Partido Popular suspenderer 18 av sine kommunepolitikere i Valencia. De suspenderte står tiltalt for ulovlig finansiering av partiet i forrige valgkamp og vil fremover fungere som uavhengige representanter. Avgjørelsen ble tatt etter at representantene selv nektet å trekke seg fra partiet. Dersom etterforskningen går videre til rettssak, blir de dimittert.

Suspensjonen gjelder så å si alle partiets nåværende kommunevalgte i Valencia, samt flere fra den forrige ledelsen. Partiets tidligere ordfører i byen Rita Barberá er imidlertid unntatt fra suspensjonen, angivelig fordi hun ikke lenger er politiker i kommunen. Den 67 år gamle PP-veteranen er også skånet fra tiltale i saken fordi hun er senator i den spanske nasjonalforsamlingen i Madrid.

Barberá som var Valencias ordfører gjennom 24 år måtte etter valget i mai 2015 se seg slått av opposisjonen. Etter valgnederlaget ble hun tiltrodd rollen som medlem av Senatet i Madrid, overhuset i den spanske nasjonalforsamlingen. Dermed oppnådde hun også immunitet fra straffeforfølgelse overfor andre domstoler enn høyesterett og har derfor ikke kunnet tiltales i den pågående korrupsjonssaken i hjembyen.

Les også: PP gransker eget byråd i Valencia

Siestaer på mer enn 40 minutter kan være skadelig for helsen. Det er konklusjonen i en studie fra Asia. Å sove lange middagslurer kan forstyrre kroppens omsetting av næringsstoffer, noe som igjen kan gi seg utslag i høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdom og slag. Undersøkelsen viser at dersom sovingen derimot begrenses til under 40 minutter vil ikke helserisikoen øke. Det understrekes samtidig at forskningen er i startfasen, og at det trengs flere studier for å bekrefte funnene.

Å ta seg en siesta midt på dagen er ikke bare noe som gjøres i Spania, men er et utbredt fenomen over hele verden. Nå viser undersøkelser at våre rutiner knyttet til middagsluren kan ha både positive og negative effekter alt ettersom hvor lenge vi sover.

Den nye studien er foretatt i et utvalg på mer enn 300.000 asiater.

Den spanske nettavisen Telemadrid viser til uttalelser fra en av forskerne i teamet, Tomohide Yamada ved Universitetet i Tokyo. Hun mener en avklaring av relasjonen mellom søvn og kroppens omsetting av næringsstoffer (metabolisme), vil kunne åpne for nye strategier å takle symptomer og sykdommer som høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdom og slag.

I følge forskeren er dette interessant, fordi slike sykdommer (metabolsk syndrom) blir stadig mer utbredt. Endring av livsstil og våre rutiner for søvn kan påvirke dette.

Sover man for lenge midt på dagen kan det være skadelig. Undersøkelsen viser samtidig at trøtthet gjennom dagen heller ikke er bra. Å sove middag kan derfor være løsningen, men altså ikke uten begrensninger.

Resultatene fra studien tyder på at siestaer på mer enn 40 minutter kan være skadelig for helsen. Denne risikoen øker dersom søvnen er lenger. Sover man for eksempel middagslurer på 90 minutter, vil faren for metabolsk syndrom kunne gå opp med hele 50 prosent.

En kort siesta vil imidlertid kunne bidra til bedre helse. Søvn på dagen som begrenses til 30 minutter eller mindre kan ha en mild positiv effekt. Samtidig understrekes det at forskningen er i startfasen, og at det trengs flere studier for å bekrefte funnene.

Les også: Vil fjerne siestaen

En familie fra Almuñécar i Granada skal ha giftet bort sin 15 år gamle datter for 3.500 euro, 100 flasker whiskey, to sauer og en gris. Giftermålet ble stoppet bare måneder før datteren skulle hentes. Også en annen familie skal være pågrepet for å ha planlagt en liknende handel for sin datter på 13 år. Saken er under etterforskning og barna skal være tatt hånd om av et hjem for mindreårige.

Den 15 år gamle jenta fra Almuñécar i provinsen Granada var solgt til en familie i Asturias nord i Spania og skulle giftes bort til deres 16 år gamle sønn. Familiene som begge er av rumensk opprinnelse hadde også avtalt at datteren, når hun var blitt giftet bort, skulle finne seg jobb eller tigge for å betale den nye familien det de hadde gitt for henne.

