PSOEs partileder Pedro Sánchez får kritikk for å ha brukt det spanske flagget i lanseringen av sitt eget kandidatur til å bli Spanias neste statsminister. Under talen på partimøtet i Madrid for noen dager siden poserte sosialdemokratenes leder foran en stor projeksjon av flagget, noe det ikke er tradisjon for å gjøre i Spania og som derfor har skapt reaksjoner. Sánchez egen begrunnelse for å ta i bruk det nasjonale symbolet skal ha vært å gjenopprette «sivil patriotisme» og at han ønsker og være en statsminister for alle spanjoler.

Med slagordet «Endring som forener» (El cambio que une) startet Pedro Sánchez de første og de siste fem minuttene av sin tale søndag 21. juni med en enorm utgave av det spanske flagget «La Rojigualda» bak seg på scenen. Begrunnelsen for den utradisjonelle flaggbruken skal ha vært å gjenopprette «sivil patriotisme» i kontrast til dagens statsminister Mariano Rajoy og Partido Popular som han beskylder for å ha å splittet nasjonen med sin økonomiske politikk og sin «institusjonelle patriotisme».

På grunn av Spanias betente historie med borgerkrigen og Franco-diktaturet kan bruken av både nasjonalsangen og det spanske flagget fort skape sterke reaksjoner i befolkningen. I tillegg har regioner som Catalonia og Baskerland en egen nasjonal stolthet der de fremste symbolene på det spanske monarkiet ikke nødvendigvis gir de varmeste assosiasjonene.

Dette har imidlertid etter alt å dømme PSOEs partileder vært klar over. Pedro Sánchez bruk av flagget under talen 21. juni må derfor kunne sees som et forsøk på å gi La Rojigualda en ny og styrket betydning i folket og som et forsøk på å bygge bro over kløften mellom nasjon og region.

Initiativet ble imidlertid ikke tatt like godt imot av alle. Fordi Sánchez bruker flagget i lanseringen av sitt eget kandidatur til statsministerposten er det blitt forstått som et valgkamputspill og er møtt med tilsvarende skepsis blant representanter både på høyre- og venstresiden i spansk politikk.

Statsminister Mariano Rajoy (PP) er blant de som har kommentert flaggbruken og brukt det sensitive temaet til å kritisere både Pedro Sánchez og PSOE. Statsministeren mener generelt at det er greit å ta i bruk flagget. Som leder for det konservative og nasjonalpatriotiske Partido Popular faller det seg naturlig å hedre de nasjonale symbolene. Rajoy mener derfor at han og partiet hans bruker flagget fordi det i følge ham selv er «hans flagg og fordi han holder det kjært og vil ha det».

Han stiller seg imidlertid kritisk til sin politiske motstanders bruk og påpeker at PSOE nylig har gjort allianser med partier på det han betegner som det «ekstreme» venstre i spansk politikk, som ikke nødvendigvis holder de nasjonale symbolene høyt.

Den samme kritikken har kommet fra andre medlemmer av PP som mener Sánchez nå taler med to tunger – på den ene siden oppfordrer han til nasjonal patriotisme i befolkningen, samtidig har partiet hans etter lokalvalgene 24. mai gitt støtte til etableringen av flere byråd og regionsstyrer rundt omkring i landet der mindre nasjonalistiske og republikanske partier inngår i konstellasjonen.

Kritikk har også kommet fra venstresiden og sosialdemokratiske partier som Izquierda Unida og det nye Podemos. I motsetning til PP har denne kritikken gått på at bruk av flagg og hvor stort flagget eventuelt skal være er uvesentlig for det som virkelig betyr noe i spansk politikk for øyeblikket, nemlig å skape økt velferd, få folk i jobb og gjøre noe med de økonomiske og sosiale forskjellene som har økt betraktelig de siste årene.

Foto: El País TV

Lørdag 20. juni demonstrerte tusenvis av mennesker for uavhengighet i Baskerland. De tre baskiske byene Vitoria, San Sebastian, Bilbao, samt Pamplona i Navarra og Bayonne i Syd-Frankrike, var med på markeringen. Byene ble forent gjennom et kjede av mennesker med krav om folkeavstemning om spørsmålet.

Demonstrasjonen i Baskerland ble arrangert av organisasjonen Gure esku dago (Det ligger i våre hender) som ble opprettet i 2013 og som er et fredelig initiativ for uavhengighet inspirert av den katalanske uavhengighetsorganisasjonen Assemblea Nacional Catalana. Baskerne har etter katalansk modell lenge ønsket folkeavstemning om uavhengighet fra Spania. Men i motsetning til i Catalonia der opp mot femti prosent av befolkningen ønsker løsrivelse, er oppslutningen i Baskerland langt lavere og ligger i følge målinger på rundt 25 prosent, skriver avisen El País. Også i juni i fjor arrangerte organisasjonen Gure esku dago en liknende demonstrasjon.

