Home Blog Page 549

Romsøppel falt ned i Alicante

0

Metalldeler man antar er fra romskip eller satellitter er den siste tiden funnet på tre forskjellige steder i provinsene Alicante og Murcia. De to første objektene ble funnet i Mula og Calasparra i Murcia for noen dager siden. Onsdag 11. november ble en nytt funn gjort ved Elda i Alicante. Sistnevnte gjenstand ble først antatt å være en del fra en flyvemaskin knyttet opp mot flytrafikken ved flyplassen Alicante-Elche. Det skal imidlertid være avkreftet av flytekniske eksperter. Det antas derfor at siste funn også er et eksempel på romsøppel.

Normalt brenner det såkalte romsøppelet opp på vei inn i jordens atmosfære. Det hender imidlertid at hele eller deler av gjenstanden når jorden intakt. Man regner med at et sted mellom 17.000 til 19.000 større og mindre gjenstander fra satellitter og romskip til enhver tid er i sirkulasjon rundt jorden. På grunn av kjemikalier og strålefare anbefales det at man ikke berører gjenstandene som har falt ned. Romsøppelet i Murcia og Alicante skal ikke ha vært radioaktivt og er sendt til laboratorium for nærmere undersøkelser.

Foto: Den første gjenstanden som ble funnet i Mula i Murcia 3. november (Guardia Civil 2015).

 

 

 

«Vanskelige dager for Spania»

0

Spanskekongen Felipe VI har gjort endringer i agendaen for å kunne følge tettere regjeringens ekstraordinære tiltak mot uavhengighetsprosessen i Catalonia. Tirsdag 10. november hadde kongen et møte med landets statsminister Mariano Rajoy (PP) for å diskutere situasjonen. I en kort kommentar dagen etter møtet betegnet han situasjonen som «vanskelige dager» for Spania. Kongen har tidligere frarådet regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas, mot å bryte loven og har betegnet den pågående prosessen for løsrivelse som «umulig å anerkjenne».

Felipe VI har siden han tok over som konge etter sin far Juan Carlos vært klar på at han ønsker et samlet Spania. Under innsettelsestalen den 19. juni i fjor sa den nye kongen at landets historie var viktig men at han ville se frem i tid og ta fatt på utfordringene landet stod overfor. En av disse er å holde regionene samlet, noe både Catalonia og Baskerland har utfordret siden lenge før landets demokratisering. Han fremhevet at Spania var et allsidig land, men så på dette som en styrke og ikke en trussel mot monarkiet og den spanske stat.

Den nye uttalelsen om at Spania befinner seg inne i vanskelig periode kommer i forbindelse med at det katalanske parlamentet mandag 9. november vedtok en erklæring om uavhengighet fra Spania. Erklæringen baner vei for regionens løsrivelse fra Spania og ble vedtatt med med 72 mot 63 stemmer.

Spanias statsminister Mariano Rajoy fra det konservative Partido Popular har gitt beskjed om at prosessen vil bli stoppet og at rettslige skritt allerede er tatt for å ansvarliggjøre de katalanske politikerne som står bak initiativet.

Kritikk av Rajoy
Selv er Rajoy lenge blitt kritisert for ikke å ta katalanerne på alvor og for ikke å gå i dialog om en mellomløsning. Det er blant annet kommet flere forslag fra opposisjonspartiene på venstresiden om alternative løsninger, blant annet fra PSOE. Sistnevnte parti er også offisielt imot uavhengighet foreslo, men har i motsetning til Rajoy og PP vist vilje til gå i dialog med de katalanske uavhengighetspartiene om alternative løsninger.

Allerede for to år siden da den nye uavhengighetskampen var i startfasen, foreslo PSOE at den spanske grunnloven skulle endres slik at Catalonia kunne tildeles mer autonomi. Det ble argumentert med at landet allerede fungerte som en føderasjon av stater og at grunnloven derfor burde reflektere dette. Partido Populars partileder har imidlertid i stedet valgt å legge seg på den harde linjen der prosessen for avhengighet skal stoppes med makt.

Det eneste argumentet han har presentert mot uavhengighetsprosessen er at den er «ulovlig» og «i strid med grunnloven», advarsler som er blitt gjentatt så mange ganger at de har begynt å miste betydning og slagkraft.

