Home Blog Page 550

Ikke glad for WHO-rapport

Den nye advarselen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om at kjøtt kan være kreftfremkallende er ikke blitt godt mottatt innen spansk kjøttindustri. I en rapport fra WHO fremgår det at bearbeidet kjøtt som selges i butikkene, slik som pølser, skinke, bacon og hamburgere, inneholder stoffer som kan føre til kreft. Denne typen mat er plassert i risikogruppe én over kreftfremkallende produkter. Kjøttprodusenter i Spania reagerer på vinklingen og karakteriserer den nye rapporten som unyansert.

De store firmaene innen spansk kjøttindustri reagerer på den nye advarselen fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I rapporten som er gjort av kreftforskere i International Agency for Research on Cancer (IARC) heter det at prosessert kjøtt er kreftfremkallene, plassert i samme gruppe som tobakk, alkohol, plutonium og luftforurensning.

Kritikerne av rapporten mener dataene blir presentert på en unyansert måte, at det blir feil å stemple en type mat som kreftfremkallende når det gjerne er flere faktorer som bidrar til kreftsykdommer, slik som kosthold, miljø, livsstil, alder og gener.

Rapporten møter også motstand internasjonalt, blant annet fra den europeiske foreningen for kjøttindustri, La Federación Europea de Asociaciones de Industrias de la Carne, som avviser rapporten og mener det er feil å plassere kjøtt i risikogruppe én over kreftfremkallende produkter.

Til grunn for rapporten skal det ligge rundt 800 mindre studier. I følge den spanske avisen El País er det en metaanalyse av funnene fra disse forskningsprosjektene som har ledet frem til den nye klassifiseringen. I rapporten defineres prosessert kjøtt som alle typer kjøtt som er saltet, spekt, gjæret eller røkt, for å gi bedre smak og forlenge holdbarhet. Det betyr blant annet pølser, hamburgere, kjøttdeig, spekemat og bacon.

Det meste av slik mat er fra storfe og gris. IARC benytter imidlertid en vid definisjon av kjøtt som all mat som kommer fra muskler av pattedyr. Lam, geit og hest er derfor også regnet med i studien. I følge IARC kan både rødt kjøtt og prosessert kjøtt inneholde stoffer som er forbundet med tykk- og endetarmskreft.

I forsvar av rapporten skal prosjektleder i IARC, Kurt Straif, ha sagt følgende i et intervju hos El País: «Vår styrke ligger i at de fremste forskerne uten interessekonflikt har analysert alle prøver og kommet frem til den beste konklusjonen. Målet for industrien er at salgstallene ikke skal slutte å stige».

Samlet sett er kjøttproduksjon i Spania landets fjerde største industri etter, bilproduksjon, brennstoff og energiproduksjon. De spanske produsentene gikk tidlig ut med kritikk av WHO-rapporten og ser ingen grunn til å gjøre store forandringer i produksjonen. Likevel innrømmer firmaene at det er nødvendig å gjøre endringer i behandlingen av kjøttet for å bedre næringsinnholdet i produktene og unngå farlig stoffer. I følge avisen El País er dette en linje som alle medlemslandene i EU har lagt seg på når det gjelder kjøttproduksjon, med fokus på å redusere saltinnholdet og fettet i produktene og å minimere bruken av tilsetningsstoffer.

Forsvarer invasjonen av Irak

José María Aznar (PP) forsvarer Spanias støtte til invasjonen av Irak i 2003. Den tidligere spanske statsministeren var blant dem som var tydeligst på at initiativet til USAs president George W. Bush og Storbritannias statsminister Tony Blair var riktig. I ettertid har både Bush og Blair innrømmet at invasjonen var feil. Det gjør imidlertid ikke Aznar som fokuserer på Spania og mener landet tjente på å støtte krigen.

Aznars forsvar av sin egen beslutning om å gi støtte til invasjonen av Irak, er kommet frem i forbindelse med en bok fra nåværende utenriksminister José Manuel García-Margallo (PP). Aznar som stadig forsøker å påvirke retningen til sitt gamle parti Partido Popular, skal i et brev til utenriksministeren i august i år ha ment at det var riktig å støtte invasjonen. Oppsiktsvekkende nok er det imidlertid ikke det irakske folk, situasjonen i det krigsherjede landet eller verdensfreden han tenker på, men om Spania som land kom godt ut av det.

