Biskopen i Cadiz i Andalucia får kritikk etter å ha avvist en fadder fordi hun var transseksuell. I begrunnelsen for avgjørelsen heter det at vedkommendes levesettet strider med forpliktelsene til en fadder i Den katolske kirke. Foreningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Andalucia (Arco Iris) kaller avgjørelsen diskriminerende og har bedt om et møte med biskopen. Foreningen sier i en uttalelse at fadderen er avvist utelukkende på bakgrunn av sin legning og at hun stilte opp som kvinne men stod registrert som mann i offisielle papirer.

Les også:  

Ber paven fjerne omstridt biskop

Kardinal anmeldes for homohets

Spania topper listen over EU-land som dreper flest løver i Afrika. På verdensbasis er det kun USA som står registrert med flere «trofeer». At Spania innehar den upopulære rekorden har vært kjent lenge. Statistikken er imidlertid aktualisert av at en antatt spansk statsborger nylig drepte en tretten år gammel hannløve i Zimbabwe. Det ærverdige kattedyret gikk under tilnavnet Cecil og var ansett som en av landets nasjonalskatter, skriver avisen El País.

I følge beregninger fra Cites (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) skal Spania i perioden 2010 til 2013 ha tatt livet av 364 løver i Afrika, langt foran land som Tyskland (160) og Frankrike (120). Bare et land i verden stod for flere løvetrofeer eksportert fra afrikanske land, USA (3.000).

Den antatt spanske statsborgeren som nylig drepte en tretten år gammel løve i Zimbabwe, skal først ha skutt dyret med pil og bue. Løven døde imidlertid ikke av skaden slik at jakten måtte fortsette og varte i to dager. Til slutt ble dyret sporet opp og skutt med rifle. Identiteten til spanjolen er foreløpig ikke kjent og mannen er fremdeles på frifot. Det er også usikkerhet knyttet til nasjonaliteten til vedkommende, som i følge enkelte opplysninger kan være fra USA. Det er imidlertid blitt sagt at han tilhører en lokal forening for guider og jaktfolk i Zimbabwe (ZPHGA).

Løvejakt i Afrika

I deler av Afrika gjøres det store forretninger på løvejakt. Folk fra land som USA, Russland, Spania, Frankrike og Tyskland betaler tusenvis av euro for sjansen til å drepe en av Afrikas «fem store» (De fire andre er elefant, bøffel, leopard og neshorn). Løvehode som trofe på veggen, skinn og pels som gulvteppe skal være noe av det samlere er ute etter. I følge avisen El País varierer prisen på en løve fra mellom 20.000 til 110.000 euro (hunnløvene er langt billigere). Lever løven i det fri og jakten er ansett som ulovlig koster det mer enn om dyret er avlet for formålet. Sistnevnte forretningsvirksomhet er svært utbredt blant annet i Sør-Afrika, der det angivelig tjenes rundt 10 millioner euro i året på denne typen jakt. Dyrene avles i fangenskap. Når de er store nok blir de sluppet ut i et større inngjerdet jaktområde der den som vil kan betale for å drepe dyret. Virksomheten forvares med at man på denne måten forsikrer seg om at en ellers utrydningstruet dyreart blir reprodusert og overlever.

Statistikk presentert i avisen El País viser at unge kinesere i dag i større grad enn tidligere når lenger med skole og utdanning i Spania. I en studie fra 2014 gjennomført av banken La Caixa fremgår det at kinesere som gruppe andelsmessig er blant de som i størst grad fullfører spansk grunnskole og fortsetter på videregående og universitet.

Dagens unge kinesere er bedre integrert i Spania enn foreldregenerasjonen. Studier viser at fremfor å jobbe i familiens bedrift, som restauranter eller basarbutikker, velger stadig flere å satse på studier og egen jobbkarriere. Med høyere utdanning kommer bedre språkkunnskaper, økt kulturforståelse og innpass i arbeidsmarkedet.

Blant innbyggere i Spania i dag som ikke er etnisk spanske utgjør kinesere en stor gruppe. På begynnelsen av 1960-tallet bodde det snaue to hundre kinesere i landet. I dag er antallet nærmere to hundre tusen (over 191.000). Av landets innvandrere som ikke er fra EU er kinesere i dag den andre største gruppen etter marokkanere (749.274). Den tredje største er ecuadorianere (176.247).

Studier i Spania viser at barn av innvandrere fra Kina som enten ble født her eller ble bragt over gjennom familiegjenforening i større grad velger en annen yrkeskarriere enn foreldrenes tradisjonelle forretningsvirksomheter som restauranter og basarbutikker (alt mulig-butikker). I inneværende skoleår var over seks tusen kinesere innrullert på spanske universiteter, de fleste på samfunnsvitenskap eller jusstudier. For tolv år siden var antallet såvidt over to hundre.