Veien tilbake til dialog virker nå vanskelig, hvis ikke umulig for regjeringspartiet. Statsministerens advarsler er for lengst byttet ut med trusler om maktbruk og avskjedigelser av folkevalgte. Dersom Madrid tvinger Catalonias president, regjering og parlamentspresident til å gå, slik han har truet med, vil det etter alt å dømme skape sterke reaksjoner hos katalanerne – ikke minst hos den delen av befolkningen som støtter prosessen for løsrivelse. Hva statsminister Rajoy velger å foreta seg i de nærmeste dagene vil kunne bli avgjørene for utviklingen.

Insisterer på helsehjelp til papirløse

0

Regionspresidenten i Valencia, Ximo Puig (PSOE), insisterer på at utlendinger som bor i regionen men ikke er offisielt registrert skal fortsette å få helsehjelp ved regionens sykehus. Puig som tok over som president i Comunidad Valenciana etter at PP og Alberto Fabra tapte valget i mai trosser dermed regjeringen i Madrid og den spanske forfatningsdomstolen som har kjent det regionale vedtakek ugyldig.

Regjeringspartiet Partido Popular har siden 2012 bestemt at samtlige av landets regioner skal frata «papirløse» deres helserettigheter og ikke gi hjelp til nye uregistrerte immigranter. Da Puig ble innsatt i juni i år var noe av det første han gjorde å gi helserettighetene tilbake. Puig som representerer det spanske arbeiderpartiet (PSOE) og sitter i regionsregjering med det rødgrønne partiet Compromís har vedtatt en lov som sikrer de papirløse helsehjelp ved regionens sykehus. Denne loven ble imidlertid nylig kjent ugyldig av den spanske forfatningsdomstolen.

Regionspresident Puig kritiserer PP-regjeringen for å misbruke forfatningsdomstolen og mener det er feil at sentralregjeringen i Madrid skal bestemme over regionen i denne saken.

 

Helsehjelp til papirløse

Forbudet mot helsehjelp til papirløse kom fra PP og regjeringen Rajoy i september 2012. Alle landets 17 regioner ble pålagt å annullere helserettigheter som allerede var gitt og ikke utstede nye helsekort. Både PP-kontrollerte regioner og regioner styrt av andre partier har etter det motsatt seg forbudet.

Avisen El País presenterte tidligere i år en oversikt over de forskjellige regionene og hvordan de forholdt seg til overstyringen fra Madrid. Av regionene som aldri fulgte opp PPs påbud er Navarra, Asturias, Catalonia, Galicia og Andalucía.

Da Compromís og PSOE tok over styringen i Comunidad Valenicana etter valget i mai i år ble det besluttet at også denne regionen skulle å trosse regjeringens påbud. Det gjorde også regionene Aragón, Cantabria, Balearene, Castilla-La Mancha, Extremadura og Madrid (Comunidad de Madrid er PP-styrt men i opposisjon til sentralregjeringen i denne saken).

Kanariøyene og Castilla y León gir bare delvise helserettigheter til papirløse, mens Murcia og La Rioja hele tiden har vært tro til Rajoy-regjeringens påbud.

Foto: Regionspresidenten i Comunidad Valenciana, Ximo Puig (PSOE).

 

 

 

 

 

 

 

10 til 20 år gamle leiligheter dyrest

0

De dyreste leilighetene på det spanske boligmarkedet er mellom 10 og 20 år gamle. Det viser beregninger fra eiendomsselskapet Pisos.com. Selv om pris ikke utelukkende påvirkes av leilighetens alder (beliggenhet kan være vel så viktig) viser beregningen en klar tendens. Til sammenlikning er de rimeligste leilighetene på markedet de som ble bygget for 30 til 50 år siden.

Året en leilighet ble bygget har gjerne betydning for dens forfatning. At nye leiligheter som knapt nok er brukt ikke er de dyreste regnes kanskje derfor som overraskende, skriver eiendomsselskapet Pisos.com. Gjennomsnittsberegninger basert på kjøp og salg av leiligheter gjennom nevnte selskap viser imidlertid at prisene er høyest for leiligheter som er mellom 10 og 20 år gamle. De dyreste boligene av denne typen er å finne i Baskerland med en pris på 352.316 euro (nærmere 3,3 millioner kroner).