«Med hensyn til innflytelse og internasjonal støtte til våre mål, kom Spania vinnende ut» skriver Aznar i brevet og legger til at det ikke bare gjaldt Spania. Aznar understreker at det ikke handlet om å bidra militært, men at det var en politisk støtte til invasjonen.

I følge den tidligere PP-lederen var det «strategisk tjenlig» for Spania og var en beslutning som var motivert av «gjensidig politisk støtte» mellom landene: «man kan ikke be om støtte av en venn i det ene øyeblikket, og senere når denne ber om en gjentjeneste nekte ham det».

Hva Aznar sikter til mer konkret, hvilke land som skal ha tjent på krigen og på hvilken måte, fremgår ikke. «Analysen» til den tidligere spanske statsministeren står imidlertid i kontrast til uttalelser fra hans to tidligere allierte i USA og Storbritannia.

I en biografi fra 2010 innrømmer George W. Bush svikt i vurderingen av trusselbildet som lå til grunn for invasjonen. En av hovedbegrunnelsene for militæraksjonen var at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, noe som viste seg å være feil. Bush og Blair og de andre allierte avviste også FN-våpeninnspektørerenes anmodning om mer tid til undersøkelser i Irak og startet krigen uten støtte fra FNs sikkerhetsråd.

For kort tid siden innrømmet også Tony Blair at invasjonen var feil. Den tidligere britiske statsministeren har imidlertid gått lenger enn Bush og har langt på vei antydet at invasjonen var skyld i den kaotiske situasjonen som senere oppstod i regionen og som blant annet har dannet grobunn for dagens IS-trussel.

I boken til García-Margallo (Todos los cielos conducen a España. Cartas desde un avión) kommenterer den nåværende utenriksministeren Aznars uttalelser og sier han personlig ikke var enig med Aznar-regjeringens beslutning i 2003. I følge García-Margallo skjønte ikke det spanske folk hvorfor Spania skulle støtte invasjonen i Irak og at regjeringen heller ikke kunne begrunne det.

Blant regionene med høyest vekst

Comunidad Valenciana er blant regionene i Spania med høyest økonomisk vekst i tredje kvartal. Regionen der Costa Blanca hører hjemme hadde en økning i bruttoproduktet for juli, august og september på hele 4,3 prosent sammenliknet med i fjor. Det er nærmere en prosent over gjennomsnittet for alle regionene sett under et. Balearene der sommerturismen også er viktig for økonomien hadde en tilsvarende vekstprosent, mens La Rioja økte med 3,8 prosent.

Også Kanariøyene har gjennom sommermånedene hatt en sterk vekst, med 3,7 prosent i tredje kvartal sammenliknet med i fjor. Det samme kan sies for Catalonia som med en vekst på 3,6 prosent også ligger over gjennomsnittet for Spania (3,4 prosent). Tallene er ikke endelige men er basert på beregninger fra den uavhengige organisasjonen for økonomisk vekst i Spania, Autoridad Independiente de Responsabilidad Fiscal (AIReF).

Spansk økonomi
Foreløpige beregninger fra det spanske statistikkbyrået INE viser at Spania hadde en vekst på 0,8 prosent i tredje kvartal. Det er to desimaler mindre enn resultatet for andre kvartal. Tallene bekrefter likevel den positive utviklingen i økonomien, noe som blir tydelig når man ser på den årlige veksten. Den hadde ved utgangen av september økt med hele 3,4 prosent, sammenliknet med i fjor og tre desimaler opp fra årsberegningen i juni. Det gir en vekstkurve som ikke har vært bedre siden slutten av 2007, før finanskrisen.

Mer uvær i vente

Man man vente seg mer regn og kraftig vind langs kysten i Spania og på øyene. Ifølge metereologisk institutt blir det ruskevær frem til ca 3. november, da beveger lavtrykket seg innlands. På både Costa Blanca og Costa del Sol er det ventet mer regn som kan skape oversvømmelser enkelte steder.