Hun skal også ha fått intensiv trening i hushold for å bli skikket som kone i det forestående ekteskapet. En liknende handel var planlagt for jentas 13 år gamle kusine som også skulle giftes bort når hun fylte 15 år.

I følge avisen ABC er til sammen fire foreldre nå tiltalt i saken. De to jentene skal være tatt hånd om av lokale myndigheter og bor for øyeblikket på et hjem for mindreårige.

Fra avhørene som er gjort med jentene, fremgår det at tvangsekteskap av denne typen er vanskelig å oppdage grunnet truslene barna utsettes for om ikke å gå til politiet. Etterforskerne i saken frykter at det foreligger en praksis for dette som inngår i tradisjoner og skikker av etnisk karakter, skriver avisen.

Den katolske kirke i Spania er ikke den rettmessige eieren av moské-katedralen La Mezquita i Córdoba. Det er konklusjonen i en ny utredning foretatt på vegne av kommunen. Med henvisning til en Franco-lov fra 1946 gjorde kirken i 2006 krav på det historiske byggverket, noe som møtte stor motstand fra sekulære institusjoner i både Córdoba og regionen Andalucía. I den nye utredningen avvises imidlertid kirkens eierskap til stedet. Begrunnelse er at bygget anses som kulturarv som tilhører menneskeheten og er utenfor kommersiell utnyttelse.

Regionspresidenten i Andalucía, Susana Díaz (PSOE), har tidligere omtalt Den spanske kirkes prosess for å overta La Mezquita i Córdoba som «barbarisk». Allerede for ti år siden proklamerte kirken eierskap til stedet. Det ble da vist til en lov fra 1946, fremsatt av diktator Francisco Franco, som tilsa at kirken kunne overta enhver eiendom der ingen andre stod som eier. Loven ble endret av Partido Popular og regjeringen José María Aznar i 1998, noe som ga kirken enda større mulighet til å overta eiendom.

Alt kirkens ledere trengte å gjøre etter loven var å hevde eierskap og få det tinglyst i offentlige registre. Hvor mye eiendom som på denne måten har havnet i kirkens hender er uvisst. Man regner imidlertid med at det handler om enorme verdier.

Loven ble annullert i 2014, med virkning fra 2015. Siden 1946 er imidlertid utallige kirkebygg, kapeller, kirkegårder og annen eiendom blitt registrert i kirkens navn. Et av de mest kjente eksemplene er moské-katedralen i Córdoba.

Annekteringen av stedet, som skjedde så sent som i 2006, skapte stor debatt. Den katolske kirke i Spania har fått kritikk for å ha stjålet til seg en nasjonal kulturarv og senere for å ha drevet en kynisk utnyttelse av bygget til å skaffe kirken inntekter.

I den nye utredningen som er gjennomført på vegne av Córdoba kommune avvises kirkens eierskap til stedet. Man finner heller ingen registrering som tilsier at eiendommen tilhører kommunen eller regionen Andalucía. I rapporten konkluderes det med at ingen juridisk person eller organisasjon kan hevde eierskap over stedet. Byggverket anses som kulturarv, tilhørende menneskeheten og «utenfor kommersiell utnyttelse».

Den historisk viktige konstruksjonen er en av de mest populære turistattraksjonene i Spania. Bygget ble erklært verdensarv av UNESCO i 1984 og har de siste årene hatt over 1,5 millioner besøkende i året. Senere i 1994 er også det meste av gamlebyen rundt moskeen tatt med som en del av verdensarven.

La Mezquita

Moské-katedralen La Mezquita i Córdoba regnes som et unikt byggverk som reflekterer Spanias historie med kristendom og islam. Opprinnelig lå det et beskjedent kirkebygg på stedet, bygget av vestgotere en gang på 500- eller 600-tallet. Da araberne (berbere) erobret byen på 700-tallet startet byggingen av moskeen som utgjør det meste av dagens bygningsmasse og som er opphav til navnet La Mezquita (Den lille moskeen).

Moskeen stod ferdig på slutten av 900-tallet. Da Córdoba ble gjenerobret av kristne på 1200-tallet, forstod man hvor praktfullt bygget var. Det ble derfor ikke revet. På 1500-tallet ble det imidlertid bestemt at en basilika skulle bygges inne i moskeen, et byggverk som i dag er i funksjon som kirke. La Mezquita regnes som Córdobas viktigste monument og det fremste eksempelet på andalusisk arkitektur sammen med Alhambra i Granada.