Foto: Bilde fra baskernes «human chain» under markeringen i juni 2014.

En dokumentar om dyremishandling i Spania får massiv støtte gjennom crowdfunding. Filmen heter Santa Fiesta og har til nå mottatt over 22.000 dollar fra enkeltpersoner og organisasjoner. Prosjektet består av reportasjer som er gjort i skjul på forskjellige steder i landet der okseløp og andre middelalderske tradisjoner fremdeles holdes i hevd. I følge dokumentaren blir til sammen rundt 60.000 dyr av forskjellige slag hvert år drept i slike stevner.

Dokumentarfilmen Santa Fiesta (Hellige fest) er lagd av et lite team på fire personer som har reist rundt i Spania i tolv måneder og med skjult identitet gjort opptak av forskjellige folkefester der tortur og drap av dyr inngår i feiringen. Filmskaperne hadde på forhånd satt seg som mål å få inn 19.000 dollar til produksjonen gjennom pengeinnsamling på Internett (crowdfunding). Responsen har vært overveldende med bidrag fra organisasjoner og over fire hundre private givere fra hele verden. To dager før kampanjens avslutning 21. juni hadde prosjektet fått inn over 22.000 dollar.

Santa Fiesta som i følge filmskaperne inneholder dokumentasjon av «massedrap på dyr» er tatt opp på folkefester (fiestas populares) av typen Torneo del Toro de la Vega i Tordesillas og Bous a la Mar i Dénia. Arrangementene har til felles at en terget okse sendes ut i folkemassene, jages rundt, slites ut og drepes. Flere av arrangementene har røtter tilbake til middelalderen og skjer etter bestemte ritualer som for eksempel at oksen skal drepes med spyd som i Toro de la Vega eller utstyres med fakler på hornene før den slippes ut i folkemengden som under «toro embolado» i Arañuel.

Les om noen av de mest beryktede stevnene i Spania:

Protest mot okseløp endte i steinkasting

Okseløpene i Dénia skal etterforskes

Sterke reaksjoner mot okseløp

Mesteparten av pengene til filmen kommer fra organisasjoner som La Tortura No es Cultura (Tortur er ikke kultur), Animal Guardians og det internasjonale nettverket mot tyrefekting og okseløp Red Internacional Antitauromaquia. Sistnevnte initiativ består av mer enn 100 organisasjoner i 20 forskjellige land i verden med til sammen over 600.000 medlemmer.

Presidenten i La Tortura No es Cultura (LTNEC), Marta Esteban, sier i en uttalelse i avisen El Mundo at organisasjonen støtter Santa Fiesta fordi de mener filmen en nødvendig for å få i gang debatt om dyremishandlingen som fremdeles foregår under spanske folkefester.

I følge LTNEC-lederen er det «uakseptabelt» at disse stevnene «i det 21. århundre» fremdeles arrangeres i Spania. Hun håper nå at filmen vil vekke til livet samvittigheten hos innbyggere og politikere slik at man kan få slutt på disse arrangementene.

Informasjonen filmskaperne har samlet inn tilsier at det hvert år drepes rundt 60.000 forskjellige dyr som okser, hester, griser og gjess under slike feiringer i Spania. Regissør Miguel Ángel Rolland håper nå at filmen skal bli mer enn bare en god dokumentar. Han og resten av temaet har ønsket å danne en felles front mot mishandlingen av dyr i Spania og mener at sannheten, vist i et «universelt og udiskutabelt språk, lyd og bilde», vil få folk til å reagere.

Santa Fiesta er lagd av produsent og regissør Miguel Ángel Rolland, foto- og kameraansvarlig Roberto San Eugenio, lydansvarlig Pablo Rodríguez og fotograf Kike Carbaja og skal vises på internasjonale filmfestivaler rundt omkring i verden.

Foto: En okse får fakler på hornene under et stevne i Almassora i Castellón (Ikke hentet fra filmen Santa Fiesta).

At spørsmålet om religion kan gå på æren løs for enkelte politikere fikk den nye ordføreren i Argés i Toledo nylig erfare. Da den nyvalgte Alberto López ba om å få fjernet en bibel og et krusifiks fra talerstolen under edsavleggelsen til ordførervervet ble det ramaskrik. Den nye representanten ble både pepet ut og høylytt utskjelt av tilhengere av opposisjonen. Det hele endte med at ordstyreren måtte be kandidaten avlegge eden på nytt.

