ciudadanos vil kapre nye stemmer. Det samme gjelder valget til landets nasjonalforsamling som skal holdes i november.

Foto: Bilde fra Podemos markeringen «Marsj for endring» fra 31. januar i år da tusenvis tok til gatene i Madrid med krav om politiske endringer.

En spansk domstol åpner for DNA-testing av levninger etter den kjente spanske maleren Salvador Dalí. En kvinne fra Dalís hjemstedsprovins Girona hevder å være hans datter og har gått til sak mot Fundación Gala Dalí og den spanske stat som forvalter arven etter kunstneren. Dersom domstolens avgjørelse ikke ankes, skal det tas gentest av levninger fra en dødsmaske av Dalí som kvinnen angivelig er i besittelse av.

Salvador Dalí hadde et livslangt ekteskap med russiske Elena Ivanovna Diakonova (Gala). De to skal imidlertid aldri ha fått barn. Kvinnen Pilar Abel som er født i Dalís hjemby Figueres i 1956 hevder likevel å være hans datter og viser til et utenomekteskapelig forhold kunstneren skal ha hatt med hennes mor på 1950-tallet. I følge domstolen er det lagt frem dokumentasjon som støtter denne påstanden og tilsier at det bør åpnes for DNA-testing.

Å foreta gipsavstøpninger av berømte personers ansikter post mortem er en gammel tradisjon som angivelig ble utført på Dalí. Kvinnen skal være i besittelse av deler av denne dødsmasken, som inneholder hår og hudrester etter maleren. Dersom prøvene ikke fører frem, vil retten beslutte at graven til den avdøde kunstneren skal åpnes.

Spania og Italia har foreslått en FN-resolusjon som skal gjøre det mulig å bremse immigrantstrømmen fra Nord-Afrika til Europa. De to EU-landene har de siste årene blitt vitne til gjentatte tragedier der flere hundre mennesker har omkommet på vei over Middelhavet. Nå ønsker landenes myndigheter videre fullmakter til å gripe inn overfor bakmennene og stoppe båtene før de legger fra havn.

Blant strategiene som foreslås er å senke båtene som brukes til de farlige reisene, når de er tomme og ligger i havn. Det nye initiativet kommer etter at en båt med mellom 700 og 900 i mennesker søndag 19. april sank utenfor kysten av Libya. De to landene ønsker i samarbeid med FN og lokale myndigheter til å bruke militære styrker i det borgerkrigsherjede landet for å komme tettere på bakmennene og stoppe båtene før de legger fra havn.

Hvert år risikerer tusenvis av immigranter fra land i Afrika livet for å komme seg til Europa i båt. EUs koordinator for grensekontroll Frontex frykter at antallet vil bli rekordhøyt i 2015. I følge avisen El País har 1.654 mennesker omkommet så langt i år (til og med 19. april). I fjor ble tallet anslått til over 3.200.