Home Blog Page 464

Torrevieja: Filmet toppløse på stranden

0

En ung kvinne på ferie i Torrevieja skal ha fått lite eller ingen hjelp av politiet etter å ha blitt filmet toppløs ved Playa de las Ortigas. Kvinnen hadde lagt merke til at den samme mannen hadde filmet henne i to dager på rad. Han skal også ha filmet andre kvinner. Da den spansktalende kvinnen rapporterte hendelsen til politiet, fikk hun beskjed om at lite kunne gjøres. En av betjentene skal angivelig ha ment at filmingen ikke var ulovlig.

I frustrasjon over situasjonen har kvinnen som ble filmet i Torrevieja delt historien på Facebook. Hendelsen skal ha skjedd den 12. august i år ved Playa de las Ortigas mellom Torrevieja og Guardamar del Segura. Kvinnen skal ha blitt spurt av lokalt politi om hun vurderte å trekke tilbake anmeldelsen. Spørsmålet fikk hun etter at mannen som hadde filmet henne hadde hevdet at han angret på ugjerningen. Kvinnen skal ha fått hjelp av to andre på stranden til å holde mannen igjen og konfiskere telefonen han filmet med, men til liten nytte.  

 

 

 

 

 

Bier måtte fjernes fra badestranden

Når bier svermer kan de slå seg ned på de uvanligste steder. Det fikk badegjestene nylig oppleve ved stranden Carrerlamar i El Campello syd for Benidorm. Det lokale brannvesenet ble tilkalt og to brannmenn iført birøkterdrakt kom til for å fjerne svermen som hadde tatt tilhold i toppen av en parasoll.

Ved Playa de San Juan i Alicante opplevde man i begynnelsen av august en liknende situasjon som i Campello. Også da hadde biene slått seg ned i toppen av en parasoll. Bier som svermer er normalt ikke farlige, i det de er fullt beskjeftiget med å finne et nytt tilholdssted. Svermingen er en del av biens naturlige formeringsprosess.

Liknende situasjoner har også oppstått i Norge, med blant annet bisvermer midt i Oslo sentrum. Normalt blir biene hentet av en profesjonell birøkter som finner en bikube biene kan plasseres i.

I følge Norsk Birøkterlag er det når kolonien får en ny dronning at biene flytter på seg. Den gamle dronningen drar da av gårde med rundt halvparten av biene for å lete etter et nytt sted å etablere seg.

Før arbeidsbiene reiser fyller de seg med honning for å klare seg på reisen. Med honning i kroppen er det vanskeligere for biene å bøye seg for å stikke. Biene er i tillegg først og fremst fokusert på å finne seg et nytt hjem. Derfor regnes de som spesielt fredelige når de svermer. 

La Nucía får russisk-ortodoks kirke

La Nucía nord på Costa Blanca har sagt ja til byggingen av en russisk ortodoks kirke i byen. Kommunen har allerede godkjent prosjektet og stilt en tomt på 6.000 kvadratmeter til disposisjon i gaten Sorolla. Den lokale menigheten har i dag medlemmer fra forskjellige land som Russland, Ukraina, Bulgaria, Polen og Spania.

Den russisk-ortodokse Serafim av Sarov-kirken i Marina Baja har i flere år ønsket seg en egen kirke i distriktet. Prest Adam Kondraciuk sier i et intervju med lokal presse at mange har vist toleranse for et slik prosjekt i regionen, men at La Nucía er den eneste kommunen som har gjort alvor av planene. På den 6.000 kvadratmeter store tomten skal det foruten en kirke bygges et kultursenter for formidling av den ortodokse tradisjonen.

Menigheten på Costa Blanca har i dag medlemmer fra forskjellige land som Russland, Moldova, Ukraina, Georgia, Bulgaria, Polen, Spania med fler.

I forbindelse med offentliggjøringen av det nye prosjektet den 1. august i år ble det holdt en egen messe på den aktuelle tomten der kirken skal bygges i Carrer Sorolla i La Nucía. Gudstjenesten ble ledet av biskop Nestor av Korun (Paris) som er høyeste åndelige leder for den russisk-ortodokse kirke i middelhavslandene.

