Den kjente spanske kunstneren Salvador Dalí er havnet på en liste over kontroversielle personer fra Francos dager. Listen som er utarbeidet av en komité på vegne av Madrid kommune inneholder forslag til gatenavn og monumenter som bør fjernes i den spanske hovedstaden. Til sammen 256 gater skal være oppført på listen. Madrids ordfører Manuela Carmena har etterpå gått ut og forsikret om at hverken Dalís navn eller monumenter vil bli fjernet. Det samme gjelder flere andre kulturpersoner fra regimets dager som står på listen, deriblant den katalanske journalisten og poeten Josep Pla.

Komiteen som har utarbeidet den nye listen med «Franco-navn» er tilknyttet Madrid-universitetet Complutense (Cátedra de Memoria Histórica de la Universidad Complutense). Listen var ikke ønsket offentliggjort, men skal uten Madrid kommunes godkjennelse ha blitt lekket til media.

En talsperson for komiteen påpeker at mandatet har vært å lage en komplett liste over alle personer som kan assosieres med fascistene og kuppmakerne som startet Den spanske borgerkrigen i 1936 og det påfølgende regimet etter krigen (1939-1975) ledet av diktator Francisco Franco. Deretter er det opp til den politiske ledelse i Madrid kommune å avgjøre hvilke gatenavn som skal endres. Målet er å oppfylle kravene i den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica).

Dalís tilknytning til Franco

Salvador Dalí regnes som en av de største kunstnerne i det tyvende århundre. Han skal ha betegnet seg selv som apolitisk, men oppfattes av mange som en kontroversiell person nettopp på grunn av sin tvetydighet i politiske spørsmål.

Dalís tilsynelatende aksept av tidligere diktator Francisco Franco og det gamle regimet har skapt tvil rundt hans person både i og utenfor Spania. Etter Den spanske borgerkrigen og Andre verdenskrig valgte Dalí i motsetning til mange kunstnere som levde i eksil å reise hjem og bosette seg i Spania. Han skal ha uttrykt sympati med Franco og møtt ham ved flere anledninger. Han skal også ha påtatt seg oppgaven med å male et portrett av diktatorens barnebarn Carmen Martínez-Bordiú.

De to personene som fredag 5. februar ble varetektsfengslet for å ha fremført et upassende dukketeater i Madrid er satt fri. De to var fengslet beskyldt for å ha oppfordret til hat og terrorisme. Senere har det kommet frem at innholdet som det ble reagert på i forestillingen var ironisk og tatt ut av sammenheng. Fengslingen har fått kritikk fra flere hold, sett på som et klart brudd på ytringsfriheten i Spania. Den ble imidlertid støttet av Partido Populars innenriksminister Jorge Fernández Díaz som i en uttalelse mente det måtte bli slutt på denne typen satire i samfunnet.

De to dukkespillerne fikk onsdag 10. februar slippe ut av fengsel etter fem dager i varetekt. Tiltalen mot dem er imidlertid opprettholdt og utstyret til dukketeateret konfiskert.

Den aktuelle teaterforestillingen inngikk i kommunens karnevalsfeiring i Madrid og ble fremført på Plaza de Canal i bydelen Tetuán. Stykket inneholdt sterke virkemidler, blant annet drapet på en dommer og en nonne. Senere har det kommet frem at elementene som førte til fengslingen var tatt ut av sammenheng. Både nonnen og dommeren var onde personer i stykket. Det samme gjaldt de andre uttrykkene som var kritisert, inkludert plakaten som ble vist frem der det stod «Gora Alka-ETA» (Leve al-Qa-ETA på baskisk), en sammenslåing av de to terroristgruppene al-Qaeda og ETA.