Det spanske postvesenet har gitt filatelister noe å «snuse på» i påsken. I anledning årets påskefeiring har Correos nemlig lansert frimerker som lukter av røkelse. Frimerkene har motiver fra kjente påskeprosesjoner i byene Sevilla, Cuenca, Tobarra og Lorca og inngår i en serie som tar for seg tradisjoner og skikker i Spania. Frimerkene er trykket opp i 400.000 eksemplarer og ble lansert 16. mars.

I flere dager var det uklart hvorfor 12 tonn søppel hadde havnet i en naturpark i Aspe kommune på Costa Blanca. En ansatt i det lokale renovasjonsfirmaet Sirem har nå påtatt seg skylden. Mannen som hadde med seg avfall fra Callosa de Segura skal ha begrunnet dumpingen med at han ville avslutte arbeidsdagen. Ved å tømme bilen i naturparken slapp han å kjøre hele veien til søppelfyllinga i Villena.

Renovasjonsfirmaet Sirem der mannen er ansatt har beklaget hendelsen overfor Aspe kommune. Selskapet har også påtatt seg oppgaven med å fjerne søppelet.

I følge avisen Información betegner Sirem den ulovlige tømmingen som «uforståelig» og «umulig å forutse». Firmaet ser på hendelsen som et engangstilfelle og håper kommunen vil fortsette samarbeidet.

Søppelet som sjåføren dumpet skal ha blitt hentet i Callosa de Segura og skulle til avfallsdeponiet i Villena. For å bli ferdig med arbeidsdagen skal mannen imidlertid ha valgt å kvitte seg med lasten underveis. I en skriftlig uttalelse offentliggjort av arbeidsgiveren begrunner sjåføren handlingen med at han måtte rakst hjem til sin gravide kone som følte seg uvel.

Saken vil få disiplinære følger. Sirem vil også gjennomgå interne rutiner for å påse at liknede situasjoner ikke oppstår i fremtiden.

Spania har søkt UNESCO om verdensarvstatus for den arabiske palassbyen Medina Azahara like utenfor Córdoba. Det spesielle stedet ble bygget av den cordobesiske emiren og senere kalifen i al-Andalus, Abd al-Rahman III, en gang mellom 936 og 957. I dag utgjør ruinene en av de største middelalderske utgravningsstedene i Europa. Byen som lå der eksisterte bare i hundre år, og ble plyndret og ødelagt i krigene som førte til det mektige Córdoba-kalifatets undergang på 1000-tallet.

Søknaden om å få Medina Azahara (Madinat al-Zahra) på UNESCOs verdensarvliste gjelder for 2017. Hvorvidt det verneverdige stedet vil få den ærefulle statusen avgjøres først når Verdensarvkomiteen (World Heritage Committee) møtes i 2018. Det spanske kulturdepartementet har ikke søkt om verdensarv for andre steder, men leverer kun et forslag. Det håper man vil øke sjansene for å få stedet antatt.

Medina Azahara har vært offisiell spansk kulturarv siden 1923. Museet som ligger på stedet, Museo de Madinat al-Zahra, ble kåret til Årets museum i Europa i 2012 (The European Museum of the Year Award).

Spania øker beredskapen ved landets flyplasser etter terrorangrepene i Belgia tirsdag 22. mars. Ved togstasjoner, metro og andre steder med stor ferdsel vil man også kunne oppleve større nærvær av bevæpnet politi. Landets generelle beredskapsnivå settes imidlertid ikke opp. Etter angrepene i Paris den 13. november i fjor har nivået vært satt til 4, det nest høyeste. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) begrunner beslutningen om ikke å øke til maksimal beredskap 5, fordi dette kun brukes når faren for angrep anses som «overhengende», skriver avisen El País.

Pedro Sánchez (PSOE) vil etter påske gjøre et siste forsøk på å danne regjering i Spania. Lederen for det spanske arbeiderpartiet har allerede prøvd seg to ganger med en mindretallsregjering med sentrum-høyrepartiet Ciudadanos, men ble nedstemt av de to andre store spanske partiene Partido Popular og Podemos. Sánchez opprettholder likevel den samme avtalen med Ciudadanos og håper at det mer radikale Podemos denne gangen vil la være å stemme imot. Det konservative Partido Popular har på sin side gjort det klart at de ikke kommer til å støtte forslaget.

