Home Blog Page 546

35 millioner euro til sykkelsti

Valencia vil investere 34,8 millioner euro i nye sykkelstier. Rutene skal gå gjennom hele regionen fra nord til syd og inngår i EuroVelo, et rutenett av sykkelstier der målet er å knytte hele det europeiske kontinentet sammen med grønne veier. Investeringen i Comunidad Valenciana gjelder for 2014 til 2020 og er støttet med 50 prosent av EU.

I følge beregninger fra administrasjonen har Valencia per dags dato rundt femti forskjellige sykkelstier rundt omkring i regionen, ruter som ikke er knyttet sammen og som totalt utgjør ca. 40 mil med sykkelsti. Disse skal etter planen forbindes med hverandre.

EuroVelo tok form i 1995 etter initiativ fra sykkelforeningene European Cyclists’ Federation (ECF), De Frie Fugle (Danmark) og Sustrans (Storbritannia). Prosjektet ledes i dag av ECF og har som mål å knytte hele Europa sammen gjennom sykkelstier fra nord til syd og øst til vest på kontionentet. Middelhavsruten som går gjennom Comunidad Valenciana vil når den blir ferdigstilt knytte Cadiz på sydtuppen av Spania til Aten sydøst i Helleas. Prosjektet støttes økonomisk av nasjonale og regionale administrasjoner over hele Europa samt EU.

Advarer mot partisamarbeid

Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) advarer spanjolene mot å stemme på partier som går sammen foran valget 20. desember. Rajoy mener at kun partiet som får flest stemmer bør danne regjering, fordi det er mest «demokratisk» og «rettferdig». Den norske samarbeidsmodellen med koalisjoner er dermed «utemokratisk» i følge Rajoy. Statsministerens eget parti Partido Popular ligger fremdeles an til å bli det største partiet men har nær halvert sin oppslutning siden valget for fire år siden. Rajoy stiller til gjenvalg etter å ha sittet fire år (en periode).

Hva Mariano Rajoy mener med demokratisk og rettferdig i denne sammenheng lar han være opp til den enkelte å vurdere. Siden de første frie valgene fra 1980-tallet og frem til i dag har kun to partiet byttet på å ha regjeringsmakten i Spania, hans eget konservative Partido Popular og det spanske arbeiderpartiet Partido Socialista Obrero Español (PSOE). Det er med andre ord en uvant situasjon for landets velgere å ha tre til fire mulige statsministerkandidater, slik de i følge meningsmålingene har i dag – to uker før parlamentsvalget.

Les også: Tre partier like store foran valget

Koalisjonsregjeringer er imidlertid svært utbredt i moderne demokratier og anses hverken for å bryte med prinsipper om demokrati eller rettferd slik den spanske statsministeren antyder. Dersom den sammen logikken skulle vært brukt i et land som Norge (at det største partiet alltid bør danne regjering), ville Det norske arbeiderparti ha styrt landet sammenhengende fra 1945 og frem til i dag.

Uttalelsen fra Rajoy kom under en PP-samling i Estepona (Málaga) mandag 7. desember og er ansett som et svar til ryktene om at PSOE, høyre-sentrumsalternativet Ciudadanos og den nye sosialdemokratiske Podemos vil gå sammen om å danne regjering etter parlamentsvalget 20. desember.

Mariano Rajoy stiller til gjenvalg etter fire år ved makten (en periode). PP vant valget i november 2011 med over førti prosent av stemmene. I dag har partiet en oppslutning på mellom 20 og 30 prosent. Rajoy lover å fortsette med reformene, men vil samtidig ha skattelette og økte pensjoner. EU mener på sin side at Spanias pengebruk bør være forsiktig og at det fremdeles bør kuttes i offentlige utgifter.

Foto: Mariano Rajoy hilser på velgere under et PP-møte foran lokalvalgene i mai 2015, tyrefektingsarenaen i Valencia (Partido Popular Comunitat Valenciana).

