Den spanske kongressen har vedtatt loven som gir sefardiske jøder rett til statsborgerskap i Spania. Spanjolene har i likhet med mange andre europeiske kulturer en mørk fortid der jøder er blitt forfulgt og jagd fra landet. Dette skjedde i stort omfang i forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne på slutten av 1400-tallet. Den nye loven gjør at etterkommerne etter jødene som ble utvist den gang nå kan få den spanske nasjonaliteten tilbake.

Det anslås at det i dag finnes mellom 1,5 og 2 millioner såkalte sefardiske jøder i verden. Det vil si jøder med bakgrunn fra Den iberiske halvøy. I forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne ble det i 1492 bestemt at alle jøder skulle utvises. Det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som «De katolske monarker», hadde tvunget gjennom kristendommen og bestemt at alle andre religioner skulle være forbudt. Muslimene var allerede beseiret og alle som nektet å bekjenne seg til den kristne tro og lære måtte dra, jødene inkludert. Forbudet førte til en omfattende utvandring, konvertering og henrettelse av jøder i Spania.

I dag, over fem hundre år senere, ønsker Spania å gjøre opp for gamle synder. Torsdag 11. juni vedtok Kongressen i Madrid loven som skal gi etterkommerne etter de spanske jødene statsborgerskapet tilbake. Alle familier som kan dokumentere forfedrenes tilhørighet til landet vil med den nye loven kunne ha rett til spansk pass.

Godt bevart kultur

Da forslaget om statsborgerskap til sefardiske jøder ble lagt frem i fjor, førte det til stor interesse fra jødiske miljøer verden over. Blant annet trykket den israelske avisen Yedioth Ahronoth en liste på over 5.200 jødiske etternavn som stammet fra familier i Spania og Portugal.

De kulturelle båndene til Den iberiske halvøy er viktig for mange av etterkommerne og arven etter forfedrene er blitt overført fra generasjon til generasjon. Mange sefardiske jøder snakker fremdeles en type blandingsspråk (jødespansk) med innslag av spansk og andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk.

Et sterkt symbol på tilknytningen til Spania ser man hos er familiene som den dag i dag fremdeles er i besittelse av nøkkelen til huset der de spanske forfedrene en gang bodde.

Sentimentale og økonomiske årsaker

Et spansk statsborgerskap vil være attraktivt for flere tusen sefardiske jøder som i dag lever i forskjellige land i verden. De fleste holder til i Israel, Frankrike og USA. I tillegg bor mange i Latin-Amerika i land som Argentina, Mexico, Honduras, Nicaragua, Colombia, Costa Rica, Panama, Cuba, Chile og Peru.

The New York Times som 11. juni skriver om den nye spanske loven nevner både sentimentale og økonomiske årsaker som motiv for å søke. I tillegg vil et statsborgerskap i et EU-land gi familiene større mulighet til å bevege seg fritt i Europa og til å søke barna inn på de skolene man ønsker. Enkelte jødiske familier vil kanskje også ha behov for å søke seg vekk fra det som oppfattes som økende antisemittisme i landene de bor i.

I følge artikkelen i The New York Times ble 121 sefardiske jøder gitt spansk statsborgerskap i perioden 2010 til 2013, angivelig kun en liten andel av alle som søkte. For øyeblikket skal over 4.400 søknader være til behandling hos spanske myndigheter, et tall man regner med vil øke betraktelig fra og med oktober når den nye loven er ventet å tre i kraft.

Kritikk og usikkerhet rundt loven

Det skal ha vært stor politisk enighet i den spanske kongressen om lovens hovedformål, nemlig å gi oppreisning til de jødiske familiene som for over fem hundre år siden ble forfulgt og jaget ut av landet. Samtidig er det fremmet kritikk fra den politiske venstresiden i Spania om at andre folkegrupper med tilhørighet til Spania også burde gis liknende rettigheter, blant annet etterkommerne til de mange muslimene som ble utvist på samme tid som jødene.

I tillegg til denne kritikken er det også knyttet usikkerhet til gjennomføringen av den nye loven. I utgangspunktet må sefardiske jøder oppfylle to hovedkriterier. Det må bevises at man virkelig stammer fra jøder som bodde på Den iberiske halvøy før 1492 og deretter at familien var spesielt tilknyttet Spania.

Det gjenstår også en del arbeid med å konkretisere selve prosessen for hvordan statsborgerskapet skal tildeles. Det kreves blant annet en viss kjennskap til spansk språk, kultur og historie. I tillegg er det satt et kontroversielt gebyr på rundt hundre euro for at søknaden om statsborgerskap skal bli behandlet. Det stilles imidlertid ikke krav til de som søker at annen nasjonalitet må vike for den spanske. Det er heller ikke et krav at man har bopel i Spania. Retten til å søke vil gjelde i tre år etter at loven har trådt i kraft.

Fyret ytterst på klippen i Albir har nå fått gratis wifi til de besøkende. Etter en periodes testing er tilbudet nå åpent for alle. Fyret i Albir, og utstillingen der, er åpent for publikum.

IMF har oppjustert forventningene til spansk økonomi. Man forventer en vekst i BNP på 3.1%, noe som er langt over gjennomsnittet i EU. Selv om pengefondet er godt fornøyde med Spanias innsats for å komme seg ut av krisen poengterer de at Spania absolutt ikke bør feire nå. Pengefondet kommer med nye anbefalinger til Spania for å forbedre landets økonomi og påpeker at det er viktig spanjolene fortsetter reformprosessene man har begynt og ikke går tilbake. 

Det er spesielt arbeidsmarkedet og reformene der IMF påpeker ikke har kommet langt nok.

IMF ber blant annet Spania øke momssatsen, gjøre det billigere for firma å sparke folk. Spania har et av de mest rigide arbeidsmarked i Europa. Å sparke ansatte er svært vanskelig og dyrt for selskapene. Resultatet er at man i Spania ofte har svært lite motiverte, uproduktive og ukvalifisert  arbeidere i mange stillinger som vet at det vil koste selskapet så mye å bytte dem ut at de i praktis er «vernede».

Pengefondet understreker i sine uttalelser at spanjolene må fortsette reformprosessen av arbeidsmarkedet. Blant annet sier man fra IMF sin side at differansen på å sparke en fast ansatt sammenliknet med en midlertidlig ansatt er altfor stor.

De spanske flygelederne har varslet streik 8, 10, 12 og 14. juni. Flygelederne velger på denne måten å protestere mot at kolleger som streiket i 2010 blir straffet for dette. I 2010 streiket spanske flygeledere så lenge at militære flygeledere ble satt inn for å holde flytrafikken i gang. For første gang siden den spanske diktatoren General Franco døde i 1975 deklarerte den spanske staten unntakstilstand.

I august 2010 kom partene til enighet. Etter fem fem måneder med forhandlinger og aksjoner. Flygelederne kom til en avtale med det spanske luftfartsverket AENA. Avtalen fastslo at flygelederne skal ha en årslønn på ca 200.000 Euro. De skal arbeide fire dager etterfulgt av to dagers hvilke og overtid skal være frivillig. Nå vil de streike for at ingen skal bli straffet for aksjonen i 2010.

Se også:

Opptil åtte års fengsel for flygelederne

Unntakstilstand i Spania: Flygelederstreik lammer flytrafikken

Tilbyr flygelederne 200.000 Euro