Sosialantropolog Joaquín Beltrán ved Universitat Autònoma de Barcelona sier til El Pais at unge kinesere i dag studerer alle mulig fag og at man begynner å se ferdig utdannede lærere, leger, jurister, fysikere og økonomer. I 2003 var 202 kinesiske studenter registrert ved spanske universiteter. I dag er tallet 6.381. Mange av de som tar masterstudier og ph.d.-grad kommer fra Kina for å studere i Spania. Samtidig ser man en tendens til at flere av de unge som bor i Spania velger høyere utdanning.

I følge antropolog Beltrán er 23 prosent av alle kinesere i Spania i dag under 15 år. Han forklarer at jo lenger foreldrene har vært i Spania, jo mer penger har de tjent opp, penger som kan investeres i barnas fremtid. Han påpeker også at man i kinesisk kultur generelt legger stor vekt på utdanning.

Den nye partiet Podemos har valgt Pablo Iglesias til statsministerkandidat foran årets parlamentsvalg i Spania. Valget som mest sannsynlig skal holdes i november blir Iglesias første som politiker. Den unge sosialdemokraten og EU-politikeren anses som en reell utfordrer til dagens statsminister Mariano Rajoy fra Partido Popular og lederen for det spanske arbeiderpartiet PSOE, Pedro Sánchez.

Iglesias skal ikke ha hatt reelle motkandidater i partiet og fikk hele 82 prosent av stemmene. Etter valget som ble holdt fredag 24. juli er det imidlertid kommet kritikk av nominasjonsprosessen. Kun 16 prosent av Podemos´ medlemmer avla stemme, noe som er blitt tatt som tegn på at det har vært uenighet om valgreglene i partiet og hvilke kandidater som skulle stå på listene til Kongressen og Senatet.

Tross uenighet i partiet er det likevel få som tviler på at Iglesias er den rette til å lede partiet frem mot parlamentsvalget. Den unge partilederen har hatt en helt sentral rolle i partiets fremgang siden det ble dannet i begynnelsen av 2014.

Før selve partidannelsen ble Iglesias rakst identifisert som en lederfigur. Selv skal han imidlertid ha bedt om en bekreftelse på at han var ønsket som partileder. Dersom mer enn 50.000 personer signerte et opprop på Internett, ville han si seg villig til å danne et parti med kandidater til EU-valget samme år. Dagen etter var målet nådd og partiet kunne registreres. Over 1,2 millioner spanjoler stemte på det nydannede partiet, noe som ga hele fem seter i Europaparlamentet.

Etter lokalvalgene 24. mai i år er partiet kommet inn kommunestyrer over hele landet og har gjennom partiallianser overtatt styringen i flere store byer, blant dem de to største; hovedstaden Madrid der de inngår i Ahora Madrid og Barcelona der alliansen heter Barcelona en Comú.

En fersk meningsmåling publisert i avisen El País viser at Podemos den siste tiden har gått noe tilbake, men er fremdeles landets tredje største parti med en oppslutning på 18,1 prosent. Foran dem ligger det spanske arbeiderpartiet PSOE med 23,5 prosent og konservative Partido Popular med 23,1 prosent. Også sentrum-høyrepartiet Ciudadanos er å regne med når kommende regjeringsalternativer skal vurderes, med en oppslutning på 16 prosent.

Bakgrunnen for Podemos

Podemos har grobunn i protestbevegelsen 15-M, også kalt Los Indignados (De indignerte). Det hele startet med massive demonstrasjoner i Spania den 15. mai 2011 (15-M). Tusenvis av opprørte spanjoler tok til gatene i de store byene i protest mot den økonomiske politikken i Spania etter finanskrisen. Misnøyen med den høye arbeidsledigheten, voldsomme kutt i velferdstilbudene, politisk korrupsjon og mangel på demokrati ga næring til protestene. I de påfølgende dagene tiltok demonstrasjonene i omfang.

Blant deltakerne i 15-M fant man det som skulle bli grunnleggerne av Podemos. Fra et venstreorientert miljø blant studenter og lærere ved Complutense Universitet i Madrid trådte tre personer frem i rampelyset som skulle vise seg å bli viktige for dannelsen av partiet. Den ene var Juan Carlos Monedero, den andre Íñigo Errejón og den tredje Pablo Iglesias som senere ble valgt til partiets leder og nå statsministerkandidat.

Ordfører Adolfo Pacheco (Partido Popular) i kommunen Villaconejos like utenfor Madrid står i fare for å måtte trekke seg fra vervet etter å ha sammenliknet lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med nynazister. Ordføreren skal ha nektet å heise LHBT-flagget under de spanske Pridedagene. Da han senere skulle begrunne avgjørelsen, mente han at det samme ville ha skjedd dersom «en gruppe nynazister» hadde spurt om å få heise sitt flagg.

