Den spanske kirke gjøres til part i en straffesak i Granada der fire prester og en religionslærer står tiltalt for overgrep mot mindreårige. Saken ble først kjent etter at et av ofrene på oppfordring av paven i Roma i fjor anmeldte overgriperne. Etter det skal minst tre andre personer ha stått frem og fortalt om likende hendelser i den samme menigheten. Påtalemyndighetene mener kirken i Granada med erkebiskop Francisco Javier Martínez som øverste leder forsømte plikten til å holde oppsyn med menigheten og hindre at overgrepene skjedde.

Den katolske kirke i Roma (Den hellige stol) og tilsvarende myndighet i Spania (Conferencia Episcopal Española) har fremsatt et sett normer som ansatte i kirken oppfordres til å følge for blant annet å unngå overgrep. I følge påtalemyndigheten i Granada i Andalucía har ikke erkebiskop Francisco Javier Martínez som øverste leder overholdt disse forpliktelsene og holdt et godt nok oppsyn med menigheten der overgrepene skal ha skjedd.

De fire prestene og religionslæreren som er tiltalt i saken brukte i flere år menighetens lokaler til å rekruttere og forgripe seg på ofrene, skriver avisen El Mundo. Overgrepene er kjent som «Caso Romanones» i media etter presten Román Martínez som skal ha ledet menigheten og som er hovedtiltalt i saken.

Gutten som i fjor anmeldte saken skal ha blitt utsatt for gjentatte seksuelle overgrep som startet da han var i alderen 13 år. Forholdet går tilbake i årene 2004 til 2007. Mannen som i dag er i midten av tjueårene skal i mange år ha vært taus om hendelsene. Årsaken til at han omsider valgte å anmelde forholdet skal ha vært tanken på at flere kunne bli utsatt for liknende overgrep av de samme personene.

Saken ble først kjent etter at han skrev et brev til pave Frans i Roma der han fortalte sin historie. Paven skal deretter ha ringt vedkommende på telefon og oppfordret ham til å anmelde overgriperne. Paven skal også ha tatt kontakt med med erkebiskopen i Granada for å forsikre seg om at saken ble fulgt opp. Etter det skal minst tre andre personer ha stått frem og fortalt om likende hendelser i den samme menigheten.

Les også: Nye overgrep i den spanske kirke

Spania har godtatt kravet fra EU og tar imot 14.931 nye Syria-flyktninger. Visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría kunne onsdag 9. september bekrefte antallet og at samtlige vil få den hjelpen de trenger. Det er foreløpig uklart hvordan flyktningene skal fordeles på de forskjellige regionene. På de fleste steder i landet er man imidlertid allerede i gang med å gjøre klar skoler, institusjoner og andre bygninger for innlosjering.

Kvoten på nær 15.000 som er tildelt Spania utgjør 12 prosent av de 120.000 nye flyktningene EU-kommisjonen har bestemt at medlemslandene skal ta imot. Kommisjonen mente først at 40.000 skulle være grensen men endret til 120.000 etter at omfanget av flyktningstrømmen til Europa ble tydeligere.

Spanias regjeringen hadde allerede sagt at de var forberedt på å ta sin del av ansvaret. Onsdag 9. september kunne visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría bekreftet kvoten på 14.931 flyktninger.

Noen dato for når de syriske flyktningene kommer er ikke gitt. Spania har allerede tatt imot rundt 1.300 mennesker. Det jobbes imidlertid med en plan for hvordan nye flyktninger skal mottas og fordeles på de 17 regionene. I følge visestatsministeren er flyktningene ikke bare «garantert å bli mottatt» på mellom og lang sikt, men det skal også legges til rette for den «integreringen de fortjener».

Av EU landene har Tyskland sagt seg villig til å ta imot desidert flest flyktninger. I følge en oversikt presentert i avisen El País skal EUs største økonomi ta imot 31.433 mennesker. Deretter følger Frankrike med 24.031, Spania med 14.931, Polen med 9.287 og Holland med 7.214. Resten er fordelt på de andre medlemslandene, deriblant Sverige der kvoten er på 4.469. Storbritannia, Irland og Danmark er ikke med på listen men bruker retten sin til å stå utenfor EUs felles flyktningregnskap.

