Spanias nasjonalforsamling vil ikke godta EUs avtale med Tyrkia om retur av flyktninger som kommer til Europa. Regjeringspartiet Partido Popular er til nå det eneste partiet som støtter forsalget. Statsminister Mariano Rajoys parti har imidlertid lovet ikke å forplikte nasjonen til avtalen før man er kommet til enighet i parlamentet slik reglene tilsier for interimregjeringer. Lederen for opposisjonspartiet PSOE, Pedro Sánchez, har bedt statsminister ikke å underskrive avtalen fordi den anses som umoralsk, i strid med menneskerettigheter og FN-resolusjoner.

EU og Tyrkia er blitt enige om at flyktninger som kommer seg til Hellas inkludert syrere i fremtiden skal returneres tilbake til Tyrkia. På denne måten vil man forsøke å få kontroll på flyktningstrømmen og praktisere regelen om at søknader om asyl skal fremmes i mottakerlandet, i dette tilfellet Tyrkia (Dublin-konvensjonen). EU vil deretter ta imot kvoteflyktninger fra Tyrkia.

Samtidig vil de 28 medlemslandene i EU forplikte seg til tre krav fra den tyrkiske regjeringen; å øke stønadene til Tyrkia til håndtering av flyktninger, tillate tyrkere å reise uten visum til EU og jobbe videre med forhandlingene om tyrkisk medlemskap i EU.

Demonstrasjon i Madrid

Den nye flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia skaper også harme hos det spanske folk. Onsdag 16. mars tok tusenvis til gatene i Madrid i protest. Det reageres på både EUs og Spanias rolle i behandlingen av krisen og at flyktninger ikke når frem til spanske byer og får den hjelpen de trenger.

Over 5.000 mennesker skal ha stilt opp i markeringen, med krav om at den nye avtalen forkastes.

Les også: Hjelpen klar. Flyktningene uteblir

Det nederlandske flyselskapet KLM utvider tilbudet av reiser til Spania. Til sommeren vil selskapet åpne nye ruter til Ibiza og Valencia og til Alicante på Costa Blanca. Utvidelsen vil komme reisende fra hele Skandinavia til gode gjennom det som omtales som en «smidig» mellomlanding på Schipol flyplass i Amsterdam. Fra før av flyr KLM til en rekke andre spanske destinasjoner som Barcelona, Madrid, Bilbao og de store reisemålene på Kanariøyene og Balearene.

En dommer i Vitoria i Baskerland har havnet i søkelyset for utspørringen av et offer i en voldtektssak. Den kvinnelige dommeren som sitter i spesialdomstolen for voldssaker mot kvinner, Juzgado de Violencia sobre la Mujer, skal ha spurt offeret om hun hadde forsøkt å krysse bena før voldtekten skjedde. Organisasjonen Clara Campoamor som jobber for kvinners rettigheter har gått til anmeldelse av dommeren og bedt om at hun fjernes fra stillingen. I følge organisasjonen er det ikke første gang dommeren kommer med slike spørsmål.

En 21 år gammel kvinne skal ha forsøkt å stjele en nyfødt baby ved Hospital La Fe i Valencia. Kvinnen som hadde kledd seg ut som sykepleier hadde tidligere prøvd på det samme ved et sykehus i Cartagena i Murcia. Ingen av forsøkene skal ha ført frem og kvinnen ble søndag 13. mars pågrepet på gynekologisk avdeling på sykehuset i Valencia. Motivet bak handlingen er foreløpig uklart.

Pågripelsen ved Hospital La Fe i Valencia skal ha skjedd etter at et par som nettopp hadde fått barn avslørte kvinnen. Hun skal ha dukket opp på rommet deres forkledd som sykepleier og sagt at den nyfødte måtte til kontroll.

Kvinnen skal ha gjort til sammen fem forsøk på å stjele nyfødte barn, tre ved sykehuset i Valencia og to ved sykehuset i Cartagena. Kvinnens motiv er foreløpig uklart.

Ordføreren i Valencia, Joan Ribó, foreslår å endre tyrefekting slik at oksen får leve. Spansk tyrefekting går i dag ut på at oksen terges, slites ut og drepes. Deretter kuttes øret av dyret som trofé for tyrefekteren. I forbindelse med demonstrasjonen til støtte for tyrefekting som ble arrangert i byen søndag 13. mars, har ordføreren foreslått at tradisjonen endres. Ordføreren som representerer det rødgrønne initiativet Compromís har lenge tatt til orde for større respekt for dyrene og at man kommer frem til mer humane måter å gjennomføre stevnene på.

Det finnes allerede en flere hundre år gammel tyrefektingstradisjon der dyret ikke drepes, såkalte «recortadores». Det vil si akrobater som kun bruker kroppen til å komme seg unna oksen. Under slike stevner påføres dyret ingen direkte fysisk skade.

Mange motstandere av tyrefekting godtar denne formen for «okselek» i det man anser dyr og menneske for å konkurrere på tilnærmet like betingelser.

I blodsporten tyrefekting har derimot tyrefekteren våpen. Oksen blir blant annet påført stikk med spyd med kroker (banderilla) som blir hengende fast i ryggen på dyret og medfører tap av blod. I kombinasjon med løpingen oksen terges til å gjøre i løpet av konkurransen, slites den ut slik at tyrefekteren til slutt kan overmanne den og drepe den med et sverd (ført inn i nakken på dyret).