Arrestasjonen og fengslingen som skjedde fredag 5. februar var begrunnet med at dukkespillerne oppfordret til hat og terrorisme. Dette ble senere støttet av Partido Populars innenriksminister Jorge Fernández Díaz som i en uttalelse mente det måtte bli slutt på denne typen satire i samfunnet. Fra dukkespillernes side skal det hele imidlertid ha vært ment som ironi og inngikk i teaterstykkets satire (samfunnskritikk).

Les: I fengsel for dukketeater

Stykket var ikke beregnet på barn. Dette hadde imidlertid ikke kommet frem på forhånd og flere barn var derfor tilstede. Arrestasjonen av de ansvarlig skal ha kommet etter enkelte av foreldrene ringte politiet. Den påfølgende fengslingen skapte sterke reaksjoner fra en rekke politikere i landet. Blant dem var Madrids egen ordfører Manuela Carmena som beklaget innholdet i forestillingen og mente det var upassende for barn, men at fengsling var en overreaksjon.

Foto: Forestillingen som ble vist i Madrid (La Bruja y Don Cristóbal) av teatergruppen Titeres desde Abajo, fredag 5. februar.

Det nye partiet Podemos får det som de vil med plasseringen av representantene sine i Kongressen. Partiet som er Spanias tredje største var av ukjente årsaker først henvist til de bakerste radene i salen, langt unna halvsirkelen ved talerstolen der debattene utspiller seg og der regjeringen og veteranene i PP og PSOE har sine seter. Dette forslaget er nå forkastet. Endringen kommer etter at Podemos-leder Pablo Igelsias hadde protestert mot forslaget, et vedtak som var stemt frem uten at partiet fikk delta i avstemningen.

Det skal ha vært Partido Populars tidligere helseminister Celia Villalobos som i all hemmelighet hadde presentert det ekskluderende forslaget og fått det godkjent av de andre partiene, uten deltakelse fra Podemos.

Partileder i Podemos, Pablo Iglesias, var imidlertid ikke villig til å godta at partiet som for første gang er representert i det spanske parlamentet skulle henvises til plassene lengst unna talerstolen. Den unge partilederen presenterte derfor sitt eget forslag, en løsning som ble bedre likt av de andre partiene og som nå er enstemmig vedtatt. Nykommeren Podemos, som i sitt første parlamentsvalg sensasjonelt er blitt Spanias tredje største parti, blir dermed tatt med i varmen og får delta i debattene på lik linje med de tra andre store partiene Ciudadanos, PSOE og PP.

Rastafletter eller dress og slips

Diskusjonen om sitteplasser i den spanske nasjonalforsamlingen er bare en av flere uvanlige problemstillinger som har dukket opp etter parlamentsvalget 20. desember. Foruten at Spania fremdeles står uten regjering, har Kongressen sett mye nytt etter at Podemos og den nye generasjonen sosialdemokrater fikk over 60 av salens 350 seter.

Under første oppmøtedag 13. januar hadde en av partiets kvinnelige representanter med seg sin seks måneder gamle baby som hun ammet i løpet av sesjonen. Det skal ha vært første gang et spedbarn var med i et kongressmøte, noe som umiddelbart skapte debatt i sosiale medier. Enkelte mente den kvinnelige Podemos-representanten burde ha benyttet seg av Kongressens egen barneparkering, en ny ordning der representantene kan betale for barnepass når de ikke har andre valg enn å ta med ungene på jobb. Andre mente det var rom for et unntak og kom med oppmuntrende ord til den ammende barnemoren.

I tillegg til den historisk unge «representanten» har andre annerledestenkende parlamentsmedlemmer skapt uvanlige overskrifter. Blant annet er dress og slips ikke lenger det foretrukne antrekket for alle husets mannlige representanter. Mange stilte første dagen i det de går og står i til vanlig, enkelte i t-skjorte. I tillegg har halskjeder blitt mer vanlig blant de mannlige politikerne og andelen representanter med synlig piercing både hos kvinner og menn har steget.

