Gibraltar beskylder spansk politi- og tollvesen for å ha skutt mot en båt som drev sportsfiske ved halvøya. I følge gibraltarske myndigheter skal båten ha befunnet seg i britisk kontrollert farvann da skuddene ble avfyrt. Hendelsen betegnes som nok en aggresjon fra spansk side i den pågående konflikten om råderetten over havområdene rundt Gibraltar. Spanske myndigheter hevder på sin side at tollvesenet kun gjorde jobben sin og at det aktuelle området er spansk territorium.

I følge et skriv fra regjeringen på Gibraltar skal to personer som lørdag 22. august drev sportsfiske i en Gibraltar-registrert båt ha blitt skutt mot av spansk politi- og tollvesen, Servicio de Vigilancia Aduanera (SVA).

I skrivet heter det at fire skudd ble avfyrt i vannet rundt båten etter at de to personene nektet å adlyde ordre om å stoppe og slå av motoren. Spansk politi skal også ha forsøkt å ta seg ombord i fartøyet.

Det hele skal ha endt med at gibraltarsk politi kom til for å hjelpe og geleide sportsfiskerne inn til havnen ved Gibraltar. Politiet skal senere ha konkludert med at det ikke var noe som tydet på at fiskerne hadde gjort noe galt. Myndighetene på Gibraltar reagerer på hendelsen, som de betegner som et av mange brudd på gibraltarsk suverenitet fra Spania den siste tiden.

Les også: Spansk narkojakt i «britisk» farvann

Foto: Båt fra spansk politi- og tollvesen, Servicio de Vigilancia Aduanera (SVA)

Stadig flere velger jernbane fremfor fly på innenlandsreiser i Spania. I fjor var antallet reisende med tog for første gang høyere enn fly. På sommeren har fremdeles flyselskapene flest passasjerer, men avstanden til jernbane minsker også der. Spesielt har satsingen på høyhastighetstog vært viktig for utviklingen, en investering som utgjør mer enn en tredjedel av budsjettet til det spanske utviklings- og samferdselsdepartementet.

Flyselskapene som operer innenlands i Spania taper stadig terreng til høyhastighetstog (AVE) og andre langdistansetog, skriver avisen El País. På sommeren har fremdeles flyselskapene flest passasjerer, men avstanden til jernbane minsker også der. I juni i år var det 75.000 flere reisende som valgte fly fremfor tog, en avstand som er redusert med 43.000 passasjerer sammenliknet med i fjor. Til sammen er det registrert 2,8 millioner flypassasjerer i juni, mens 2,7 millioner reiste med tog.

I fjor var antallet reisende med tog for første gang høyere enn fly, en tendens som ser ut til å fortsette i år. I løpet av årets seks første måneder reiste 15 millioner med tog, mens 14,3 millioner valgte fly. Spesielt har satsingen på høyhastighetstog vært viktig for utviklingen. I budsjettet for 2016 er bevilgningene til utviklingen av det nye jernbanenettet på nærmere 3,7 milliarder euro (ca. 33 milliarder kroner). Det utgjør mer enn en tredjedel av budsjettet til det spanske utviklings- og samferdselsdepartementet.

23 år med AVE-tog

Å reise med tog i Spania er de siste tjue årene blitt stadig mer attraktivt. Avstanden mellom de store byene er ikke lenger like lang med de nye høyhastighetstogene. Den første AVE-strekningen (Alta Velocidad Española) ble bygget til verdensutstillingen Expo i Sevilla i 1992 og gikk mellom den andalusiske hovedstaden og Madrid. I dag er byer som Girona, Barcelona, Zarragoza i nord og Sevilla, Malaga og Cordoba i syd alle knyttet opp mot det samme jernbanenettet med en maksimum hastighet på 310 kilometer i timen. Sommeren 2013 åpnet også forbindelsen mellom Madrid og Alicante på Costa Blanca, en reise som i dag går på rundt to timer. Samtidig er nye strekninger under utbygging, som Alicante til Murcia og Alicante til Barcelona. I desember 2013 åpnet også forbindelsen videre nordover til Frankrike med samme sporvidde som de franske TGV-togene. En reise fra Barcelona til Paris går i dag på seks timer.

Les også: Fly og tog på én billett

En 53 år gammel mann omkom lørdag 22. august etter å ha blitt gjennomboret av en okse under et okseløp i Borriol (Castellón). Dødsfallet er det tiende i rekken under sommerens runde med denne typen stevner i Spania, angivelig det høyeste tallet på 15 år. Bare i 2009 skal antallet omkomne ha vært like høyt. Noe av årsaken til økningen i dødstallene er at det stadig arrangeres flere løp, til sammen over 15.800 i fjor – ca. 2000 mer enn året før.

Mannen som 22. august omkom i Borriol skal ha blitt fraktet til sykehuset Hospital General i Castellón der han døde av skadene han pådro seg under løpet. Kommunen skal etter det ha avlyst de resterende okseløpene.