Samtidig påpekes behovet for å nyansere bildet. Antall kvadratmeter og beliggenhet er også av betydning. For eksempel er leiligheter som befinner seg i sentrale strøk i populære byer alltid blant de dyreste. Byggene man finner i slike strøk er gjerne over 50 år gamle. Gjennomsnittsprisen på slike leiligheter i Madrid er på 342.500 euro (ca. 3,2 millioner kroner). At det handler om er sentrumsstrøk i en storby er avgjørende for prisnivået. Det blir tydelig når man ser på leiligheter av samme årgang i mer avsidesliggende regioner som La Rioja der prisen på en tilsvarende bolig er på kun 97.084 euro (ca. 900.000 kroner).

Tendensen er likevel klar. Hus på mellom 10 og 20 år befinner seg jevnt over på et prisnivå som ligger høyere en for eksempel de nyeste leiligheten på under 5 år, eller de som er 30 til 50 år gamle. I sistnevnte kategori finner man forøvrig de rimeligste tilbudene, med de absolutt billigste prisene i regionen Castilla-La Mancha.

 

30 til 50 år gamle leiligheter selges mest

Leiligheter i hus som ble bygget for mellom 30 og 50 år siden dominerer markedet. Hele 26 prosent av Pisos.com´s omsetning gjelder denne typen eiendommer. Til sammenlikning utgjør leiligheter på 50 år eller mer rundt 7 prosent av markedet, mens leiligheter som er under 5 år gamle utgjør 11 prosent.

 

 

 

 

Stadig økt aktivitet i boligmarkedet

0

Aktiviteten i det spanske boligmarkedet øker stadig. Det viser tall fra det nasjonale statistikkbyrået INE. Fra september i fjor til september i år har salget gått opp med hele 13,8 prosent. For enkelte regioner som Extremadura og La Rioja har økningen vært på opp mot femti prosent, mens bare et fåtall regioner har opplevd nedgang (Castilla y León, Navarra og Asturias). I Alicante-provinsen (Costa Blanca) har salget i samme periode økt med 7,3 prosent.

Mellom månedene august og september var økningen i boligsalget i Spania totalt sett på 4,5 prosent. Dermed har salget gått oppover i 13 måneder på rad. Dersom man bare ser på utviklingen i 2015 (januar til september), er økningen på 12,2 prosent.

Tallene styrker tidligere analyser om at krisen i det spanske boligmarkedet er et tilbakelagt stadium. Den positive trenden forklares med utviklingen i Spanias økonomi. Landet har vært i økonomisk vekst de siste to årene og tilliten til økonomien er tilbake. Stadig nye firmaer fra både inn- og utland investerer i eiendom og etterspørselen etter boliger øker. Det er riktignok stor variasjon fra sted til sted, men gjennomsnittsberegninger viser en klar tendens. Det selges stadig flere boliger, byggebransjen er tilbake i vekst og eiendomsprisene stiger.

Vil ha tyrefekting på videregående

Regjeringspartiet Partido Popular vil innføre tyrefekting i spansk videregående skole. Emnegruppen som er gitt navnet «Tyrefekting og støttefag til gårdsbruk» skal gjelde for yrkeslinjer og er beregnet på elever i alderen 15 til 17 år. Forslaget ble lansert i oktober og møter sterk motstand på sosiale medier. Så langt har over 440.000 spanjoler signert en underskriftskampanje imot initiativet.

Den nye forslaget kommer samtidig med at de nye regionsregjeringene som har tatt over for Partido Popular på Balearene og i Comunidad Valenciana har annonsert at de ønsker å følge eksempelet til Catalonia og Kanariøyene og forby tyrefekting. I september varslet også det nye byrådet som har erstattet PP i Madrid at de vil trekke subsidiene til hovedstadens prestisjefulle tyrefektingsskole Tauromaquia Marcial Lalanda.

Nei fra EU
I tillegg har Europaparlamentet med overveldende flertall sagt nei til å subsidiere tyrefekting. De kontroversielle arrangementene har aldri fått penger direkte fra EU, men spanske bønder som driver oppdrett av okser til bruk i tyrefekting mottar hvert år millioner av euro. I slutten av oktober besluttet imidlertid EUs lovgivende organ at støtten skal stoppes. For at vedtaket skal kunne settes ut i livet må det også godkjennes av EU-kommisjonen.