Stabile priser på Solkysten

0

Eiendomsprisene på Costa del Sol har stabilisert seg. Nedgangstider og stilstand i markedet er for lengst et tilbakelagt stadium. Det skriver avisen Euroweekly. Salget av boliger har gått oppover de siste to årene. Samtidig har man gått fra prisnedgang til begynnende prisstigning. Boliger i alle prisklasser finnes på markedet fra to-roms leiligheter til store villaer. Den positive utviklingen er ventet å fortsette også i 2016.

Sammen med Madrid og Barcelona er Costa del Sol i dag blant stedene som har den største salgsøkningen på det spanske boligmarkedet. Allerede i 2014 viste Solkysten tegn til å ha kommet seg ut av nedgangstidene, skriver Euroweekly. Salget gikk da oppover måned for måned sammenliknet med 2013. Denne trenden har fortsatt i 2015 og er forventet å fortsette i 2016.

Den økte aktiviteten i markedet gjelder imidlertid for hele Spania, også for Costa Blanca. Det er riktignok stor variasjon fra sted til sted, men gjennomsnittsberegninger viser en klar tendens. Det selges stadig flere boliger, byggebransjen er tilbake i vekst og eiendomsprisene stiger.

Den positive trenden forklares med utviklingen i spansk økonomi. Spania har vært i økonomisk vekst de siste to årene og tilliten til økonomien er tilbake. Stadig nye firmaer fra både inn- og utland ønsker å investere i eiendom og kjøper tomt fra banker og fra private landeiere.

For Solkysten har den positive utviklingen gjort at det nå blåses liv i eiendomsprosjekter som er blitt stående uferdige etter finanskrisen og sammenbruddet i markedet. Halvferdige hus og leilighetskomplekser blir nå ferdigstilt og legges ut for salg. Her nevnes spesielt dyrere prosjekter på steder som Puerto Banus og Las Terrazas de Cortesin. Det finnes imidlertid boliger i alle prisklasser, fra to-roms leiligheter til 150.000 euro til store villaer til en million euro.

Foto: Puerto Banús, Marbella (Tomas Fano 2011).

Gir statsborgerskap til 4.300 jøder

0

Spanias regjering har besluttet å gi statsborgerskap til 4.302 sefarder, det vil si jøder med bakgrunn fra Den iberiske halvøy. Beslutningen kommer gjennom et dekret fra regjeringen og er muliggjort etter den nye loven om sefardiske jøder i Spania som trådet i kraft 1. oktober i år. Loven gir rett til statsborgerskap for alle jøder som kan dokumentere tilhørighet til Spania før 1492, året da forfedrene ble fordrevet fra landet.

Å få godkjent sitt statsborgerskap som sefard etter den nye loven er en lengre prosess. De 4.302 jødene som nå er tildelt statsborgerskap av den spanske regjeringen hadde allerede søknader inne til behandling. Med loven av 1. oktober 2015 oppfyller de nå kravene som stilles og trenger derfor ikke å søke på nytt. De fleste av de som har fått det nye statsborgerskapet skal være fra Venezuela, Tyrkia og Marokko.

I følge den nye loven som ble vedtatt av den spanske kongressen i juni i år, vil alle jøder som kan dokumentere tilhørighet til Spania fra før 1492 bli tildelt statsborgerskap. I tillegg til dokumentasjon på avstamning må søkerne bevise at de har en spesiell relasjon til Spania gjennom kunnskap til språket og kulturen. Tidligere skal det ha vært et krav at man sa opp sin nåværende nasjonalitet. Etter endringer som følger den nye loven, er det ikke lenger et krav.

Det anslås at det i dag finnes mellom 1,5 og 2 millioner såkalte sefardiske jøder i verden. Det vil si jøder med bakgrunn fra Den iberiske halvøy. I forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne ble det gjennom en forordning i 1492 bestemt at alle jøder skulle utvises. Det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som «De katolske monarker», hadde tvunget gjennom kristendommen og bestemt at alle andre religioner skulle være forbudt. Muslimene var allerede beseiret og alle som nektet å bekjenne seg til den kristne tro og lære måtte dra, jødene inkludert. Forbudet førte til en omfattende utvandring. Mange jøder skal ha valgt å konverterte til kristendommen for å få bli i landet.

Foto: Lesing fra toraen etter sefardisk tradisjon (Sagie Maoz 2006).