Noe uventet ble også rastafletter et tema på oppmøtedagen, etter at flere representanter ikke hadde klipt dem av for anledningen. Kongressens visepresident Celia Villalobos (PP) uttalte til media etter møtet at det spilte ingen rolle så lenge håret var vasket så hun ikke fikk lus, en uttalelse hun senere måtte jobbe hardt for å rette opp ved blant annet å vise til at hun faktisk selv, i en ikke altfor fjern del av sin egen familie, kjente folk med tilsvarende frisyrer.

Som en generell kommentar til spørsmålet om kleskode kan det nevnes at den ene Podemos-representanten med dreadlocks mente at klærne de folkevalgte hadde på seg var mindre viktig enn hva de faktisk sa og gjorde i nasjonalforsamlingen. Han la samtidig til at dersom folk likevel skulle insistere på å dømme etter utseende var det verdt å merke seg at all korrupsjonen Spania hadde slitt med de siste årene hovedsakelig var begått av menn i dress og slips.

Les også: Sánchez bedt om å danne regjering

En av Partido Populars største korrupsjonssaker på Costa Blanca, Caso Brugal, er klar for retten. Etter at dommeren i saken formelt har avsluttet åtte års etterforskning står 14 personer tiltalt, deriblant tidligere Alicante-president José Joaquín Ripoll (PP). Saken gjelder korrupsjon i forbindelse med tildeling av kontrakter for søppelhåndtering i Orihuela og flere andre kommuner syd på Costa Blanca, avtaler verdt titals millioner euro. Aktoratet i saken har fått tjue dager på seg til å presentere den endelige anklagen før rettssaken kan starte.

Blant de tiltalte i Brugal-saken er også Partido Populars tidligere ordfører i Orihuela, Monica Lorente, nylig dømt for dokumentforfalskning i en annen sak.

Les: Dom mot tidligere PP-ordfører

Det samme gjelder entreprenøren og forretningsmannen Enrique Ortiz som er blant de hovedtiltalte i saken. Ortiz står i tillegg tiltalt i to andre korrupsjonssaker sammen med tidligere ordfører i Alicante, Sonia Castedo (PP). Den ene av disse gjelder utbyggingen i Rabasa utenfor sentrum av Alicante by der IKEA i 13 år har planlag et nytt møbelhus, et prosjekt som grunnet korrupsjon og politisk uengihet i Alicante fremdelse står på stedet hvil.

Les: Hver femte euro går til korrupsjonstiltalt utbygger

Caso Brugal

Navnet er en forkortelse for Basuras Rurales Gestión Alicante og handler om uregelmessigheter og korrupsjon i forbindelse med tildeling av kontrakter for håndtering av søppel i distriktet Vega Baja syd på Costa Blanca. Blant de hovedtiltalte i saken er nevnte Enrique Ortiz, én av regionens mest innflytelsesrike utbyggere og forretningsmenn som opp gjennom årene har sikret seg avtaler med det offentlige for flere hundre millioner euro. Den tidligere presidenten i provinsen Alicante, José Joaquín Ripoll (PP) er også tiltalt i saken og skal ha tatt imot bestikkelser under tildelingen av kontrakter til Ortiz. I tillegg er 12 andre personer tiltalt.

Les også:

PP bedrev «organisert kriminalitet»

Høyesterett drukner i PPs korrupsjonssaker

Oberst og tidligere visestatsråd i forsvarsdepartementet i El Salvador, Inocente Montano, blir trolig utlevert til Spania for drapet på fem spanske jesuittprester under borgerkrigen i 1989. Montano som har oppholdt seg i USA siden 2001 skal ha vært en av de ansvarlige bak massakren som skjedde ved et universitet i San Salvador. Til sammen åtte personer ble henrettet av soldater fra regjeringsstyrkene. Hendelsen møtte sterk internasjonal fordømmelse og økte presset på den salvadoranske regjeringen til å avslutte borgerkrigen i landet.