Ordfører Pacheco (PP) skal før de spanske Pridedagene i slutten av juni ha ignorert en formell forespørsel fra representanter fra partiet PSOE om å heise homseflagget. Mens fasaden på rådhusene i nabokommunene var dekorert i regnbuens farger, hovedstaden Madrid inkludert, forble rådhuset i Villaconejos fritt for flagg.

At ordføreren valgte å overse forespørselen skapte i seg selv reaksjoner. Verre ble det da han for noen dager siden ble konfrontert med saken i et kommunestyremøte og skulle begrunne hvorfor. I følge ordføreren ville «en gruppe nynazister som kom og ba om å få heise hakekorsflagget» også ha fått nei.

I følge avisen El País har PSOE bedt Pachecos trekke seg som ordfører. I en uttalelse sier partiet at det «ikke under noen omstendigheter» kan regnes som akseptabelt at en ordfører kommer med slike utsagn. PSOE viser til behovet for å respektere alle typer mennesker i kommunen og mener uttalelsen er uforenelig med det å inneha et ordførerverv.

Les også:

Kalte politisk motstander «hore»

«Jo mer nakne, jo mer elegante»

Foto: Ordfører i Villaconejos, Adolfo Pacheco (PP).

Spanias kong Felipe VI advarer regionspresidenten i Catalonia mot å bryte loven i den pågående prosessen for uavhengighet. I en uttalelse torsdag 23. juli sier spanskekongen at respekt for loven og for statlige institusjoner ikke er alternativ som kan velges bort. Presidenten i Catalonia, Artur Mas, gikk nylig sammen med andre uavhengighetspartier i det katalanske parlamentet med en egen liste foran regionsvalget 27. september. Målet er å vinne valget og erklære uavhengighet for Catalonia.

Det er andre gang på en uke at kong Felipe VI kommenterer den pågående prosessen for Catalonias uavhengighet fra Spania. For få dager siden uttalte den nye monarken at den katalanske regionspresidentens initiativ var umulig å anerkjenne.

Under en offisiell representasjon i Barcelona torsdag 23. juli gjentok han «advarselen» og påminnet Artur Mas om behovet for å respektere loven, noe han mente ikke var et alternativ som kunne velges bort, men hadde dype røtter og var kilde til «legitimitet» og en uunngåelig dyd for «fredelig og fri demokratisk sameksistens» i samfunnet.

Mas som siden lenge før den provisoriske folkeavstemningen i fjor har balansert uavhengighetsprosjektet på kanten av spansk lovgivning, gjentok etter kongens uttalelse at ingen lover så langt var brutt og at han ikke følte seg truffet av ordene.

Les også: Skriver ut nyvalg om uavhengighet

Madrid kommunes nye internettside Madrid Versión Original skaper debatt. Nettsiden er lansert av den nye ordføreren Manuela Carmena og har som formål å avsanne rykter i media ved å oppgi den opprinnelige kilden til et nyhetsoppslag, korrigere og nyansere informasjon. Nettsiden får imidlertid kritikk fra flere hold for å utfordre ytringsfriheten og sensurere media. Lengst i kritikken går representanter for opposisjonspartiet Partido Popular som kaller nettsiden totalitær og krever at den må stenges.

Madrid Versión Original (originalversjon) har bare eksistert i en ukes tid, men har allerede rukket å bli gjenstand for stor debatt blant politiske partier i den spanske hovedstaden. Den «udubbede» nettsiden er lansert av ordfører Manuela Carmena og den nye sosialdemokratiske partialliansen Ahora Madrid som tok over styringen av byen etter Partido Popular i juni år.

Størst kritikk får den nye nettsiden av sistnevnte parti og Esperanza Aguirre som var Manuela Carmenas sterkeste utfordrer til ordførervervet i kommunevalget 24. mai. Aguirre som tidligere har vært regionspresident i Madrid har uttalt at nettsiden minner henne om George Orwell og The Ministry of Truth (Sannhetsdepartementet) som inngår i forfatterens kjente beskrivelse et totalitært samfunn i fremtidsromanen 1984 (Nineteen Eighty-Four). Også Spanias nåværende justisminister Rafael Catalá fra samme parti har kommet med kritikk av siden og mener den har en «viss lukt» av totalitære regimer.

Partido Popular i Madrid har allerede fremmet et formelt krav til bystyret om at nettsiden legges ned. Partiet fikk først støtte av sosialdemokratene i PSOE som også mente siden måtte stenges til man hadde fått debattert saken. PSOE som støttet Carmenas kandidatur til ordførervervet har imidlertid snudd i saken og vil nå avvente plenumsdebatten der temaet skal diskuteres, et møte som er lagt til september. I mellomtiden fortsetter nettsiden Madrid V.O som normalt.

