Spania har søkt UNESCO om verdensarvstatus for den arabiske palassbyen Medina Azahara like utenfor Córdoba. Det spesielle stedet ble bygget av den cordobesiske emiren og senere kalifen i al-Andalus, Abd al-Rahman III, en gang mellom 936 og 957. I dag utgjør ruinene en av de største middelalderske utgravningsstedene i Europa. Byen som lå der eksisterte bare i hundre år, og ble plyndret og ødelagt i krigene som førte til det mektige Córdoba-kalifatets undergang på 1000-tallet.

Søknaden om å få Medina Azahara (Madinat al-Zahra) på UNESCOs verdensarvliste gjelder for 2017. Hvorvidt det verneverdige stedet vil få den ærefulle statusen avgjøres først når Verdensarvkomiteen (World Heritage Committee) møtes i 2018. Det spanske kulturdepartementet har ikke søkt om verdensarv for andre steder, men leverer kun et forslag. Det håper man vil øke sjansene for å få stedet antatt.

Medina Azahara har vært offisiell spansk kulturarv siden 1923. Museet som ligger på stedet, Museo de Madinat al-Zahra, ble kåret til Årets museum i Europa i 2012 (The European Museum of the Year Award).

Spania øker beredskapen ved landets flyplasser etter terrorangrepene i Belgia tirsdag 22. mars. Ved togstasjoner, metro og andre steder med stor ferdsel vil man også kunne oppleve større nærvær av bevæpnet politi. Landets generelle beredskapsnivå settes imidlertid ikke opp. Etter angrepene i Paris den 13. november i fjor har nivået vært satt til 4, det nest høyeste. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) begrunner beslutningen om ikke å øke til maksimal beredskap 5, fordi dette kun brukes når faren for angrep anses som «overhengende», skriver avisen El País.

Pedro Sánchez (PSOE) vil etter påske gjøre et siste forsøk på å danne regjering i Spania. Lederen for det spanske arbeiderpartiet har allerede prøvd seg to ganger med en mindretallsregjering med sentrum-høyrepartiet Ciudadanos, men ble nedstemt av de to andre store spanske partiene Partido Popular og Podemos. Sánchez opprettholder likevel den samme avtalen med Ciudadanos og håper at det mer radikale Podemos denne gangen vil la være å stemme imot. Det konservative Partido Popular har på sin side gjort det klart at de ikke kommer til å støtte forslaget.

Mens Sánchez har tatt på seg ansvaret med å få på plass en regjering i Spania, har Partido Popular og fungerende statsminister Mariano Rajoy gjort det klart at de ikke vil støtte en regjering der de selv ikke er med. PP er med noen få prosent landets største parti, men tapte flertallet de hadde etter forrige valg. Rajoy forsøkte seg tidlig med forhandlinger om regjering med støtte fra de andre partiene. Hverken PSOE, Podemos eller Ciudadanos vil imidlertid ha fire nye år med Rajoy.

PSOE ønsker en politikk lenger mot venstre og vil blant annet omgjøre PPs arbeidsreform som de mener har rasert lønnsmottagerens rettigheter i det spanske arbeidslivet. I tillegg har PP-leder Rajoy gjort lite eller ingenting for å rydde opp i korrupsjonen i eget parti, noe de andre partiene har vanskelig for å svelge.

PP har på sin side vært klar på at partiet ikke kan støtte Sánchez´ forslag så lenge partiet ikke er med i koalisjonen. Rajoy foreslo tidlig et samarbeid med PSOE og Ciudadanos. Etter at forslagene ble avvist har han vist lite interesse for det som foregår i parlamentet og ser i stedet ut til å ha startet med valgkampanje foran et eventuelt nyvalg i juni.

Sánchez kan med andre ord i ikke regne med støtte fra PP når en ny runde med investitur skal stemmes over i slutten av april. Han vil derfor forsøke å omvende Podemos og partileder Pablo Iglesias. Podemos trenger ikke å si ja til forslaget. Dersom den nye alternativet på venstresiden nøyer seg med å stemme blankt vil PSOE og Ciudadanos kunne danne regjering fordi antallet nei-stemmer da vil være lavere enn antall ja-stemmer.