I følge tall fra spanske myndigheter ble det holdt 15.848 okseløp i Spania 2014, ca 2.000 fler enn året før. Regionene der det arrangeres desidert flest okseløp er Comunidad Valenciana, til sammen 7.866 i fjor. Årsaken til at antall stevner har økt skyldes den enkelte kommunes ønske om å har løpene, godt hjulpet av Partido Populars subsidiering og støtte til arrangementene. I følge avisen El País ble det under forrige president i Valencia-regionen Alberto Fabra (PP) blant annet innført en ny lov som ga provinsene mulighet til å støtte den kontroversielle tradisjonen med 150.000 euro (ca. 1,3 millioner kroner).

Les også: Debatt om tyrefekting og okseløp

En 12-åring fra Elda i Alicante er tillatt endring av navn fra gutt til jente i offisielle papirer. Normalt må transseksuelle barn og deres familier vente lenger før både navneendring og endring av kjønn kan tillates. Ved hjelp av en kjennelse fra en dommer i Elda fikk imidlertid jentas familie nylig rett til å endre personopplysningene ved byens folkeregister. Jenta er den yngste noensinne i Comunidad Valenciana som tillates navneendring.

Familien til jenta fra Elda har imidlertid ikke fått tillatelse til å endre kjønnet i registrene. Der står det fremdeles «M» for mann (masculino). I følge spansk lov må en person som formelt skal endre kjønn være 18 år og ha gjennomgått minst to hormonbehandlinger, opplyser avisen Información. Navneendring er likevel av stor betydning fordi navnet som nå står i offisielle papirer og identifikasjon (DNI) samsvarer med utseendet.

I alle situasjoner der legitimasjon kreves, det være seg postkontoret, banken eller ved et legebesøk, vil et manglende samsvar mellom navn og kjønn kunne skape problemer. I enkelte tilfeller må transseksuelle gjennom en intimiderende runde med spørsmål og risikerer i enkelte tilfeller å bli avvist.

Holdningen til transseksuelle i Spania er i endring. Det finnes imidlertid eksempler på at konservative krefter spesielt innen den katolske kirke ennå ikke er villige til akseptere alle identiteter. Nylig ble en transseksuell kvinne avvist som fadder under en barnedåp i Cadiz i Andalucia. Årsaken skal ha vært at vedkommende så ut som en kvinne, men stod registrert som mann i offisielle papirer. Avgjørelsen ble senere omgjort slik at kvinnen likevel fikk bli fadder.

Les også: Transseksuell fadder avvist av biskop

Foreningen for legning og identitet i Spania (Fundación para la Identidad de Género) estimerer at 1 av 10.000 personer som er født menn er transseksuelle kvinner og at 1 av 30.000 personer som er født kvinner er transseksuelle menn.

Ciudad Real lufthavn i Castilla-La Mancha kan bli solgt for 10.000 euro. Uendelige forsøk på å kvitte seg med anlegget førte til at eieren nylig arrangerte auksjon uten minstepris. Kun ett investeringsselskap skal ha vist interesse. Dersom ingen annen kjøper melder seg innen 14. september kan flyplassen i teorien bli solgt for den rekordlave prisen. Anlegget skal i sin tid ha kostet 450 millioner å bygge.

Flyplassen Aeropuerto de Ciudad Real i Castilla-La Mancha er blitt et av de store symbolene på mislykkede investeringer fra årene med byggeboom i Spania. Flyplassen ligger i et øde område godt utenfor byen Ciudad Real og seksten mil fra hovedstaden Madrid. Anlegget som ble åpnet i 2008 har aldri blitt noen suksess og har på det meste hatt tre avganger i uken. På grunn av manglende lønnsomhet og interesse for flyvninger ble flyplassen stengt i 2012. Etter det har man forsøkt å finne selskaper som er villig til å investere penger i prosjektet og dekke en betydelig gjeld til kreditorer på nærmere to hundre millioner euro.

Auksjon uten minstepris

Etter uendelige forsøk på å få solgt flyplassen gikk man nylig inn for å arrangere auksjon uten minstepris. Et nytt og ukjent investeringsselskap som går under navnet Tzaneen har meldt interesse.

Selskapet er imidlertid det eneste som har lagt inn bud – og det på kun 10.000 euro. Dersom ingen annen kjøper melder seg innen 14. september kan flyplassen i teorien bli solgt for denne prisen, et beløp som tilsvarer rundt 90.000 norske kroner.

En topp moderne flyplass

Avisen El País forteller historien om spøkelsesflyplassen i Cuidad Real som stod ferdig i 2008 men der forretningene aldri tok av. Anlegget skal i sin tid ha kostet 450 millioner å bygge. Målet med investeringen var å bygge en flyplass som kunne konkurrere med hovedflyplassen Madrid Barajas. Den gamle hovedflyplassen hadde for lengst nådd sin begrensning i transport av cargo og Ciudad Real skulle avhjelpe situasjonen. Uten boliger i nærheten skulle flyplassen kunne motta trafikk 24 timer i døgnet, transportere 2,5 millioner passasjerer i året og 100.000 tonn cargo.