 

USA rydder opp i Palomares

0

USA er blitt enige med Spania om å rydde opp etter en flyulykke fra 1966 der fire hydrogenbomber falt ned over Middelhavskysten ved Palomares (Almería). Den snart 50 år gamle ulykken skjedde da to amerikanske fly krasjet i luften under drivstoffpåfylling. To av bombene ble funnet intakt mens de to andre var skadet, noe som førte til radioaktiv stråling i et større område. De amerikanske styrkene ryddet den gang bare delvis opp etter seg. Nylig ble de to landene enige om at det skal gjøres en ny opprydning med frakting av den gjenværende radioaktive massen til deponier i USA.

Den dramatiske ulykken skjedde 17. januar 1966 da et amerikansk B-52 bombefly kolliderte med et KC-135 tankfly under drivstoffpåfylling. Ulykken skjedde på 31.000 fots høyde, hvorpå tankflyet gikk opp i flammer da drivstoffet tok fyr og et mannskap på fire personer omkom. Bombeflyet ble på sin side revet i stykker i sammenstøtet. Her omkom tre personer av et mannskap på syv. Bombeflyet hadde med seg fire hydrogenbomber, der tre falt på land og én i havet utenfor den lille fiskerlandsbyen Palomares.

Den ene av de tre bombene på land og den som falt i havet, ble senere funnet intakt. De to andre skal imidlertid ha detonert da de traff bakken. Eksplosjonen skjedde i den delen av bomben som ikke var kjernefysisk, men skal likevel ha ført til spredning av det radioaktive stoffet plutonium i et område på rundt to kvadratkilometer.

USA ryddet den gang bare delvis opp etter seg. Under et møte i Madrid mandag 19. oktober ble imidlertid landets utenriksminister John Kerry og hans spanske kollega José Manuel García-Margallo enige om en avtale som skal bane vei for en ny runde med opprydning i området.

En konkretisering av avtalen gjenstår, men hovedpunktene skal være klare. Den gjenværende radioaktive massen i Palomares i kommunen Cuevas del Almanzora skal fraktes til deponier i Nevada i USA. Et team med observatører fra hvert av landene skal ha oppsyn med arbeidet. Opprydningen vil bli ansett som avsluttet når begge landene er enige om det. Prislappen på jobben skal foreløpig ikke være klar. Arbeidet er imidlertid ventet å ta mellom ett og to år. Både Spania og USA skal ha ytret ønske om å komme i gang med prosjektet så snart som mulig.

I følge avisen El País var ulykken i Palomares et glemt kapittel i flere tiår. Det ble gjort helsekontroller med rutinemessige blodprøver av folk som bodde i området, men ytterligere undersøkelser skal ikke ha blitt foretatt. På slutten av 1990-tallet ble det imidlertid slått alarm da man oppdaget et farlig høyt nivå av plutoniumderivatet americium i bakken. Man fryktet at graving i jorden som følge av boligboomen og all byggeaktiviteten i området ville komme til å spre det radioaktive stoffet i luften. I 2003 skal regjeringen Aznar ha besluttet å ekspropriere de forurensede områdene for å unngå at de ble utnyttet til utbygging.

Foto: Den første opprydningen i Palomares i 1966. Tønner med radioaktiv jord er samlet og skal fraktes til deponier i USA (United States Air Force).

Fiesta i Alfaz del Pi – Norsk penya er klar

Las Valquirias er snart klar for Fiesta i Alfaz. Den startet som en ren jente-peña og ble kjent for å vinne øldrikke-konkurransen for fire år siden.

Du får snakke du som er peña-sjef, sier «gutta» Kjell Stangeland og Svenn Halvorsen. Tone Stangeland er rene veteranen. Hun har vært med i peña siden 1993, først en spansk peña og siden Las Valquirias. Vi har hatt en del frafall blant jentene så i år er det faktisk flere menn. Tilsammen er vi 12 stykker, sier hun.

