Opposisjonspartiet PSOE har fremsatt et krav i parlamentet om at graven til Francisco Franco flyttes fra nasjonalmonumentet over de falne etter borgerkrigen i Spania. Den tidligere diktatoren har siden sin død i 1975 ligget gravlagt på hedersplass ved monumentet, sammen med stifteren av det spanske fascistpartiet José Antonio Primo de Rivera. PSOE mener flyttingen er nødvendig dersom monumentet skal bli et nøytralt minnesmerke over de falne fra begge sider i krigen.
Ti år er gått siden det spanske arbeiderpartiet PSOE fikk vedtatt loven som skulle gjenopprette historien etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og Franco-diktaturet (1939-1975). På den tiden har imidlertid ingenting skjedd ved landets nasjonalmonument over de falne etter krigen, Valle de los Caídos utenfor Madrid.
Loven som er blitt kalt Historeminneloven (Ley de Memoria Histórica de 2007) forbyr blant annet minnesmerker, skilt og symboler som hedrer fascistene og Franco-regimet. PSOE kritiserer det konservative regjeringspartiet Partido Popular for ikke å ville sette av penger til formålet.
I forslaget som nå legges frem i parlamentet har Partido Socialista Obrero Español også stilt krav om at det bevilges penger til åpning av de mange massegravene etter krigen. Partiet mener arbeidet med å lokalisere og identifisere ofre fra krigen og diktaturet er nødvendig for å lege såret etter de mange bortførings- og forsvinningssakene som Francos menn stod bak. Antallet saker er tidligere anslått til 114.000, der kun en brøkdel er oppklart.
PSOE påpeker at gjenlevende barn av ofre og andre etterlatte er kommet i en alder som gjør at arbeidet haster. Mange har gått bort uten noensinne å få vite hva som skjedde med familiemedlemmene og uten å ha fått tatt et verdig farvel og gitt dem en egen grav.
I arbeidet med å lokalisere og identifisere ofre mener partiet at det bør opprettes et eget DNA-register. Samtidig bør gjenlevende familiemedlemmer få større økonomisk støtte til å gjennomføre arbeidet.
Det foreslås også at alle arkiver knyttet til forsvinningssaker gjøres tilgjengelige og at det dannes et komplett register over all infrastruktur og bygningsarbeider som Franco fikk gjennomført ved hjelp av straffarbeid til politiske fanger. I tillegg bør det gis museal verdi til det som finnes av slike konstruksjoner. Partiet foreslår også at 11. november gjøres til minnedag over de falne i krigen.
PSOEs forsalg som ble lagt frem torsdag 9. februar vil dersom formelle kriterier er oppfylt komme opp til diskusjon og avstemning i parlamentet i nærmeste fremtid. Partido Popular har ikke lenger flertall i Kongressen, noe som åpner for at forslaget kan vinne frem.
Ligger begravet i hjertet av monumentet
Det omstridte monumentet Valle de los Caídos (De falnes dal) utenfor Madrid ble bygget på ordre av Francisco Franco etter Den spanske borgerkrigen. Stedet skulle være et minnesmerke over de falne på begge sider i krigen. Monumentets nøytralitet har imidlertid vært kompromittert av at den tidligere diktatoren også selv ligger begravet på stedet. Det samme gjør José Antonio Primo de Rivera, mannen som i sin tid stiftet fascistpartiet Falange Española. De to ligger gravlagt i kirkegulvet i basilikaen som utgjør monumentets midtpunkt.
PSOE mener Francos levninger må hentes opp fra gulvet og gis til diktatorens familie så de kan velge en ny plass for graven et annet sted enn ved monumentet i De falnes dal. Når det gjelder fascistlederen José Antonio Primo de Rivera, som selv ble henrettet under krigen, mener partiet at graven bør flyttes til en annen og mer nøytral plass ved monumentet.
Flytting får bred støtte
Senest i 2013 ga FN-utsendinger i Spania støtte til konklusjonen i en rapport fra en PSOE- og Zapatero-oppnevnt komiteen fra 2011. Komiteen som hadde som oppgave å utrede monumentets videre skjebne kom frem til at graven til tidligere diktator Francisco Franco måtte flyttes for at stedet skulle kunne få en endret betydning og bli et reelt minnesmerke over de falne fra begge sider i borgerkrigen.
Les også: Krever flytting av Francos grav
Da Partido Popular som var imot historieminneloven og den påfølgende utredningen vant valget i 2011 uttalte statsminister Mariano Rajoy at folk sannsynligvis var mer opptatt av å få landets økonomi på rett kjøl enn å bruke penger på fortiden.
Hvorfor vil ikke PP flytte graven?
Partido Popular er i dag et moderne parti som i likhet med den jevne spanjol tar avstand fra fascismen og diktaturet og fra ideer som ikke er forenelige med frihet og demokrati. Likevel ser man en motvillighet i partiet til å ta et ordentlig oppgjør med fortiden. I en rekke kommuner rundt omkring i landet har man måttet legge press på PPs lokalpolitikere for at de skal oppfylle kravene i Historieminneloven. Flere steder, blant annet i Alicante og i Valencia, finnes det fremdeles ordførere som nekter å oppfylle loven.
I et forsøk på å forstå hvorfor PP vegrer seg for å diskutere det gamle regimet, må man se på partiets bakgrunn og historie. Partido Popular startet som en sammenslåing av syv mindre partier, alle ledet av forskjellige ministere fra Franco-tiden. Opprinnelig het partiet Alianza Popular, men skiftet navn til Partido Popular i 1989.
Utover 1990-tallet og frem til i dag har PP fortsatt å pleie sitt lojalitetsforhold til den gamle generasjonen. Partiet har konsekvent unngått vanskelige temaer knyttet til borgerkrigen og diktaturet og har blant annet markert seg som motstander av åpningen av massegravene etter krigen og til å flytte Francos grav fra landets offisielle minnesmerke over de falne etter krigen, slik PSOE nå krever.
Selv begrunner partiet sin motvillighet mot å gjøre endringer at man ikke ønsker å åpne gamle sår. Partiet har tidligere sagt om loven av 2007 at den ikke har noen hensikt, men kun skaper problemer.
+34 69 444 1084