Selv om Spania har religionsfrihet og landet strengt tatt ikke har noen offisiell statsreligion er det ikke uvanlig at en bibel og et kors settes frem under høytidelige seremonier som egentlig skal være sekulære. Temaet var blant annet oppe i forbindelse med at Felipe VI som fersk konge i fjor endret reglene ved slottet. Den gamle tradisjonen med obligatorisk katolsk edsavleggelse ble byttet ut med en frivillig ordning der offentlige tjenestemenn selv kan få velge om de vil sverge troskap ved den kristne gud eller ikke.

Les: Den nye kongen dropper kors og bibel

Ordføreren som ble pepet ut i Argés representerer den sosialdemokratiske partialliansen Izquierda Unida (Det forente venstre) og tar over ordførervervet etter Partido Populars kandidat som har vært ordfører i byen siden 1991. Den tidligere PP-ordføreren var blant de som protesterte mot fjerningen av de religiøse symbolene. Izquierda Unida i Argés omtaler i en pressemelding hendelsen som et eksempel på manglende toleranse og respekt for mangfoldet som finnes blant innbyggerne i byen.

Foto: Alberto López (IU) under edsavleggelsen i Argés, med de religiøse symbolene satt til side.

Frem til midten av september har man tilgang til gratis wifi på stranden i Albir. Tjenesten er knyttet til «strand-biblioteket» hvor man også kan få låne en laptop, bøker og blader. I juli og august er det vil det også holdes workshops og aktiviteter for barna her mellom klokken 18.00 og 20.30. Til tross for høysesong vil strand-bibiloteket likevel holde stengt midt på dagen. Da tar kommune-arbeiderne i Alfaz del Pi siesta fra klokken 13.30 til 16.30.

Den spanske utmerkelsen Fyrstinnen av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid for 2015 er tildelt det internettbaserte oppslagsverket Wikipedia. Nettstedet får prisen for sitt «internasjonale, demokratiske, åpne og deltakende samarbeid» der tusenvis av mennesker av alle nasjonaliteter bidrar uten økonomisk vinning. I følge juryen har Wikipedia klart å gjøre kunnskap tilgjengelig for en hel verden og likestilles i historisk sammenheng med Den store franske encyclopedi som ble utgitt under opplysningstiden på 1700-tallet.

Wikipedia er et gratis internettbasert kunnskapsverk opprettet i 2001. Nettstedet er reklamefritt og finansieres gjennom private donasjoner fra brukerne. Per dags dato har Wikipedia over 37 millioner artikler på 288 språk, skrevet av frivillige registrerte brukere rundt om i verden. Nettstedet drives av Wikimedia Foundation og er det største og mest brukte referanseverktøyet på Internett.

Tildelingen av årets Premio Princesa de Asturias de Cooperación Internacional ble offentliggjort onsdag 17. juni.

En familie i Valencia må betale 45.000 euro for å få åpnet en massegrav fra Francos dager. Saken gjelder en republikaner som ble bortført og henrettet av regimets menn i 1947 og som gjenlevende familie flere ganger har søkt om å få flytte og gi en verdig begravelse. Kostnadene som nå er pålagt familien er for høye til at de får realisert ønsket. Beløpet er fastsatt under ledelse av tidligere ordfører Rita Barberá (PP) som i flere år har motsatt seg familiens forespørsel.

Tidligere ordfører i Valencia, Rita Barberá fra Partido Popular, har i årevis nektet familien Alcorisa å åpne graven som befinner seg i en av regionshovedstadens kirkegårder. Barberá som måtte si fra seg ordførervervet etter PPs dårlige kommunevalg i mai forlot jobben med en siste hilsen til familien. Ja, de får endelig lov til å åpne graven men må selv betale kostnadene, en prislapp på 45.000 euro (rundt 400.000 kroner). Saken er et av flere eksempler på hvordan Spania fremdeles ikke har tatt et fullverdig oppgjør med borgerkrigen og diktaturet, noe landet blant annet er kritisert for av FN.

Les historien om republikaneren Teófilo Alcorisa: Tillater ikke åpning av massegrav

Familien til den henrettede republikaneren fikk for flere år siden gjennomslag for søknaden om å åpne graven hos statlige myndigheter og tilsagn om dekning av kostnadene. Valencia kommune med PP og Rita Barberá ved roret motsatte seg imidlertid beslutningen. Etter flere år med utsettelser har tidsfristen for familiens pengestøtte gått ut. Dermed har de ikke midler til å betale de 45.000 euroene kommunen nå krever.