 

Dom mot tidligere PP-ordfører

0

Tidligere PP-ordfører i Orihuela, Monica Lorente, er dømt for dokumentforfalskning i en byggesak. Saken går tilbake til 2008 og gjelder utbedring av en plass i byen der avtalen ble gjort på vegne av kommunen uten at kontrakt var skrevet. Den tidligere ordføreren og hennes ansvarlige for byggesaker er dømt for dokumentforfalskning fordi kontrakten for oppdraget ble skrevet flere uker etter at arbeidet var ferdig. De to slipper imidlertid unna med en bot på 2.700 euro og tap av retten til å inneha offentlige verv i ni måneder.

Monica Lorente står også tiltalt i en annen korrupsjonssak, den såkalte Caso Brugal. Sistnevnte sak gjelder korrupsjon i forbindelse med tildeling av kontrakter for søppeltømming i Orihuela og flere andre kommuner syd på Costa Blanca, avtaler som er verdt titals millioner euro. En rekke andre personer fra Partido Popular (PP) er blant de tiltalte, blant annet Mónica Lorentes forgjenger i ordførerjobben Jose Manuel Medina og tidligere president i provinsen José Joaquín Ripoll.

Etter sterkt press fra sine egne, trakk Monica Lorente seg fra partiet rett før regions- og kommunevalget i mai år. Partido Populars ledelse i Alicante-provinsen hadde på forhånd sagt at de ikke ønsket å ha korrupsjonstiltalte kandidater på valglistene. Da Lorente forlot partiet skal hun ha uttalt at å stemme på PP i Orihuela var det samme som å stemme på sønnene og døtrene til utbyggere som alltid har hatt sine folk på rådhuset. Etter valget ble PP likevel det største partiet i Orihuela med over 36 prosent av stemmene og med Emilio Bascuñana (PP) som ny ordfører.

Den nye dommen mot Monica Lorente og hennes kollega som ble avsagt 30. november kan ankes.

 

Strid om spansk skipsvrak fra 1708

0

Colombianske myndigheter hevder å ha lokalisert vraket av det sagnomsuste spanske seilskipet San José. Skipet ble senket av den britiske marine under Den spansk arvefølgekrigen i 1708 og skal etter sigende inneholde en svært verdifull gullskatt. Colombias president Juan Manuel Santos Calderón annonserte lørdag 5. desember at vraket av gallionen var lokalisert i Det karibiske hav like syd for Cartagena. Colombia hevder eierskap til vraket, mens Spania omtaler skipet som sitt og at funnet bør behandles etter Unescos verdensarv-regler.

Juan Manuel Santos Calderón skal i annonseringen av funnet lørdag 5. desember ha sagt at skipsvraket tilhører «alle colombianere». Den Colombianske presidenten ønsker å bygge et museum i Cartagena etter skandinavisk modell der vrakrestene og den eventuelle gullskatten skal stilles ut. Rundt 600 personer skal ha omkommet da San José ble senket av britisk marine i Slaget ved Barú den 8. juni 1708. Skipet skal ha vært lastet med gullmynter fra spanske kolonier som skulle i statskassen til kong Felipe V under hans kamp for den spanske tronen i Den spanske arvefølgekrigen (1701-7014).

Colombia og president Santos har så langt gitt uttrykk for at de har fullt eierskap til vraket, med en foreløpig henvisning til en colombiansk lovendring fra 2013 om rett til undersjøisk kulturarv. I følge loven kan opptil 50 prosent av funnets verdi gå til private selskaper som har hjulpet til i arbeidet med å lokalisere vraket.

Spania ser med bekymring på bruken av den nye loven. I en uttalelse fra regjeringen omtales skipsvraket som spansk og at funnet bør behandles etter Unescos verdensarv-regler. Helt siden 1980-tallet har det vært diskusjon om skjebnen til Galeón San José. Det amerikanske selskapet Sea Search hevdet allerede i 1982 og ha lokalisert vraket, noe den Colombianske regjeringen bestrider. Noen eventuell gullskatt eller museum i Cartagena vil man etter alt å dømme ikke se på mange år, i det vraket ligger dypt og en eventuell prosess med å få hevet og bevart restene krever større undersøkelser.