Mistenkelig skogbrann gjorde Terra Mítica mulig

25 år er gått siden skogbrannen som gjorde byggingen av fornøyelsesparken Terra Mítica i Benidorm mulig. Et vernet naturområde med 450 hektar furuskog ble ødelagt. Brannen som skjedde i august 1992 ble av mange sett på som mistenkelig, men aldri oppklart. Fire år senere ble arealet omregulert slik at byggingen av parken kunne starte.                                                                                                                                                      

Det er aldri blitt bevist at brannen i Benidorm ble påtent for å få området omregulert til utbygging. Det man imidlertid vet er at skogen brant og at tomten få år senere ble ekspropriert slik at den storstilte fornøyelsesparken kunne bli bygget.

Senere, i 2005, oppdaget spanske skattemyndigheter uregelmessigheter hos selskapene som stod bak prosjektet. Avsløringen ble starten på opprullingen av en omfattende svindelsak der det etter hvert viste seg at millioner av euro hadde havnet i lommene på utbyggerne. I dag regnes Terra Mítica-saken som en av de største svindel- og korrupsjonsskandalene i Valencia-regionens historie.


Et korrupt prosjekt

Da tema- og fornøyelsesparken Terra Mítica åpent dørene i 2000, midt under den spanske byggeboomen, hadde den kostet det offentlige nærmere 400 millioner euro. Tolv år senere ble parken solgt for 67 millioner euro.

I 2005 oppdaget spanske skattemyndigheter uregelmessigheter i regnskapet til de som stod bak prosjektet. Etter hvert viste det seg at millioner av euro var blitt svindlet under utbyggingen. Bak bedrageriet stod et nettverk av politikere, forretningsmenn og utbyggere.

Les også: Krever 8 år for Terra Mítica-leder

Etter mange års etterforskning ble parkens tidligere ledelse og eierne av firmaene som hadde stått for byggingen dømt for bedrageri og korrupsjon.

Dommen som ble avsagt i april i fjor ga fengselsstraffer på mellom 4 og 47 år. Totalt 38 personer stod tiltalt da saken begynte, 22 av dem ble dømt.


Den mistenkelige brannen

Men lenge før korrupsjonssaken ble kjent hadde folk spurt seg hvordan det var mulig at en gigantisk fornøyelsespark kunne bli bygget ved foten av Sierra Cortina, et av Benidorms siste gjenværende naturområder.

For å få svar på spørsmålet må man tilbake til den skjebnesvangre dagen den 11. august 1992 da 450 hektar vernet natur ble ødelagt av skogbrann.

Det som angivelig hadde vært Middelhavskystens største furuskog gikk tapt. Fire år senere ble arealet omregulert og byggingen av Terra Mítica kunne starte.


En manns overdådige ambisjoner

Byggingen av Terra Mítica er av spanske aviser blitt omtalt som én manns overdådige ambisjoner. Helt siden Spania og Valencia tapte konkurransen om Euro-Disney til Frankrike på midten av 1980-tallet skal den tidligere presidenten i Comunidad Valenciana og minister i Aznar-regjeringen Eduardo Zaplana fra Partido Popular ha hatt en drøm om en storstilt tema- og fornøyelsespark i Valencia.

Da skogbrannen i Sierra Cortina i 1992 oppstod var Zaplana ordfører i Benidorm. I likhet med tidligere ordførere i byen skal han ha vært imot utbygging i det aktuelle området. Den alminnelige oppfatningen hos byens ledelse var at arealet skulle beskyttes mot utbygging og få status som naturpark.

Da skadene etter brannen var et faktum, skal Zaplana ha kritisert regionale myndigheter i Valencia for manglende effektivitet i organiseringen av slukningsarbeidet. Tre år senere ble han selv president i regionen og kunne overraskende presentere planen for det som skulle bli Terra Mítica.


Omgikk byggeforbudet

Området der skogen brant var imidlertid fremdeles vernet og kunne etter regional lovgivning ikke tas i bruk til utbygging. Unntaket var dersom et eventuelt byggeprosjekt kunne sies å være av offentlig interesse for Valencia-regionen.

Les også: Nei til utbygging etter skogbrann

Unntaket skulle bli Zaplanas løsning. I 1995, tre år etter brannen, fikk den nyvalgte regionspresidenten fornøyelsesparken godkjent som «regional interesse» i Comunidad Valenciana.

Året etter ble tomten ekspropriert og omregulert. Selskapet som skulle styre prosjektet ble opprettet (Sociedad Parque Temático de Alicante) og byggingen av Terra Mítica kune godkjennes. I tillegg til parken skulle det bygges et hotell og to golfbaner.


