Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) vil ikke skrive ut nyvalg før i desember. Det er i seneste laget mener opposisjonen. I en uttalelse torsdag 3. september sier statsministeren at datoen for valget mest sannsynlig blir den 20. desember, som er siste mulighet i følge den spanske valgloven. Opposisjonspartiet PSOE reagerer på beslutningen og mener Rajoy og Partido Popular allerede er på overtid. Partiet mener resultatene fra kommune- og regionsvalgene i mai der PP gikk kraftig tilbake er bevis nok på at det spanske folk er klar for en ny leder.

Det skal være første gang i historien at et parlamentsvalg legges så sent som desember. I løpet av de elleve parlamentsvalgene Spania har hatt siden overgangen til demokrati for snart førti år siden, skal fem ha blitt holdt i mars, tre i juni, to i oktober og én i november (den siste).

Statsminister Rajoys motiver for å legge valget til desember er uklart. Mye tyder imidlertid på at han ønsker å ri bølgen av økonomisk oppgang og økt sysselsetting så langt den kan ta ham. Tanken vil i så fall være at jo mer velgerne ser av gode resultater fra reformene, jo mer tillit vil de ha til regjeringen som innførte dem og derfor stemme på ham.  

I følge avisen El País vil han sannsynligvis også trenge tiden til å overkomme utfordringene knyttet til kravet om uavhengighet fra Spania som katalanerne går til valg på den 27. september. I tillegg vil Rajoy og partiet hans Partido Popular ha budsjettet for 2016 vedtatt før valget, for på den måten å sikre at noe av reformene partiet har innført de siste fire årene overføres til neste parlamentsperiode.

Datoen som er satt for nyvalget er imidlertid svært sen i forhold til tradisjonen. Det har skapt reaksjoner hos opposisjonen. Regjeringens største motstander PSOE er blant de som kritisere tidspunktet. En av partiets profiler, tidligere president i Baskerland Patxi López, sier til media at PSOE gjerne skulle sett at valget ble holdt så fort som mulig. I følge den baskiske sosialdemokraten har Rajoy «brukt opp tiden sin» og «vet det selv». Han referer til resultatene fra kommune- og regionsvalget i mai der PP gikk kraftig tilbake og mener det viser at det spanske folk nå ønsker utskiftninger. Han kritiserer også regjeringen for å utnytte ekstra tid til å få vedtatt et budsjett som opposisjonen er uenige i og som de ikke ønsker å sette ut i livet.

Spansk politi har avslørt en utendørs cannabisplantasje på 30 mål i Albacete i Castilla-La Mancha. Plantasjen som hadde rundt 75.000 planter er angivelig den største som er avdekket i europeisk sammenheng. En mann på 59 år skal ha vært ansvarlig for dyrkingen som skal ha pågått i kun tre måneder. På den tiden er det produsert, pakket inn og gjort klart for salg over 155 kilo marihuana. I følge politiet skal varene har vært tiltenkt salg i Barcelona.

Politiet skal også ha funnet over 500 gram hasj, 800 gram opium, en pistol samt utstyr for produksjon og tilberedelse av cannabis, skriver avisen El País.

Spania vil innfri EUs krav om å ta imot flyktinger fra Syria. Partido Populars regjering ville først reservere seg med et tak på under tre tusen mennesker, langt under kravet fra EU. Etter de siste dagers tragiske drukningsulykker utenfor kysten av Tyrkia og press fra Europakommisjonen har den spanske regjeringen imidlertid endret tonen. Utenriksminister José Manuel García-Margallo sier i en uttalelse torsdag 3. september at regjeringen er «fullstendig forberedt» på å ta sin del av ansvaret og oppfylle kvoten som Spania blir tildelt.

Europakommisjon har lagt frem et forslag om 120.000 flyktninger som skal fordeles på de forskjellige medlemslandene. Hvor mange av disse Spania eventuelt er villige til å ta imot ville landets utenriksminister García-Margallo ikke si noe om. I en uttalelse til media torsdag 3. september begrenset han seg til å bekrefte at Spania var forberedt på å oppfylle kvoten de blir tildelt. Etter alt å dømme blir det langt flere enn grensen på 2.739 mennesker som PP-regjeringen satt for noen dager tilbake, et antall som da var langt under det EU hadde bedt om. Regjeringen tar samtidig forbehold om hvilke betingelser man blir enige om under de pågående forhandlingene i Luxemburg.

Les også: Åpner hjemmene for flyktninger

Foto: Spanias utenriksminister José Manuel García-Margallo (Partido Popular).