En topp moderne terminal ble bygget, blant annet utstyrt med det siste innen teknologi for håndtering av bagasje, samt en helt ny fiberoptikk og et elektrisk system verdt millioner av euro. Rullebanen er 4,5 kilometer lang og det enorme området rundt selve anlegget var tiltenkt varehus til cargo og annen forretningsvirksomhet som ville komme i takt med økonomisk vekst. I tillegg skulle anlegget knyttes opp om høyhastighetstoget til Madrid med under en times reise inn til hovedstaden.

Manglende etterspørsel

Da flyplassen ble innviet i desember 2008, hadde den rundt 200 ansatte. Det skulle imidlertid ta seks år før det første flyet landet på rullebanen. På det meste skal flyplassen ha hatt tre avganger i uken. Den manglende etterspørselen vedvarte og i april 2012 ble anlegget stengt. Arbeidsplassene og den økte sysselsettingen man hadde håpet på i Ciudad Real uteble, en by med rundt 75.000 innbyggere.

I dag er Aeropuerto de Ciudad Real kjent som spøkelseflyplassen. Håpet om å at forretningene en dag vil blomstre lever likevel videre. Budet på 10.000 euro er foreløpig ikke tatt på alvor og en mer realistisk pris på 28 millioner euro er lansert. Det tilsvarer rundt 70 prosent av verdien på anlegget som er estimert til 40 millioner euro. Dersom nye investorer legger denne kjøpesummen på bordet før 14. september får de overta flyplassen.

Er sommerferien for lang i Spania? Ja, mener enkelte. De fleste skoler stenger i slutten av juni og åpner ikke før godt ut i september. Nærmere tre måneders skoleferie kan forstyrre kontinuiteten i barnas læring, hevder kritikerne, spesielt blant de yngste skolebarna. I tillegg er den lange ferien et problem for familier der begge foreldrene er i jobb og ikke kan ta seg fri for å passe barna. Det vises også til andre land i Europa som har kortere ferie og en jevnere fordeling av fridagene utover skoleåret.

Hvordan både arbeidsliv og skole er organisert i Spania et temaer som stadig skaper debatt. Tidligere utredninger konkluderer med at spanjolenes livsmønstre, familieliv og arbeidsliv skiller seg fra det man ser i resten av Europa. Enkelte mener dette er uheldig og at blant annet arbeidsdagen kunne vært bedre organisert. Et av forslagene som har vært oppe er å begrense den lange lunsjpausen midt på dagen. På den måten vil man kunne unngå dødtid midt på dagen og folk kan i stedet slutte jobben tidligere og få frigjort mer tid til familieliv.

Denne gangen er det imidlertid ikke den lange lunsjen som er gjenstand for kritikk, men sommerferien. Sommerferien til spanske barn varer fra slutten av juni til godt ut i september, angivelig blant de lengste i Europa. Hvor lang ferien er påvirker ikke bare barna, men også foreldrene, arbeidslivet og organiseringen av familielivet.

Carlos Martinez som er leder for IMF Business School er blant dem som mener dette er et problem for mange. I et intervju med avisen El País argumenterer han for at nærmere tre måneders ferie kan være problematisk både for skolebarn og for foreldrene som har ansvaret for dem. Det hevdes blant annet at barnas tid borte fra skolen kan være forstyrrende for kontinuiteten i læringen. Spesielt er de yngste skolebarna utsatt og vil med et tre måneders avbrekk kunne havne på avstand til læringsprosessen.

Hvorvidt barnas læring påvirkes i negativ retning er et omstridt spørsmål. Mens enkelt mener ferien er for lang, mener andre at et langt avbrekk kan være sundt for barna. At barn trenger aktiviteter som fyller tomrommet når skolen er over for sommeren er imidlertid ubestridt. Og hvordan dagene skal fylles innebærer en utfordring for mange familier.

I familier der begge foreldrene er i jobb og ikke kan ta seg fri for å passe barna må problemet løses på andre måter. Tilbud som feriekolonier og forskjellige dagtilbud er et alternativ der barna tas hånd om av voksenpersoner og lærer andre ting gjennom sommeren. Detter er imidlertid ikke en løsning som passer for alle barn. For enkelte familier representer også kostnadene forbundet med slike tilbud en økonomisk utfordring, en situasjon som ville vært annerledes dersom ferien var kortere.

Martinez referer til foreningen av mødre og fedre til skoleelver i Spania (Ceapa) som deler disse bekymringene. Foreningen skal tidligere ha foreslått at problemet løses ved at det spanske skoleåret endres slik at den totale tiden barna er borte fra skolen på sommeren blir kortere. Prøveprosjekter har vært introdusert, men har så lang ikke fungert. I dag har spanske skolebarn hverken høstferie eller vinterferie. Det vises til andre land i Europa, som Frankrike, Tyskland og Sveits, som har kortere sommerferie og der fridagene er jevnere fordelt utover kalenderåret.

Les også:

Vil fjerne siestaen