Innvielse med pomp og prakt

Da Zaplana innviet anlegget den 27. juli 2000 var intet mindre enn 2.000 personer invitert. Blant gjestene var Spanias nåværende konge Felipe VI (den gang kronprins).

Byggingen hadde kostet det offentlige nærmere 400 millioner euro. Fornøyelsesparken skulle senere vise seg å bli et av Valencia-regionens største tapsprosjekter gjennom tidene. I 2012 ble den solgt til eierne av Aqualandia for 67 millioner euro.


Frykter at nye naturområder skal forsvinne

De siste ti årene er det registrert i gjennomsnitt rundt 13.000 skogbranner i året i Spania. I følge spanske World Wildlife Fund (WWF) skyldes 96 prosent av brannene menneskelig feil. Av disse er 55 prosent ansett som rene ildspåsettelser.

Resultatet av etterforskingen av skogbrannen i Benidorm i 1992 tydet på at den var påtent. Flere mistenkte ble avhørt og det ble foretatt en tidlig arrestasjon av en antatt pyroman. Arrestasjonen skal imidlertid ha vært et blindspor og saken forble uløst.

25 år etter brannen skriver spanske Greenpeace om saken. Organisasjonen hverken bekrefter eller avkrefter mistanken om at utbygging skal ha vært motivet for den antatte ildspåsettelsen.

Greenpeace nøyer seg med å påpeke at man i etterforskningen av enkelte skogbranner i Spania hvert år finner indikasjoner på at slike motiver kan ha ligget bak brannen.

Organisasjonen viser til at Spanias økonomi har vært i vekst de siste fire årene og at interessen for nye byggeprosjekter er tilbake for fullt. Uavhengig av årsaken til brannen i Benidorm, fryktes det at nye naturområder skal forsvinne på bekostning av økonomiske interesser.

 

3.000 euro i bot for å bade på rødt

305 personer har til og med juli i år omkommet ved drukning i Spania. Det er over 14 prosent flere enn på samme tid i fjor. I et forsøk på å hindre flere ulykker har mange kommuner innført høye bøter for bading når det røde flagget er heist på stranden. Strengest er byen Cudillero i Nord-Spania der brudd på reglene bøtelegges med opptil 3.000 euro.

Andre steder som har strammet inn på reglene for bading ved kommunens strender er Xàbia nord på Costa Blanca. Under sommermånedene er byens befolkning tredoblet og kjente strender som Arenal fylles opp med badegjester. Kraftige strømninger i havet gjør at det røde flagget av og til må heises ved stranden. Brudd på badeforbudet kan gi bøter på 750 euro.

Les også: Ektepar druknet. Badet på rødt flagg

Det samme gjelder San Bartolomé de Tirajana på Gran Canaria. Å trosse det røde flagget kan gi bøter på mellom 750 og 1.500 euro. Kanariøyene er også den regionen som i fjor hadde fleste antall drukninger i Spania, 71 av en totalen på 437.

Strengest av alle er kommunenen Cudillero i Asturias helt nord i Spania. Der kan et brudd på badeforbudet koste opptil 3.000 euro.

Bøtene er ment å ha en preventiv effekt. Målet er ikke bare å redde liv for den eventuelle badegjesten, men også badevaktene som ofte må ut på farlige redningsaksjoner når rødt flagg er oppe.

Tallet på drukninger så langt i år (305 til og med juli måned) er ikke offisielt, men er basert på tellinger fra den spanske redningsorganisasjonen RFESS (Real Federación Española de Salvamento y Socorrismo). Organisasjonen har registrert en økning i antallet dødsfall på 14,6 prosent fra samme periode i fjor. De fleste ulykkene skjer ved badestrender, resten i innsjøer, elver, badebasseng og annet.

For mer informasjon om flaggkodene ved spanske strender, les: Har reddet 183 personer fra å drukne 

Regn og storm på Costa Blanca

Spansk meteorologisk institutt Aemet varsler kraftige regnbyger og storm på Costa Blanca. Prognosen gjelder fra og med ettermiddagen onsdag 9. august og frem til fredag 11. august. På det kraftigste vil man kunne komme opp mot 50 millimeter nedbør i timen. At temperaturene faller vil kunne bety et kjærkomment avbrekk fra varmen for mange. Samtidig innebærer varselet «reell fare» for komplikasjoner med kraftig vind og høy risiko for flom på utsatte steder.