Mens Sánchez har tatt på seg ansvaret med å få på plass en regjering i Spania, har Partido Popular og fungerende statsminister Mariano Rajoy gjort det klart at de ikke vil støtte en regjering der de selv ikke er med. PP er med noen få prosent landets største parti, men tapte flertallet de hadde etter forrige valg. Rajoy forsøkte seg tidlig med forhandlinger om regjering med støtte fra de andre partiene. Hverken PSOE, Podemos eller Ciudadanos vil imidlertid ha fire nye år med Rajoy.

PSOE ønsker en politikk lenger mot venstre og vil blant annet omgjøre PPs arbeidsreform som de mener har rasert lønnsmottagerens rettigheter i det spanske arbeidslivet. I tillegg har PP-leder Rajoy gjort lite eller ingenting for å rydde opp i korrupsjonen i eget parti, noe de andre partiene har vanskelig for å svelge.

PP har på sin side vært klar på at partiet ikke kan støtte Sánchez´ forslag så lenge partiet ikke er med i koalisjonen. Rajoy foreslo tidlig et samarbeid med PSOE og Ciudadanos. Etter at forslagene ble avvist har han vist lite interesse for det som foregår i parlamentet og ser i stedet ut til å ha startet med valgkampanje foran et eventuelt nyvalg i juni.

Sánchez kan med andre ord i ikke regne med støtte fra PP når en ny runde med investitur skal stemmes over i slutten av april. Han vil derfor forsøke å omvende Podemos og partileder Pablo Iglesias. Podemos trenger ikke å si ja til forslaget. Dersom den nye alternativet på venstresiden nøyer seg med å stemme blankt vil PSOE og Ciudadanos kunne danne regjering fordi antallet nei-stemmer da vil være lavere enn antall ja-stemmer.

Hvorfor samarbeider ikke PSOE og Podemos?

Hvorfor samles ikke de to største partiene på venstresiden i spansk politikk PSOE og Podemos? De to partiene har vært gjennom flere runder med forhandlinger og ønsker mye av det samme. Et tilbakevennende tema ser imidlertid ut til å skape problemer.

Sánchez har gjentatte ganger sagt at han ikke vil gå i regjering med et parti som sier ja til en eventuell folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia. Pablo Iglesias i Podemos har på sin side gjort det klart at han støtter katalanernes rett til et referendum, og vil ikke godta en avtale der dette utelukkes.

PSOE og Podemos som ble henholdsvis andre og tredje størst etter parlamentsvalget, er uenige om hvordan den konstitusjonelle utfordringen skal møtes. Begge partiene ønsker offisielt et samlet Spania der Catalonia er med. Podemos sier imidlertid ja til folkeavstemning og åpner for at Baskerland også kan få den samme muligheten. Det gjør ikke PSOE.

En uvant situasjon for Spania

Etter valget 20. desember ble det politiske landskapet i Spania endret fra det som så å si var et topartisystem med PP og PSOE, til en situasjon der hele fire partier et tilnærmet like store. Situasjonen med forhandlinger om regjeringssamarbeid er nytt for partiene, noe som trolig ikke hjelper på forhandlingene om en koalisjonsregjering.

Dersom de fire største partiene Partido Popular, PSOE, Podemos og Ciudadanos på bakgrunn av valgresultatet fra desember ikke får til en regjering før mai, vil det skrives ut nyvalg. Den nye valgdatoen er allerede satt til 26. juni.

Les også: Spania stadig nærmere nyvalg

Ryanair har stoppet salget av billetter fra Rygge flyplass til flere destinasjoner i Spania fra og med november. Det irske lavprisselskapet har truet med å legge ned hele virksomheten ved Rygge etter at Høyre og Fremskrtittspartiet i fjor lanserte en ny flyseteavgift på 80 kroner, planlagt innført 1. april.

En stund så det ut til at Ryanair likevel var villig til å fortsette driften i Norge, tross den nye avgiften. Selskapet har imidlertid igjen kommet med nye advarsler om nedleggelse og har allerede stoppet det fremtidige salget av billetter til flere byer. Blant annet er det ikke lenger mulig å bestille reiser fra Rygge til Alicante, Málaga og Mallorca utover oktober i år.

Les også: Spania-ruter i fare med ny flyavgift