Foto: Senkingen av San José i Slaget ved Barú 8. juni 1708, Samuel Scott 1702-1772 (National Maritime Museum, Greenwich, London).

 

Pamplona vil ta oppgjør med Franco

Den berømte tyrefektingsbyen Pamplona i Nord-Spania vil ta et endelig oppgjør med Franco-diktaturet. I slutten av november la kommuneledelsen frem et forslag om å etterforske alle forbrytelser begått mot byens innbyggere. Bare under krigens første dager skal rundt 300 av dens innbyggere ha blitt drept. Dersom forslaget vedtas blir Pamplona den første kommunen i Spania som formelt etterforsker det gamle regimet. Partiene som står bak forslaget varsler liknende initiativ i andre kommuner.

Den spanske stat har formelt sett aldri etterforsket forbrytelser begått av fascistene og general Francisco Franco. Francos allierte stod bak statskuppet mot den demokratisk valgte regjeringen i Spania i 1936, som førte til starten på Den spanske borgerkrigen. Etter å ha vunnet krigen i 1939 inntok Franco rollen som landets statsleder og opprettet diktaturet som skulle vare helt frem til hans død i 1975.

Det estimeres at rundt 130.000 mennesker som forsvant under regimets dager fremdeles har en uoppklart skjebne. Det ønsker Pamplona kommune å gjøre noe med. Bare under krigens første dager skal rundt 300 av byens innbyggere ha blitt drept.

Kommunen ledes i dag av en koalisjon mellom partier på venstresiden og det baskiske nasjonalistpartiet Bildu som ønsker uavhengighet for Navarra og Baskerland. I slutten av november la kommuneledelsen frem et forslag om å etterforske alle forbrytelser som ble begått mot byens innbyggere av Francos menn. Dersom forslaget vedtas, blir Pamplona den første kommunen i Spania som formelt etterforsker det gamle regimet. Partiene har imidlertid lovet at de vil ta liknende initiativ i andre kommuner.

Initiativet til å etterforske forbrytelser begått under Franco får mye støtte i den spanske befolkningen. Samtidig møter forsalget også motstand. Mange mener en etterforskning kun vil åpne gamle sår og er imot at man skal bryte amnestiet som ble gitt ved lov til både Franocs menn og regimets opponenter to år etter diktatorens død i 1975. Tidligere dommer Baltasar Garzón tok i 2008 initiativ til en etterforskning. Initiativet strandet imidlertid senere da Garzón ble fratatt retten til embetet grunnet brudd på etterforskningsprosedyrer i en annen sak, skriver avisen 20 minutos.

Les også: Franco – 40 år siden diktatorens død

Boligprisene opp med 1,9 prosent

0

Boligprisene i Spania har det siste året gått opp med 1,9 prosent. Det viser tall for november fra det spanske takseringsfirmaet Tinsa. Prisstigningen er sterkere enn for oktober, da den årlig økningen var 0,8 prosent. Den største prisøkningen skjer i storbyene (3,0 prosent), i forstedene (1,4 prosent) og i byene langs Middelhavet (1,4 prosent). På Balearene og Kanariøyene har utviklingen vært mer beskjeden (0,2 prosent).

Dersom man ser på den månedlige utviklingen fra oktober til november ligger eiendomsprisene i Spania omtrent på samme nivå, muligens minimalt lavere. I følge takseringsfirmaet Tinsa stemmer dette godt med at markedet er i ferd med å stabilisere seg.