Flere spanske byer går sammen om å danne et nettverk for å hjelpe flyktninger fra Syria. Bak initiativet står den nye ordføreren i Barcelona, Ada Colau, som for få dager siden annonserte at hun ville lage en liste over familier som var villige til å huse flyktninger eller hjelpe til på andre måter. Etter at ordfører Manuela Carmena i Madrid også har vist interesse for initiativet, har flere andre ordførere fra nye partiallianser på venstresiden i spansk politikk fulgt etter – deriblant Valencia, Zaragoza, Cádiz, A Coruña, Santiago de Compostela og Pamplona.

Ordfører Colau vil fredag 4. september holde møte med sin kollega i Madrid for å konkretisere prosjektet. Det er foreløpig uklart hvor mange flyktninger Spania skal ta imot. EU-kommisjonen har lagt frem et forslag om 120.000 mennesker som skal fordeles på de forskjellige medlemslandene.

Foto: Barcelona-ordfører Ada Colau (t.v) og Madrid-ordfører Manuela Carmena.

Regjeringspartiet Partido Popular vil endre loven for å stoppe regionspresident Artur Mas´ uavhengighetskamp i Catalonia. Lovendringen innebærer at den spanske forfatningsdomstolen Tribunal Constitucional kan brukes mot Mas ved at de får myndighet til å suspendere offentlige ansatte og folkevalgte som ikke føyer seg etter domstolens avgjørelser. Selv om de nye reglene skal gjelde generelt, regnes de som en direkte respons til katalanernes pågående kamp for uavhengighet fra Spania. Lovforslaget får sterk kritikk av opposisjonen, også blant partier som er imot katalansk uavhengighet.

Presidenten i Catalonia, Artur Mas, skrev ut nyvalg i januar i år. Valget som handler om et ja eller nei til uavhengighet for Catalonia skal holdes søndag 27. september. Etter å ha skrevet ut nyvalg gikk regionspresidenten sammen med andre uavhengighetspartier i det katalanske parlamentet og presenterte en egen valgliste. Målet er å vinne valget og erklære uavhengighet for Catalonia.

Den spanske forfatningsdomstolen har tidligere uttalt at prosessen for uavhengighet er i strid med grunnloven. Dersom domstolen får myndighet til å suspendere folkevalgte fra deres verv vil regionspresident Mas og eventuelle etterfølgere kunne stoppes med makt.

Partido Populars forslag til lovendring er av generell karakter og vil gjelde for alle regioner. Forslaget kommer imidlertid under en måned før valget i Catalonia og regnes derfor som en direkte respons til den katalanske uavhengighetskampen. I tillegg er lovforslaget presentert som en hastevedtak, noe som betyr at det ikke skal behandles etter vanlige prosedyrer men vedtas uten ordinær debatt i Kongressen. Dette har fått opposisjonen til å reagere.

Sosialdemokratene i PSOE betegner de konservatives sololøp som «illojalt», «uansvarlig» og «egenrådig». Flere partiledere har tatt til orde mot forslaget, blant annet lederen for det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, Pablo Iglesias, som minner om at «trusler ikke hjelper folk til å forstå». Han etterspør dialog og forståelse for at Spania er en nasjon av nasjoner. PP vil med sitt absolutte flertall kunne stemme loven igjennom tross motstand fra en samlet opposisjon.

Les også:

Skriver ut nyvalg om uavhengighet

Foto: President i Catalonia, Artur Mas (CiU).

Seks personer er omkommet etter en eksplosjon i en av Spanias største fyrverkerifabrikker Pirotecnia Zaragozana. Ulykken skal ha skjedd om ettermiddagen mandag 31. august i et fabrikkområdet like utenfor Zaragoza. Rundt et førtitalls personer er ansatt ved fabrikken. Flere skal være skadet. For tre av dem er tilstanden kritisk. Årsaken til eksplosjonen er foreløpig ikke kjent.

Pirotecnia Zaragozana skal ha drevet produksjon siden 1860. Selskapet er en av Spanias største leverandører av fyrverkeri og eksporterer produkter til flere land i Europa. Også to ganger tidligere har selskapet hatt alvorlige ulykker, en i 1984 med store materielle skader og en i 1973 der fem mennesker mistet livet, skriver avisen El Pais.

Bakkeansatte ved flere store flyplasser i Spania vil streike på utvalgte dager og tidspunkter gjennom hele september. Flyplassene Madrid-Barajas, Barcelona, Alicante-Elche, Malaga og Palma de Mallorca er alle berørt. Det er ikke ventet kansellering av fly, men reisende bør belage seg på forsinkelser og venting på bagasje på de aktuelle dagene. Streiken kommer etter brudd i forhandlinger mellom fagforeningene CCOO, UGT og USO og ledelsen i selskapet Menzies Aviation Ibérica som driver innsjekkings- og bagasjeservice for flere flyselskaper.