Les også: Ja til tyrefekting samlet tusener

Søndag 13. mars hadde hundrevis av mennesker samlet seg i Madrid i protest mot ulovlig jakt på iberisk ulv. Mer enn 200 organisasjoner stod bak markeringen med krav om at drapene stoppes og ulvestammene beskyttes. I følge talspersoner for organisasjonene har jakting på ulv ført til nær halvering av bestanden i Spania. I regioner som Andalucía og Castilla-La Mancha er dyrene på vei til å bli utryddet. Både offentlige administrasjoner i områder med ulv og bønder og jegere er skyld i situasjonen mener organisasjonene.

Iberisk ulv finnes i dag hovedsaklig i nordlige Portugal og nordvestre del av Spania. I følge EU-direktiver plikter Spania å ha en bærekraftig bestand.

Dyrevernorganisasjonene mener det er fullt mulig å leve med ulv i Spania. Det vises blant annet til Portugal der ulven har vært beskyttet i flere tiår. Det anses som bekymringsverdig at portugisisk ulv på vandring over grensen til Spania risikerer å bli drept av spanske jegere.

Organisasjonene mener ulven er nødvendig for økosystemenes naturlige balanse og påpeker at den står for mindre en én prosent av drapene på husdyr. Spanske sauebønder nyter også godt av ordninger med subsidier som skal dekke det økonomiske tapet forbundet med tap av dyr.

Mer enn 200 organisasjoner stod bak markeringen i Madrid søndag 13. mars, deriblant Ecologistas en Acción, WWF España, Equo og PACMA. Også organisasjoner fra Portugal og Frankrike var representert, samt de europeiske organisasjonene European Greens og Alianza Europea para la Conservación del Lobo.

Ja til tyrefekting. Det var budskapet under demonstrasjonen i Valencia søndag 13. mars. Samtidig med feiringen av den årlige folkefesten Las Fallas hadde mer enn 10.000 mennesker fra hele landet samlet seg i en markering for retten til å drive tyrefekting i Spania. Kjente tyrefektere og oppdrettere av okser var blant de som hadde samlet seg for å be offentlige institusjoner rundt omkring i landet om å respektere det de betegner som «kultur, røtter og folkets frihet». Markeringen ble møtt av motdemonstrasjoner og krav om en Las Fallas-fest fri for tyrefekting.

Demonstrasjonen i Valencia 13. mars var støttet av regionslederen for Partido Popular i Comunidad Valenciana, Isabel Bonig. Partiet har tradisjonelt vært en ivrig forsvarer av de kontroversielle stevnene og vil ha tyrefekting som offisiell spansk kulturarv i alle landets regioner.

Ordføreren i Valencia by, Joan Ribó, har på sin side foreslått at man endrer tyrefektingen etter portugisisk modell slik at oksen ikke drepes. Ordføreren som representerer det rødgrønne valensianske initiativet Compromís, har lenge tatt til orde for større respekt for dyrene og at man kommer frem til mer humane måter å gjennomføre stevnene på.

Motstanden mot tyrefekting i Spania har lenge vært stor. De siste årene har stadig flere kommuner kommet mot forbud mot arrangementene og de såkalte okseløpene. To regioner i Spania, Kanariøyene og Catalonia, har fra tidligere innført lover som forbyr tyrefekting. Flere regioner vurdere liknende lover, blant annet Balearene der parlamentet allerede har startet prosessen med å innføre forbud.

Les også:

Forbud mot tyrefekting på Balearene

Nok en kommune forbyr tyrefekting

EU vil ikke subsidiere tyrefekting

Debatt om tyrefekting og okseløp

Restaureringen av en over tusen år gammel middelalderborg i Cádiz i Syd-Spania vekker oppsikt. Castillo de Matrera som ble bygget på 800-tallet og som står på Spanias offisielle kulturarvliste har fått en «moderne» overhaling. De gamle ruinene er tatt fra hverandre og satt sammen til en ny konstruksjon, der en kunstig vegg skal symbolisere borgens opprinnelige høyde. Forsøket på å gjenskape historien får imidlertid sterk kritikk fra spanske eksperter på fortidsminner. Restaureringen anses for å ha ødelagt både utseende på borgen og fremtoningen ruinene har i landskapet.

Restaureringen av Matrera-borgen i Villamartín i Cádiz-provinsen forsvares av arkitekten bak arbeidet Carlos Quevedo. Han er overrasket over de negative reaksjonene og påpeker at liknende jobber er blitt gjort tidligere.

Før restaureringen startet skal prosjektet også ha fått godkjennelse av regionsmyndighetene i Andalucía.

Kommunearkitekten i Villamartín, José María Gutiérrez, gir også sin støtte til arbeidene og mener gjenoppbyggingen ligger innenfor kravene til «moderne restaurering». Borgen ligger på privat tomt. Det skal være landeieren som ha betalt regningen.

Castillo de Matrera ble bygget i det 9. århundre. Stedet har siden 1985 stått på Spanias kulturarvliste, Bien de Interés Cultural (BIC).