Massakren ved Universidad Centroamericana (UCA) i San Salvador skjedde den 16. november 1989. I en koordinert aksjon med en større gruppe soldater fra regjeringsstyrkene ble åtte personer henrettet; seks prester, en hushjelp som jobbet på stedet og hennes 16 år gamle datter. Ordren om drapene skal ha blitt gitt fordi styresmaktene var imot prestenes ideologi og arbeid ved skolen.

Audiencia Nacional i Spania ba USA om utleveringen av Inocente Montano i 2011. Den spanske domstolen skal da ha tatt ut tiltale mot til sammen tjue personer fra det militære i El Salvador.

Den føderale dommeren som har hatt saken i USA har nå sagt ja til Spanias anmodning. I en uttalelse gjøres det klart at dommeren anser det som svært sannsynlig at Montano ga sitt samtykke til henrettelsene i 1989. Det er derfor gitt grønt lys for utlevering. Før 73 år gamle Montano kan sendes ut må beslutningen godkjennes av Secretary of State (USAs utenriksdepartement).

Hendelsen ved UCA møtte sterk internasjonal fordømmelse og økte presset på den salvadoranske regjeringen til å avslutte borgerkrigen i landet og skrive under fredsavtalen med geriljagruppen Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN). Krigen varte fra 1980 til 1992 da fredsavtalen ble underskrevet. Man regner med at rundt 75.000 mennesker mister livet.

Prinsesse Cristina skal har engasjert nye forsvarere i bedragerisaken der hun og hennes mann Iñaki Urdangarín står tiltalt. Når rettsforhandlingene fortsetter tirsdag 9. januar vil spanskekongens storesøster ha hele fire nye advokater på laget. Prinsessen ble i januar 2014 tiltalt for skatteunndragelse i den såkalte Caso Nóos, en bedragerisak der ektemannen Urdangarín og hans tidligere kompanjong Diego Torres er hovedtiltalte mistenkt for underslag av offentlige midler for 6,2 millioner euro.

Prinsesse Cristina forsøkte i første runde av rettssaken tidligere i år å oppnå tiltaleunnlatelse med henvisning til en tidligere spansk høyesterettsdom (Doctrina Botín). Dommen fritar den tiltalte for straffeforfølgelse når forholdet ikke er anmeldt av det offentlige (ikke en forbrytlese mot folket). Dette ble imidlertid avvist av retten som også stilte spørsmålstegn ved den generelle gyldigheten av dommen.

Både statsadvokaten og spanske skattemyndigheter har ment at regelen skal tas i bruk, i det prinsessen «kun» er anmeldt av en privat organisasjon. Dette er imidlertid blitt avvist av retten som også har stilt spørsmålstegn ved den generelle gyldigheten av dommen. Det har tidligere også blitt anført at unndragelse av skatt må kunne anses som et straffbart forhold som går utover folket, i det statens skatteinntekter i prinsippet er alles penger. 

Det er uklart hvorfor de to institusjonen hele tiden har argumentert imot at prinsessen skal være på tiltalebenken. Begge hevder hun aldri skulle vært trukket inn i saken. Likevel har ingen av dem så langt kunnet legge frem bevis nok til å overbevise dommerne i saken.

Saken har skapt uenighet på tvers av det spanske samfunnet. Det skal være første gang en av landets kongelige står på tiltalebenken i en straffesak, noe som etter alt å dømme rører ved nasjonalfølelsen hos mange spanjoler – også i det offentlige.

Doctrina Botín

Botín-doktrinen er en avgjørelse fra spansk høyesterett fra 2007 der tidligere president i Banco Santander, avdøde Emilio Botín, sammen med tre andre fra bankens ledelse stod tiltalt for irregulære forhold i forbindelse med overdragelse av fordringer. De fire slapp å møte i retten etter at dommeren i saken kom frem til at en straffesak ikke var nødvendig så lenge de tiltalte ikke var anklaget av det offentlige, men kun en privat organisasjon.