Selv om kritikken fra PP ikke ser ut til å ha vippet ordfører Carmena av pinnen, er noe av den generelle motstanden som er kommet mot det nye opplysningsprosjektet også tatt til følge. I følge avisen El País stod det opprinnelig på nettsiden at den hadde til hensikt «å rette opp feil» og «avsanne» rykter i media. Nå heter det at man ønsker å tilby informasjon om den opprinnelige kilden til en nyheter i media, nyheter som «på sin vei er blitt endret og inneholder unøyaktige påstander eller bør nyanseres».

Ordfører Carmena har i tillegg sagt at byrådet er åpen for at nettsiden kan revideres og forbedres. Det er også gitt løfter om at ingen journalister skal navngis i sakene som omtales, men at det kun skal være referanser til aviser. Etter disse uttalelsen har blant annet hovedstadens journalistforening Asociación de Periodistas de Madrid blitt mer positive til initiativet. Foreningen skal ha vært en av de første som kom med kritikk av prosjektet og mente at siden måtte stenges.

Etter en drøy uke er kun en håndfull saker omtalt på nettsiden. En av dem gjelder ryktene om at det skulle innføres en ny turistavgift i Madrid, noe som i følge opplysningene ikke er tilfelle. En annen er at byrådet er i gang med å endre en rekke gatenavn i byen som hedrer personer fra Franco-diktaturet. Om sistnevnte tema ble det sagt i media at en komplett liste over hvilke navn som skulle fjernes allerede var laget. Dette er senere motsagt på byrådets nettside. I likhet med nyheten om turistavgiften vises det til hvilken uttalelse som dannet grunnlaget for ryktene og hva som egentlig er sannheten.

I sistnevnte sak skal Ahora Madrid ha hatt som forslag å vurdere om enkelte gatenavn i hovedstaden strider med den spanske historieminneloven fra 2007. I loven heter at alle offentlige administrasjoner i landet er forpliktet til å fjerne våpenskjold, emblemer, skilt og andre minnesmerker som hyller personer eller grupper som kan knyttes til militærkuppet i 1936, den spanske borgerkrigen og det undertrykkende diktaturet som fulgte. Partialliansen har imidlertid på ingen måte tatt noen beslutning i saken slik man for noen dager siden fikk inntrykk av i spanske aviser. I stedet har byrådet sagt at de ønsker samarbeid og diskusjon om hvilke navn som eventuelt bør fjernes, med innspill fra ander partier og folk som på den ene eller andre måten måtte være engasjert i saken.

Samarbeid er angivelig også stikkordet for selve nettsiden. Madrid V.O skal nemlig ikke være forbeholdt byrådet alene. Representanter fra andre partier i bystyret kan også bidra med saker dersom de ønsker å avsanne rykter eller nyansere et nyhetsoppslag. Også enkeltpersoner et invitert til å sende inn forslag og tips på en egen e-postadresse. I sterk kontrast til PPs beskyldninger om totalitære tendenser, er nettsiden ment å være transparent og demokratisk til hjelp for både journalister og andre som måtte ønske å få klarhet i saker der det har oppstått rykter eller er uklarhet om byrådets beslutninger. På nettsiden stilles også spørsmålet om det finnes forløpere til denne typen prosjekter. Svaret man kan lese er ja. Europakommisjonen har i mange år hatt en liknende blogg der rykter og feilaktig informasjon om beslutninger i EU oppklares.

Foto: Ordfører i Madrid, Manuela Carmena.

Spanias popularitet som reisemål ser ikke ut til å avta. Både 2013 og 2014 var rekordår for antall tilreisende til det solfylte landet, en tendens som ser ut til å fortsette i 2015. I følge det spanske industri-og turismedepartementets månedlige beregninger på grensepasseringer (Frontur) har hele 29,2 millioner personer besøkt landet så langt i år. Det innebærer en økning på 4,2 prosent sammenliknet med i fjor og det høyeste antallet noensinne registrert i første halvår.

Regionen Catalonia der Barcelona er hovedstad er landets mest besøkte med rundt 7,4 millioner tilreisende så langt i år. Deretter kommer Kanariøyene med 5,6 millioner, Balearene med 4,4 millioner, Andalucia med 4,0 millioner, Comunidad Valenciana der Costa Blanca hører hjemme med 2,7 millioner og Madrid med rundt 2,5 millioner. De resterende 2,5 millionene er fordelt på resten av landets regioner. Spania er det tredje mest besøkte landet i verden etter USA og Frankrike. De siste to årene har antallet tilreisende ligget på over 60 millioner.