Hvilken interesse Rita Barberá har hatt av å utsette saken er uklart. Den tidligere PP-ordføreren er imidlertid en kjent motstander av åpning av massegraver og har i flere år motarbeidet PSOEs Historieminnelov av 2007 (La Ley de Memoria Histórica) som pålegger kommuner å fjerne Franco-symboler fra gater og offentlige bygg. Hun skal blant annet i 2010 ha sagt nei til flyttingen av en av byens Franco-statuer og har inntil nylig ikke villet ta bort den gamle diktatorens navn fra listen over personer som er tildelt Valencias æresmedalje i gull.

Les også: Franco fratas æresmedalje

Familien Alcorisa vil nå fortsette kampen for å få åpnet graven. De har lenge hatt støtte fra FNs arbeidsgruppe for bortføringer, som siden desember 2013 har jobbet med saken. I tillegg har familien hatt tilgang til gratis rettshjelp fra advokatkontoret til den kjente spanske dommeren Baltasar Garzón som siden 2008 har jobbet for oppklaring av bortføringssaker og åpning av massegraver. Familien vil nå følge advokatkontorets anbefalinger og komme med en henstilling til rettsmedisinske myndigheter om å få dekket utgiftene til åpningen av graven og identifiseringen av det avdøde familiemedlemmet.

Rita Barberá har vært ordfører for Partido Popular i Valencia siden 1991. Etter kommunevalget 24. mai i år måtte hun imidlertid se seg slått av opposisjonen. Den nye ordføreren heter Joan Ribó og representerer den rødgrønne partialliansen Compromís.

Foto: Oversikt over massegraver etter borgerkrigen og Franco-regimet i Spania.

En av Partido Populars store profiler i Comunidad Valenciana, Rafael Blasco, ble mandag 15. juni kjørt til Picassent-fengselet i Valencia der han skal sone en dom på seks og et halvt års fengsel for korrupsjon og underslag. Den kjente regionspolitikeren skal ved hjelp av et større nettverk ha lurt til seg offentlige midler for flere millioner euro, penger som skulle ha gått til utviklingsprosjekter i den tredje verden.

I tillegg til dommen på seks år har Blasco flere andre saker gående mot seg, skriver avisen El Mundo. Den første av disse gjelder et sykehus som skulle bygges på Haiti etter jordskjelvkatastrofen i 2010, et prosjekt det ble bevilget penger til men som aldri ble realisert. Dersom Blasco blir dømt for dette og andre forhold knyttet til bedrageri, underslag og forfalskning vil den nåværende fengselsstraffen etter alt å dømme bli forlenget med flere år.

Rafael Blasco var inntil bedragerisaken mot ham ble kjent en av Partido Populars mest sentrale politikere i Valencia-regionen. Han var medlem av regionsregjeringen i Valencia sammenhengende fra 1983 til 2011 og var partiets parlamentariske leder i Valencia-parlamentet frem til 2012.

Forholdet han er dømt for går tilbake til perioden 2008 til 2010 da han satt i president Francisco Camps regionsregjering. Blasco skal ha manipulert tildeling av bistandsmidler i departementet Cooperación y Solidaridad som han selv ledet og skal ha utøvet press overfor ansatte om å godkjenne prosjekter som egentlig ikke oppfylte betingelsene for støtte.

I følge dommen skal Blasco sammen med flere aktører i det private næringsliv ha gjort avtaler på Valencia-administrasjonens vegne der formålet var å kanalisere penger over til private selskaper og egne kontakter. Pengene som ble underslått skulle egentlig ha gått til forskjellige utviklingsprosjekter i den tredje verden.

Spanias kong Felipe VI har besluttet å frata prinsesse Cristina tittelen som hertuginne av Palma. Kongens storesøster har lenge vært under etterforskning for bedrageri og skatteunndragelse sammen med ektemannen Iñaki Urdangarin. Kongens beslutning regnes som nok et skritt i retning fornyelse og økt gjennomsiktighet i det spanske kongehuset.

Cristina av Spania skal uavhengig av brorens avgjørelse ha kommunisert til kongehuset at hun sier fra seg tittelen Duquesa de Palma de Mallorca, en tittel hun ble tildelt av sin far Juan Carlos i 1997. Hvorvidt prinsessen nå også vil si fra seg arveretten til den spanske tronen er et annet spørsmål. Både tidligere kong Juan Carlos og Felipe VI har antydet at hun burde gjøre det, men prinsessen har så langt holdt på retten og er nummer seks i arverekken. Kilder innad i det spanske kongehuset sier til avisen El País at dette er en beslutning prinsessen selv må ta.

Les også:

Havner likevel på tiltalebenken

«Korrupsjon må tas ved roten»