Prinsessen advokater argumenter for at klienten ikke er anmeldt av offentlige myndigheter, men kun av den private anti-korrupsjonsorganisasjonen Manos Limpias. Derfor kunne dommeren i saken ha besluttet å la prinsessen slippe med et vanlig erstatningssøksmål etter den nevnte dommen. Hun ville da ikke ha trengt å stille i retten, men vært fritatt for strafferettslig forfølgelse. Retten har imidlertid kommet frem til at kriteriene i Botín-doktrinen ikke gjør seg gjeldene og har langt på vei antydet at dommen som sådan er feil.

Saken mot prinsessen

Prinsesse Cristina ble i januar 2014 tiltalt for skatteunndragelse i bedragerisaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín. Saken gjelder styringen av nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos som ektemannen var leder for og der han sammen med sin kollega Diego Torres skal ha underslått offentlige midler for 6,2 millioner euro.

Urdangarín skal ha brukt firmaet Aizóon som han eier sammen med prinsessen til å hvitvaske midlene. Det er gjennom dette firmaet at prinsessen skal ha medvirket til unndragelse av skatt for flere hundre tusen euro, et forhold som går tilbake til perioden 2007 og 2008. Prinsessen var tidligere også tiltalt for å ha medvirket til hvitvasking av penger gjennom samme firma. Det siste tiltalepunktet ble imidlertid senere frafalt.

Samtlige av de tvilsomme disposisjonene i saken skal være gjort av ektemannen. Det har likevel vært ansett som hevet over tvil at prinsessen må ha kjent til de straffbare forholdene. Foruten sitt eierskap i Aizóon, satt hun i styret i Instituto Nóos der pengene skal ha blitt underslått. Det legges også vekt på at hun har brukt av de aktuelle midlene til private innkjøp. Dersom prinsessen blir dømt for skatteunndragelse kan hun i teorien få opptil åtte års fengsel. Til sammen 18 personer står tiltalt i saken med et samlet erstatningskrav på 61,3 millioner euro. Prinsesse Cristina er søster til spanskekongen Felipe VI og nummer seks i arverekken til den spanske tronen.

Les også: Prinsessen «Husker ikke»

Velgerne ser på Partido Popular i Valencia-regionen som «en maskin som stjeler penger». Det sier Torrevieja-ordfører José Manuel Dolón (Los Verdes). I en uttalelse til media omtaler han sin politiske motstander som en «fabrikk» som produserer «chorizos», den kjente spanske svinepølsen – også brukt som betegnelse på skurker og korrupte politikere.

Uttalelsen kommer som et forsvar etter at Dolóns byråd selv har fått kritikk av nettopp PP for irregulære forhold i styringen av kommunen, noe ordføreren avfeier som forsøk på å avlede oppmerksomheten fra partiets egen korrupsjon.

Dolón som leder en fempartiregjering i Torrevieja er blitt kritisert av Partido Populars kommunegruppe for det de mener er fjerning av subsidier til å starte opp et hjem for trengende. I følge PP handler det om 800.000 euro, som skulle gått til institusjonen. Partiet har i tillegg kritisert byrådet for å ha inngått avtaler for kulturelle arrangementer uten kontrakter.

Den siste typen kritikk er den samme PP i alle år selv har fått mot seg. Mange av avtalene Torrevieja kommune er forpliktet av i dag ble nettopp inngått av PP da de satt med styringen. Dette er avtaler det nye byrådet også er bundet av. Som svar på kritikken, sier det nye byrådet at Partido Popular «krever en normalisering i løpet av noen måneder på noe som har foregått irregulært gjennom 27 år med PP».

Da partiene Los Verdes, PSOE, Sueña Torrevieja, APTCe og IU tok over kommuneledelsen etter valgseieren i mai i fjor, hadde Partido Popular ledet Torrevieja sammenhengende fra 1988 til 2015.