Uværet gjelder også for deler av Balearene og rett nord og syd for Alicante-provinsen. Resten av Spania vil også bli preget av værendringer, med regn og noe lavere temperaturer. Etter fredag 11. august er det ventet at temperaturene igjen vil stige.

 


 

Øya som stadig endrer nasjonalitet

0

Fasanøya på grensen mellom Spania og Frankrike er igjen blitt fransk territorium etter seks måneder under spansk kontroll. Den lille øya som ligger midt i grenseelven Bidasoa ved Biscayabukta er verdens minste kondominat og skifter nasjonalitet hvert halvår. Den noe uvanlige avtalen om felles herredømme ble til for over 150 år siden. Før det ble Pyreneene-traktaten underskrevet der, en fredsavtale som markerte slutten på en konflikt med røtter tilbake til Tredveårskrigen.

Den første august i år gikk Fasanøya over i fransk kontroll. Innen februar til neste år er den igjen tilbake på spanske hender. Den vesle øya (Isla de los Faisanes på spansk) ligger i elven Bidasoa, midt mellom den spanske byen Irun og franske Hendaia. Øya er kjent som verdens minste kondominat, eid av to eller flere land samtidig, i dette tilfellet Spania og Frankrike. De to landene skifter på å ha eierskapet, seks måneder av gangen.

Den bevokste sandbanken er ikke mer enn rundt 8.000 kvadratmeter. Den er ubebodd og det er forbud mot å oppholde seg der. Ansvaret for øya innebærer heller ingen store utfordringer for lokale myndigheter.

Folk flest respekterer forbudet mot ilandstigning, noe som gjør oppsynet med øya enklere. Normalt er det lokale parkvesenet fra vertslandet innom kun en gang i halvåret for å drive vedlikehold og påse at stedet er presentabelt.

Erosjon har vært et problem for øya. Etter avtalen om felleseie fra 1856, ble de to landene enige om gjenoppbygge øya.

 

Historisk viktig plass

Den praktiske konsekvensen av kondominatet er med andre ord begrenset. Det delte eierskapet over øya har imidlertid stor symbolsk betydning. Den 7. november 1659 ble nemlig den såkalte Pyreneene-traktaten undertegnet der.

Traktaten var en fredsavtale mellom Spania og Frankrike, inngått etter den franske seieren i Den fransk-spanske krigen (1635–1659), en krig som opprinnelig var en del av Tredveårskrigen.

Partene i konflikten var daværende konge i Frankrike Ludvig XIV, også kjent som Solkongen, og Filip IV av Spania. Den historisk viktige avtalen ble undertegnet av adelsmannen Luis de Haro som representerte den spanske delegasjonen og kardinal Mazarin som representerte den franske.

 

Bayona-traktaten fra 1856

Pyreneene-traktaten dannet grunnlaget for det videre fredsarbeidet mellom Frankrike og Spania. Både elven Bidasoa og Fasanøya forble imidlertid spansk territorium. Det var først to hundre år senere, gjennom den såkalte Bayona-traktaten, at deler av elven ble fransk territorium og det delte eierskapet over øya kom til.

Bayona-traktaten ble undertegnet i 1856. Traktaten er en av flere avtaler mellom Frankrike og Spania som ligger til grunn for de to statenes landegrense.

Ordningen med seks måneders ansvar for oppsynet med øya kom til ca. femti år senere, angivelig som en løsning på en lengre konflikt mellom spanske og franske fiskere om fiskerettighetene i elven og smuglervirksomheten som pågikk på stedet. 

13 personer bekreftet døde i terrorangrepet i Barcelona

13 personer er bekreftet døde i terrorangrepet i Barcelona der en varebil torsdag 17. august kjørte inn i folkemengden i gågaten Las Ramblas i sentrum av byen. Det utelukkes ikke at dødstallene kan stige i det rundt et femtitalls personer er skadet, flere av dem alvorlig. Politiet hadde torsdag kveld pågrepet den ene av gjerningsmennene.

Angrepet som skjedde rett etter klokken fem om ettermiddagen torsdag 17. august karakteriseres som et terrorangrep av spansk politi. Sentrum av Barcelona ble kort tid senere avsperret og butikker og restuaranter evakuert. Spanias statsminister Mariano Rajoy reiste samme kveld til den katalanske hovedstaden.