I følge avisen El Mundo vil alle flyselskaper kunne bli berørt av streiken. De to mest utsatte er imidlertid Easyjet og Vueling som Menzies Aviation Ibérica har oppdrag for. Spania innførte for noen år tilbake en egen lov som forbyr at streik skal lamme flytrafikken over lengre tid. Det er med andre ord ikke ventet at aksjonen i september skal lede til kanselleringer, men reisende bør belage seg på forsinkelser og venting på bagasje.

Flyplasser, dager og tidspunkter for streik:

Ved flyplassen Adolfo Suárez Madrid-Barajas skal de bakkeansatte streike alle fredager i september, tre timer på morgenen fra klokken 04:30 og to timer på ettermiddagen fra klokken 19:30. Streiken innledes fredag 4. september, samme dag som ansatte i jernbaneselskapet Renfe også har planlagt streik (Renfe-streiken er lagt til dagene 4., 11., 14. og 15. september).

Streiken ved Barcelona (El Prat) vil foregå alle søndager og mandager i september mellom klokken 10:00 og 12:00 på morgenen og 18:00 og 20:00 på kvelden.

Palma de Mallorca og Alicante-Elche (El Altet) vil begge oppleve streik på mandager og onsdager. Dette vil gjelde store deler av dagen og kvelden, henholdsvis fra 10:00 til 14:00 og fra 16:00 til 20:00.

De bakkeansatte ved flyplassen i Málaga streiker lørdager og søndager i september. På lørdager legges arbeidet ned mellom 08:00 og 12:00 på morgenen og mellom 18:00 og 21:00 på kvelden. For søndagene er tidspunktene klokken 08:00 til 11:00 og klokken 20:00 til 23:00.

Spanias hovedflyplass Aeropuerto Adolfo Suárez Madrid-Barajas får bedre togforbindelse. Til nå har man måtte ta vanlig lokaltog fra sentralstasjonen Atocha til Barajas, noe som innvolverte en rekke stopp på veien. Flyplassen får nå egen expresslinje som knyttes opp mot hovedstadens to store togstasjoner, Atocha og Chamartín. Reisen vil ta rundt tjue minutter mot opptil førti minutter tidligere. Forbindelsen inngår i regjeringens plan for bedre integrering av fly og tog i Spania og skal stå klar i løpet av oktober.

Den nye togforbindelsen mellom flyplassen Madrid-Barajas og Estación de Atocha i Madrid skal knyttes opp mot både høyhastighetstoget AVE og andre langdistansetog, samt lokaltog. På vei til flyplassen vil toget kun ha et stoppested, Estación de Madrid-Chamartín – som er den andre store togstasjonen i Madrid.

På et tidspunkt ble det foreslått at den nye linjen burde være av typen høyhastighetstog, Alta Velocidad Española (AVE). Forslaget ble imidlertid forkastet, blant annet fordi behovet for høyhastighetstog er mindre på kortere distanser. Reisen mellom flyplassen og sentrum av Madrid er med vanlig tog beregnet til rundt tjue minutter.

Togforbindelsen er ventet å stå klar i oktober og inngår i regjeringens plan for bedre integrering av fly og tog i Spania. Det nye billettsamarbeidet mellom jernbaneselskapet Renfe og flyselskapet Iberia inngår i planene.

Les også: Fly og tog på én billett

Foto: Aeropuerto Adolfo Suárez Madrid-Barajas.

Tørken i Alicante-provinsen har redusert vannlagrene til laveste nivå på flere år. Tilførsel av vann fra områder lenger inn i landet er nødvendig for bøndene, men naboregionen Castilla-La Mancha vil ikke åpne kranene. Regionen kontrollerer kanalen som er bygget mellom Rio Tajo og Rio Segura. Sistnevnte elv renner ut i Guardamar del Segura syd på Costa Blanca og er avgjørende for vannforsyningen i området.

Myndighetene i Castilla-La Mancha mener de ikke har mer vann enn de trenger til eget forbruk, og nekter derfor å åpne slusene i vannkanalen mellom elvene Tajo og Segura. Det vises til tidligere inngåtte avtaler om et garantert minstenivå på reservoarene, et nivå regionen ikke vil gå under.

Konflikten er kjent som «guerra de aguas» (vannkrigen) og har pågått i flere år. Etter at Castilla-La Mancha tidligere i august motsatte seg nye vannoverføringer blusset konflikten opp igjen. Elven Segura forsyner områdene sydøst i Spania med vann, herunder provinsene Alicante og Murcia.

Torrevieja starter avsalting av sjøvann

Som følge av situasjonen bestemte nylig regjeringen i Madrid at avsaltingsanlegget i Torrevieja skulle starte produksjon av vann til jordbruket i de nevnte områdene. Anlegget som stod ferdig i 2013 har drevet testing av produksjonen siden april i år.

Foto: Vannkanalen Tajo-Segura, ved Los Anguijes i Albacete (Castilla-La Mancha).