Hvorfor samarbeider ikke PSOE og Podemos?

Hvorfor samles ikke de to største partiene på venstresiden i spansk politikk PSOE og Podemos? De to partiene har vært gjennom flere runder med forhandlinger og ønsker mye av det samme. Et tilbakevennende tema ser imidlertid ut til å skape problemer.

Sánchez har gjentatte ganger sagt at han ikke vil gå i regjering med et parti som sier ja til en eventuell folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia. Pablo Iglesias i Podemos har på sin side gjort det klart at han støtter katalanernes rett til et referendum, og vil ikke godta en avtale der dette utelukkes.

PSOE og Podemos som ble henholdsvis andre og tredje størst etter parlamentsvalget, er uenige om hvordan den konstitusjonelle utfordringen skal møtes. Begge partiene ønsker offisielt et samlet Spania der Catalonia er med. Podemos sier imidlertid ja til folkeavstemning og åpner for at Baskerland også kan få den samme muligheten. Det gjør ikke PSOE.

En uvant situasjon for Spania

Etter valget 20. desember ble det politiske landskapet i Spania endret fra det som så å si var et topartisystem med PP og PSOE, til en situasjon der hele fire partier et tilnærmet like store. Situasjonen med forhandlinger om regjeringssamarbeid er nytt for partiene, noe som trolig ikke hjelper på forhandlingene om en koalisjonsregjering.

Dersom de fire største partiene Partido Popular, PSOE, Podemos og Ciudadanos på bakgrunn av valgresultatet fra desember ikke får til en regjering før mai, vil det skrives ut nyvalg. Den nye valgdatoen er allerede satt til 26. juni.

Les også: Spania stadig nærmere nyvalg

Ryanair har stoppet salget av billetter fra Rygge flyplass til flere destinasjoner i Spania fra og med november. Det irske lavprisselskapet har truet med å legge ned hele virksomheten ved Rygge etter at Høyre og Fremskrtittspartiet i fjor lanserte en ny flyseteavgift på 80 kroner, planlagt innført 1. april.

En stund så det ut til at Ryanair likevel var villig til å fortsette driften i Norge, tross den nye avgiften. Selskapet har imidlertid igjen kommet med nye advarsler om nedleggelse og har allerede stoppet det fremtidige salget av billetter til flere byer. Blant annet er det ikke lenger mulig å bestille reiser fra Rygge til Alicante, Málaga og Mallorca utover oktober i år.

Les også: Spania-ruter i fare med ny flyavgift

Nok en gang er det streik i Frankrike. Og dette skaper problemer for flytrafikken til og fra Spania. 

Flere flyavganger innstilt eller forsinket. Denne siste aksjonen varer til tirsdag morgen. 

Franske flygeledere innledet en aksjon kl 06 søndag morgen. Dette betyr at færre fly enn vanlig får passere fransk luftrom.

Søndag kveld var avgangen fra Oslo til Madrid og Oslo til Alicante innstilt. To avganger til Barcelona var kraftig forsinket. Det samme gjaldt reiser til Malaga og Gran Canaria.

Franske flyledere streiker og det gjør at det begrenset kapasitet i flyrommet over Frankrike. 

Problemene vil fortsette mandagen. Men man forventer at tirsdag morgen kan flytrafikken ventes å gå som normalt over Frankrike. Aksjonen avblåses kl 06.

Norske studenter skal være blant de skadde i en bussulykke i Spania der 13 personer er bekreftet omkommet. Ulykken skal ha skjedd ved Freginals i provinsen Tarragona syd i Catalonia. Bussen var på vei fra Valencia til Barcelona med et sekstitalls spanske og utenlandske studenter. Nasjonaliteten til de omkomne er foreløpig ukjent. Tredve personer skal være fraktet til sykehus med skader, hvorav flere er utenlandske Erasmus-studenter fra blant annet Norge. Det skal også være skadde fra Spania, Sveits, England, Tyrkia og Ukraina, opplyser avisen El Mundo.