Foto: Tyrefekting læres bort i Navarra (Youtube 2010).

Stadig flere reiser til Spania

Stadig flere velger Spania som reisemål. Antallet besøkende har økt jevnt de siste årene, en trend som har forsatt i 2015. I løpet av årets ni første måneder har hele 54,3 millioner mennesker vært innom det solfylte landet. Det er 3,8 prosent mer enn på samme tid i fjor og tilsvarer en økning på rundt to millioner. De mest populære reisemålene er Catalonia, Balearene og Kanariøyene, etterfulgt av Andalucía, Comunidad Valenciana og Madrid. Briter, franskmenn, tyskere og skandinaver topper listen over tilreisende.

Over 12 millioner briter har til og med september i år besøkt Spania. Dette er den største gruppen tilreisende, etterfulgt av franskmenn (9,2 milloner), tyskere (8,3 millioner) og nordiske nasjonaliteter (3,7 millioner).

Tallene er basert på det spanske industri-og turismedepartementets månedlige beregninger på grensepasseringer (FRONTUR) og viser så langt at totalt 54,3 millioner mennesker har besøkt landet. De seks mest populære regionene, Catalonia, Balearene, Kanariøyene, Andalucía, Comunidad Valenciana og Madrid, står for over 49 millioner av totalen.

Spania kom for første gang over 60 millioner besøkende i 2013 (60,7 millioner). Året etter var tallet økt til 64,9 millioner, en rekord som på nytt står for fall dersom årets trend fortsetter. Spania er det tredje mest besøkte landet i verden etter USA og Frankrike.

 

Tar flest «terrorister» i Europa

Spania og Frankrike er det to landene i Europa som så langt i år har pågrepet flest personer mistenkt for å planlegge terrorisme. Begge landene har siden Charlie Hebdo-angrepene i Paris i januar trappet opp kampen mot terror. I Spania skjedde den siste store aksjonen tirsdag 3. november da tre antatte jihadister av marokkansk opprinnelse ble pågrepet i Madrid. De tre som er i alderen 26 til 29 år hadde bodd i Spania i noe tid og hadde i følge spansk politi «umiddelbare planer» om å gjennomføre terrorangrep. Spania har så langt i år arrestert 60 personer mistenkt for å være tilknyttet terrorceller, eller for å samarbeide med og drive rekruttering for den militante islamistiske gruppen Den islamske staten (IS). Kampen mot terror ble trappet opp etter angrepet på nyhetsredaksjonen til det satiriske ukebladet Charlie Hebdo i Paris i januar. Men også før det har spansk politi jobbet målrettet for å avdekke planlegging av terror, både internt i Spania og i samarbeid med andre land. I følge avisen El País er det siden slutten av 2011 på grepet 162 personer, og totalt 626 siden terrorangrepet i Madrid 11. mars 2004. Foto: Spansk politi under en anti-terrorøvelse i Vigo, Galicia 2012.

Tar flest terrorister i Europa

Spania og Frankrike er det to landene i Europa som så langt i år har pågrepet flest personer mistenkt for å planlegge terrorisme. Begge landene har siden Charlie Hebdo-angrepene i Paris i januar trappet opp kampen mot terror. I Spania skjedde den siste store aksjonen tirsdag 3. november da tre antatte jihadister av marokkansk opprinnelse ble pågrepet i Madrid. De tre som er i alderen 26 til 29 år hadde bodd i Spania i noe tid og hadde i følge spansk politi «umiddelbare planer» om å gjennomføre terrorangrep.

Spania har så langt i år arrestert 60 personer mistenkt for å være tilknyttet terrorceller, eller for å samarbeide med og drive rekruttering for den militante islamistiske gruppen Den islamske staten (IS). Kampen mot terror ble trappet opp etter angrepet på nyhetsredaksjonen til det satiriske ukebladet Charlie Hebdo i Paris i januar. Men også før det har spansk politi jobbet målrettet for å avdekke planlegging av terror, både internt i Spania og i samarbeid med andre land. I følge avisen El País er det siden slutten av 2011 på grepet 162 personer, og totalt 626 siden terrorangrepet i Madrid 11. mars 2004.