Politiet hadde torsdag kveld pågrepet en av gjerningsmennene og funnet en varebil nummer to i byen Vic rett nord for Barcelona. Den pågrepne, Driss Oukabir (28), er av marokkansk opprinnelse med lovlig opphold i Spania. Angrepet i Barcelona er det alvorligste terrorangrepet i Spania siden 11. mars 2004 da 191 mennesker ble drept og 1460 skadet i Madrid.

Les også: Minst ti drepte etter masse-påkjørsel i Barcelona

 

 

 

Pionerprosjekt på havbunnen på Costa Blanca

Havforskere fra Fundación Oceanogràfic i Valencia er i gang med et pionerprosjekt for innsamling av data på havbunnen ved Xàbia nord på Costa Blanca. I løpet av de to neste årene skal det biologiske mangfoldet i havet kartlegges, tolkes og videreformidles gjennom utstillinger, dokumentarer og undervisning i skolen. Det vil også bli laget en rapport til bruk for fremtidig miljøforvaltning hos andre kommuner langs kysten, regionale og nasjonale myndigheter.

Målet med det nye prosjektet i Xàbia er å øke folks kunnskap om en del av kulturarven som ikke er så synlig for folk flest, men som anses som ikke desto mindre viktig. Havbunnen utgjør vekstgrunnlaget for plantelivet i havet og mangfoldet av forskjellige sjødyr og fiskearter, en del av miljøet forskerne er opptatt av å bevare.

Les også: Lanserer plan for bærekraftig fiske

Prosjektet skal gjennomføres i løpet av to år. Arbeidet med å ta prøver av havbunenn og samle inn informasjonen startet i mars i år med 35 målestasjoner i havet fra Cabo de Sant Antoni til stranden El Portet de Moraria. Av disse skal 15 stasjoner være valgt ut for nærmere undersøkelser og avfotografering.

En fyldig rapport vil bli levert til slutt. Noe av intensjonen med prosjektet er at informasjonen om havmiljøet skal brukes av lokale, regionale og nasjonale myndigheter som grunnlag for fremtidig miljøforvaltning.

Også formidlingen til en større offentlighet regnes som viktig, i det folks bevissthet om temaet vil være en viktig faktor når politiske beslutninger skal tas.

Prosjektet ledes av Fundación Oceanogràfic i Valencia og skjer i samarbeid med Xàbia kommune og regionale myndigheter i Valencia (Agencia Valenciana de Turismo, AVT).

Les også: Ti år som beskyttet naturpark 

Har reddet 183 personer fra å drukne

Røde Kors har så langt i sommer reddet 183 personer fra å drukne på Costa Blanca. De fleste av redningsoperasjonene skal ha blitt utført mens gult eller rødt flagg var heist på badestranden. Organisasjonen etterlyser større bevissthet om farene ved bading og ber folk respektere fargekodene på flaggene.

Når gult flagg er heist skal man være spesielt forsiktig når man bader. Ved rødt flagg er all bading forbudt. Røde Kors (Cruz Roja) i Alicante-provinsen har med en bemanning på rundt hundre personer ansvaret for sikkerheten ved 18 strender på Costa Blanca, ved byene Santa Pola, Xàbia og Guardamar del Segura. Siden starten på badesesongen er det utført 183 redningsoperasjoner ved disse strendene (58 personer måtte sendes videre med ambulanse til sykehuset).

I følge Røde Kors skjedde de fleste av redningsoperasjonene da gult eller rødt flagg var heist ved badestranden. Organisasjonen etterlyser større bevissthet om farene ved bading.

I en uttalelse til media blir flaggene (rødt, gult og grønt) sammenliknet med trafikklys på veien. At badegjestene fremdeles ikke respekterer dem, betyr at det gjenstår en del i arbeidet med å bevisstgjøre folk mener organisasjonen. Derfor har man startet en holdningskampanje, der målet er at folk skal bli flinkere til å respekter fargekodene.

Les også: Ektepar druknet. Badet på rødt flagg


Spesielt oppsyn med barn

Ved siden av rene redningsoperasjoner har Røde Kors ved de nevnte strendene assistert rundt 3.700 personer med andre typer problemer. Her nevnes brennmaneter og andre typer skader fra dyr i havet, kuttskader og folk som har blitt alvorlig solbrent.