 

Mye jobb

Foreløpig har de tre vasket seg inn og ryddet i kostymer. Nå venter de på forsterkninger før det er klart for resten av forberedelsene. Det er nemlig mye jobb å være med i en pena og det er ingen «kjære mor». En peña er kort forklart en gruppe venner som enten leier eller eier et lokale. De spytter i en pot med penger. Så handler de inn mat og drikke og andre ting de trenger og åpner dørene, og tappekranene, når fiestaen begynner. De er med på alle arrangementer og alle prosesjoner, ofte i ulike kostymer. Alle penane har sine egne arrangementer og konkurranser. Disse står i programmet og andre peñaer deltar, eller stiller lag, som det heter. Den norske peñaen har skirenn i Alfaz del Pis gater og norske tapas som spesialitet, andre har kassebilløp eller playback-konkurranse eller altså øldrikkekonkurranse. For å få bedre gli på skiløpet sprøyter de såpeskum i gata og starter med en liten akevitt. Norsk tapas består blant annet av lefse med brunost eller laks.

­ Det nytter ikke å være syk en dag. Her må du stille på dugnad og arrangementer selv om du har feber. Men det er kjempegøy og verdt vert minutt. Vi kler oss ut hele tiden og skifter kostymer mange ganger om dagen,smiler Tone.

 

Offentlig godkjent «bar»

Men det er ikke bare å åpne dørene i et hvilket som helst lokale. Alle penaer må registreres og godkjennes hos politiet.

­ De kommer på inspeksjon og sjekker at vi har toalett, sikringsskap, vann og brannslukningsutstyr. Dessuten må vi være medlem av Associacion de Penas de Alfaz. Det koster 15,- euro per person og dekker blant annet forsikring, forteller hun. I Las Valquirias praktiseres 18 års aldersgrense for alkolholservering, men det er slett ikke vanlig i alle spanske fiestaer.

Tone forteller at det er mange slags peñaer, både for familier og rene barnepenaer. Det er rett og slett en sosilat enhet for venner og venners venner og ellers alle som måtte komme forbi.

­ Men få med at det ikke fungerer som en vanlig bar, skyter Kjell inn. Han mener at siden drikke er gratis, kan det være fristende å henge der hele kvelden. Men da blir man sett stygt på, i hvert fall hvis man ikke er nære venner av dem som driver peñaen og i tillegg raus med tipsen.

­ Det er vanlig at de som ikke selv har en peña tipser. De andre gir jo så mye selv, forklarer han.

Tone forteller at det tok lang tid å bli akseptert av de spanke penaene. Men nordmennene har jobbet for saken, stilt opp på alt av arrangementer og parader. I «blomstertoget» der spanjolene går i folkedrakt, tar de norske på seg bunaden.

 

­ I fjor takket de oss fordi vi alltid stiller opp på absolutt alt som skjer. Slikt varmer, avslutter Tone. 

Tekst og foto: Runa Stoltenberg Dahl

Iberia-saken: Sa aldri «Palestina»

Piloten som har fått kritikk fra Israel for å ha annonsert destinasjonen «Palestina» på Iberias rute fra Madrid til Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv skal aldri ha sagt det han anklages for. Situasjonen som oppstod under innflyvingen til flyplassen skapte sterke reaksjoner blant israelske passasjerer på flyet og ble senere slått opp som nyhet i israelske aviser. Det hele endte til slutt med en offisiell klage til Iberia fra Israels ambassade i Madrid. Nå viser det seg at piloten aldri sa «Palestina» men «destino» som betyr destinasjon på spansk.

Fra israelsk hold er det også klaget på at landet Israel aldri ble nevnt som destinasjon under turen, enda det var dit flyet skulle. Iberia påpeker imidlertid i sin pressemelding at man normalt ikke annonserer regioner eller nasjoner på flyrutene, men kun flyplassene og byene flyene skal til. Derfor ble det hverken sagt Palestina eller Israel.

Piloten skal i følge Iberia ha annonsert at flyet hadde startet nedstigningen til «nuestro destino, Tel Aviv» (vår destinasjon Tel Aviv). Fordi informasjonen ble formidlet på spansk, skal enkelte ikke-spansktalende passasjerer kun har oppfattet slutten av meldingen og trodd at de hørte ordene «Palestina, Tel Aviv». Den aktuelle hendelsen skal ha skjedd på Iberias rute mellom Madrid og Tel Aviv onsdag 28. oktober.

Uklarhet om dødsfall i Benidorm

Saken om den 36 år gamle britiske statsborgeren som ble funnet død på en glattcelle i Benidorm får etterspill. Mannen som var på ferie med sin samboer og deres to barn skal ha blitt arrestert for bråk og voldelig atferd på hotellet. Både den konkrete årsaken til pågripelsen og det påfølgende dødsfallet er det imidlertid uenighet om. I følge kilder hos politiet skal mannen ha tatt livet sitt på cellen kort tid etter arrestasjonen. Dette stiller samboeren seg uforstående til og har langt på vei antydet at mannen kan ha blitt utsatt for politivold.