Foto: Spansk politi under en anti-terrorøvelse i Vigo, Galicia 2012.

Fotballag søker keeper

– Vi har ti spillere fra flere forskjellige land med på laget, men trenger en som virkelig har lyst til å stå i mål, sier og assistent Roar Lorentzen. På småguttlaget i Alfaz del Pi er tre av syv gutter norske.

Laget heter Benjamin, navnet på småguttnivået i Club Alfaz del Pi. Det vil si gutter født i 2006 og 2007, som i dag teller tre norske gutter, fire spanske og tre fra litt forskjellige europeiske land. 

Variert Trening

Lorentzen skryter av treneren, Chito Martín. Han er koordinator for fotballskolen for barn fra tre til sju år, i tillegg til å være trener. Han kjører variert trening, med mye grunntrening som  koordinasjon, styrke og spenst. I tillegg er det masse ballbehandling og posisjonering på banen. 

– Det er litt annerledes enn norsk fotballtrening, der jeg har sett mye klyngespill. Her syns jeg de får en mye bedre forståelse av fotballspillet. De settes også tidlig på posisjoner på banen. Men gutta er jo unge, og trenerne ser fort om de utvikler seg til å endre posisjon. Nå trenger vi altså en som har skikkelig lyst til å være keeper. Alle gutta her vil jo helst score mål, forteller Lorentzen.  Alfaz del Pi har en av de største fotballklubbene i området. Lorentzen understreker at den er åpen for alle. De som ikke kommer med på et lag i første omgang, blir med på fotballtrening.

– Her kan man spille fra man er tre år til old boy, eller old lady, smiler han og legger til at på jentelagene er veldig mange av spillerne norske.

Ikke dugnad

Laget trener to ganger i uka, en og en halvt time hver gang, og det er kamp så og si hver helg. Inkludert i årsavgiften på 450,- euro er blant annet forsikring, to sett drakter og buss til alle bortekamper. En foreldre har også gratis plass på bussen. Laget spiller i en serie og til våren blir det turneringer. 

– Her er det altså ikke masse kjøring og dugnad som i Norge. Selv om det kunne hvert en ide med dugnad, som en måte å betale på. Mange har nemlig ikke råd til å være med. Da kunne de hatt et valg om å jobbe på dugnad i stedet for å betale full avgift, kommenterer han.

Selv om året har begynt er det bare å begynne i klubben. Kontoret ved fotballbanen i Alfaz del Pi er betjent alle hverdager fra 10 -14 og fra 17 – 19. 

– Jeg er imponert over hvor bra treningen er uansett hvilket nivå man befinner seg på, lokker Lorentzen. 

Club Nordico i Torrevieja

0

Skandinaver i Torrevieja har i 35 år samlet seg i “Club Nordico”  – Vi er den eldste klubben i dette området, forteller viseformann Johan Amundsen til SpaniaPosten.

Amundsen er norsk og redaktør av Nordico Nytt. De aller fleste av klubbens nesten 1300 medlemmer er svenske, bare rundt 100 er finske og cirka 2 – 300 norske.

-Vi vil veldig gjerne ha flere norske medlemmer, sier han og reklamerer med hyggelig miljø og mange populære reiser.

Startet i Benidorm
Klubbens historie går faktisk lenger enn 35 år tilbake. Allerede i 1974, under Franco-tiden, ble Asociacion Hispano-Nordico stiftet i Benidorm. På grunn av den lange avstanden stiftet man i 1980 en avdeling i Torrevieja. Noen år senere ønsket de å gjøre dette til en egen, uavhengig forening. Dermed ble klubben med navn Club Nordico de Torrevieja stiftet i 1986. Etter en omflakkende tilværelse i ulike lokaler har den siden 1990 holdt hus i et lokale i andre etasje sentralt i Torrevieja. Det finns også to underavdelinger, en i Mar Menor og en i La Marina.

Mange av de faste aktivitetene har like lang historie som klubben selv. Reisevirksomheten, spanskundervisningen og bridgeturneringer har vært i gang helt siden 1980. I dag finns det i tillegg blant annet kor, sjakk, linedance og golfturneringer.