I Norge ble det tidligere i år vedtatt i Stortinget at det i løpet av 2015, 2016 og 2017 skal tas imot 8.000 Syria-flyktinger. Amnesty International Norge mener vedtaket viser at det er politisk vilje blant rikspolitikere til å bidra, men har tidligere uttalt at dette ikke hjelper «hvis ikke Norges over 400 kommuner sørger for å finne nye hjem til flyktningene. Kommune-Norge risikerer å bli en flaskehals i den nasjonale dugnaden. Hver enkelt kommune må derfor ta sin del av ansvaret».

Borgerkrigen i Syria startet med fredelige demonstrasjoner mot regimet til Bashar al-Assad i mars 2011 og regnes som en del av den såkalte «arabiske våren». Siden det er det brutt ut krig mellom regjeringstyrker og forskjellige opposisjonelle grupperinger, en situasjon som igjen har dannet grobunn for militante ekstremistgrupper som Jabhat al-Nusra som har tilknytning til al-Qaida og Den islamske staten (IS). Det anslåes at over 11 millioner mennesker er på flukt (7.6 millioner innad i Syria og over 4 millioner til andre land, de fleste til nabolandene Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia).

Les også:

Bøyer seg for flyktningkrav

Åpner hjemmene for flyktninger

Foto: Visestatsminister i Spania, Soraya Sáenz de Santamaría (Partido Popular).

Bøndene i Alicante kan ha spart opp mot 25 millioner euro i vannutgifter de siste dagene. Det skriver avisen Información. Mangel på nedbør har i år vært et stort problem for jordbruket. De rundt femti literne per kvadratmeter som falt mellom fredag 4. og mandag 7. september har imidlertid hjulpet godt. At regnet har kommet jevnt uten stormvær eller hagl gjør at få avlinger er gått tapt. Man regner også med at flere skogområder som ellers ville ha dødd i tørken nå har overlevd. Ikke siden april 2013 har man opplevd like mye nedbør i provinsen.

Regnet som har kommet de siste dagene har også gjort mye skade. På Costa Blanca har steder som Torrevieja og Orihuela Costa fått merke vannmassene. Det samme gjelder områdene i og rundt Benidorm. Verst har det imidlertid vært lenger sydover i provinsene Almería, Granada og Málaga der tre personer skal være omkommet etter å ha blitt tatt av vannmassene og to er savnet.

Les også: Regn og oversvømmelser i flere byer

Den ubrukte flyplassen i Castellón er endelig klar til å motta sitt første regulære rutefly. Det skjer fire og et halvt år etter at anlegget ble erklært åpnet av initiativtagerne til prosjektet, den fengselsdømte provinspolitikeren Carlos Fabra og tidligere president i Valencia, Francisco Camps. Tirsdag 15. september lander det første flyet, et Ryanair-fly som inngår i et av selskapets nye rutetilbud. Flyplassen drives av kanadiske SNC-Lavalin som tok over driften i mai 2014.

Lavprisselskapet Ryanair er det første kommersielle flyselskapet til å starte opp med rutefly fra den nye flyplassen. Selskapet har i første omgang lansert to ruter til England, Castellón-London og Castellón-Bristol. I følge avisen El País lander det første flyet klokken 10:40 tirsdag 15. september. Flyene som ankommer de først dagene skal allerede være nær fullbooket.

Aeropuerto de Castellón-Costa Azahar

Flyplassen i Castellón ligger ved Middelhavet rundt tjue mil nord for Costa Blanca. I dette området finner man en av de største konsentrasjonene av nye leiligheter og hus som står tomme etter byggeboomen i Spania. Provinsen Castellón fikk under Partido Populars tidligere ledelse bygget ut store områder ikke bare med boliger og feriehus men også en total infrastruktur med veier og kollektivtransport knyttet opp mot den nye flyplassen. Anlegget ble åpnet før lokalvalget i 2011 av partiets tidligere provinspresident Carlos Fabra som var primus motor for prosjektet og som i dag soner en dom på fire års fengsel for omfattende skatteunndragelse. Ved sin side hadde han tidligere regionspresident i Valencia, Francisco Camps. Flyplassen var ikke klar til bruk da den ble åpnet og hele seansen ble av mange ansett som et rent PR-stunt fra PP for å sanke stemmer til valget.

