En tidligere direktør ved Trondheims kommunes sykehjem, Vistamar i Villajoyosa, skal ha brukt minst 100.000 av sykehjemmets penger på private kjøp.

Kommunerevisjonen har avdekket kjøp for minst 100.000 kroner som ikke kan dokumenteres skriver Adressavisen. Syhehjemsdirektøren skal ha brukt senterets kredittkort til kjøp av sigaretter, private taxiturer og restaurantbesøk.

Vistamar åpnet i 3. oktober 2009. Peder Morset Stiftelse eier bygget og sto for prosjekteringen. Ved ferdigstillelse ble det inngått en 20-års driftsavtale med Trondheim kommune. Sykehjemmet har et tyvetalls ansatte.

Sykehjemsdirektør brukte millioner på fest og prostituerte i Spania

I 2013 innrømmet den norske presten Are Blomhoov å ha underslått 14, 6 millioner kroner fra Stiftelsen Betanien. Store deler av underslaget skal være knyttet til driften av Fundacion Betanien i Alfaz del Pi. Presten brukte millioner på fester og prostituerte. Han skal ha vært fast kunde blant de mange bordellene i Alfaz del Pi kommune.

Norske sykehjemssatsinger i Spania har vært preget av dårlig ledelse og penger som forsvinner. Bærum kommune betalte ut et millionbeløp knyttet til en konkurs av en av sine leverandører under byggingen av sitt sykehjem i Altea. Oslo kommune kastet bort over 30 millioner kroner på sitt feilslåtte prosjekt i samme kommune. Et utall norske kommuner var på 2000-tallet på «befaring» i Spania uten å få mye annet enn hyggelige minner fra spanske restauranter ut av turene.

To flyktninger er tatt hånd om i Altea etter at de kom i land her i en jolle. De to som er henholdsvis 20 og 30 år gamle er i god form etter å ha krysset middelhavet i den lille farkosten.

Guardia Civil ble varslet morgenen 23. november om en båt som lå flytende et par hundre meter utenfor stranden på Cap Negret i Altea. Politiet begynte et søk i området etter mulige immigranter og fant de to mennene nære lokaltogets stoppested i området.

De to ble registrert ved Guardia Civil i Altea og senere overført til et mottakssenter for immigranter. Den tomme jolla har blitt slept inn til havnen i Altea.

Mot slutten av oktober har det blitt registrert flyktningebåter som har nådd frem til Orihuela, Torrevieja, Calpe, Guardamar og Benidorm. De ombord kan være nord-afrikanere eller mennesker fra det sydlige av Afrika som frykter alt fra forfølgelse til fattigdom og krig.

Spanjolene flyktet også over Middelhavet

Spanjolene flyktet selv over middelhavet til Nord-Afrika under den spanske borgerkrigen og senere fra Franco-regimet. Mange spanjoler og franskmenn flyktet fra fattigdom i Syd-Europa og søkte lykken i Nord-Afrika, i hovedsak Algerie. Båndene over Middelhavet er sterke. Dårlige år for jordbruket på Marina Baixa gjorde at mange utvandret fra Alfaz, Polop og dette området. Den siste fyrvokteren som drev fyret i Albir er blant de som søkte lykken på andre siden av Middelhavet i Algerie. Og feilslag dårlige år for jordbruket i Polop førte til at en stor gruppe utvandret herfra til østlige deler av Algerie, nære Oran hvor mange etterkommer av Spanske og Franske innvandrere fortsatt bor.

Under den spanske borgerkrigen tok en britisk kaptein Archibald Dickson, med seg over 2500 republikanske flyktninger som samlet seg i byens havn i det nasjonalistenes styrker rykket inn i byen er godt kjent. SS Stanbrook reddet mer enn 2500 spanjoler som fikk et nytt liv i Algerie.

Nordmenn flyktet over Nordsjøen

I norsk sammenheng kjenner vi fenomenet fra «Englandsfarten» hvor over tre tusen nordmenn tok seg over Nordsjøen til England og Skottland på flykt fra Norge. Løst organiserte «eksportorganisasjoner» organiserte ofte overfarten. Trafikken gikk stort sett med fiskeskøyter, men flere tok seg over Nordsjøen på egen hånd i åpen båt, til og med i robåter.

Nordmenn rømte også fra fattigdom og forfølgelse over havet. Politisk eller religiøs undertrykkelse som årsak til utvandring var hovedsakelig aktuelt de første tiårene etter at utvandringen startet. I Norge var det på begynnelsen av 1800-tallet ikke religionsfrihet, og ytringsfriheten var begrenset. Konventikkelplakaten (opphevet i 1842) forbød lekfolk å forkynne eller holde religiøse forsamlinger, noe som førte til utvandring blant lekmannsbevegelsen og frikirkelige menigheter. Enkelte emigrerte også på grunn av politisk forfølgelse, som Thranitterbevegelsen i 1850-årene.

Fra 1830-årene ble utvandringen regelmessig, og fra 1860-årene økte den kraftig. Toppåret var 1882 med 28 000 norske utvandrere. Utvandringen foregikk i tre bølger: Fra 1866 til 1873, fra slutten av 1870-årene til begynnelsen av 1890-årene og fra 1903 til rundt 1910.

Færre båtflyktninger, men flere drukner