Nyttig og hyggelig
Club Nordico er allsidig og skal være til nytte og glede for sine medlemmer. Derfor har det hele tiden vært viktig å hjelpe til i møte med spanske myndigheter og i juridiske spørsmål. Den såkalte ”Kamratkedjan” ble stiftet i -92 og var viktig i mange år. Det var frivillige medlemmer som skulle støtte folk som kom på sykehus, var utsatt for ulykker eller måtte ha en akutt hjemreise. De har også støttet pårørende ved dødsfall. Til og med turister som har ”sett for dypt i flasken” og mistet hjemreisen har de hjulpet.

2

-De siste årene har det vært vanskelig å skaffe frivillige til dette arbeidet, så ”Kamratkedjan” fungerer ikke lengre. Spanskkursene har hele tiden vært veldig populære. Det samme har den faste medlemslunchen første fredag i hver måned, forteller Amundsen.

Å komme innom klubblokalene er også hyggelig. Her kan man treffe kjente, lese aviser og slappe av med vaffel eller smørbrød fra cafeen. Den drives av frivillige, som alle funksjoner i Club Nordico. Dukene, i typisk nordisk stil, er sydd av en norsk og en svensk i samarbeid.

Når vi er innom er 35-års-jubileumsmiddagen lørdag 24. oktober på Restaurante Las Columnas nært forestående. Drøyt hundre medlemmer skal delta og hjerter og ganer gleder seg. Neste store begivenhet er den tradisjonelle julelunchen. Det vil si, i år blir det ikke helt ”tradisjonen tro”.
– Det har i alle år vært servert svensk juletallerken, men i år skal ha norsk juletallerken for første gang Vi blir jo litt svorske her, ler Amundsen.

Reiseglade
Klubbens medlemmer har alltid vært opptatt av å oppdage sitt nye hjemland. Reisevirksomhet har derfor vært en viktig de av aktivitetene.

Både dagsturer og turer over flere dager er populærer. På høstens program ser vi turer over flere dager til Madrid og Toledo, samt Mallorca. Dagsturene går fra Torrevieja både til innlandet og ned langs kysten. Innholdet spenner fra bodegabesøk til sigthseeing kombinert med shopping i outlet og prisene er absolutt overkommelige. Innføring i historie og kultur hører alltid med, og man bruker ofte lokale guider.
– Vi har utrolig dyktige reiseledere og klarer å holde prisene lave, blant annet på grunn av mange dyktige ildsjeler. Dem kunne det skrives bok om, avslutter han.

NATO med større fokus mot syd

De siste dagene er det gjennomført NATO-øvelser i Spania, Portugal og Italia. NATO vil fremover konsentrere mer av sin beredskap mot forsvarsalliansens grenser mot syd. Endringer i mange land etter den arabiske våren og borgerkrigen i Syria har bidratt til å forandre trusselbildet. Fremveksten av Al Qaeda i Malí og Den islamske stat (IS) i Libya er blant faktorene som nevnes, samtidig som det lenge har vært mindre militær aktivitet i Afghanistan og Irak. Etter lengre tid med orientering mot øst og konflikten i Ukraina og Russland rettes nå fokuset i større grad mot potensielle trusler fra Nord-Afrika og land i Midtøsten, skriver El País.

I en uttalelse på en pressekonferanse i Zaragosa onsdag 4. november sier NATO-sjef Jens Stoltenberg at manglende stabilitet og risiko i sydområdene er farer som er nære NATOs grenser. Stoltenberg som var i Spania i forbindelse med den omfattende NATO-øvelsen Trident Juncture 2015 mener organisasjonen er beredt til å beskytte medlemslandenes «verdier, folk og territorier». Trident Juncture 2015 startet i 3. oktober og avsluttes 6. november. 36.000 soldater fra 30 land har vært med i øvelsen med 140 fly og 60 båter i aksjon. Øvelsen som er den største på mer enn ti år er blitt gjennomført i Spania, Italia og Portugal og i Belgia, Canada, Tyskland, Nederland og Norge, med marine øvelser i Atlanterhavet og Middelhavet. Observatører fra mange land utenfor alliansen har vært tilstede under øvelsene, også fra Russland.