Den årlige prisstigningen på 1,9 prosent (fra november i fjor til november i år) er på linje med tall fra spanske myndigheter fra tredje kvartal (Ministerio de Fomento), som viser en årlig prisstigning på 1,4 prosent. Sistnevnte måling utgjør forøvrig den største prisstigningen som er registrert siden 2008 og den andre kvartalsmessige økningen på rad etter mer enn seks år med sammenhengende prisfall. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Spania lå etter juli, august og september på 1.476 euro.

Når man sammenlikner dagens nivå med maksimumsprisen i 2007 (før sammenbruddet i eiendomsmarkedet) viser det i følge Tinsa en prisnedgang på totalt 41,3 prosent. Prisnivået for åtte år siden anses imidlertid for å ha ligget kunstig høyt. Utviklingen betegnes i Spania som den store «boligboblen» som hadde bygget seg opp siden slutten av 1990-tallet og som «sprakk» i begynnelsen 2008.

Foto: Benidorm, Costa Blanca (Phillip Capper 2011).

Solfylt langhelg i vente

I følge spansk meteorologisk institutt Aemet vil langhelgen 4. til 8. desember by på sol over hele Spania. Bare noen få steder vil unntaksvis få skyer, som nordvest i Galicia, innlandet på Balearene og Kanariøyene. Temperaturene vil holde seg på samme milde nivå som de siste dagene, for Costa Blancas del mellom 15 og 18 grader om dagen og 9 til 12 grader på natten (noe kaldere i innlandet). Årsaken til den ovale helgen er Inmaculada Concepción (Maria unnfangelsesdag) tirsdag 8. desember, som er offisiell helligdag i Spania.

I forbindelse med Maria unnfangelsesdag tirsdag 8. desember vil mange spanjoler ta seg langhelg. Det vil si at det «bygges bro» (puente) over mandagen som egentlig er en arbeidsdag, men som slås sammen med de to fridagene grunnlovsdagen søndag 6. desember og unnfangelsesdagen 8. desember. Det er rimelig å forvente økt trafikk på veiene i forkant og etterkant av helgen.

Flere dødsfall enn fødsler i Spania

For første gang på 16 år er det registrert flere dødsfall enn fødsler i Spania. Det viser offisielle tall fra første halvår av 2015 (INE). Fødselsunderskuddet skyldes en kombinasjon av økt dødsrate og nedgang i antall fødsler. Det er imidlertid variasjon fra region til region. Fem av landets sytten regioner har hatt befolkningsvekst. I første halvdel av året forekommer det tradisjonelt også flere dødsfall enn under resten av året. Samtidig er fødselstallene normalt høyere i andre halvår. Forrige gang man hadde et år med fødselsunderskudd i Spania var i 1999.

I følge det spanske statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE) ble det mellom januar og juni i år registrert 206.656 fødsler i Spania, mens antallet dødsfall var 225.924. Det gir et fødselsunderskudd på 19.268 personer. På tross av immigrasjonen til landet går folketallet stadig nedover (46,4 millioner per 1. januar 2015, 72.335 personer færre enn året før). De siste årene med arbeidsutvandring som følge av økonomiske nedgangstider forsterker tendensen.

Samtidig har man i liket med andre land i Europa lenge sett at gjennomsnittsalderen i befolkningen går oppover, den såkalte eldrebølgen. Sammenliknet med andre land i verden ligger Spania på øvre del av denne listen, med halvparten av landets befolkning over 42 år (Central Intelligence Agency 2014).

Dersom fødselstallene fortsetter å synke i kombinasjon med høyere levealder i befolkningen, frykter man at andelen alderspensjonister med behov for pensjon, behandling og pleie vil bli uforholdsmessig høyt og utgjøre en stadig større økonomisk og praktisk utfordring for den spanske velferdsstaten.