Den aktuelle hendelsen skal ha skjedd natt til fredag 23. oktober. Politiet i Benidorm har senere opplyst at briten ble arrestert etter at hans samboer hadde bedt betjeningen på hotellet der de bodde om hjelp fordi mannen var voldelig. Den kvinnelige samboeren innrømmer at årsaken til arrestasjonen var at mannen hadde vært «bråkete», men sier til engelske aviser at dette var vanlig og at han hadde en tendens til å skulle «vise seg frem» når han drakk. Hun stiller seg imidlertid uforstående til at han skal ha tatt sitt eget liv. Da hun senere ble bedt om å identifisere den avdøde mannen hos politiet, skal han ha hatt blåmerker i ansiktet, sier hun til britiske aviser.

Det spanske nyhetsbyrået EFE referer på sin side til opplysningene fra politiet. Der fremgår det at mannen ble arrestert mistenkt for å ha utøvet vold mot partneren og fengslet etter det som er vanlige prosedyrer i slike saker. Kort tid etter, under en av de nattlige rundene på politistasjonene, skal mannen ha blitt funnet hengt på cellen.

I følge politirapporten har mannen tatt sitt eget liv ved å henge seg med et teppe han hadde revet opp i strimler. Liket skal senere ha blitt flyttet etter godkjennelse fra dommer og deretter fraktet til obduksjon. Om den forutgående arrestasjonen på Hotel Palm Beach i Benidorm sier politiet at stedets sikkerhetsvakter allerede hadde fått mannen under kontroll da de ankom, men at han skal ha oppført seg aggressivt. Politiet hevder samtidig et «minimum» av makt ble brukt under arrestasjonen og opplyser at den kvinnelige samboeren var forslått på «deler av kroppen».

IBERIA flight landet i «Palestina»

Kapteinen ombord i et spansk fly på vei fra Madrid til Tel-Aviv annonserte under innflyvningen at man snart ville begynne nedstigningen og lande i Palestina. Kapteinen annonserte dette først på spansk før han gjentok dette på engelsk.

Noen av de jødiske passasjerene ble rasende og konfronterte piloten med «navnerotet». Den israelske avisen ynetnews skriver at det hele ble så vollsomt at piloten måtte låse seg inn i cockpiten. 

IBERIA har på sin side beklaget det hele, piloten får ikke lenger fly til «Isreael / Palestina». Det spanske flyselskapet beklager hendelsen og sier i en uttalselse at «kapteinen forsnakket seg». Frem til 1948 var området man i dag kaller «Isreal» kalt nettopp «Palestina». Området har i hovedsak vært kalt «Palestina» av både grekere og romere siste tusen år.

Eldre dame bøtelagt for duemating

En 81 år gammel dame fra Málaga er bøtelagt for å ha matet duer og katter i nabolaget der hun bor. Saken går tilbake til mars 2014 da hun mottok en bot fra kommunen på 167 euro, senere redusert til 125,35 etter en klage (ca. 1100 kroner). Damen skal ikke ha villet betale boten fordi hun lever på en pensjon på kun 600 euro som knapt holder til eget underhold. Kommunen visste imidlertid råd og har i stedet trukket beløpet fra pensjonen. Datteren til den bøtelagte kvinnen skal ikke ha gitt opp håpet om å få kommunen til å snu i saken.

For at den spesielle boten skal kunne trekkes tilbake, må kvinnen kunne erklæres insolvent. Trygdemyndigheten har imidlertid argumentert med at damen har til sammen rundt tusen euro på konto som er nok til å betale boten og som står i veien for å anse henne som insolvent. Kvinnens datter som har påtatt seg rollen som forhandler i saken, håper kommunen likevel vil snu i saken og påpeker at pengene i baken er morens eneste reserver.

Málaga kommune har hengt opp skilt om forbud mot duemating rundt omkring i byen, en ordning som har blitt et eksempel til etterfølgelse for andre byer, skriver lokalavisen La Opinión de Málaga.