Les også: Brent av manet, ikke bruk ferskvann!

I tillegg kommer 425 oppdrag av sosial karakter. Badevaktene bidrar blant annet med spesialutstyr og hjelp til folk med redusert bevegelighet slik at de kan komme seg trygt ut i vannet.

Røde Kors understreker viktigheten av å holde et spesielt oppsyn med barn på stranden. Organisasjonen viser til 29 tilfeller i sommer der de har lokalisert mindreårige som er kommet bort fra foreldrene.


Fargekodene ved spanske strender

Fargekodene som gjelder ved strendene i Spania er grønt, gult og rødt. Grønt flagg betyr at det er lov til å bade og at forholdene er gode for svømming og snorkling. Havet er da rolig, kvaliteten på vannet er bra og det er ikke observert andre farer.

Gult flagg betyr at bading fremdeles er tillatt, men at man anbefaler folk å være spesielt forsiktige. Det gule flagget brukes når det forekommer bølger som er over 1,5 meter høye og gjør det utfordrende å svømme, når det er middels sterke strømninger, når det lyner og tordner eller er andre værforhold som gjør det vanskelig for badevaktene å ha oversikt. Gult flagg brukes også i tilfeller der vannet er uklart, når sanden er i dårlig forfatning, når det er observert brennmaneter eller andre farer i vannet, eller når andre forhold tilsier spesiell forsiktighet ved bading.

Rødt flagg betyr at det er forbudt å bade. Det gjelder all aktivitet i vannet enten det handler om svømming, snorkling eller annen adspredelse. Det røde flagget kommer opp når bølgene er over to meter høye og anses som farlige, når strømningene i vannet er sterke og kan trekke folk under, når havet generelt er urolig, når værforholdene er vanskelige eller ekstreme, når vannet eller sanden er forurenset, når det er observert større mengder brennmaneter eller andre farer i vannet, eller når andre forhold tilsier at bading er farlig.

Utover de tre fargekodene anbefales det at man alltid er forsiktig når man bader, at man følger med på og respektere badevaktenes advarsler og at man alltid har et strengt oppsyn med barn. 

Sterke reaksjoner på drap av okse

Bildene av en okse som stanger hodet i en stolpe og dør etter å ha fått brennende fakler festet til hornene skaper sterke reaksjoner både i og utenfor Spania. Hendelsen skjedde i kommunen Foyos som ligger i Valencia, en region der det hvert år arrangeres nærmere 9.000 okseløp.                                                                                                                                                                                                      

Undersøkelser viser at antallet okseløp i Spania har økt de siste årene til over 17.000 i 2016. Valencia er regionen med klart flest arrangementer, over halvparten av totalen.

Kommunene Foyos der det kontroversielle okseløpet ble arrangert den 22. juli i år ligger rett nord for regionshovedstaden Valencia og har rundt syv tusen innbyggere.

Oksen som var bundet til en stolpe med tau var påført brennende fakler på hornene (såkalt «toro embolado», en type okseløp som arrangeres i mange kommuner).

Da oksen ble sluppet løs i folkemassen, hovedsaklig bestående av unge menn, skal den ha blitt forvirret og løpt rett mot stolpen den var bundet til. Oksen døde momentant i sammenstøtet.

Opptaket av hendelsen ble lagt ut på sosiale medier av dyrevernorganisasjonen Bulls Defenders United. Etter det har bildene skapt sterke reaksjoner både i og utenfor Spania (For å se opptaket, klikk på denne linken. Spaniaposten advarer mot sterke scener: www.youtube.com/watch?v=naYu_W4Y2uQ)


Tyrefekting mindre populært

Motstanden mot dyreplageri i Spania øker. De siste årene har interessen for tyrefekting falt betraktelig. Flere kommuner, inkludert Madrid, har fratatt næringen subsidier og tyrefektingarenaene er ofte halvtomme under stevnene.

Av samtlige regioner i Spania er det imidlertid kun Kanariøyene som har innført forbud mot alle former for okseløp og tyrefekting.

I Catalonia er tyrefekting forbudt, mens Balearene ønsker et liknende forbud som Kanariøyene.

 

Ny PP-lov beskytter tyrefekting

Samtidig har de konservative og regjeringen til Partido Popular trumfet igjennom ny lovgivning som beskytter tyrefektingen og har gjort tradisjonen til offisiell spansk kulturarv. Dermed kan de regionale forbudene overprøves av nasjonale myndigheter.