I en ekspertuttalelse i avisen El Mundo nyanseres imidlertid denne problemstillingen. Ikke alle steder opplever man nedgang i fødselstallene (5 av 17 sytten regioner i Spania har hatt befolkningsvekst i først halvår). Effekten av demografiske endringer vil også variere fra by til by. Men mindre kommuner som opplever fraflytting og nedgang i folketallet, i kombinasjon med stadig større andel eldre, vil eldrebølgen kunne være utfordring blant annet fordi den statlige støtten kommunen får er beregnet etter antallet innbyggere.

Antallet fødsler i Spania har gått nedover siden 2008. I fjor var et unntak. Da gikk tallet opp. I år ser det imidlertid ut til at trenden igjen har snudd. I løpet av årets seks første måneder har INE registrert en nedgang i fødsler på 0,8 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Samtidig har dødsraten gått opp med 10,5 prosent. Hva balansen for hele året 2015 vil bli er likevel usikkert. INE opplyser at det i første halvdel av året tradisjonelt forekommer flere dødsfall enn enn resten av året (endring i årstider påvirker helsetilstanden med høyest dødsrate i januar, februar og mars). Samtidig er fødselstallene normalt høyere i andre halvår.

Foto: Tre generasjoner på en benk, England (Klaus D. Peter 1976)

Incest-sak skaper debatt

En far (36) og datter (18) fra Mallorca er av regionale myndigheter fratatt deres nyfødte baby. Datteren som ble gravid med faren da hun var 17 år skal på forhånd ha fått valget mellom å adoptere bort barnet eller ta vare på det alene ved et omsorgssenter. Etter fødselen ble imidlertid barnet likevel tatt fra moren. Paret mener de ikke har fått en tilfredsstillende begrunnelse for vedtaket og har valgt å ta saken til media. Seksuelle relasjoner mellom søsken, foreldre og barn er ikke ulovlig i Spania, så lenge partene er over seksuell lavalder og relasjonen ikke anses som et overgrep.

Regionale myndigheter for barnevernssaker på Mallorca (Departamento de Menores del Consell de Mallorca) skal ha blitt kjent med den aktuelle saken etter en anmeldelse om overgrep fra eks-partneren til faren og mor til datteren og hennes søsken (til sammen fem barn i alderen 7 til 18 år). Hva disse anklagene konkret går utpå er ikke kjent. Den 36 år gamle mannen (far og bestefar til det nyfødte barnet) hevder imidlertid at ingenting galt har skjedd mellom ham og datteren på 18 år.

Etter at de fikk barnet fratatt etter fødselen i november i år stilte paret opp i et intervju med Mallorca-avisen Cronica Balear. I intervjuet forteller faren at datteren aldri så på ham som en far, men heller som en venn. Etter hvert skal de to ha innledet et parforhold der datteren ble gravid. Faren hevder at det ikke skal ha blitt gitt noen ordentlig begrunnelse for hvorfor de ble fratatt barnet. Han mener myndigheten har agert på grunnlag av moralsk fordømmelse og ikke av omsorgshensyn.

Så lenge forholdet er basert på frivillighet er relasjon mellom faren og datteren ikke ulovlig etter spansk lov. Paret har ikke anledning til å gifte seg, men avgjørelsen om å frata dem barnet må begrunnes med andre hensyn enn at de er for nært beslektet.

Barnevernsmyndighetene på Mallorca skal ha opplyst at de mener datteren ikke er moden for morsrollen og at paret ikke har økonomi til å forsørge barnet. Som en løsning på problemet skal faren ha foreslått at hans egen far (datterens farfar og den nyfødtes oldefar) skal ha omsorgen for barnet. Dersom myndighetene ikke går med på dette, har man et klart tilfelle av moralsk bedømmelse, sier han i intervjuet.

Faren mener det enkleste for dem hadde vært å ta abort, men at de ønsket å få barnet og at de ikke bryr seg ikke om hva andre måtte mene om saken. Datteren hevder på sin side at hun er beredt på å ta morsoppgaven alvorlig. Hun viser til at hun er storesøster i en en søskenflokk på fem og derfor har erfaring med småbarn.