Etter det man vet skal bussen ha kommet over i motgående kjørebane på en veistrekning ved Freginals i Tarragona. Bussen skal ha truffet en personbil med to personer som kom i motsatt kjøreretning. De to skal være skadet. Bussen var en av fem på vei tilbake til Barcelona fra den årlige Las Fallas-feiringen i Valencia. Ulykken skal ha skjedd i sekstiden om morgenen søndag 20. mars.

Ledelsen i regjeringspartiet Partido Popular har besluttet å foreta en intern etterforskning i partiets korrupsjonssak i Valencia. Partileder og statsminister Mariano Rajoy har gitt etter for press fra den nye generasjonen i partiet og åpnet for gransking av byens ordfører gjennom 24 år Rita Barberá og et stort antall representanter fra bystyret. Statsministeren har tidligere fått kritikk for å beskytte Barberá og for å gjøre for lite for å rydde opp i eget parti. Etterforskningen som nå skal gjennomføres anses som et forsøk på hindre splittelse i partiet.

Den tidligere ordføreren i Valencia, Rita Barebrá (67) har i mange år vært i søkelyset for sin rolle i flere korrupsjonssaker. I likhet med tidligere president i regionen Comunidad Valenciana, Francisco Camps, er hun imidlertid ikke blitt dømt.

I den siste saken som gjelder Valencia kommune (Caso Taula) er et femtitalls personer med tilknytning til PP blitt kalt inn til avhør. Korrupsjonen skal ha foregått helt frem til mai 2015 og handler om bestikkelser, skjulte regnskaper og ulovlig finansiering av partiet.

Samtidig med PPs egen interne gransking har dommeren i den aktuelle saken startet en egen prosess for å få Rita Barberá tiltalt. For at det skal bli mulig må saken inn for høyesterett grunnet Barberás immunitet overfor lavere rettsinnstanser, en status hun oppnådde da hun gikk fra ordførervervet til embetet som senator.

Barberá som har vært Valencias ordfører de siste 24 årene måtte etter valget i mai 2015 se seg slått av opposisjonen. Etter valgnederlaget ble hun tiltrodd rollen som medlem av Senatet i Madrid, overhuset i den spanske nasjonalforsamlingen. Dermed oppnådde hun også immunitet fra straffeforfølgelse av andre domstoler enn høyesterett og har derfor ikke kunnet tiltales i de pågående saken.

Les også: PP i Valencia «oppløses»

Ordføreren i Barcelona, Ada Colau, etterlyser flere flyktninger. Den katalanske hovedstaden er ved hjelp av Røde Kors, frivillige og kommunal hjelp klar til å ta imot sin del av kvoten som Spania ble enige med EU om i fjor, men der det til nå kun er kommet en brøkdel.

Ordføreren er kritisk til Spanias og EUs håndtering av flyktningkrisen i Europa og mener det jobbes for tregt og at administrasjonene står i veien for at de som trenger hjelp kan nå frem til byen. Kommunen har derfor innledet et direkte samarbeid med lokale myndigheter på den greske øya Lésvos og den italienske øya Lampedusa der pågangen av flyktninger har vært stor.

Demonstrasjon i Madrid

Samtidig med Barcelonas etterlysning av flyktninger, skaper den nye flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia harme hos mange. Onsdag 16. mars tok tusenvis til gatene i Madrid i protest. Det reageres på både EUs og Spanias rolle i behandlingen av krisen og at flyktninger ikke når frem til spanske byer og får den hjelpen de trenger.

Over 5.000 mennesker skal ha stilt opp i markeringen, med krav om at den nye avtalen forkastes.

Les også:

Motsetter seg kollektiv flyktningretur

Les også:

Åpner hjemmene for flyktninger

«Protestpartiet» vant i Barcelona

Foto: Ordføreren i Barcelona, Ada Colau.