Les også: Kan bli tvunget til å gjeninnføre tyrefekting


Stadig flere okseløp

Nedgangen i interessen for blodsporter ser imidlertid ikke ut til å gjelde for okseløp. Mens populariteten til den profesjonelle tyrefektingen er fallende, har man de siste tre årene fått en økning i antall okseløp.

Disse arrangementene er mindre en de store tyrefektingstevnene og er gjerne knyttet opp mot lokale feiringer, eller byfester (fiesta del pueblo), som holdes i småkommuner rundt omkring i landet.


Over 17.000 arrangementer

Statistikk publisert i avisen El País viser at okseløpene har økt i antall fra 2014 til 2016. I fjor var ble det holdt tilsammen 17.073 okseløp (fordelt på rundt 1.900 kommuner). Det er ca. 4 prosent flere enn året før.

Comunidad Valencia der Costa Blanca hører hjemme er regionen med desidert flest arrangementer (8.937). Deretter kommer innlandsregionene Castilla y León (1.900), Navarra med Pamplona (1.577), Castilla-La Mancha (1.330) og Aragón (1.104).

De eneste regionene som ikke har okseløp er Kanariøyene, Ceuta og Asturias (På Balearene, der man ønsker totalforbud, arrangeres det kun ett okseløp i året).

Les også: Debatt om tyrefekting og okseløp

 

 

 

Vil hedre Franco i gammelt slott

0

Foreningen Francisco Franco skal lage museum av slottet Pazo de Meirás i Galicia i Nord-Spania. Den omstridte organisasjonen som har Francos datter som ærespresident vil bruke den over hundre år gamle bygningen til å vise diktatorens «storhet» som spansk statsleder. Slottet skal i mange år ha fungert som Francos feriebolig og inneholder personlige eiendeler fra ham selv og hans familie.

Den aktuelle bygningen Pazo de Meirás som ligger i provinsen La Coruña i Galicia har vært i Franco-familiens eie siden det ble kuppet av fascistene på slutten av 1930-tallet. Bygget ble erklært nasjonalt kulturminne i Spania i 2008 til store protester fra Francos arvinger. Statusen som kulturarv betyr nemlig at slottet må stilles til disposisjon for folket som museum.

I følge spanske aviser har Franco-familien ikke levd opp til plikten og har i lengre tid avlyst guidede turer på stedet.

I slutten av juli fikk Francos datter Carmen Franco Polo som står oppført som eier av bygget pålegg om å stille stedet til disposisjon for offentligheten. Den 90 år gamle enearvingen valgte da å gi foreningen for bevaring av Francisco Francos minne (Fundación Nacional Francisco Franco) oppgaven med å gjøre slottet til museum.

Den Franco-file foreningen som er kjent for sine kontroversielle uttalelser har begjærlig takket ja til å utføre oppdraget og vil bruke stedet til å hedre den avdøde diktatoren.

Foreningen opplyser at boligen inneholder eiendeler og historie som egner seg til å fremheve Francos “storhet”. De mener provinsen La Coruña var heldig som fikk være vert for den avdøde diktatoren og karakteriserer ham som like viktig for landet som spanskekongen Felipe II (regnet for å ha innledet Spanias gullalder på 1500-tallet).

Uttalelsene fra foreningen møter sterk motstand fra politisk hold i Galicia. Blant annet har provinsstyret i La Coruña varslet at de vil anmelde foreningen dersom stedet blir brukt til å hylle Franco.

Slottet er gjennom statusen som spansk kulturarv forpliktet til å åpne dørene for publikum minst fire ganger i måneden.


Konfiskert av fascister

Slottet El pazo de Meirás eller Torres de Meirás er bygget på slutten av 1800-tallet og ligger i kommunen Sada i La Coruña-provinsen i Galicia. Bygningen som var i privat eie på 1930-tallet ble stilt til disposisjon for den spanske jesuittordenen Compañía de Jesús. Fascistene som satt med makten i La Coruña valgte imidlertid i 1938 å forære stedet til sin leder Francisco Franco, til bruk som feriebolig. Den opprinnelige eieren Emilia Pardo Bazán forsøkte etter det å få eierskapet over stedet tilbake, men kom til kort mot Franco og det nye regimet.