Dagens ordfører José Manuel Dolón (Los Verdes) har tidligere omtalt PPs lange periode ved makten i Torrevieja som preget av «sløsing, korrupsjon og underslag». Han avfeier kritikken fra PP som forsøk på å avlede oppmerksomheten fra egne korrupsjonsskandaler. I følge ordføreren blir partiet sett på a velgerne som «en maskin som stjeler penger» og en «fabrikk» som produserer «chorizos» (skurker).

Les også:

PP bedrev «organisert kriminalitet»

Torrevieja-ordfører i fengsel

Vladimir Putin skal ha plassert penger i eiendom i Torrevieja fra tiden før han ble Russlands president. Det fremgår av en ny BBC-dokumentar om Putin og hans antatte formue på 40 milliarder dollar. Formuen skal ha blitt bygget opp på 1990-tallet da han hadde verv under ordførerembete i Sankt Petersburg. Beskyldninger om korrupsjon har siden det hengt ved den russiske presidenten. Nylig ble han også navngitt i en britisk etterforskningsrapport som mannen som mest sannsynlig ga klarsignalet til drapet på Alexander Litvinenko i 2006.

Investeringene som Putin skal ha gjort i Torrevieja var noe mer enn en beskjeden russisk datsja. Allerede i 2000 var saken kjent om hvordan den russiske presidenten på begynnelsen av 1990-tallet overførte store beløp til selskaper i Spania. Spanske aviser skrev den gang om korrupsjonsavsløringene som ble anført mot Putin i hjemlandet. Den kjente russiske avisen Novaja Gazeta var kommet over opplysninger om at Putin under sine embeter i Sankt Petersburg i perioden 1993 til 1995 hadde overført penger til selskaper i Spania og Finland for mer en tre millioner dollar.

Blant annet skal det ha blitt investert i leiligheter i feriebyen Torrevieja syd på Costa Blanca. I følge opplysninger fra aktører innen spansk eiendomsbransje kjøpte firmaet Trust-20 som Vladimir Putin stod bak mer enn tretti leiligheter i urbanisasjonen La Paloma.

Fra da av skal den nåværende russiske presidents formue ha blitt bygget opp. Samtidig gikk Vladimir Putin fra å jobbe i kulissene i Sankt Petersburg til å bli en viktig person i kretsen rundt Boris Jeltsin. Senere i 1999 sørget den daværende russiske presidenten for at Putin ble Russlands statsminister. Jeltsin annonserte samtidig at han anså ham som en naturlig etterfølger til presidentembete, et verv Putin tok over samme år og holdt frem til 2008 og igjen fra 2012 og frem til i dag (Dmitrij Medvedev var president fra 2008 til 2012. Putin var da tilbake i jobben som statsminister, før han igjen byttet roller med Medvedev og ble president på nytt).

I følge en ny BBC-dokumentar er Putins formue i dag vokst til svimlende 40 milliarder euro (nærmere 350 milliarder kroner). Han er aldri blitt dømt for korrupsjon og alle opplysninger som stiller ham i et dårlig lys har en tendens til å bli benektet i Kreml. I dokumentaren settes det imidlertid spørsmålstegn ved hvordan en mann kan være politiker på heltid og samtidig bygge opp en slik formue.

Putin har flere ganger vært i søkelyset til andre lands myndigheter, blant annet i EU og i USA. I dokumentaren fra BBC fremgår det at den russiske presidenten betegnes som «korrupt» av US Treasury (USAs finansdepartement). Nylig ble han også navngitt i en britisk etterforskningsrapport som mannen som mest sannsynlig ga klarsignal til drapet på Alexander Litvinenko i 2006, en tidligere KGB-agent som i følge spanske politirapporter blant annet skal ha lekket informasjon om Putins kobling til russisk mafia i Spania.

Les også: Litvinenko-drapet: Skulle vitne i Spania

Foto: Vladimir Putin sammen med Dmitrij Medvedev i 2008, de to som siden 1999 har byttet på rollene som president og statsminister i Russland.