Grunnet tekniske mangler, dårlig styring og en korrupt ledelse kom det ikke i stand noen avtale om bruk av flyplassen før det kanadiske selskapet SNC-Lavalin tok over driften i mai 2014. Anlegget skal i sin tid ha kostet over 150 millioner euro å bygge. Etter det er det påløpt flere titalls millioner i utgifter til ledelse, drift og vedlikehold.

Les også:

Ryanair flyr til «spøkelsesflyplass»

Avtale i boks for «spøkelsesflyplass»

Foto: Juan Ripollés´ skulptur «El hombre avión» (Flygemaskinmannen) ved flyplassen i Castellón.

De siste dager med nedbør har skapt problemer i flere av byene sydover langs Middelhavet i Spania. Verst har det vært i regionen Andalucia der en 61 år gammel mann og en mann i 50-årene mandag 7. september omkom etter å ha blitt tatt av vannmassene. Om morgenen måtte også flytrafikken til Malaga flyplass omdirigeres grunnet manglende sikt og sterk vind. Costa Blanca lenger nord er også berørt av uværet blant annet ved Orihuela Costa og i Torrevieja der flere gater har vært stengt på grunn av store vannmasser.

Regnet har også skapt problemer i Benidorm der gateløpet Color Race søndag 6. september ikke kunne arrangeres og ble utsatt med en uke.

I følge spansk meteorologisk institutt (AEMET) vil regnværet fortsette tirsdag 8. september, men avta utover ettermiddagen og kvelden samme dag. Onsdag og torsdag 9. og 10. september er det meldt sol og temperaturene vil igjen stige frem mot helgen.

Foto: Info Emergencias (Twitter)

En dyrevernaktivist er saksøkt etter å ha sabotert et tyrefektingsstevne i Palma på Mallorca den 7. august i år. Den nederlandske aktivisten som går under tilnavnet Peter Janssen skal ha hoppet inn på arenaen da den første oksen var drept og kalt tyrefekteren Morante de la Puebla for «morder» og «dyremishandler». Den kjente matadoren skal ikke ha likt betegnelsene og saksøker aktivisten for ærekrenkelser.

Det er ikke første gang nederlenderen avbryter et stevne. Kjent som «the vegan streaker» og medlem av den nederlandske dyrevernsorganisasjonen Vegan Streaker Group har Petrus Johannes Martinus, alias Peter Janssen, de siste årene reist rundt i Spania og gjort liknende stunt i en rekke byer, deriblant Sevilla, Pamplona, Burgos og Valladolid.

Under stevnet i Palma på Mallorca den 7. august ble Janssen imidlertid stoppet da han forsøkte å løpe ut på arenaen. Tyrefekteren Morante de la Puebla (José Antonio Morante Camacho) skal rett før ha hatt sin stolte oppvisning og drept den første oksen. Janssen skal før han ble tatt hånd om av politiet likevel ha klart å si noen ord til matadoren og blant annet kalt ham «morder» og «dyremishandler». Erstatningssøksmålet fra tyrefekteren er på 100.000 euro. Partene er kalt inn til forliksmøte i slutten av september, skriver avisen El Mundo.

Les også:

Hoppet inn i ringen for å trøste oksen

Debatt om tyrefekting og okseløp

Foto: Peter Janssen under en aksjon i juni 2014, Cáceres (Extremadura).

Seks tilskuere skal ha omkommet og seksten skal være skadet etter at en deltager i årets Rally A Coruña (Galicia) lørdag 5. september mistet kontrollen over bilen og kjørte inn i folkemengden. Den tragiske ulykken skal ha skjedd like utenfor byen Carral på en strekning der det tradisjonelt står mange mennesker og ser på. Ulykkesstedet skal ikke være ansett som spesielt farlig og folk stod derfor nære veien på sammen nivå som bilene. Blant de skadde er føreren og kartleseren i ulykkesbilen. Begge er spanske fra distriktet der rallyet ble arrangert, skriver avisen El País.