Etter en lovendring i 1978 er seksuelle relasjoner mellom søsken, foreldre og barn ikke ulovlig i Spania. Det forutsetter imidlertid at begge partene er over seksuell lavalder og at relasjonen ikke er å anse som et overgrep.

Fant hodeskaller utenfor badestrand

En dykker har funnet åtte hodeskaller på havbunnen ved en badestrand i Roses (Costa Brava). Dykkeren skal ha snorklet på grunt vann ved stranden Els Palangrers da han oppdaget skallene og andre beinrester delvis begravd i sanden. Foreløpig vet man ikke hvor gamle skjelettene er. Alt tyder imidlertid på at det handler om levninger etter mennesker. Funnet ble mandag 30. november bragt i land av politiet og er sendt til rettsmedisinsk undersøkelse i Girona.

Over tusen dødsfall i trafikken

Over tusen personer har så langt i år mistet livet i trafikken i Spania. Det viser foreløpige tall fra landets veimyndigheter (DGT). Selv om sikkerheten er betydelig bedre enn på 1990-tallet frykter organisasjonene for trafikkofre at det fremover vil bli vanskelig å holde tallene nede. Det vises blant annet til at man i fjor, for første gang på ti år, fikk en økning i antall dødsfall (totalt 1.688, åtte mer enn i 2013). DGT har utarbeidet en veitrafikkreform som lenge var på trappene, men som PP-regjeringen nå har lagt på is til etter parlamentsvalget 20. desember.

Spanske veimyndigheter Dirección General de Tráfico (DGT) har lagt frem et forslag om å sette ned maksfarten på vanlige veier i Spania (vías secundarias), fra dagens 100 kilometer i timen til 80 kilometer i timen. Trafikkpolitiet skal allerede ha økt kontrollene der, veier som gjerne ikke har midtdelere og som ikke tåler de samme hastighetene som motorveiene. Tidligere statistikk viser at hele 80 prosent av alle dødsulykker i Spania skjer på slike veier.

Regjeringen til Partido Popular (PP) har foreløpig lagt veimyndighetenes forslag på is. Det er ikke ventet at saken vil komme opp til behandling før parlamentsvalget 20. desember.

Foreløpige tall fra DGT for perioden 1. januar til 18. november i år viser at antall dødsfall på spanske veier er kommet opp i 1.003, fire mer enn på samme tid i fjor. Til sammenlikning er det i Norge i samme periode omkommet 113 personer (Trygg Trafikk).

Urbanisasjon forsømt av kommunen

0

Urbanisasjonen La Marina i San Fulgencio syd på Costa Blanca forsømmes av kommunen. Det hevder beboere i området. Det handler om alt fra gjengrodde og farlige fortau, manglende merking og skilting, til forsøpling og hærverk. Ansvarlig for urbanisasjoner og parkanlegg i byen, Paulino Herrero, forsvarer på sin side kommunens arbeid og mener ting sagte men sikkert er under utbedring. Herrero innrømmer samtidig at kommunen har måttet tåle budsjettkutt.

I en uttalelse i engelske aviser sier Paulino Herrero at hans seksjon (Urbanizaciones, Parques y Jardines) tidligere hadde hele fem personer på lønningslisten, en administrasjon som i dag er redusert til én. Han påpeker imidlertid at ting blir gjort i La Marina og viser blant annet til at det for øyeblikket foregår et større dreneringsarbeid i Calle Paris hvor det i mange år skal ha vært problemer med oversvømmelser.

En representant for urbanisasjonen skal flere ganger ha kontaktet kommunen og opplyst om feil og manglende vedlikehold. Vedkommende påpeker i media at det hjelper å si fra. Folk som bor i urbanisasjonen oppfordres derfor til å melde fra dersom de kjenner til steder som trenger utbedring. Det understrekes at dette ikke er noe politisk korstog, men et ønske om å få ting gjort uavhengig av hvilket parti som styrer i San Fulgencio.